Regjeringen med storstilt kraftplan. Vil sikre industrien ren energi

[inside_997084]

Regjeringen med storstilt kraftplan. Vil sikre industrien ren energi

[Simen1]

En naturlig følge av både ennå mer fornybar energi og energieffektivisering er å skalere opp den kraftkrevende industrien, i all hovedsak smelteverk, som produserer metaller med lavest utslipp i hele verden. Vi bør blant annet snu utflaggingen av denne bransjen. Da tenker jeg spesielt på Hydro aluminium quatar og kjøpe utslippskvoter fra både Tyske og Polske smelteverk. Det vil redusere bruk av svært skitten kullkraft og øke vår produksjon av verdens renest produserte metaller. Vinn-vinn for norsk økonomi, klima og at krafta blir mer kortreist.

[Samms]

Ikkje mykje grønt skifte. Det er meir av det same, eksponensiell vekst til kollaps.

[Roger Dyrøy]

Verden har ingen klimakrise, langt færre dør av ekstremvær nå enn før i tiden, og verdens matproduksjon øker, sier den svenske klimaforskeren Lennart Bengtsson, som er blitt prisbelønt to ganger for sitt arbeid.

Det er snarere krig og energimangel som skaper kriser, sier Bengtsson i et intervju med Die Welt, der han fastslår at kunnskap er den beste medisinen mot «klimaangst».

Bengtsson, som er spesialist på modellering av klimaet og været, var fra 1975 til 1990 først forskningssjef og siden direktør ved European Centre for Medium-Range Weather Forecasts, og deretter direktør ved Max Planck-instituttet for meteorologi frem til han gikk av for aldersgrensen i år 2000. Siden den tid har han vært professor emeritus ved universitetet i Reading.

 

[Roger Dyrøy]

Trenger 60 milliarder

Regjeringen vil legge til rette for en raskere utvikling av prosjekter innenfor disse områdene. Ifølge regjeringen er det behov for 60 milliarder i lån og garantier fram mot 2025.

– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter, sier Vester,

– Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier Vestre.

Regjeringen vil også legge til rette mer areal for ny industriutvikling.

– Hensikten er å ha arealer tilgjengelige som raskt kan bygges ut og kobles til kraftnett og annen nødvendig infrastruktur

Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup mener mange av punktene i regjeringens grønne industriplan allerede er behandlet av Stortinget i Energimeldingen.

– Det er veldig bra at regjeringen følger det vi har trukket opp i energimeldingen. Der trekker vi fram alle disse områdene, og gir en rekke bestillinger til regjeringen for fortgang i omstillingen av norsk økonomi og for å legge til rette for nye grønne arbeidsplasser i Norge, sier han til TU.
 
TU kommer tilbake med mer... men kommer det noe regnestykke? Finnes det noe oppside i disse prosjektene, eller er det utelukkende utgifter for folket og naturen? 

[Olav20]

Har ikke Norge også muligheter til å høste energi fra havstrømmer slik de jobber med i Japan?

Leste om dette her:

https://illvit.no/teknologi/energi/havturbin-pa-330-tonn-gir-hap-om-endelos-gronn-energi

Hvirker som potensialet er enorm mye større enn med vindkraft,  ligger skjult under havoverflaten og uten mulighet for farlige utslipp. 
 

[NERVI]

Roger Dyrøy skrev (46 minutter siden):

Verden har ingen klimakrise, langt færre dør av ekstremvær nå enn før i tiden, og verdens matproduksjon øker, sier den svenske klimaforskeren Lennart Bengtsson, som er blitt prisbelønt to ganger for sitt arbeid.

Det er snarere krig og energimangel som skaper kriser, sier Bengtsson i et intervju med Die Welt, der han fastslår at kunnskap er den beste medisinen mot «klimaangst».

Bengtsson, som er spesialist på modellering av klimaet og været, var fra 1975 til 1990 først forskningssjef og siden direktør ved European Centre for Medium-Range Weather Forecasts, og deretter direktør ved Max Planck-instituttet for meteorologi frem til han gikk av for aldersgrensen i år 2000. Siden den tid har han vært professor emeritus ved universitetet i Reading.

 

Bengtsons spesialitet er "dynamiske værmodeller" på middels lang sikt. Det er vel noe sånt som måneder. Han har ikke kommet med noen diskreditering av IPCC sine langsiktige klimamodeller. Tvert i mot anerkjenner han disse som gode. Han er jo fagmann og er i stand til å se at de treffer stadig bedre, og det vi ser nå stemmer veldig godt med prediksjoner gra 20 år tilbake. Det Bengtson har uttalt er derimot at han ikke tror skadevirkningene av +1.5 grader blir så store som mange andre forskere frykter. Så kan jo en hver vurdere hvor store skader været gjør i sanntid. Som kjent så måles ikke skadene i antall dødsfall, men i tap av avlinger, flomskader, skogbranner og tørke.

Utrolig at man misbruker uttalelser av en seriøs forsker med slike falske gjengivelser!

Det er forfalskning og bevisst forsøk på å villede.

Endret 23. juni 2022 av NERVI

[oceana]

Gulowsen er inne på noe vesentlig. Vi har veldig mye å hente på energieffektivisering, raskere og antagelig vesentlig billigere enn med havvind.

[Roger Dyrøy]

13 minutes ago, NERVI said:

Bengtsons spesialitet er "dynamiske værmodeller" på middels lang sikt. Det er vel noe sånt som måneder. Han har ikke kommet med noen diskreditering av IPCC sine langsiktige klimamodeller. Tvert i mot anerkjenner han disse som gode. Han er jo fagmann og er i stand til å se at de treffer stadig bedre, og det vi ser nå stemmer veldig godt med prediksjoner gra 20 år tilbake. Det Bengtson har uttalt er derimot at han ikke tror skadevirkningene av +1.5 grader blir så store som mange andre forskere frykter. Så kan jo en hver vurdere hvor store skader været gjør i sanntid. Som kjent så måles ikke skadene i antall dødsfall, men i tap av avlinger, flomskader, skogbranner og tørke.

Utrolig at man misbruker uttalelser av en seriøs forsker med slike falske gjengivelser!

Det er forfalskning og bevisst forsøk på å villede.

Det var dine ord. Men kan du i det minste svare på regnskapsspørsmålet da? 

Finnes det noe oppside i disse prosjektene, eller er det utelukkende utgifter for folket og naturen/miljøet? 

[NERVI]

Det første som slår meg er hvor man skal hente resurser fra. Det være seg "manpower", ingeiører, fagarbeidere mm.

Man strammer nå til økonomien i frykt for overoppheting, og inflasjon. Med den store innsprøytingen av oljeinntekter samtidig med fortsatt ubegrensede investeringer på sokkelen  så har den norske økonomien vært for stor til befolkningen et par ti-år. Det har innvandret hundretusener av polakker, estlendere og svensker, og i tillegg flys det inn skiftarbeidere/innleide i ti-tusener. Norge er Kuwaitisert i så stor grad at økonomien er litt ute av styring. Det kan vise seg å bli et stort problem!

[NERVI]

Roger Dyrøy skrev (9 minutter siden):

Det var dine ord. Men kan du i det minste svare på regnskapsspørsmålet da? 

Finnes det noe oppside i disse prosjektene, eller er det utelukkende utgifter for folket og naturen/miljøet? 

Dette regnskapet har jeg selv kommentert, med en litt annen tilnærming. Oppsiden er vel et skinn av handlekraft. Så får man se om gjennomføringsevnen står i stil. Noen må betale, ja.

[KjeRogJør]

Tiden vil vise om vi blir vitne til en ny "norsk månelanding".

At norske politikere mener at man kan "prate seg" til månen har vi jo vert borti før.

Dessuten er det sikkert ikke så "opphetende" for økonomien...😋

Så jeg tviler.

Endret 23. juni 2022 av KjeRogJør

[oysteink]

AP og kameratenes nye månelanding ja. Dette vitner om et "minste felles multiplum" av særinteresser for erstatning av "oljå", mer enn landsfader-tenkning !

Det snakkes om 30 GW havvind for å ta i, for kanskje ha litt når det er vindstille. Det er en selvfølge at det blir "hybridkabler" for å selge til det markedet som har mest underskudd (betaler mest), når vi har nok her hjemme. Men hvem får avkortning i produksjonen når det produseres for mye overalt ? Uregulert produksjon må selvsagt betale i tapt energiutnyttelse etter en eller annen nøkkel.

Jeg tror ikke noe på dette før en "samlet plan" har vært til nøye teknokratisk analyse. Ikke fra noen politikere, uansett hvem som hevder de var først med 30 GW havvind.

Det innenlandske nettet må f.eks. opprustes kraftig (tilsv. mer enn dagens nett) med nye luftlinjer for å ta i mot produksjonstoppene (hvilke protester ? Sima-Samnanger blir bare peanuts i forhold.)  Og hvor skal forbrukssentrene ligge ? Det kan ikke bygges hydrogen- eller batterifabrikker på ethvert nes uten at man vet hvilke hovedkorridorer som må rustes opp.

Stabiliten i nettet er en annen ting med så mye produksjon uten innfasede synkrongeneratorer (selvsagt kan vi bygge pumpekraftverk, men det koster).

Alt dette sies det lite om, og prislappen ?

 

[kremt]

Nå skal man plutselig bygge hinsides dyre vindmøller til havs bare fordi de har klart å jekke opp kraftprisen til 3-5 kroner / kWh. Staten har i flere tiår aktivt motarbeidet småkraft og mikrokraftverk i svært sterk grad. Disse kunne bidratt godt rundt omkring og man kunne kanskje spart litt på noen av de store linjeutbyggingene. Men nei da, her skal politikerne ut og smiske med EU og resten av verden for å få seg fete stillinger etter de har fått sparken på tinget. Statnett håver inn mer enn de har lov til etter de retningslinjer som er satt, men er frekk nok til å be om tillatelse for å beholde dette ekstra overskuddet. Bukken og havresekken har vel sjelden passet bedre. 

Og nå skal man altså åpent invitere privat, utenlandsk storkapital til å bli sponset med gratis kraft, mens vanlige norske familier skal betale 50 tusen i året for å holde lys og varme i et normalt hus. Avstanden mellom folket og staten/politikerne har aldri vært større. Staten er ikke lenger "folket", den er en gigant som er folkets fiende.

[61V25VT6]

Hva med å sponse full utbygging av solcellepanel på alle norske private tak? Da får man bukt med noe av effekt problemet i rushtid.
Og vi kan bruke dette som påskudd til å etterutdanne folk fra nav uten utdannelse.så har vi kompetent arbeidskraft i fremtiden.
Vinn vinn

[Bengt Who]

61V25VT6 skrev (15 minutter siden):

Hva med å sponse full utbygging av solcellepanel på alle norske private tak? Da får man bukt med noe av effekt problemet i rushtid.
Og vi kan bruke dette som påskudd til å etterutdanne folk fra nav uten utdannelse.så har vi kompetent arbeidskraft i fremtiden.
Vinn vinn

Forelpøpig har sponsingen ført til priser som har økt langt mer enn sponsingen. Det blir absurd dyrt om en skal finansiere en slik utbygging, men staten er jo heldigvis svært flinke til kostnadskontroll så det ordner seg sikkert. Spesielt sammen med en bransje som har vist seg å være utspekulert og grisk.