Fiber i borettslag

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Hei!

Vi er et større borettslag som vurderer å bytte TV- og internettilbyder.

I den forbindelse ønsker styret at man går over til fiber. Dette krever riktig nok større inngrep i form av en del graving.

Jeg mener generalforsamlingen først må bestemme om man skal oppgradere til fiber eller ikke, samt gi styret fullmakt til å inngå avtale med den aktøren styret finner best egnet.

Jeg har gitt beskjed til styret, men de avviser dette og viser til at det er tilbyder som står for gravearbeide og dermed er ikke utgiften 5% større enn de årlige felleskostnader.

Noe jeg mener er helt feil. Man inngår en avtale med binding som betaler ned utgiftene aktøren har med gravingen, samt at vi ikke eier fiberen etter "nedbetaling".

Jeg har også vist til paragraf 8-9 punkt 1 og 6 i Burettslagloven.

Men de mener dette arbeidet er av slik art at det ikke trengs å innom generalforsamlingen.

Hva tenker dere? Må en slik sak innom generalforsamlingen?

[geir__hk]

4 hours ago, Bugle said:

Man inngår en avtale med binding som betaler ned utgiftene aktøren har med gravingen, samt at vi ikke eier fiberen etter "nedbetaling".

Dette er vel for at aktøren skal være den som har ansvaret for feilsøking og å rette opp feil på fiberen, også i fremtiden. Men dette regner jeg med står i kontrakten.

Så tipper jeg at det er det mest ryddige, kontra at borettslaget skal eie fiberen. Hvem er da ansvarlig for feilsøking? Dokumentasjon / kart over trase? Kabelpåvisning?

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

geir__hk skrev (25 minutter siden):

Dette er vel for at aktøren skal være den som har ansvaret for feilsøking og å rette opp feil på fiberen, også i fremtiden. Men dette regner jeg med står i kontrakten.

Så tipper jeg at det er det mest ryddige, kontra at borettslaget skal eie fiberen. Hvem er da ansvarlig for feilsøking? Dokumentasjon / kart over trase? Kabelpåvisning?

Om borettslaget hadde inngått en avtale på egen hånd med en entreprenør om levering av graving og kabelføring, ville det vært entreprenør. 

Uenig. Det mest ryddige er at borettslaget har oversikt over dette, via vaktmestertjeneste eller lignende, men at dokumentasjon ligger ryddig lagret på eget FDV-system slik at fremtidige (Og konkurrerende) aktører borettslaget ønsker å benytte lett får oversikt.

Alternativet er at borettslaget må forholde seg til faste aktører innenfor ulike fag, til en hver tid. Noe som gjør at man blir fastlåst til aktørene. Gud forby hva som skjer om en aktør blir konkurs.

(Nå skrev jeg med tanke på alle byggtekniske disipliner)

Endret 21. juni 2022 av Slettet-7QKwQIfm

[OJ Doe]

Borettslaget eier infrastruktur fra NEK399/700 grensesnitt, gjerne en skjøteboks eller patchepanel i kjeller eller skap på husvegg. Annet er ikke mulig å avtale for leverandør. Dersom sameie ønsker å møte leverandører på et tidligere punkt er det sikkert mulig, men da på Borettslagets regning for utbygging. Det er  veldig uvantlig fordi det er en helt unødig kostnad og ansvar. 

 

Bindingen gjenspeiler kostnaden ved utbygging som du sier, og at Borettslaget gjerne får en god pris per måned. Min mening er at TS lager problemer som ikke finnes for å løse dem med et annet lovverk. 

[NoTrace]

Det er helt normalt at internett-tilbyder (ISP) eier fiber helt til husveggen, og terminerer i endeutstyr før spredenett. Spredenett internt i blokk er normalt eid av byggeier/borettslag. 
Det er ikke verre enn at neste ISP som ønsker avtale med borettslaget, eller dersom nåværende selskap går konkurs, legger sin egen fiber inn i bygget.

[Christian86]

On 6/21/2022 at 5:38 PM, Bugle said:

Hei!

Vi er et større borettslag som vurderer å bytte TV- og internettilbyder.

I den forbindelse ønsker styret at man går over til fiber. Dette krever riktig nok større inngrep i form av en del graving.

Jeg mener generalforsamlingen først må bestemme om man skal oppgradere til fiber eller ikke, samt gi styret fullmakt til å inngå avtale med den aktøren styret finner best egnet.

Jeg har gitt beskjed til styret, men de avviser dette og viser til at det er tilbyder som står for gravearbeide og dermed er ikke utgiften 5% større enn de årlige felleskostnader.

Noe jeg mener er helt feil. Man inngår en avtale med binding som betaler ned utgiftene aktøren har med gravingen, samt at vi ikke eier fiberen etter "nedbetaling".

Jeg har også vist til paragraf 8-9 punkt 1 og 6 i Burettslagloven.

Men de mener dette arbeidet er av slik art at det ikke trengs å innom generalforsamlingen.

Hva tenker dere? Må en slik sak innom generalforsamlingen?

Hvordan vet du at dere vil bli belastet for utgifter ifm graving osv? Er det noe du antar eller vet du det gjennom tilbud?

Her jeg bor eier vi heller ikke fiberen utenfor veggene, det eier den som la de - være Telenor, Telia, Obos eller Altibox. Hvofor skal du eie og ha vedlikeholdsansvar for en avgrenset del av fiberen utenfor veggene slik jeg forstår deg?

Endret 24. juni 2022 av Christian86

[bzzlink]

Det er utrolig viktig at dere eier fibernettet i hele borettslaget! Inkludert graving imellom bygninger internt. 
 

jeg eier 2 eiendommer det ene stedet eier sameiet fiberen og kan velge leverandør, det andre stedet er fiberen eid av leverandør. 

månedsprisen for 1gb linje er hhv.

279,-

1030,-

i mnd.

[Dragen]

Det er også viktig at dere leser vilkårene for selve abonnementene også. Når min tidligere styreleder ble forsøkt svindlet av Eidsiva, var det i kontrakten stadfestet at abonnementet var bundet i 5 år og ikke mulig å overføre til evt. ny enhetseier.

Det var også lovet lavere priser ved 5 års binding, i form av lavere installasjons- og månedspris. Men lavere månedspris gjaldt kun grunnpakken med TV og Internett (25 mbit). Var snakk om 100,- lavere pris i forhold til eksisterende kundeforhold til CanalDigital/Telenor. Gikk man opp i hastighet, var det ordinær markedspris som gjaldt. Telenors grunnpakke på den tiden var 50 mbit. Neste steg hos Telenor var 150 mbit (senere 250) og kostet 600,- i måneden. Eidsivas neste steg var 100 mbit til 900,-.

Vær veldig forsiktig med lokale utbyggere/tilbydere av fiber, spesielt Eidsiva. Merk også at Eidsiva bruker CGNAT, som gjør det veldig vanskelig å ha f. eks. smarthjem-funksjoner.

[Leatherass]

Det jeg kan si, er at det er ekstremt sjeldent at et borettslag eller et sameie eier fiberen selv.

Dette kan enklest sammenlignes med el-bil lading. Her kan borettslag velge å eie alt selv, eller sette ut jobben til leverandører, som deretter leverer en nøkkelferdig løsning, som igjen vedlikeholdes av leverandøren.

Årsaken til at det veldig sjeldent gjøres på måten du foreslår, er at 99.9% av styrene ikke har kompetansen til å holde i dette selv, og at man gir seg selv flere problemer enn løsninger. Det er heller ingen større garanti (vil faktisk si at den er mindre) at en f.eks vaktmester/driftsleverandør ikke går konkurs over de neste 5-10 årene enn at internettleverandøren gjør det. 

Vil si at det på mange måter kan sammenlignes med fellesgjeld. Selvfølgelig hadde det vært bedre om borettslagene hadde null fellesgjeld og alle tok opp private lån når ting må gjøres, men det er ikke realistisk eller gjennomførbart, noe som gjør at normen er å ta opp lån med sikkerhet i bygningsmassen og deretter fordele kostnadene pr boenhet. 

 

[Zts]

Jeg har akkurat vært igjennom samme greien med mitt sameie, dog fra andre siden. Jeg sitter i styret og vi sjekket opp hva som skulle til for å innføre fiber i sameiet. Tidligere har hver enkelt enhet stått for sitt egent internett og TV abonnement.

I følge Huseierenes Landsforbund så kreves til det alminnelig flertall for å innføre fiber. Den mnd prisen man må betale for fiber kan legges inn i felleskostnadene uten videre godkjenning. 

Quote

Når det gjelder utgifter til anlegg for tv- og internettsignaler, er det vår oppfatning at utgiftene til den nødvendige minimumsløsningen, infrastrukturen og eventuelle grunnpakker, er en felleskostnad, som samtlige seksjonseiere må være med på å betale sin del av, uansett om de vil benytte signalene eller ikke. Det er lang tradisjon for at infrastruktur for å motta TV-signaler er en felleskostnad, og både forarbeidene til borettslagsloven, eierseksjonsloven og omfattende juridisk teori støtter dette synet. Disse utgiftene må kunne sammenliknes med utgifter til lekestativ eller parkeringsplasser, utgifter alle ikke nødvendigvis har like stor glede av, men som likevel å anses som fellesutgifter fordi de etter sin karakter er egnet til å komme alle seksjonseierne til gode.

https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/sameier-og-borettslag/eierseksjoner/fellesutgifter/

 

Vår avtale med Telenor, som også er den vanligste måten å gjøre det på er at de står for kosten med å grave helt inn til alle bygninger. Det som ligger i bygningene er det vi som eier. Kosten for graving reduseres årlig, uten at vi betaler for det, men det forutsetter at vi er abonnementer hos dem i en satt periode.

[RJohannesen]

I vår avtale har Fiberleverandør gravd ned og hengt opp fiberkabler, men sameiet overtar eierskapet til fibernettet etter 5 år i drift og er da fri til å bytte til en annen leverandør. Ny leverandør trenger da bare å koble seg på 1 hovedpunkt og får mange hundre nye abonnenter. Da er det mye lettere å forhandle god pris. 

I motsatt fall vet alle at det er mye graving og arbeid for å få nye abonnenter, og prisen blir gjerne deretter.

Skal sies at de gikk noen runder med leverandørene for å få til en slik avtale.

[ilpostino]

OJ Doe skrev (På 22.6.2022 den 22.35):

Bindingen gjenspeiler kostnaden ved utbygging som du sier, og at Borettslaget gjerne får en god pris per måned. Min mening er at TS lager problemer som ikke finnes for å løse dem med et annet lovverk. 

Jeg bifaller dette. Det er vanlig at ISP eier frem til husveggen og borettslaget spredenettet internt i bygget. Det er mange ISP'er som selger seg inn billig slik at de eier infrastrukturen for fremtiden. 

edit: mitt borettslag gikk over til fiber for ~2 år iden og kanaler og en viss hastighet på internett betales over fellesutgiftene så det er ikke noe forskjell i forhold til hva man hadde før da alt gikk på kabel. (bortsett fra mye høyere hastighet på internett).

Endret 27. juni 2022 av ilpostino

[bzzlink]

2 hours ago, RJohannesen said:

I vår avtale har Fiberleverandør gravd ned og hengt opp fiberkabler, men sameiet overtar eierskapet til fibernettet etter 5 år i drift og er da fri til å bytte til en annen leverandør. Ny leverandør trenger da bare å koble seg på 1 hovedpunkt og får mange hundre nye abonnenter. Da er det mye lettere å forhandle god pris. 

I motsatt fall vet alle at det er mye graving og arbeid for å få nye abonnenter, og prisen blir gjerne deretter.

Skal sies at de gikk noen runder med leverandørene for å få til en slik avtale.

Dette er måten å gjøre det på!

[Styrmann Smisk]

RJohannesen skrev (6 timer siden):

I vår avtale har Fiberleverandør gravd ned og hengt opp fiberkabler, men sameiet overtar eierskapet til fibernettet etter 5 år i drift og er da fri til å bytte til en annen leverandør. Ny leverandør trenger da bare å koble seg på 1 hovedpunkt og får mange hundre nye abonnenter. Da er det mye lettere å forhandle god pris. 

I motsatt fall vet alle at det er mye graving og arbeid for å få nye abonnenter, og prisen blir gjerne deretter.

Skal sies at de gikk noen runder med leverandørene for å få til en slik avtale.

Da lurer jeg på hvor mange abonnenter dere har i deres sameie? Jo flere potensielle kunder det er snakk om, desto mer forhandlingskraft har man med tilbyderne.

Dette er problemet med privatiseringen av fibernettet. Skulle vært som da staten driftet telenettet. Da la de nettet i landet, og leide ut kablene til underleverandører. Da slapp man å få gravd inn eller hengt opp en ny kabel hver gang man bytter bredbåndsselskap.

[nor.jorgen]

On 6/21/2022 at 5:38 PM, Bugle said:

Jeg har gitt beskjed til styret, men de avviser dette og viser til at det er tilbyder som står for gravearbeide og dermed er ikke utgiften 5% større enn de årlige felleskostnader.

(...)

Jeg har også vist til paragraf 8-9 punkt 1 og 6 i Burettslagloven.

Folk har har ofte en tendens til å fokusere på de 5 prosetene, men en viktig forutsetning i paragrafen du henviser til er at dette er tiltak som "går ut over vanleg forvaltning og vedlikehald". F.eks. et borettslag som skal i gang med en dyr oppussing som kan koste langt mer enn 5 % av felleskostnadene og kanskje medføre høye lån, er noe som et styre kan vedta på egen hånd så lenge det handler vedlikehold av eksisterende bygningsmasse.

I dette tilfellet handler det om å skaffe borettslaget en ny tv/internett leverandør. Jeg går ut i fra at borettslaget har tv/internett/telefoni fra før, slike linjer må skiftes ut og det å sørge for at borettslaget har en moderne og oppdatert løsning faller inn under styrets ansvar. Det er vanlig forvaltning, selv om det ikke er noe som trengs å gjøres hvert år.