Kona blir ofte irritert og sint

[Gjest 927fa...f41]

Theo343 skrev (1 minutt siden):

1 gang hver tredje måned endrer perspektivet en god del. De ville jeg nesten avskrevet det som en dårlig dag eller noe annet som skjer i livet hennes hun ikke snakker om. Jeg trodde dette var sånn typisk flere ganger i uken eller nesten daglig hendelse.

Jeg vil heller ikke diagnostisere dette som eks. angst, usikkerhet eller den slags om det skjer så sjelden. Da ville jeg tenkt at det skjedde vesentlig oftere.

Men det kommer også noe an på hva de mindre hendelsene er og hvor ofte det er snakk om.

Mindre hendelser, kanskje 1 gang per uke. Vesentlig oftere hvis vi er på ferie, går ut på restaurant etc..

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

4 minutes ago, Guest 927fa...f41 said:

Mindre hendelser, kanskje 1 gang per uke. Vesentlig oftere hvis vi er på ferie, går ut på restaurant etc..

Anonymous poster hash: 927fa...f41

Da begynner det å nærme seg det jeg først tenkte og som flere snakker om. Hun har "issues" som kommer frem i situasjoner hvor hun føler seg usikker eller utrygg og lar dette gå utover deg. Men det kan også være andre helsemessige ting som gjør at strikken hennes ryker til stadighet.

Det er forsåvidt greit og noe hun bør søke terapi for men du skal ikke tåle at det går utover deg hele tiden. Hvis dere snakker om dette og hun ikke respekterer det så ville jeg begynt å forlate stedet når dette skjer. For å vise at dette er uakseptabel oppførsel. Si gjerne fra i forkant at du vil gjøre det om slike episoder oppstår. Ikke la deg da dra inn i en diskusjon men gå "hjem".

Det nytter ikke å la raseri pga. egen usikkerhet gå utover andre. Innimellom kan de beste la dette skje men da snakker man om det, er bevisst på det og forsøker å gjøre noe med det.

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Gjest 927fa...f41]

Theo343 skrev (1 minutt siden):

Dette er ikke uvanlig. Mange respekterer ikke at den andre er sensitiv for konflikter og krangling i offentlig rom. Dette er noe du bør kreve respekt for og si "Hvis vi har uenigheter så tar vi det når vi er under 2 øyne - ikke her!". Være seg om det er butikken, restaurant, besøk, ferie ol.

Takk. jeg synes oppførselen hennes kan være litt respektløs overfor meg i situasjonene. Problemet er at det dreper enhver god stemning vi hadde forut. Slik som da vi skulle inn på en restaurant og jeg ikke var sikker på om det var riktig restaurant fordi skiltet til restuaranten var utydelig og plassert rart. Jeg sto opp og så etter skiltet, samtidig ble det plutselig litt folksomt bak oss med folk som skulle inn på restauranten. Kona sa da med krass stemme, GÅ GÅ GÅ! noe jeg mener er unødvendig. Men kanskje jeg er veldig sensitiv også.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

5 minutes ago, Guest 927fa...f41 said:

Takk. jeg synes oppførselen hennes kan være litt respektløs overfor meg i situasjonene. Problemet er at det dreper enhver god stemning vi hadde forut. Slik som da vi skulle inn på en restaurant og jeg ikke var sikker på om det var riktig restaurant fordi skiltet til restuaranten var utydelig og plassert rart. Jeg sto opp og så etter skiltet, samtidig ble det plutselig litt folksomt bak oss med folk som skulle inn på restauranten. Kona sa da med krass stemme, GÅ GÅ GÅ! noe jeg mener er unødvendig. Men kanskje jeg er veldig sensitiv også.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

Det er helt urimelig av henne å kreve at alt er opp til deg. At du skal vite alt og ha kontroll på alt for å stagge opp for hennes sosiale usikkerhet eller behov for å virke "perfekt med full kontroll" utad (som noen er). Noen tar gjerne den rollen og noen av disse er nesten avhengig av å ha en usikker partner for å hevde seg selv og takler motatsen dårligere.

Hvis hun ikke takler å være utenfor komfortsonen i slike situasjoner så er det helt klart noe hun bør jobbe med. I det minste jobbe med hvordan hun reagerer på det - "mindfullness". Dere vet hva problemet er så er det opp til om dere/hun ønsker å gjøre noe med det og ikke minst om dette er riktig for deg. 

Når det er sagt er ikke dette så unormalt som man skulle tro. Det er mange som er redd for hvordan de fremstår og hva andre mener om dem og dermed reagerer irrasjonelt med irritasjon/aggresjon når det oppstår situasjoner hvor de frykter at de kan fremstå som noe annet enn de ønsker å vise.

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Gjest 927fa...f41]

Theo343 skrev (6 minutter siden):

Det er forsåvidt greit og noe hun bør søke terapi for men du skal ikke tåle at det går utover deg hele tiden. Hvis dere snakker om dette og hun ikke respekterer det så ville jeg begynt å forlate stedet når dette skjer. For å vise at dette er uakseptabel oppførsel. Si gjerne fra i forkant at du vil gjøre det om slike episoder oppstår. Ikke la deg da dra inn i en diskusjon men gå "hjem".

Det nytter ikke å la raseri pga. egen usikkerhet gå utover andre. Innimellom kan de beste la dette skje men da snakker man om det, er bevisst på det og forsøker å gjøre noe med det.

Det er det som jeg synes er litt rart med henne. Jeg ønsker å forstå henne og finne ut hvordan vi kan unngå dette i fremtiden. Men når jeg prøver dette så liker hun absolutt ikke å snakke om det. Hun mener at det ikke er et problem, men at det er jeg som gjør det til et problem. Når vi har prøvd å diskutere dette og jeg sier at det er hennes feil, fordi hun er den som blir sint først, så eskalerer diskusjonen. Jeg har prøvd å si at hun har et temperament-problem, og at hun/vi bør innrette liver vårt for å unngå slike situasjoner mest mulig,  men hun liker ikke å høre dette.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

8 minutes ago, Guest 927fa...f41 said:

Det er det som jeg synes er litt rart med henne. Jeg ønsker å forstå henne og finne ut hvordan vi kan unngå dette i fremtiden. Men når jeg prøver dette så liker hun absolutt ikke å snakke om det. Hun mener at det ikke er et problem, men at det er jeg som gjør det til et problem. Når vi har prøvd å diskutere dette og jeg sier at det er hennes feil, fordi hun er den som blir sint først, så eskalerer diskusjonen. Jeg har prøvd å si at hun har et temperament-problem, og at hun/vi bør innrette liver vårt for å unngå slike situasjoner mest mulig,  men hun liker ikke å høre dette.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

Det kan være hun har blitt litt "bortskjemt" og at andre alltid har ordnet alt for henne og dermed aldri har opplevd dette som et "problem" før. Dermed forstår hun ikke hvorfor det er et problem for deg. Dette betyr bare at hun ikke kjenner seg selv særlig godt og bevisst eller ubevisst  skylder dette på deg (også kalt projisering).

Først og fremst må du være klar på ovenfor henne at det er et problem du ikke ønsker å oppleve til stadighet og om hun ikke ønsker at dere gjør noe med det så må du vurdere om et forhold med henne er riktig for deg.

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Gjest 927fa...f41]

Det var naturlig at hun ble litt stresset da det kom endel folk bak henne som også skulle inn i restauranten, men jeg mener hun bør ha selvdisiplin til å holde dette for seg selv og ikke la det gå ut over meg.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

Korrekt, det handler om å styre hvordan man reagerer på det å være noe ukomfortabel med situasjonen. Hvis hun har vært vandt til at andre alltid har styrt og ordnet alt og aldri har måttet føle på slikt så har man litt av roten der.

PS.
Det er mange som reagerer dårlig på ulike situasjoner men det er også mange som kjenner seg selv godt nok til at de ikke lar det gå utover de rundt seg men forstår at dette er meg "og jeg må ha kontroll på meg"

Igjen alle kan ha en dårlig dag og være litt krass i visse stressende situasjoner men dette er et mønster.

Jeg hadde eks. en kollega som alltid knakk litt sammen i kriser på jobb. Men han var bevisst på det og var klar på at det var en "svakhet" og lashet ikke ut mot oss for å frigjøre seg selv fra skyld i feil som oppstod. En sjelden gang lashet han ut likevel men da forstod vi alle at det var pga. hans egen usikkerhet og vi lot det "gå over".

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Gjest 0b072...e7f]

Ville bare tipse om å snakke om disse tingene når dere har det fint sammen, når dere er rolige, ikke når dere er midt i situasjonen. Altså en dag dere har tid, sett dere ned og prat om det, selv om det er vanskelig. Si hva du føler uten at du angriper henne. Istedenfor å si "du er/gjør sånn og sånn" kan du f. eks. si "jeg føler at xxx skjer ofte og det får meg til å føle meg xxxx, jeg vil at vi skal snakke om det og finne ut hvorfor det blir sånn, for dette sliter meg ut og jeg tror ikke du har det så bra da heller". 

En annen ting å ha i bakhodet er at du er ikke ansvarlig for hva hun føler og hvordan hun reagerer. Du er ansvarlig for dine handlinger og hva du sier, ikke hvordan det blir mottatt. Når folk blir sinte/lei seg kan det være fristende å gjøre "alt" for å snu humøret, og tenke at du må gjøre noe, men det er hun som må jobbe med seg selv og kommunikasjon, og hun må lære å kommunisere med deg på en annen måte enn sinne, eller et kroppsspråk som sier at "jeg er sint og det er din feil, fiks det". 

Selvfølgelig blir vi alle sinte av og til og det kan få oss til å reagere annerledes enn vi vil, men det høres ut som hun har mye stress, angst, eller andre problemer som gjør at dette er et gjentagende mønster både i hverdagen og innmellom når det virkelig eskalerer.

Kan anbefale å sjekke ut psykolog.pappa på Instagram, han skriver mye bra om følelser, det å sette grenser for seg selv, etc. (Handler ikke bare om barns følelser.) 

Anonymous poster hash: 0b072...e7f

[Gjest 927fa...f41]

Theo343 skrev (1 minutt siden):

Korrekt, det handler om å styre hvordan man reagerer på det å være noe ukomfortabel med situasjonen. Hvis hun har vært vandt til at andre alltid har styrt og ordnet alt og aldri har måttet føle på slikt så har man litt av roten der.

Men kan også roten være at jeg ikke gir henne nok oppmerksomhet når vi er ute? Altså lytter til henne. At hun føler at jeg ikke bryr meg nok, at jeg er for selvopptatt? Er dette noe jeg bør føle skyld for og endre meg?

Vi har vært sammen i 10 år og mye har blitt rutine etc.. og det er riktig at jeg ikke gir kona like mye av min oppmerksomhet nå, som da vi var 3 måneder inn i forholdet.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

Et godt poeng at man ikke skal ta problemene når man er midt i problemet. Da er man ofte i forsvar eller angrepsmodus og man får sjeldent noe konstruktivt ut av det. Ta samtalene når man har en god periode men som det sies uten at det oppfattes som et angrep på henne for å unngå at samtalen kjører seg fast.

[Gjest 927fa...f41]

Gjest 0b072...e7f skrev (2 minutter siden):

Ville bare tipse om å snakke om disse tingene når dere har det fint sammen, når dere er rolige, ikke når dere er midt i situasjonen. Altså en dag dere har tid, sett dere ned og prat om det, selv om det er vanskelig. Si hva du føler uten at du angriper henne. Istedenfor å si "du er/gjør sånn og sånn" kan du f. eks. si "jeg føler at xxx skjer ofte og det får meg til å føle meg xxxx, jeg vil at vi skal snakke om det og finne ut hvorfor det blir sånn, for dette sliter meg ut og jeg tror ikke du har det så bra da heller". 

En annen ting å ha i bakhodet er at du er ikke ansvarlig for hva hun føler og hvordan hun reagerer. Du er ansvarlig for dine handlinger og hva du sier, ikke hvordan det blir mottatt. Når folk blir sinte/lei seg kan det være fristende å gjøre "alt" for å snu humøret, og tenke at du må gjøre noe, men det er hun som må jobbe med seg selv og kommunikasjon, og hun må lære å kommunisere med deg på en annen måte enn sinne, eller et kroppsspråk som sier at "jeg er sint og det er din feil, fiks det". 

Selvfølgelig blir vi alle sinte av og til og det kan få oss til å reagere annerledes enn vi vil, men det høres ut som hun har mye stress, angst, eller andre problemer som gjør at dette er et gjentagende mønster både i hverdagen og innmellom når det virkelig eskalerer.

Jepp har gjort dette flere ganger i rolige situasjoner, og vi har begge vært relativt rolige under diskusjonen. Men igjen hun vil ikke si at hun har et problem eller innse det. Hun sier vel at hun ikke kan kontrollere det, og at det ikke handler så mye om meg (selv om jeg føler det er om meg) Ikke noe problem mener hun, men at jeg har et problem som henger meg opp i det. Spesielt etter en opphetet situasjon har jeg behov for å finne ut hva som gikk galt (ofte vet jeg ikke det engang), med da liker hun absolutt ikke å snakke om det.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

Man kan kontrollere det hvis man er villig til å søke hjelp til det om man ikke vet selv hvordan man skal gjøre det. Selv om  ikke du er årsaken så rammer det deg og på den måten handler det også om deg.

Ellers er det ikke alt som er verdt å finne ut av. Noen ganger er det bedre å bare la situasjonen blåse over. Voksne ville da sagt "Gi meg litt tid" for å lande.

Hvem har vel ikke blitt utsatt for irritasjon og glefsing uten at man forstår hvor det kommer fra. Og når man har gravd lenge nok så var det enten noe du sa for 12 timer siden eller noe annet som du trodde var over for lenge siden.

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Serpentbane]

Har ikke lest alt her, og skal ikke anta noen verdens ting, men har sett et par eksempler på noen som har opplevd det samme, og i de tilfellene var det rett og slett at damen hadde begynt å få et øye til en annen, kanskje til og med underbevist i starten, en hun hadde en relasjon til. Hun begynte da å sammenligne og måle, og da gjerne utelukkende de positive tingene med den andre, mot de hun var sammen med den gangen. Og, når denne prosessen var i gang eskalerte det fort, stemningen ble dårligere for hver dag, noe som eskalerte spiralen mer og mer. 

Om det er slikt som foregår så er ikke nødvendigvis tankegangen lenger rasjonell heller.

Det sagt, dette kan være noe helt annet.

[Gjest 927fa...f41]

Gjest 927fa...f41 skrev (9 minutter siden):

Men kan også roten være at jeg ikke gir henne nok oppmerksomhet når vi er ute? Altså lytter til henne. At hun føler at jeg ikke bryr meg nok, at jeg er for selvopptatt? Er dette noe jeg bør føle skyld for og endre meg?

Men kanskje jeg har noe skyld i det? er det vanlig at folk, kvinner kan reagere på en slik måte hvis de ikke føler jeg gir dem nok oppmerksomhet/bryr seg?

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Gjest 927fa...f41]

Serpentbane skrev (1 minutt siden):

Har ikke lest alt her, og skal ikke anta noen verdens ting, men har sett et par eksempler på noen som har opplevd det samme, og i de tilfellene var det rett og slett at damen hadde begynt å få et øye til en annen, kanskje til og med underbevist i starten, en hun hadde en relasjon til. Hun begynte da å sammenligne og måle, og da gjerne utelukkende de positive tingene med den andre, mot de hun var sammen med den gangen. Og, når denne prosessen var i gang eskalerte det fort, stemningen ble dårligere for hver dag, noe som eskalerte spiralen mer og mer. 

Om det er slikt som foregår så er ikke nødvendigvis tankegangen lenger rasjonell heller.

Det sagt, dette kan være noe helt annet.

Dette er noe annet, men jeg kan se at en slik adferd kan oppstå i noen tilfeller ja. 

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

Man kan relatere til eksempler man har opplevd selv. Eks. har jeg opplevd at en partner kan bli irrasjonell irritert bare å bakgrunn av at jeg ikke viste nok interesse når hun stod ved skranken i et bakeri og jeg trodde hun visste hva hun skulle ha. Det ble glefsing mot meg i køen og en rar time etterpå med "jeg sier ikke hvorfor jeg ble sur". Fremfor å dra det ut lot jeg det ligge litt. Det jeg fant ut senere var at hun følte seg usikker på å snakke med unge svensker i forhold til å gjøre seg forstått. Dermed ble vi enig om at jeg skulle være mer "tilstede" når vi var i slike situasjoner og skubbe inn når jeg merket at hun kanskje slet litt med kommunikasjonen. Det løste den floken. Å gjøre hverandre trygge i ubehagelige situasjoner er en god ting, men da må man snakke åpent om det. Vi var også klare på hva som var uakseptabel oppførsel mot hverandre og de få gangene vi hadde slike hendelser så var vi enige om å snakke om det og finne en løsning.

Det viktigste er å snakke om det og komme til en ordning hvor ingen tråkker på hverandre.

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Gjest 5a650...bbd]

sorry, men du er ikke hennes rette. dette er en dame med en slik personlighet som trengs å settes konstant på plass og bli "tam" av en streng og selvsikker mann. med en slik type, ville hun sjelden holdt på slik som hun gjør. faktisk ville du vært laaangt mer tiltrekkende og respektert. 

Anonymous poster hash: 5a650...bbd

[Theo343]

Undres over at det høres ut som oppdragelse av en hund. Men noen er kanskje slik.

[UtpåturAlltid]

Er du fremdeles i forholdet? Hvis dere er unge så dumper hun deg sikkert. Er hun klar for unger (30 pluss), så kom deg unna. Hun kommer ikke til å forandre seg og vil angre helt til du skiller deg ved 45. Disse kvinnene har en mor som er maskulint dominerende og en far som er tålmodig og som de leter etter i deg (hvis de vil ha barn). Sikkert noen gode sider ved det, men som da akseptere du en kurs til patetisk passiv manndom. Det er mange typer jenter der ute som ikke er slik, så ikke fall inn i det repeterende mønsteret med dominerende mødre.