Hva har vi i IT-bransjen i lønn?

[The Avatar]

Herr Brun skrev (10 timer siden):

Du kan bare bruke persondata til det du har behandlingsgrunnlag for. Behandlingsgrunnlag for navn og kontaktinfo og datapunktet "vedkommende har søkt jobb hos oss" er å behandle jobbsøknaden. Man kan muligens argumentere for at å ta kontakt med felles bekjente er noe du kan gjøre med utgangspunkt i bokstav f/berettiget interesse. Jeg er slettes ikke sikker på om du kommer så langt med det, og i alle fall ikke til nåværende sjef (da faller interesseavveiningen ganske åpenbart ut i favør av arbeidstaker/den registrerte). Så dette vil jeg tro er et gdpr-brudd. 

I det offentlege så skjuler ein seg gjerne bak forvaltningslovens krav om at saka skal være så godt opplyst som mogleg før vedtak når ein snakker med referanser som søkaren ikkje er oppgitt eller samtykka til. Sivilombodet gjer i slike saker ikkje meir enn å påpeike at det er uheldig at arbeidsgivar ikkje informerer kandidaten på førehand om referansesjekken.

Sjølv om eg i utgangspunktet er einig i at slikt detektivarbeid ved å innhente opplysningar frå andre kjelder vil utgjere eit brot på behandlingsgrunnlaget ved ein jobbsøknad, så er det nok i praksis utan konsekvens. Eg kan ikkje sjå for meg at Datatilsynet bøtlegger ei bedrift som har snakka med referanser som søkaren ikkje har samtykka til at ein kan kontakte, særleg fordi behovet for å snakke med slike referanser ligg så nært opp mot det som kan kallast berettiga interesse at det ikkje er eit soleklart GDPR brot.

Same vurderingane legg eg til grunn ved arbeidsgivarar som "googler" kandidatane, då også går ein utover det ein har behandlingsgrunnlag til å gjere, særleg om ein brukar opplysningar frå søknaden som fullt namt og liknande for å få meir detaljerte treff. Eg har likevel vanskeleg for å sjå for meg at ein som skal tilsette risikerer særleg mykje meir i verste fall negativ mediaomtale om kandidaten går til media med saken sin.

[Herr Brun]

The Avatar skrev (23 minutter siden):

I det offentlege så skjuler ein seg gjerne bak forvaltningslovens krav om at saka skal være så godt opplyst som mogleg før vedtak når ein snakker med referanser som søkaren ikkje er oppgitt eller samtykka til. Sivilombodet gjer i slike saker ikkje meir enn å påpeike at det er uheldig at arbeidsgivar ikkje informerer kandidaten på førehand om referansesjekken.

Sjølv om eg i utgangspunktet er einig i at slikt detektivarbeid ved å innhente opplysningar frå andre kjelder vil utgjere eit brot på behandlingsgrunnlaget ved ein jobbsøknad, så er det nok i praksis utan konsekvens. Eg kan ikkje sjå for meg at Datatilsynet bøtlegger ei bedrift som har snakka med referanser som søkaren ikkje har samtykka til at ein kan kontakte, særleg fordi behovet for å snakke med slike referanser ligg så nært opp mot det som kan kallast berettiga interesse at det ikkje er eit soleklart GDPR brot.

Same vurderingane legg eg til grunn ved arbeidsgivarar som "googler" kandidatane, då også går ein utover det ein har behandlingsgrunnlag til å gjere, særleg om ein brukar opplysningar frå søknaden som fullt namt og liknande for å få meir detaljerte treff. Eg har likevel vanskeleg for å sjå for meg at ein som skal tilsette risikerer særleg mykje meir i verste fall negativ mediaomtale om kandidaten går til media med saken sin.

Googling har du helt åpenbart berettiget interesse i å gjøre. Googling er svært lite inngripende, så lenge du ikke lagrer/sletter. Ellers enig i det du sier om hvilke konsekvenser dette mest sannsynlig får, men det gjør det ikke lovlig. 

[krikkert]

Feh skrev (På 13.10.2024 den 10:51 PM):

Dette fordi vedkommende ikke har gitt samtykke til potensielt ny arbedsgiver å benytte deres persondata? Jeg tenkte først at dette kunne være relatert til samtykke, men den potensielle arbeidsgiveren har allerede vedkommendes persondata (navn + mail eller tlf nr) i kraft av at de er i en søknadsprosess. For at GDPR skulle forhindret dette måtte vel nåværende arbeidsgiver ha delt informasjon som er sensitiv og/eller ikke gitt samtykke til? Såvidt meg bekjent er ikke personlige betraktninger om et individs evner omfattet av GDPR så lenge de ikke inneholder sensitiv informasjon (religion, legning osv.)?

Generelt sett vurderer man ikke en arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidssøkere og arbeidstakere etter GDPR artikkel 6 nr. 1a om samtykke fordi maktbalansen er svært skjev. Det vil være vanskelig å konstatere at samtykket er frivillig, informert, spesifikt, og utvetydig (se definisjonen av samtykke i GDPR artikkel 4 nr. 11). 

Arbeidsgivere må derfor i praksis vurderes etter artikkel 6 nr. 1b ("behandlingen er nødvendig ... for å gjennomføre tiltak på den registrertes anmodning før en avtaleinngåelse") eller nr. 1f ("nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige [...], med mindre den registrertes rettigheter eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger, særlig dersom den registrerte er et barn"). 

"Hemmelig" referansesjekk er ikke et tiltak på den registrertes anmodning. Det faller heller ikke ut i arbeidsgivers favør etter nr. 1f fordi en slik "hemmelig" referansesjekk er et brudd på arbeidstakers berettigede forventninger om vern av sine opplysninger. 

The Avatar skrev (13 timer siden):

I det offentlege så skjuler ein seg gjerne bak forvaltningslovens krav om at saka skal være så godt opplyst som mogleg før vedtak når ein snakker med referanser som søkaren ikkje er oppgitt eller samtykka til. Sivilombodet gjer i slike saker ikkje meir enn å påpeike at det er uheldig at arbeidsgivar ikkje informerer kandidaten på førehand om referansesjekken.

Sjølv om eg i utgangspunktet er einig i at slikt detektivarbeid ved å innhente opplysningar frå andre kjelder vil utgjere eit brot på behandlingsgrunnlaget ved ein jobbsøknad, så er det nok i praksis utan konsekvens. Eg kan ikkje sjå for meg at Datatilsynet bøtlegger ei bedrift som har snakka med referanser som søkaren ikkje har samtykka til at ein kan kontakte, særleg fordi behovet for å snakke med slike referanser ligg så nært opp mot det som kan kallast berettiga interesse at det ikkje er eit soleklart GDPR brot.

Bøter? Hvem er interessert i bøter (eller overtredelsesgebyrer som det heter)? Personopplysningsloven § 30 lar kandidaten kreve erstatning for økonomisk og  ikke-økonomisk tap. Bestemmelsen blir bl.a. brukt i saker hvor arbeidsgiver har brutt reglene om innsyn i arbeidstakers epostkasse - og det er gjennomgående normalt et mye mer uskyldig forhold enn å kontakte nåværende leder når denne ikke er oppgitt som referanse. 

Sitat

Same vurderingane legg eg til grunn ved arbeidsgivarar som "googler" kandidatane, då også går ein utover det ein har behandlingsgrunnlag til å gjere, særleg om ein brukar opplysningar frå søknaden som fullt namt og liknande for å få meir detaljerte treff. Eg har likevel vanskeleg for å sjå for meg at ein som skal tilsette risikerer særleg mykje meir i verste fall negativ mediaomtale om kandidaten går til media med saken sin.

Nei, ikke egentlig. Å sjekke kandidatens opplysninger mot offentlig tilgjengelige opplysninger (som for eksempel å verifisere vitnemål med universitetet) er ikke et brudd med kandidatens berettigede forventning om privatliv. Dét er kjernevurderingen i artikkel 6 nr. 1f - om det er nødvendig av hensyn til arbeidsgivers berettigede interesser sett opp mot kandidatens interesser. Jo lenger inn i kandidatens private sfære du går, jo sterkere må dine berettigede interesser være. 

[Gjest 2d531...e0d]

Gjest 2d531...e0d skrev (På 10.10.2024 den 9:43 PM):

Søker tips og råd til ett jobbtilbud jeg har fått. 

Dagens situasjon:

Jobber som "manager" i en bedrift jeg har ca 10 års erfaring i, hvor 5 av de har vært som manager. Jeg har bedt om mer ansvar over lengre tid nå og har egentlig ikke opplevd at ønskene mine blir besvart på noen god måte. Føler meg stuck i nåværende posisjon og begynner å gå litt lei. 

har en fastlønn på ca 1,04M + 3% bonus(Som vi ikke fikk i år og garantert ikke får neste år). Bonus er ikke basert på mitt arbeid men salgstall for selskapet. Har særlig uavhengig stilling, ikke overtid. 

Jeg har fått ett tilbud av ett selskap som driver med akkurat det samme som jeg jobber med nå, men det er ett selskap i sterk vekst som satser hardt i markedet. Selskapet går også bra ift der jeg er nå hvor tidene er dårligere enn før(derav manglende bonus). Kjenner flere i selskapet som skryter. 

Jeg har fått tilbud som "senior manager" som gir meg ett lite karriere løft, samt at jeg får flere på mitt team som jeg skal utvikle videre. Noe av det jeg ønsker i nåværende firma men opplever ikke å bli hørt. 

Tilbudet er fastlønn 1,125M+10-20% bonus avhengig av min innsats(noe usikkert på hvordan det fungerer akkurat, men ut av avtale ser det ut som det denne gang er basert på hva jeg får til og ikke salgstall som nå). 

På grunn av lang erfaring så er jeg ganske sikker på at jeg kan sikre meg 20% bonus fremover da det krever "over achievement", noe jeg er ganske sikker på at jeg kan lett få til. Men, er såklart ingen sikkerhet i dette. 

En drawback er at jeg ikke kan forhandle mer lønn før i 2026, mister altså neste års lønnsoppgjør. Samt en god del lavere pensjon en jeg har i dag. 4% mot 5.8% og 15% ish over 7.1G.

Ellers er jeg ganske klar i fra å bytte beite da jeg har mistet litt piffen i nåværende bedrift pga dårlig respons på mine ønsker.

Så, bør jeg bytte? Eller bør jeg re-forhandle? Eller bli der jeg er?  

Anonymous poster hash: 2d531...e0d

Endte opp med å re-forhandle som anbefalt tidligere. 

Har fått verifisert at VSS bonus er basert på mine prestasjoner alene, noe som er ønskelig. Og det er betalt i cash så slipper styr med askjer som jeg har i dag. 

Ang forhandling av lønn fikk jeg nesten innpass med denne kommentaren "I spoke with the leadership team, and they mentioned that if the performance is exceptional, they are willing to consider having a conversation about it".

Pensjon forblir da dette er en avtale for alle ansatte, men fikk verifisert at VSS bonus også blir tildelt pensjon noe jeg ikke har i dag, kun fastlønn. Så da blir ikke gapet så stort likevell og dette kan jeg evt spare selv med økt lønn. 

Fikk også inn noen andre ting som:

-600€ i utstyr til hjemmekontoret

-Betalt internet(400, ikke mye men de skulle omgjøre dette i fremtiden. Betaler dog mindre enn 400 nå så ikke ett problem)

 

Så jeg må si meg fornøyd og kommer til å akseptere  takk for tilbakemelding!

Anonymous poster hash: 2d531...e0d

[Gjest abdf1...678]

Ser at NAV IT er aktive for tiden og lønnspenn ikke så langt opp til det nivået jeg befinner meg på i privat sektor. Noen tanker om å gå fra privat sektor til offentlig?

Anonymous poster hash: abdf1...678

[Gjest abdf1...678]

13 minutes ago, Guest abdf1...678 said:

Ser at NAV IT er aktive for tiden og lønnspenn ikke så langt opp til det nivået jeg befinner meg på i privat sektor. Noen tanker om å gå fra privat sektor til offentlig?

Anonymous poster hash: abdf1...678

Altså 1 mill for en utvikler med nærmere 20 års erfaring. Det samsvarer også med min fagorganisasjon sin lønnsoversikt for utviklere i staten.

Anonymous poster hash: abdf1...678