Sliter med å finne meningen

[Gjest 3cc98...839]

Jeg sliter en del med å finne meningen med tilværelsen. Det er liksom bare å holde seg i gang det går på, f.eks. ikke sove for mye, det er ingen gleder. Jeg har ikke noe sosialt liv, ikke noe liv i det hele tatt egentlig, det er ensomt og stille. Psykiatrien har jeg gitt opp, da de bare vil medisinere meg kraftigere, og ikke forstår noe som helst egentlig. Jeg har noen interesser jeg holder på med, men jeg vet ikke, det virker meningsløst det også. Men, det er vel ikke for alle at de skal ha det bra.

Anonymous poster hash: 3cc98...839

[Thunderhead]

Kanskje du kan finne meningen i noe av det Viktor Frankl skrev etter å ha overlevd tre år i nazistenes konsentrasjonleire, hvor begge hans foreldre og kone døde. Han har skrevet en rekke bøker, den mest kjente er "Man's search for meaning".

[Gjest 3cc98...839]

13 minutes ago, Thunderhead said:

Kanskje du kan finne meningen i noe av det Viktor Frankl skrev etter å ha overlevd tre år i nazistenes konsentrasjonleire, hvor begge hans foreldre og kone døde. Han har skrevet en rekke bøker, den mest kjente er "Man's search for meaning".

Det vet jeg ikke, men hvis poenget er at man burde følt mening når man har det relativt greit i forhold til å bli torturert, så er jeg selvsagt enig. Det burde man. Jeg er glad jeg ikke lever i en konsentrasjonsleir, så klart.

Anonymous poster hash: 3cc98...839

[Gjest d3131...e0d]

Trenger ting å ha en mening?

Uten "mening" kan alt bety like mye eller lite, da kan man føle seg fri til å gjøre som man selv ønsker.

Anonymous poster hash: d3131...e0d

[Gjest 3cc98...839]

Kanskje det ikke behøver gi så mye "mening", jeg snakker mer om å ha det greit. Men jeg er nok ganske lite intelligent, så det er jo trist.

Anonymous poster hash: 3cc98...839

[Outlier616]

Det er en klisjé, men livet har ingen mening utover det du selv tilskriver det. Jeg tror personlig ikke at noen andre kan gi deg mål eller mening med livet. Motivasjonen til å leve må være intern, ikke ekstern.

I stedet for å søke etter noe som ikke finnes som et konkret, målbart fenomen, så vil jeg anbefale deg å starte med å fokusere på små, hverdagslige ting. Hva gjør deg glad? Hva gir deg energi? Hva føles meningsfylt?

Ofte er det de som føler seg isolerte eller deprimerte som sliter med følelser av meningsløshet.

Se etter, og reflekter over, de små tingene du er takknemmelig og glad for. Det kan være hva som helst. Tar ikke lange tiden heller. Dette kan du bokstavelig talt gjøre mens du står i dusjen eller sitter på do, eller venter på noe f.eks. En form for "mindfulness".

[AnnonymG]

Den dagen jeg fant ut at livet ikke hadde noen mening, ble livet mitt mye lettere. Uten noen konkret mening, så har jeg intet bestemt å måtte oppnå, og tilværelsen er totalt fri. Hvis livet allikevel ikke har noen mening, så kan jeg jo bruke det til akkurat hva jeg vil. Jeg gjør akkurat de tingene som jeg liker. Man må ikke være en sosial person for å ha det bra. Man bruker tiden på det man selv ønsker, og ikke hva andre bruker tiden på. 

[Gjest 3cc98...839]

Jeg er enig i at livet ikke trenger noen Mening, for å være bra. Sånn sett er man heldig, og kan gjøre hva man vil. Men det skorter vel på hva jeg vil, jeg er også lavt intelligent så det stopper opp hva jeg kan drive med... gidder ikke strikke liksom. Det er liksom ikke noe som er så veldig givende... det er bare "tidsfordriv" gjennom hele dagen. Men, det er vel ikke noe å klage over egentlig. De som lever på institusjon har det verre.

Anonymous poster hash: 3cc98...839

[Gjest 4ec50...81b]

Det er ingen overordnet mening med livet. Og skulle det være det, så er det ikke noe jeg vet noe om og derfor kan jeg heller ikke forholde meg til. Såvidt jeg vet så har jeg dette ene livet og når jeg er død så er det ikke mer. Så da vil jeg fokusere på å ha det så bra som mulig de årene jeg har. Gjøre ting som gir meg glede i hverdagen, siden det er hverdager det er mest av. 

Nyte en kopp kaffe en rolig søndag morgen, gå en tur i skogen i det fine sommerværet, game, drikke øl og høre på gamle sanger på YouTube, se en god serie, være med venner, bruke tid på hobby osv.

Anonymous poster hash: 4ec50...81b

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Livet er det du selv gjør ut av det. Du må selv lage en mening med livet. Vil du ha barn? Vil du jobbe ekstra hard og fokusere på karrièren? 

Sliter forøvrig også selv med denne problematikken når jeg er deprimert men jeg prøver alltid å tenke på det positive i livet.. Når det er sagt så har jeg funnet ut at det ikke er så veldig viktig hva som er meningen så lenge jeg trives. 

Endret 26. juni 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Donkey Kong]

Tenk at det finnes uendelige ting som kan gir mennesker glede i livet. Det finnes garantert noe du også vil få glede av.

[BadCat]

Det mest effektive er å jobbe hardt med seg selv. Hver morgen er det seg selv man møter i speilet og resultatet av dagen blir summen av hva man tenker og gjør. Det hjelper lite å jobbe mot vederlag, kjøpe fine gjenstander eller forbedre diverse eksterne faktorer hvis man møter en dårlig utgave av seg selv i speilet hver morgen.

Hvis man jobber hardt på jobben men glemmer å jobbe med seg selv er man stadig den samme elendige.

Endret 26. juni 2022 av BadCat

[Gavekort]

Gjest 3cc98...839 skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke noe sosialt liv, ikke noe liv i det hele tatt egentlig, det er ensomt og stille.

Har du sosial angst? Eremittlivet er gjerne noe man velger selv, eller er en tilværelse man kan jobbe med.

Livet har absolutt ingen mening, så bare ha det gøy mens det varer. Det er plenty av aktiviteter der ute som kan gi deg livsglede og vennskap.

[tigerdyr]

9 hours ago, Guest 3cc98...839 said:

Jeg sliter en del med å finne meningen med tilværelsen. Det er liksom bare å holde seg i gang det går på, f.eks. ikke sove for mye, det er ingen gleder. Jeg har ikke noe sosialt liv, ikke noe liv i det hele tatt egentlig, det er ensomt og stille.

Der er ingen universal fasit for hvordan hver enkelt blir fornøyd med livet sitt; det må man finne ut selv ved å prøve og feile. 

Det er ikke noe must å ha et socialt liv.  Er man innadvendt (som undertegnede) er det å måtte være sosial en utmattende opplevelse.  

Jeg er kommet frem til at "meningen med livet" for min egen del er å kunne legge meg hver natt glad og fornøyd med det jeg har brukt dagen på og knapt kan vente på at det blir morgen igjen så jeg kan fortsette. 

Så meningen er å kunne nyte livet og for å kunne nyte livet trenger man å finne ut hva som gir en glede - så ville startet med det.  Hvis du virkelig ikke kan komme på noe som gir den minste glede, må du nok utfordre deg selv litt.  Som H. C. Andersen sa, "At rejse er at leve", så kanskje du burde reise litt rundt så du får nogen nye impulser. 

 

[anon_83104]

Meningen kan være så enkelt som å stå opp til en kopp kaffe, og deretter gjøre det dagligdagse. Legg litt tid til og faktisk nyte den kaffen, og prøv og vær så mindful om den som mulig. 

Har man ikke arbeid, så finner man en hobby. Eller man gjør noe frivillig arbeid. Er mange eldre på aldershjem som ville ha likt besøk, f.eks. Et ypperlig sted å starte litt sosial trening hvis man har havnet litt utenfor sosiallivet. Eller spør kommunen om de har fritidsaktiviteter for vanskeligstilte. 
 

Det er ingen annen mening enn og simpelthen leve litt i nået, og ha nokså små overkommelige mål. Det mindre og enklere ting man trenger, desto friere er man. 

[BadCat]

15 minutes ago, tigerdyr said:

Der er ingen universal fasit for hvordan hver enkelt blir fornøyd med livet sitt.

Hvis man greier å justere det livet man har i retning mot det livet man ønsker, vil man raskt føle seg meget bedre. Det som gjør folk mest ulykkelig bortsett fra å miste alt er at årene går mens man stadig er langt unna det livet man ønsker å leve.

Det er veldig enkelt. Enten gjør en noe for å komme nærmere det livet man ønsker eller så beholder eller øker man avviket.

Noe som har vært til stor hjelp for meg er at man ikke skal senke målene men øke innsatsen.

Endret 26. juni 2022 av BadCat

[Gjest 3cc98...839]

Tror ikke dere skjønner hvor jævlig det er.

Anonymous poster hash: 3cc98...839

[Gjest Baardsen]

En god venn av meg sier at den beste medisin mot psykiske plager er å sove. Kan være han tenker at da forsvinner alle sorger.

Hvis du tenker 5 år frem i tid, hvor tror du at du er da? Det er ganske normalt at folk forandrer seg, litt etter litt. Hjernen er en ekstremt kompleks organisme. Miljøet kan forandre seg enten du vil eller ei og da forandres også sakte men sikkert mennesket.  

Jævlig er et relativt uttrykk. Tror de har det enda jævligere i Ukraina akkurat nå hvis du prøver å se det store bildet her.

 

[Sentinelle]

Få deg en hund.

[Avero]

Hvis psykiatrien vil medisinere deg kraftigere så er vel det verdt et forsøk, å følge rådet fra utdannet helsepersonell? Hva er det du mener at de ikke forstår?