Gå til innhold

Slik kan gjenstridig, norsk gran bli til plast, drivstoff og biokjemikalier


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva eksakt er forskjellen på at folk i Indonesia hogger ned skogen for å plante monokultur med palmer for å lage drivstoff, og at folk i Norge hogger ned skogen for å plante monokultur med sitkagran for å lage drivstoff? Utenom at palmer nok gir hundregangen større yield per kvadratmeter da.

Miljøkriminalitet er miljøkriminalitet, uansett hvor edle hensiktene er.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
likferd skrev (36 minutter siden):

Hva eksakt er forskjellen på at folk i Indonesia hogger ned skogen for å plante monokultur med palmer for å lage drivstoff, og at folk i Norge hogger ned skogen for å plante monokultur med sitkagran for å lage drivstoff? Utenom at palmer nok gir hundregangen større yield per kvadratmeter da.

Miljøkriminalitet er miljøkriminalitet, uansett hvor edle hensiktene er.

Man hogger ikke ned regnskog for å plante gran. (Ikke nå lenger, i alle fall). 

Endret av Sexylubb1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
likferd skrev (1 time siden):

Hva eksakt er forskjellen på at folk i Indonesia hogger ned skogen for å plante monokultur med palmer for å lage drivstoff, og at folk i Norge hogger ned skogen for å plante monokultur med sitkagran for å lage drivstoff? Utenom at palmer nok gir hundregangen større yield per kvadratmeter da.

Miljøkriminalitet er miljøkriminalitet, uansett hvor edle hensiktene er.

Godt spørsmål, men svaret er nok litt annerledes enn du legger opp til. Rasering av regnskog har både MYE større konsekvenser for biologisk mangfold og klima, enn sitkagran i Norge, som forsåvidt er forbudt nyplantet. Det er kun eldre sitka-felt som fortsatt vokser fram til de er hogstklare. Videre så er det en del naturlig spredning med vinden som ikke alltid er like lett å stoppe.

Ellers så tror jeg lite på den der 100-ganger påstanden din.

Hovedhensikten med granskog er heller ikke å være drivstoffplantasje. Det er byggemateriale-plantasjer. Det er bi-produkter som kvister, grener, bark og avkapp som ender opp som brensel. Det er vel dette som foreslås omgjort fra brensel til byggemateriale (plast). Med andre ord, hovedformålet er ikke forbrenning til CO2, men bruk som byggemateriale. Plast er et byggemateriale med lang levetid så det kan potensielt ta lang tid før det ender opp som brensel og når det først skjer har vi kanskje CO2-utskilling i avfallsforbrenningsanleggene. Kanskje til og med splitting av CO2-molekylene til nytt byggemateriale (karbon) og oksygen. Plast-avfall kan lagres svært lenge uten at det råtner.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Når biomasse brennes slippes det ut CO2 som det vil ta 50-100 år for naturen å fange helt opp. Og de neste 10-20 årene vil altså veldig lite av denne CO2 som kommer fra brenning av biomasse som skjer i dag, bli fanget opp.
Og CO2 er CO2 enten det kommer herfra (trevirke) eller derfra (fossil). Man kan ikke grønnvaske bort problemet.

Samtidig pådrar man seg også økt risiko for matmangel når det brukes mye biomasse. Den enkleste og billigste formen for bioenergi er vel flisfyring og å brenne trevirke direkte (noe man til alle tider har gjort, men er det skog/trær nok i verden til å gjøre noe slikt fremover for å erstatte store deler av dagens store forbruk av fossil energi?).

Biomasse, skogavfall og gammelt trevirke kan gjøres om til biokull vhja pyrolyse. Og biokull herfra kan brukes som jordforbedringsmiddel i jordbruket ved at det graves ned i jorden. I dag produseres det biokull ved en fabrikk ved Hamar. Kostnaden for dette er mindre enn for CCS. Sintef har foreslått at man kan dyrke tang og tare på havet i store mengder, og at dette deretter kan gjøres om til biokull.  

Naturgass kan gjøres om til såkalt turkis hydrogen vhja en prosess som heter "plasma methan pyrolyse" (som bruker relativt lite strøm) og hvor det produseres fast karbon istedenfor CO2 (og fast karbon kan selges). Fabrikk for dette har nå vært i drift i USA i ca et år, og det skal nå bygges en fabrikk for dette også i Sør-Korea. Men i Norge ser det ut som om denne teknologi er helt ukjent.
https://monolith-corp.com/process-comparison 

 

 

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det står i artikkelen: "Varetransport og luftfart er mye vanskeligere å elektrifisere enn privat veitrafikk". 

Det er bare delvis riktig. Veitransport er ikke vanskelig å elektrifisere med elektriske lastebiler å ved å erstatte veitransport med elektriske tog.

Metoden med å omdanne tre-råvare tror jeg er viktigst for å kunne lage past og andre kjemikalier som i dag lages av olje og naturgass selv om den også kan brukes til å drivstoff for transport.. 

Endret av Erik Lindeberg
  • Liker 4
Lenke til kommentar
1 hour ago, Lab Roy said:

"Kostnaden for dette er mindre enn for CCS. "

Det burde stå at kostanden for dette er mindre enn hydrogenproduksjon fra SMR med CCS. Dette er imidlertid en urettferdig sammenlikning. Begynner en med naturgass er det aller billigste å brenne den i et kombinert gasskraftverk med CCS dersom en skal ha en energi med lavt CO2-utslipp. Å lage hydrogen er en fordyrende omvei som gir større energitap.

 

Endret av Erik Lindeberg
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...