Kan vi få rasjonering? (alternativ til borgerlønn)

[lada1]

Dette har jeg ikke tenkt så mye på og det hadde vært fint med kritikk her:

Jeg lurer på om det kan være en lur ide i disse i disse urolige tider å innføre former for rasjonering (eller "rasjonering light") ved at folk får tildelt en kvote med tilgang til å kjøpe varer/tjenester med subsidierte eller regulerte priser. Jeg tenker meg automatikk i dette slik at en unngår mye menneskelig merarbeid. Jeg tenker meg f.eks. at en kan få registrert kjøp av visse kategorier av varer (kanskje via et kjøps-kort - men ikke nødvendigvis) i begrensede mengder til en regulert/subsidiert pris. Disse "varene" kan være strøm, enkel mat, nøkterne sko, reparasjon av ting etc. 

Bare en dum ide?

Endret 16. juni 2022 av lada1

[AnthonyEdwardS]

Slike konsepter du beskriver er allerede ganske godt uttestet i diverse utland, og byrokratiet ved å tvinge enkeltindivider til slik er nesten aldri verdt kostnaden. Har du bankkort som kun kan brukes til å kjøpe barnemat så vil noen selge "gavekortet" for x prosent av verdien i ekte penger slik at de kan få kjøpt seg alkohol og andre ting de ønsker seg mer enn hva staten har bestemt at pengene skal øremerkes til.

I Norge har vi det så godt at det aldri vil bli en realitet. Enkeltindividet vil hva det vil og å forsøke å lede saueflokken til å gjøre det samme som alle andre vil bli møtt med stor motstand selv for den veldig lille minoriteten som kanskje kunne trenge slik subsidiering.

[lada1]

Men "strøm-støtten" ligner på ordninger med "rasjonerings-kort"?  Ble/er det mye byråkrati og videre-salg i den sammenheng?

Jeg mente forøvrig ikke at folk skal tvinges til å kjøpe f.eks. havregryn og brunost - bare at de kan kjøpe en viss mengde av det billig (i sum). Og computere/algoritmer kan vel erstatte byråkrati?

Endret 16. juni 2022 av lada1

[knutinh]

Vil ikke progressiv skatt oppnå noe av det samme? Den lavtlønnte får råd til å kjøpe melk. Direktøren har råd til å kjøpe bare en Mercedes, ikke to, siden staten krever en større andel av lønna hans.

-k

[Gjest Slettet+6132]

Det er en veldig dum ide. Det vi trenger under slike "krisetider" er ikke å strupe produksjon.

[lada1]

Ville ikke et slikt (mer eller mindre smart) rasjonerings-system bidra til at politikerne fikk utvida sitt handlingsrom i kampen mot inflasjon? 

[lada1]

58 minutes ago, knutinh said:

Vil ikke progressiv skatt oppnå noe av det samme? Den lavtlønnte får råd til å kjøpe melk. Direktøren har råd til å kjøpe bare en Mercedes, ikke to, siden staten krever en større andel av lønna hans.

-k

Et slikt rasjonerings-system kunne "to-dele" inflasjonen slik at luksus ble dyrere mens prisen på "basic things" ble holdt nede? Norges bank sto friere til å justere renter?

Endret 16. juni 2022 av lada1

[del_diablo]

Rasjonering er godt studert.
F.eks https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960

Rasjonering bør sees på som et alternativ til at kapital brukes eksternt, eller for å begrense ressursbruken i andre ledd av forsyningskjeden.
Problemet med rasjonering er at man fjernet markedets evne til å faktisk konkurrere, mens man samtidlig tvinger markedet til å sniffe på uregulerte alternativer.

Men når det kommer til rasjonering så er det store forskjeller på hvor begrenset tilbud og etterspørsel er, kontra faktisk behov.
Under "hard" rasjonering vil hvermansen bruke opp alle kvotene, for å så bruke et potensielt overskudd til å forhandle tjenester. Et godt studert eksempel blir brennvinsrasjoneringen, hvor man så ettereffekter til langt ut på 1960-tallet.
Rasjonering i form av kvoter leder rett og slett til strukturet overkonsum, i den grad det er mulig.

Du har også toll og tariffer. 
Å gjøre import mindre attraktivt via toll er en mulighet. Men samtidlig åpner man muligheten for at varer blir utilgjengelig vis det i praksis ikke er mulig å produsere varen lokalt, eller produksjon er begrenset til høyere teknologinivå. 
 

[Outlier616]

 

11 minutes ago, del_diablo said:

Rasjonering er godt studert.
F.eks https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960

Rasjonering bør sees på som et alternativ til at kapital brukes eksternt, eller for å begrense ressursbruken i andre ledd av forsyningskjeden.
Problemet med rasjonering er at man fjernet markedets evne til å faktisk konkurrere, mens man samtidlig tvinger markedet til å sniffe på uregulerte alternativer.

Men når det kommer til rasjonering så er det store forskjeller på hvor begrenset tilbud og etterspørsel er, kontra faktisk behov.
Under "hard" rasjonering vil hvermansen bruke opp alle kvotene, for å så bruke et potensielt overskudd til å forhandle tjenester. Et godt studert eksempel blir brennvinsrasjoneringen, hvor man så ettereffekter til langt ut på 1960-tallet.
Rasjonering i form av kvoter leder rett og slett til strukturet overkonsum, i den grad det er mulig.

Du har også toll og tariffer. 
Å gjøre import mindre attraktivt via toll er en mulighet. Men samtidlig åpner man muligheten for at varer blir utilgjengelig vis det i praksis ikke er mulig å produsere varen lokalt, eller produksjon er begrenset til høyere teknologinivå. 
 

Hva med slik man gjør det i USA, hvor de har stimulus? Alle får en sjekk på like mye penger for å stimulere økonomien og ta ut litt av smerten i bunn. Sjekken kommer fra skatteinngang og er ikke verdt i nærheten av like mye for de rike som den er de fattigste.

[Gjest Slettet+6132]

1 hour ago, lada1 said:

Ville ikke et slikt (mer eller mindre smart) rasjonerings-system bidra til at politikerne fikk utvida sitt handlingsrom i kampen mot inflasjon? 

Jeg er ingen ekspert, men hvorfor skal de kjempe mot inflasjon når de har skapt det i utgangspunktet? Det kommer av skyhøy likviditet og pengetrykking. Det er vel ingen "reell" oppgang slik at produksjonen bør senkes (f.eks. med rasjonering)?

[lada1]

4 hours ago, del_diablo said:

Rasjonering er godt studert.
F.eks https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960

Rasjonering bør sees på som et alternativ til at kapital brukes eksternt, eller for å begrense ressursbruken i andre ledd av forsyningskjeden.
Problemet med rasjonering er at man fjernet markedets evne til å faktisk konkurrere, mens man samtidlig tvinger markedet til å sniffe på uregulerte alternativer.

Men når det kommer til rasjonering så er det store forskjeller på hvor begrenset tilbud og etterspørsel er, kontra faktisk behov.
Under "hard" rasjonering vil hvermansen bruke opp alle kvotene, for å så bruke et potensielt overskudd til å forhandle tjenester. Et godt studert eksempel blir brennvinsrasjoneringen, hvor man så ettereffekter til langt ut på 1960-tallet.
Rasjonering i form av kvoter leder rett og slett til strukturet overkonsum, i den grad det er mulig.

Du har også toll og tariffer. 
Å gjøre import mindre attraktivt via toll er en mulighet. Men samtidlig åpner man muligheten for at varer blir utilgjengelig vis det i praksis ikke er mulig å produsere varen lokalt, eller produksjon er begrenset til høyere teknologinivå. 
 

Men mitt forslag til diskusjon gjelder en slags rasjonering som tilsvarer den aktuelle strømstøtten. Man kan kjøpe så mye strøm som en vil - men man får støtte til bare en viss mengde. Jeg tenker meg en slags utvidelse/generalisering av denne ordningen.

En kan kritisere en slik ordning siden de som ikke bruker hele den billige kvoten får mindre støtte (i kroner)  sammenlignet med de som bruker hele kvoten. "Min" ordning forutsetter vel en lav terskel for når en må betale full (markeds-)pris slik at støtten ikke tilfaller mest de rike (i kroner).

Strømstøtten er heller ikke rettferdig siden de fattige som nesten ikke bruker strøm, får jo  mindre støtte enn de rike.

Endret 16. juni 2022 av lada1

[lada1]

3 hours ago, Caprica said:

Jeg er ingen ekspert, men hvorfor skal de kjempe mot inflasjon når de har skapt det i utgangspunktet? Det kommer av skyhøy likviditet og pengetrykking. Det er vel ingen "reell" oppgang slik at produksjonen bør senkes (f.eks. med rasjonering)?

Ikke jeg heller, men i sentralbanken sier de at de prøver å styre etter et inflasjons-mål. Det er selvsagt lov å være uenig 🙂

Endret 16. juni 2022 av lada1

[Gjest Slettet+6132]

1 hour ago, lada1 said:

Ikke jeg heller, men i sentralbanken sier de at de prøver å styre etter et inflasjons-mål. Det er selvsagt lov å være uenig 🙂

Mulig jeg er helt uvitende her, men bør man ikke reversere det som er problemet? Renta er fortsatt lav, det er bare bankenes og myndighetenes uforsvarlige praksis som har ført til at folk har tatt opp mer lån enn de greier. Prisene på f.eks. mat er slettes ikke høye, verken historisk sett eller i Norge i forhold til i andre land, målt etter hvor stor andel av inntekten man bruker på mat.

Man må reversere dette, og heller "avlaste" de som ikke greier det, da det er myndighetene som har skylda for rentepolitikken som har vært. Samme med matprisene som vil stige, da må man sørge for en omfordeling siden det er større forskjeller enn noensinne kanskje.

Ang. rasjonering, så er vel det noe man gjør når det er knapphet? På f.eks. sukker og biler. Det er ikke slik at det er knapphet på varer i dag, det som er problemet er at det er mange relativt fattige.

Men mulig jeg ikke skjønner hva du prater om.

[lada1]

1 hour ago, Caprica said:

Ang. rasjonering, så er vel det noe man gjør når det er knapphet? På f.eks. sukker og biler. Det er ikke slik at det er knapphet på varer i dag, det som er problemet er at det er mange relativt fattige.

Jeg hadde egentlig strøm-støtten i tankene. Et mulig system som kan generaliseres til episoder med ekstra høye priser i perioder?

Kanskje ikke riktig å kalle det "rasjonering" - men det ligner. Folk fikk kjøpe en viss mengde strøm til begrenset pris.

Endret 16. juni 2022 av lada1

[Gjest Slettet+6132]

18 hours ago, lada1 said:

Jeg hadde egentlig strøm-støtten i tankene. Et mulig system som kan generaliseres til episoder med ekstra høye priser i perioder?

Kanskje ikke riktig å kalle det "rasjonering" - men det ligner. Folk fikk kjøpe en viss mengde strøm til begrenset pris.

Det er vel ikke knapphet på strøm i Norge, det er bare at det er bestemt et energisamarbeid hvor energi overføres frem og tilbake mer enn før.

Det brukes selvsagt mer strøm enn før, og bruken er økende. Men det er vel ikke akkurat kommet dit at man må rasjonere?

Man må heller produsere mer strøm...

[del_diablo]

19 hours ago, lada1 said:

Jeg hadde egentlig strøm-støtten i tankene. Et mulig system som kan generaliseres til episoder med ekstra høye priser i perioder?

Kanskje ikke riktig å kalle det "rasjonering" - men det ligner. Folk fikk kjøpe en viss mengde strøm til begrenset pris.

Strømprisene vil gå tilbake til 10øre/kWh + avgifter og vedlikehold vis du får en gjeng terrorister til å kutte eksportkablene.
Rasjonering plus kostpris i seg selv er en godt alternativ der. Men det vil ikke gjøre noe med at norsk industri produserer på halv tolv, eller har manglende skala eller kapitalmangel til å utnytte mulighetene strøm til 10øre/kWh tilbyr.
 

[lada1]

4 hours ago, Caprica said:

Det er vel ikke knapphet på strøm i Norge, det er bare at det er bestemt et energisamarbeid hvor energi overføres frem og tilbake mer enn før.

Det brukes selvsagt mer strøm enn før, og bruken er økende. Men det er vel ikke akkurat kommet dit at man må rasjonere?

Man må heller produsere mer strøm...

Argumenterer du imot Jonas sin strømstøtte her? (det kan jo kalles en form for "rasjonering light").

Endret 17. juni 2022 av lada1

[Gjest Slettet+6132]

1 hour ago, lada1 said:

Argumenterer du imot Jonas sin strømstøtte her? (det kan jo kalles en form for "rasjonering light").

Nei, og jeg skjønner ikke hva det har med rasjonering å gjøre... jeg er sikkert dum.

[lada1]

On 6/17/2022 at 4:43 PM, Caprica said:

Nei, og jeg skjønner ikke hva det har med rasjonering å gjøre... jeg er sikkert dum.

Med teskje: Strømstøtten var (er?) slik at en kunne kjøpe en viss mengde strøm til en pris som er begrenset oppad. Det ligner ganske mye på rasjonering. Anta at markedspris for strøm var superhøyt (for illustrasjon: 10.000 kr/kwt). Da kan en si at det i praksis er eksakt lik rasjonering. Grad av "likhet" avhenger av markedsprisen.

Endret 19. juni 2022 av lada1

[aklla]

Rasjonering er vel mer at du får bruke strøm fra 12-14 og 18-20 hver dag og at resten av tiden er den kuttet .