Should I stay or should I go?

[Gjest 5be42...161]

Jeg prøver å redde forholdet vårt, men det er ikke lett. Prøver å innta en forsonende tone og tar min del av ansvaret for det som har gått galt og at jeg vil jobbe for å forbedre meg. Ikke at jeg har gjort noen alvorlige ting som utroskap osv. Men jeg av og til flyktet bort når kranglingen har vært som verst, ikke gitt henne nok oppmerksomhet og opptatt med mine ting. Dog, uansett hvor mye skyld jeg tar på meg forsetter hun å kaste på meg mer. Forsøker jeg å si at også hun må gå i seg selv og ta sin del går hun helt i vranglås.

Hun kan være veldig kritisk til meg og vil helst bestemme det meste. Hun tar lite hensyn til mine ønsker og behov og kan til tider være veldig «hakkete» og vrang. Derfor er det mye krangel i forholdet som også sørger for at det ikke utvikler seg i riktig retning. Ingenting av dette erkjenner hun, og er hun vrang skyldes det meg som ikke gjør som hun sier. Hun kan eksplodere i et voldsomt raseri som jeg ikke fatter hvor kommer ifra. Da er det umulig å få til en seriøs dialog. Hun drukner meg med ord og det lille jeg for sagt blir avfeid som løgn og dårlige unnskyldninger. Jeg føler ofte at hun dumper all sin dritt på meg og nekter å ta ansvar for noe som helst. Alt som går galt i hennes liv er alltid andres feil. Og hun kan aldri beklage det stygge som hun sier om meg.Sitter igjen med en følelse at det er noen som ikke helt stemmer psykisk her.

Finne det noen håp, eller er det bedre å trekke seg unna og avslutte forholdet?

Anonymous poster hash: 5be42...161

[Gjest 97f53...42a]

Jeg var i ett slikt forhold i mange år. 

Stikk før du blir psykisk syk. 

Anonymous poster hash: 97f53...42a

[Gjest 578bd...ab6]

La oss heller stille spørsmålet.

Hva hjelper det hva noen på forumet sier?

 

Det er ikke for å være vanskelig, men rett å slett om du allerede vet hva du vil, men søker bekreftelse på det du egentlig vil gjøre.

 

Mitt beste råd er at du går dersom du føler du har gjort ditt beste, da kan man gå med god samvittighet.. For det er mange forhold som aldri burde vært, men som likevel vil være der for videre læring.

Anonymous poster hash: 578bd...ab6

[Sheriff_buford]

Hei. Nå vet ikke eg hvor gamle dere er og om dere har barn og er godt etablert. Men eg var i en samme situasjon, og helt tilfeldig hørte eg en podcast med Wolfgang der Sturla var gjest.

Der snakket de om p-pillen Yasmin, og hvordan den kunne fucke opp humøret til kvinner. Når eg var hjemme, så spurte eg kona hvilken p-pille hun brukte.... joda...det var Yasmin. Spurte om hun kunne snakke med legen, og slutte helt eller gå over til andre merker. Hun var villig til å prøve. Snakket med legen, som kjente til problemet med Yasmin og de bestemte seg for at hun skulle slutte med pillen 3 mnd før hun eventuelt begynte på nytt merke.

Lang historie kort...hun ble et totalt annet menneske bare uken etter hun sluttet.

Ville bare kaste det ut der som et tips til andre desperate menn:-)

 

 

[Princessmonoke]

Hvis du må spørre fremmede på nett om hjelp til forholdet ditt, da er forholdet over. 

[Mechablast]

Gjest 5be42...161 skrev (53 minutter siden):

Finne det noen håp, eller er det bedre å trekke seg unna og avslutte forholdet?

Anonymous poster hash: 5be42...161

Kan prøve det "sheriff buford" sier.

Er det ikke det så er det beste å komme seg ut av forholdet

[Gjest 5be42...161]

TS her:

Jeg er vel bare desperat og trenger å få luftet noen tanker. Og hun går ikke på på p-piller. Vi er voksne og har ingen felles barn.

 

Anonymous poster hash: 5be42...161

[Princessmonoke]

Gjest 5be42...161 skrev (2 timer siden):

TS her:

Jeg er vel bare desperat og trenger å få luftet noen tanker. Og hun går ikke på på p-piller. Vi er voksne og har ingen felles barn.

 

Anonymous poster hash: 5be42...161

Kan du eller henne si ordentlig unnskyld? Altså ikke "unnskyld for at du føler det sånn" eller "jaja, jeg sier unnskyld, men mener det ikke og så unngår jeg deg i noen dager for å holde freden". 

Sunne relasjoner krever evnen til å si ordentlig unnskyld, legge seg flat og deretter reparere. Ord, konsekvens og handling.

"Når du gjør sånn, føler jeg det sånn. Hva kan vi begge gjøre for at vi ikke skal ha det sånn lenger?"

Dette må gå begge veier. Klarer ikke begge parter å kommunisere egne følelser og behov vil forholdet aldri bli sunt. 

[AnnonymG]

Jeg har vært gjennom denne runden selv, og stilte meg disse spørsmålene;

1. Hvorfor ble vi sammen?

Det er helt essensielt å finne hvor vi emosjonelt en gang møttes, og hvorfor vi valgte å bli sammen og dele livet. Av alle i verden, valgte jeg henne, og motsatt. 

2. Hvorfor klarer vi ikke å snakke sammen?

Konkretisere problemet og sette fingeren der skoen trykker. Hvis ikke man klarer å snakke med hverandre, kommer man ikke problemet nærmere. Det er helt nødvendig å finne frem tålmodighet og sine pedagogiske evner for å kunne si noe spisbart. 

3. Hva er våres ambisjoner?

Man må finne ut hva man ønsker i livet, og hvilke prioriteringer man ønsker å gjøre. Man trenger ikke ha identiske ambisjoner, men det er ofte nødvendig å ha fremtidsutsikter i samme retning.

4. Hvorfor gjør vi det ikke slutt?

Jeg gjorde det faktisk slutt, og det var helt riktig. Det var tungt, trist og jeg satt igjen med stor sorg - men det var riktig.