Derfor tillater Norge sjødeponi for gruveavfall

[Redaksjonen.]

Derfor tillater Norge sjødeponi for gruveavfall

[Simen1]

Gruvebransjen kaller det avgangsmasser, finkornede mineraler eller sand. Havforskningsinstituttet kaller det avfall. Subtilt ladede uttrykk for å fremme sin grunnholdning. Avgangsmassene er ikke noe mer mystisk enn stein (et uttrykk geologene misliker da det er alt for uspesifikt). Sand og stein er jo ikke akkurat ukjente stoffer for en fjordunn. Det er jo bokstavelig talt det bunnen består av fra før. Å kalle det avfall setter jo i gang helt andre assosiasjoner.

Ellers er det et moment jeg synes kommer litt for dårlig frem. Det er at visse mineraler er mer vannløselige enn andre. F.eks er rester av kobber som løses i vann uønsket da det brukes som blant annet impregnering og dermed dreper visse sopp-arter. Det er selvsagt en fordel om mest mulig av kobberinnholdet hentes ut av massene i løpet av oppredningsprosessen, men man får jo ikke ut absolutt alt. Evt. andre mineraler fra massene i Førdefjorden (jeg har ikke sjekket hva de inneholder) Ok, poenget jeg skal fram til er at dersom massene blir liggende på land så vil det sive vann gjennom massene enkelt og greit fordi vann er tyngre enn luft. Dermed får man avrenning med høy konsentrasjon av de mest vannløselige mineralene. Hvis massene ligger i bunnen av en fjord, så er jo vannet i massene like tungt som vannet i omgivelsene og da får man ikke gjennomstrømning av vann som tar med seg vannløselige mineraler. De vannløselige mineralene blir liggende i massen.

[Dubious]

Hvor skal de ellers dumpe "avfallet"?

Kunne ha utvidet noen veier, men det blir fortsatt dumping i sjøen. 

[Ketill Jacobsen]

Dubious skrev (41 minutter siden):

Hvor skal de ellers dumpe "avfallet"?

Kunne ha utvidet noen veier, men det blir fortsatt dumping i sjøen. 

Hvis du leser artikkelen så står det der (legge massene tilbake til der de kom fra).

[Proton1]

Når "Seniorforskeren tror skadene ikke vil kunne rettes opp før deponiet er avsluttet, og avfallet er dekket av naturlig bunnsediment igjen", så er et godt spørsmål: Hva tror seniorforskeren "naturlige bunnsedimenter" består av? Svaret er selvfølgelig mineraler fra omkringliggende fjell, som er bortimot identisk med "gruveavfallet". Må også minne forskeren om "ekspertuttalelser" fra HFI da Nordhordlandsbroen var under planlegging for 30 år siden. HFI var i mot flytebroen og mente den ville hindre vannbevegelsen i fjorden, skremme bort fisken og oppstuing av ferskvann ville gjøre at hele fjordsystemet rundt Osterøyen ville fryse til om vinteren og hindre skipstrafikk til Vaksdal. Ingen ting av dette skjedde. Men slik blir det nå forskere i økende grad tar på seg rollen som politiske agitatorer.

[The Very End]

21 minutes ago, Proton1 said:

Når "Seniorforskeren tror skadene ikke vil kunne rettes opp før deponiet er avsluttet, og avfallet er dekket av naturlig bunnsediment igjen", så er et godt spørsmål: Hva tror seniorforskeren "naturlige bunnsedimenter" består av? Svaret er selvfølgelig mineraler fra omkringliggende fjell, som er bortimot identisk med "gruveavfallet". Må også minne forskeren om "ekspertuttalelser" fra HFI da Nordhordlandsbroen var under planlegging for 30 år siden. HFI var i mot flytebroen og mente den ville hindre vannbevegelsen i fjorden, skremme bort fisken og oppstuing av ferskvann ville gjøre at hele fjordsystemet rundt Osterøyen ville fryse til om vinteren og hindre skipstrafikk til Vaksdal. Ingen ting av dette skjedde. Men slik blir det nå forskere i økende grad tar på seg rollen som politiske agitatorer.

Forenkling av problematikken. Det er mange ting som er naturlig og til dels angår i den naturlige delen av jord / sediment / etc., som er lite heldig å flytte på. Uran er helt naturlig, men litt kjipt om man graver det opp via gruver og så sprer det utover lokalområdet.

[Jan Kjetil]

Alle innvendingene mot sjødeponi som nevnes i artikkelen dreier seg om økonomiske konsekvenser for næringer, og hva som skjer om dette kommer til overflaten.

.Det som ikke ofres en tanke er at det faktisk eksisterer mange flotte og spennende livsformer som lever på fjordbunnen.. Slammet vil legge store områder av bunnen øde. Norges naturarv blir litt fattigere med dette.

 

 

[Proton1]

13 minutes ago, The Very End said:

Forenkling av problematikken. Det er mange ting som er naturlig og til dels angår i den naturlige delen av jord / sediment / etc., som er lite heldig å flytte på. Uran er helt naturlig, men litt kjipt om man graver det opp via gruver og så sprer det utover lokalområdet.

Det er ikke forenkling å hevde at de mineraler som finnes i fjellet ender opp på sjøbunnen, det er resultatet av naturlig erosjon (Eksempelvis er reservoarbergartene i Trollfeltet det som en gang var fjellet der Sognefjorden nå går, mens Danmark stort sett er mineraler som isen flyttet fra Norge). Jeg er ikke kjent med at der er uran i Engebøfjellet. Jeg har tiltro til at de offentlige organer som har godkjent sjødeponi, har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre det rette - det samme gjelder ikke motstanderne. 

[Dubious]

Motstandere er grunnen til at vi importerer stein fra Kina.

Norge er laget av stein, men med en gang det blir snakk om å hakke i fjellet så kommer det folk og lenker seg fast til maskinene.

[Simen1]

Jan Kjetil skrev (50 minutter siden):

Alle innvendingene mot sjødeponi som nevnes i artikkelen dreier seg om økonomiske konsekvenser for næringer, og hva som skjer om dette kommer til overflaten.

.Det som ikke ofres en tanke er at det faktisk eksisterer mange flotte og spennende livsformer som lever på fjordbunnen.. Slammet vil legge store områder av bunnen øde. Norges naturarv blir litt fattigere med dette.

Hvilke flotte og spennende livsformer vil du trekke fram? Det er ingen hemmelighet at livet i havet avtar med dybde. Det er ganske lite liv på en 200 meter dyp bunn.

________

En ting til er energibruken ved å flytte masse fra et sted til et mer høyereliggende sted (landdeponi). Det krever selvsagt masse energi å flytte ting i motbakke. Og man kan hente ut energi av å flytte masse nedover. Vår rike vannkraft er basert på sistnevnte. Kan det være noe energi å hente ut fra det å senke steinmasser 200 meter ned i en fjord? Et langt rør med en turbin i bunnen eller noe sånt, eller bøtteheis med tømming nede på bunnen og generator på hjulet som står øverst..

Se for dere denne med massetransport nedover og generatordrift.

[Snowleopard]

Proton1 skrev (4 timer siden):

Det er ikke forenkling å hevde at de mineraler som finnes i fjellet ender opp på sjøbunnen, det er resultatet av naturlig erosjon (Eksempelvis er reservoarbergartene i Trollfeltet det som en gang var fjellet der Sognefjorden nå går, mens Danmark stort sett er mineraler som isen flyttet fra Norge). Jeg er ikke kjent med at der er uran i Engebøfjellet. Jeg har tiltro til at de offentlige organer som har godkjent sjødeponi, har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre det rette - det samme gjelder ikke motstanderne. 

Selv om det er de samme materialene som havner i vannet, så har det nok betydelig virkning at mengdene kommer over svært kort tid i forhold til naturlig erosjon. Og selv om det skulle komme ett skred, så er det bare ett. Dumpingen vil bli som mange små jordskred over en lang periode, der fjorden og livet ved bunnen ikke får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen.

@Simen1 sin info om at alt liv bare står over et visst antall meter under havoverflaten, er i bete fall upresist. Selv om fisken og mesteparten av plantelivet oppholder seg stortsett ved 10-30 meters dyp, så er det fremdeles masse organismer som holder til både høyere og lavere i vannet. Og bakterier som er mat for bunndyr, så og i sin tur er mat for andre, er som oftest en viktig med ofte oversett del av næringskjeden. Der krepsedyr og annet finner sitt habitat, vil de inngå i næringskjeden for arter høyere opp i kjeden.

Påvirkningen på fisk og planteliv, og andre organismer, kan (men behøver ikke) ha dramatisk effekt om det blir satt ut av balanse ved slik menneskelig aktivitet.

[Jan Kjetil]

Simen1 skrev (7 timer siden):

Hvilke flotte og spennende livsformer vil du trekke fram? Det er ingen hemmelighet at livet i havet avtar med dybde. Det er ganske lite liv på en 200 meter dyp bunn.

________

En ting til er energibruken ved å flytte masse fra et sted til et mer høyereliggende sted (landdeponi). Det krever selvsagt masse energi å flytte ting i motbakke. Og man kan hente ut energi av å flytte masse nedover. Vår rike vannkraft er basert på sistnevnte. Kan det være noe energi å hente ut fra det å senke steinmasser 200 meter ned i en fjord? Et langt rør med en turbin i bunnen eller noe sånt, eller bøtteheis med tømming nede på bunnen og generator på hjulet som står øverst..

Se for dere denne med massetransport nedover og generatordrift.

Det er riktig at antall arter tynnes ut med dybden, men det er liv også på store dyp. Den faunaen er også en del av vår naturarv.

Disse for eksempel: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/09wBA/se-hva-som-skjuler-seg-paa-bunnen-av-sognefjorden

 

Endret 19. juni 2022 av Jan Kjetil
Trykkfeil

[Simen1]

Simen1 skrev (8 timer siden):

livet i havet avtar med dybde

Simen1 skrev (8 timer siden):

ganske lite liv på en 200 meter dyp bunn

Merkelig hvordan dette leses som absolutt null liv i havdypet .. for så å kunne slå i bordet med neheei - jovisst er det liv der nede!

 

 

 

[Snowleopard]

Når du antyder at det har lite påvirkning på livet i fjorden fordi det er "ganske lite liv", så er det helt på sin plass å si at dette ikke er presist. Roter man til med økosystemet, så risikerer man at man ødelegger livet i fjorden for en god stund fremover.

Simen1 skrev (13 timer siden):

Hvilke flotte og spennende livsformer vil du trekke fram? Det er ingen hemmelighet at livet i havet avtar med dybde. Det er ganske lite liv på en 200 meter dyp bunn.

Videoen lenket til over, gir et lite innblikk i dette, men selv om det ser glissent ut, så er dette vesentlig for hele økosystemet.

Et godt eksempel er å se tilstanden til Oslofjorden. Du kan lese mer om det her:

https://www.nmbu.no/aktuelt/node/45298

https://www.tv2.no/a/14756636/

https://www.tu.no/artikler/fisk-i-oslofjorden-ser-ut-som-spokelser-de-er-helt-bleike-og-fulle-av-parasitter/519437

Det er altså svært gode grunner til å være forsiktig med å ødelegge forholdene på bunnen av fjorden, selv om fjorden altså er svært dyp, og deponeringen skal visstnok skje der den er dypest.

[Simen1]

Oslofjorden er ødelagt av dårlig renset kloakk og elendig vannkvalitet på elvene som fører ut søppel og annet, samt jorder som renner av til fjorden og øker nitrogeninnholdet, som igjen øker algevekst. Så vidt jeg vet har det aldri vært noe gruvedeponering i Oslofjorden. Den er ødelagt av andre grunner. Oslofjorden er også å regne som en relativt grunn fjord der store deler av fjorden er mindre enn 50m dyp og noen små renner med største dyp ned mot 160m. Dybdeprofilen er omtrent som formen på et martini-glass.

Ved Engebøfjellet, der deponiet er planlagt, så er fjorden drøyt 300m dyp over store deler av fjordens bredde og lengde. Omtrent som en badekar-form med bratte sider og relativt flat bunn.

Jeg har ikke sagt noe om at det ikke er liv på bunnen, men livet avtar klart nedover i vannmassene. Eller sagt på en annen måte: livet yrer mer jo høyere opp i vannlagene man kommer. Jeg har heller ikke sagt at det er uten konsekvenser, men det har relativt mindre konsekvenser enn i grunne fjorder. Økosystemet på bunn er avhengig av nedfall fra økosystemene lengre oppe, og ikke omvendt. Økosystemene i høye vannlag er mer avhengig av fotosyntese og næringskjeden fra plankton til predatorer.

Det er ikke bare å ønske seg tilbake til førindustriell alder, der menneskene raserte skogene for å bygge vikingeskip og truet økosystemene på en helt annen måte. Noen egg må man knuse for å lage omelett og fjorddeponi ser ut til å være den mest skånsomme måten å kvitte seg med ubrukt sand på for gruvene i Engebøfjellet og Repparfjorden.

Havforskningsinstituttet høres flott og troverdig ut i navnet, men når de framstår som talerør for ideologer så svikter i hvert fall troverdigheten deres for min del. Det har vært nevnt i tråden krisemaksinerende rapporter fra den siden, som var fullstendig orkan i vannglass. Krisen uteble. Det samme kan jeg si om seismikk utenfor Lofoten og Vesterålen. HFI krisemaksimerte og spådde kollaps i økosystemet, noe som uteble. Det så til og med ut til å være uberørt av seismikken. Noe som ble fulgt opp av HFI med "jammen, hvis og men .. så kan det bli katastrofe i framtida, pengene forsvinner ut av landsdelen og landsdelen dør ut". De fikk som kjent med seg nok politikere på tinget til å stoppe seismikkskytinga og økosystemet lever videre fortsatt tilsynelatende uberørt - noe de tolket til en seier for HFI og "hva var det vi sa"..

[Simen1]

Sitat

Havforskningsinstituttet (HI) har kommet med en rekke høringsuttalelser om sjødeponi i Førdefjorden. Instituttet har vært klare på når sjødeponi ikke kan anbefales:

• I nærheten av viktig gyteområde for fisk, eller hvis fjordens evne til å produsere fiskeyngel blir negativt påvirket.
• I eller ved nasjonale laksefjorder eller i verneområde.
• Hvis gruveavfallet inneholder giftige kjemikalier som er ikke er miljøtestet, eller hvis sjømattryggheten ikke er dokumentert.
• Hvis gruveavfallet har for høye verdier av tungmetall.
• Hvis spredning av finpartikler blir omfattende, virker negativt i de øvre vannlagene, eller det er stor usikkerhet rundt spredning av finpartikler.

 

Jeg merker meg også at havforskningsinstituttet krever at gruveselskapene skal finansiere havforskning. Ingen som tenker at penger kan være et motiv?

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (4 timer siden):

 

Jeg merker meg også at havforskningsinstituttet krever at gruveselskapene skal finansiere havforskning. Ingen som tenker at penger kan være et motiv?

Så Havforskningsinstituttet krisemaksimerer for å sikre sin økonomi? Er det noe som tyder på at norske insttutter driver på denne måten? En skal være forsiktig med slike insinuasjoner.

[Simen1]

Jeg vet ikke. Jeg lar det forbli et åpent spørsmål. Så får nå de som føler seg tråkket på tærne føle det da, uten at det snur noe av skepsisen.

[Proton1]

23 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Så Havforskningsinstituttet krisemaksimerer for å sikre sin økonomi? Er det noe som tyder på at norske institutter driver på denne måten? En skal være forsiktig med slike insinuasjoner.

Selvsagt vil alle, også norske forskere, i større eller mindre grad snakker for sin syke mor når de omtaler jobben sin. Det går faktisk an å mene at det inngår i jobben. Ikke minst gjelder det innfor klimaforskning hvor en påstand eller hypotese er vanskelig/umulig å bevise, og hvor påståtte konsekvenser overgår det meste av katastrofer. Da er det lett å lande på siden "better safe than sorry", forståelig nok. Det som er problemet i vårt land er at de fleste oppfatter uttalelse fra en Forsker som den absolutte sannhet, ikke minst er det tilfelle i norske media.