Kona blir ofte irritert og sint

[Gjest 927fa...f41]

Har egentlig et bra forhold, men ofte og i variende grad og spesielt utendørs så blir kona sint og irritert. 
Jeg er av den veldig tålmodige typen, mens hun blir fort utålmodig. 

Eksempler på situasjoner hun har blitt irritert og sint:

-At jeg ikke bestilte ordren for henne ved disken på mcdonalds. Jeg tenkte bare på meg selv og visste bare hva jeg skulle ha. Gjorde min ordre og spurte kona hva hun skulle ha. Dette var selvsagt feil. Skulle ha spurt kona først og deretter bestilt ordren for oss begge! Kona sto sammen med meg ved ordredisken BTW.

- Vi går tur og hun spør om hun kan bruke ordet "xxxx" for å beskrive gjenstanden "yyyy". Jeg sier ja at det kan hun, men jeg er litt usikker på om hun faktiskt mener å si "yyyy". Så jeg spør: mener du "yyyy"? Jeg får ikke noe svar..og jeg spør igjen..om det faktisk er "yyyy" hun snakker om? Da blir hun sint og sier "hvorfor må du gjøre ting så jævlig komplisert"!

- Eller vi er på en billig restaurant (i utlandet) jeg/vi har lite cash igjen og trenger disse pengene senere på dagen. Jeg nøler litt ved bestillingen av maten og spør servitøren hvor mye det er for en brus, i tillegg til maten, slik at jeg er sikker på at vi har nok penger til å betale. Kona blir også sint her og lurer på hvorfor jeg må gjøre det så "jævlig komplisert"

Hun blir ofte sint når hun er sulten, eller når hun synes ting går tregt. Hun blir også veldig ofte irritert og klager til meg om andre mennesker som er rundt henne, folk hun synes stirrer på henne, folk som er i veien, folk som snakker høyt etc...

Ofte så lar jeg dette gå selv om jeg ikke liker denne oppførselen. Jeg synes det lager en dårlig/negativ stemning for oss. 
Men noen ganger når hun retter irritasjonen mot meg, så hender det at jeg blir fryktelig sint tilbake og vi kommer inn i en heftig krangel!
Grunnen er selvsagt at jeg mener at hun ikke har noen grunn til å bli irritert og sint. 

Jeg ønsker selvsagt at dette ikke skal skje flere ganger. Jeg føler det er veldig ubehagelig, da jeg er konfliksky og liker harmoni i forholdet. 
Men jeg skjønner at jeg sannsynligvis ikke kan endre på kona eller kona kan endre seg i vesentlig grad. 

Har selvsagt sagt til kona hva jeg synes om oppførselen hennes men det skjer ikke noen endring. 

Jeg har også en følelse or tror at det er i flere situasjoner en bakenforliggende årsak til konas irritasjon, og det er noe kona har sagt selv til meg. Og det er at hun føler at jeg ikke gir henne nok oppmerksomhet når vi er ute. At jeg ikke er nok fokusert på henne, at jeg blir for lett distrahert av andre ting i omgivelsene og at jeg ikke lytter nok til det hun sier. Det er selvsagt noe jeg må jobbe med. Men kona snakker også så lavt at jeg ofte ute knapt hører hva hun sier. Noe hun også blir irrirert for, at jeg må be henne gjenta seg.

Jeg må også jobbe med å klare å dempe mitt eget sinne, når jeg blir sint på henne fordi hun blir sint på meg. Lettere sagt en gjort da det fort blir tunnelsyn og høy puls for min del.

Har dere noen tips til hvordan jeg/vi kan forbedre dette?








 

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[anon_83104]

Hun bør begynne i terapi. Mest sannsynlig så er det noe helsemessig bak dette. Etter hvert så kan dere begge delta i noen terapitimer sammen. 

Er ingen skam å gjennomgå slikt. En bør kanskje bevisstgjøre seg på noen visse symptomer for somatiske sykdommer også. Lurt og ikke være for engstelig om akkurat det, for det er oftest ikke tilfellet at det ligger noe alvorlig bak, men jeg påpeker det fordi en rekke sykdommer påvirker folks temperament.

Det at hun snakker lavt, har høyt temperament, tenker jeg i første omgang at det er noe angstlidelse involvert. Men det kan være så mangt. 

 

Bedre å berge et godt forhold enn å la det skli ut slik. For dette løser seg ikke med mindre man retter ut flokene. Kan være verdt et forsøk. 

[TwoFace]

Kona de er usikker og har lav selvtillit, og du virker nølende og litt usikker selv.

Ta mer styring, beskytt kona mer, og pass på at du har nok penger til å betale for en brus + middag på en billig restaurant. 

 

Hun trenger at du er den beskyttende parten når hun selv er usikker.

Jeg lukter en depresjon hos kona de også, kan dette stemme?

[Gjest 927fa...f41]

TwoFace skrev (52 minutter siden):

Kona de er usikker og har lav selvtillit, og du virker nølende og litt usikker selv.

Ta mer styring, beskytt kona mer, og pass på at du har nok penger til å betale for en brus + middag på en billig restaurant. 

 

Hun trenger at du er den beskyttende parten når hun selv er usikker.

Jeg lukter en depresjon hos kona de også, kan dette stemme?

Ja akkurat det med å ta styringen er ikke helt meg. Ja jeg er nølende og usikker. Egentlig kona som har kontroll på det meste av det administrative og hun vil at jeg skal ta meg av pratingen.  Depresjon vil jeg ikke si nei. Men hun har endel stress på jobben. 

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Gjest 927fa...f41]

.,. skrev (55 minutter siden):

Bedre å berge et godt forhold enn å la det skli ut slik. For dette løser seg ikke med mindre man retter ut flokene. Kan være verdt et forsøk. 

Hun synes det bare er bagateller og ikke noe big deal om de situasjonene som oppstår, men jeg synes disse sitasjonene er ubehagelige og tenker endel på dem og har lyst å unngå dem.

Andre jeg har snakket med i forhold sier at dette høres helt normalt ut.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

Dette er en sak som bare vil fortsette å utvikle seg i negativ retning og kan bli så ille at det lammer dere helt som familie. Desto verre når man har barn.

Jeg ville begynt med terapi og parterapi og tatt det derfra. Om det ikke bedrer situasjonen ville jeg vurdert fremtiden før du sitter der som 40-50 og nedslitt pga. En dysfunksjonelle tilværelse.

Såkalt bitching, nagging, hakking og nedlatendede kommentarer er ikke noe man ønsker skal dominere et forhold - som det fort kan gjøre over tid.

Vi har også en merkelig trend for tiden hvor det har blitt sosialt akseptabelt å snakke nedlatende om mannen i offentlighet. Hvis dette er noe du føler på er det uvesentlig hva andre mener om det. Hvis man mener dette er normalt så er det på tide å endre normalen.

Jeg ville ikke blitt i et slik forhold om det ikke bedret seg.

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Theo343]

Har foreldrene hennes bevitnet denne oppførselen?

[Gjest 927fa...f41]

Theo343 skrev (2 minutter siden):

Har foreldrene hennes bevitnet denne oppførselen?

Nei de bor langt i fra oss.

Jeg vil nevne at de situasjonene jeg opplever som ubehagelige ikke skjer veldig ofte, kanskje 1 gang hver 3 måned.
Men litt mindre situasjoner skjer ofte, men som jeg ikke bryr meg så veldig mye om. 

Altså 95% av tiden har vi jo det veldig bra sammen og ting går helt fint. Det er bare disse greiene som skjer spesielt utenfor hjemmet som er plagsomme. Spesielt når det er stressende situasjoner eller andre folk involvert etc..

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

1 hour ago, Guest 927fa...f41 said:

Hun blir ofte sint når hun er sulten, eller når hun synes ting går tregt. Hun blir også veldig ofte irritert og klager til meg om andre mennesker som er rundt henne, folk hun synes stirrer på henne, folk som er i veien, folk som snakker høyt etc...

Noen er veldig sensitive på blodsukkernivået, og blir irritable og hissige når det har gått for lenge siden de har spist. Jeg kan gå et par dager uten mat (bare jeg får i meg nok væske) og har samme humør hele tiden, men må passe på at dama får spist ca hver 4. time.

[Gjest 927fa...f41]

Slettet-fsaSP0zV skrev (1 minutt siden):

Noen er veldig sensitive på blodsukkernivået, og blir irritable og hissige når det har gått for lenge siden de har spist. Jeg kan gå et par dager uten mat (bare jeg får i meg nok væske) og har samme humør hele tiden, men må passe på at dama får spist ca hver 4. time.

Jepp har tryglet kona om å spise hvis hun blir sulten når vi er ute / banan/nøtter etc..slik at hun ikke blir pissed. For når hun er sulten er det 10x større sjanse for at det skjer. Jeg kan også gå i 2 døgn uten mat og være Buddha

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Gaea]

Bare for å utelukket noen medisinske årsaker til at hun blir fort irritert og sint, går hun for eksempel på hormonell prevensjon? 

[Gjest 927fa...f41]

GiaMahan skrev (1 minutt siden):

Bare for å utelukket noen medisinske årsaker til at hun blir fort irritert og sint, går hun for eksempel på hormonell prevensjon? 

Nei.

Men hun sier at det ligger i familien. Hennes far hadde et veldig temperament. Når kona blir sint, så går det heldigvis veldig fort over og det er nesten som om ingenting har skjedd bare noen minutter/timer etterpå, mens jeg tenker mer lenger på dette og føler det er et problem. 

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Uderzo]

Jeg får et inntrykk av at hun har sosial angst eller noe i den gaten, slik du beskriver flere av situasjonene.
Det virker som hun ikke ønsker oppmerksomhet i sosiale situasjoner, eksempelvis bestille mat og når du spør hva ting koster etc.
Sosial angst er forøvrig noe mange sliter med, og sinnet og frustrasjonen kan komme av det.

[Frank Olsen]

Det høres nesten ut som hun har et snev av sosial angst.
Det med at hun ikke kan si hva hun vil ha hos McD uten at du sier det for henne og at dette helst skjer i "stressede" (for henne) situasjoner der andre folk er involvert tyder i alle fall på det.

 

[Gjest 927fa...f41]

Uderzo skrev (8 minutter siden):

Jeg får et inntrykk av at hun har sosial angst eller noe i den gaten, slik du beskriver flere av situasjonene.
Det virker som hun ikke ønsker oppmerksomhet i sosiale situasjoner, eksempelvis bestille mat og når du spør hva ting koster etc.
Sosial angst er forøvrig noe mange sliter med, og sinnet og frustrasjonen kan komme av det.

Det er faktisk jeg som har desidert mest sosial angst av oss 2. Og jeg føler veldig press når ting skal bestilles ordnes med andre folk involvert. Men jeg klarer å beholde roen utvendig. Hun har nok litt sosial angst hun også, men på langt nær så mye som meg. 

Jeg tror hun føler i disse situasjonene at jeg ikke lytter/hører/ er nok fokusert på henne. At jeg ikke oppfører meg slik hun har forventninger eller forhåpninger om. At jeg f.eks ikke tar ledelsen/initiativ nok. Greit nok det, men disse "utbruddene" kunne jeg vært foruten. Ikke at hun er noe høylytt når hun blir sint, men kroppspråket sier sitt.

Jgg tror rett og slett hun har en forventning om hvordan jeg skal være når vi er ute, og så opfyller jeg ikke forventngenen hennes, så gjør hennes temperament og sult til at situasjonen blir ubehagelig for meg. 

Men på en annen side så blir hun også unormalt irritert på folk rundt henne som ikke har noe med oss å gjøre, I køer, på en trang buss, folk som er i veien for henne, folk som sitter ved siden av henne på t-banen når det er flere ledige plasser etc, varm/kaldt vær..ja jeg synes det er mye som hun klager og irriterer seg over som jeg ikke tenker mye på i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Gaea]

Uderzo skrev (23 minutter siden):

Jeg får et inntrykk av at hun har sosial angst eller noe i den gaten, slik du beskriver flere av situasjonene.
Det virker som hun ikke ønsker oppmerksomhet i sosiale situasjoner, eksempelvis bestille mat og når du spør hva ting koster etc.
Sosial angst er forøvrig noe mange sliter med, og sinnet og frustrasjonen kan komme av det.

Ja enig i dette. Sinne kommer ofte fra angst. Og hun virker litt usikker sosialt

[Gjest 927fa...f41]

Jeg får bare prøve å beholde roen når kona blir sint på meg, slik at det ikke eskalerer. Noen tips? Kanskje 5 dype pust?

Og når hun er sint så blir jo responsen min alltid feil føler jeg. Prøver jeg å snakke til henne forblir hun taus, er jeg taus så blir hun sint fordi jeg er taus. Later jeg som igenting har skjedd så er kanskje det det beste?

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

58 minutes ago, Guest 927fa...f41 said:

Nei de bor langt i fra oss.

Jeg vil nevne at de situasjonene jeg opplever som ubehagelige ikke skjer veldig ofte, kanskje 1 gang hver 3 måned.
Men litt mindre situasjoner skjer ofte, men som jeg ikke bryr meg så veldig mye om. 

Altså 95% av tiden har vi jo det veldig bra sammen og ting går helt fint. Det er bare disse greiene som skjer spesielt utenfor hjemmet som er plagsomme. Spesielt når det er stressende situasjoner eller andre folk involvert etc..

Anonymous poster hash: 927fa...f41

1 gang hver tredje måned endrer perspektivet en god del. De ville jeg nesten avskrevet det som en dårlig dag eller noe annet som skjer i livet hennes hun ikke snakker om. Jeg trodde dette var sånn typisk flere ganger i uken eller nesten daglig hendelse.

Jeg vil heller ikke diagnostisere dette som eks. angst, usikkerhet eller den slags om det skjer så sjelden. Da ville jeg tenkt at det skjedde vesentlig oftere.

Men det kommer også noe an på hva de mindre hendelsene er og hvor ofte det er snakk om.

Endret 17. juni 2022 av Theo343

[Gjest 927fa...f41]

Greia er at jeg får en slags angstreaksjon når kona blir sint. Jeg får en blanding av redsel og sinne, og da kan det være vanskelig å holde seg rolig. 

Anonymous poster hash: 927fa...f41

[Theo343]

1 minute ago, Guest 927fa...f41 said:

Greia er at jeg får en slags angstreaksjon når kona blir sint. Jeg får en blanding av redsel og sinne, og da kan det være vanskelig å holde seg rolig. 

Anonymous poster hash: 927fa...f41

Dette er ikke uvanlig. Mange respekterer ikke at den andre er sensitiv for konflikter og krangling i offentlig rom. Dette er noe du bør kreve respekt for og si "Hvis vi har uenigheter så tar vi det når vi er under 2 øyne - ikke her!". Være seg om det er butikken, restaurant, besøk, ferie ol.

Jeg har selv vært i forhold med "slike" og den ene gangen forlot jeg butikken uten å si et ord hvor hun kom løpende og skrikende etter meg forbanna som et villdyr. Jeg satt meg i bilen, så var det slutt  Vi hadde da snakket om dette i forkant.

Endret 17. juni 2022 av Theo343