Nå skal renten opp. Hvorfor?

[muummi]

Styringsrenten stiger.  Norsk økomkomi går visstnok så det suser og nordmenn bruker for mye penger, slik at kjøpefesten må bremses for å unngå for mye inflasjon. Er det ikke slik dette med økt rente vanligvis henger sammen?

Men er det ikke litt annerledes ved de siste rentehevingene, enn det vanligvis pleier å være?  Vanligvis er det jo markedet som har styrt hvor mye penger folk bruker, men nå er det jo politisk styrt.  Folk bruker mer penger ja, men det er på nødvendige og knappe goder som drivstoff og strøm, som igjen fører til økte matpriser.

Altså er denne økte pengebruken et resultat av politikken som føres og ikke noe markedet bestemmer, slik det vanligvis er.

Når da politikerne ikke kan sette ned avgifter på drivstoff og gjøre tiltak som monner når det gjelder strømpriser, istedenfor å bare la det suse og gå slik at renten heves, synes jeg er merkelig.

Det er vel liten tvil om at bakgrunnen for rentehevingene og urolighetene i økonomien skyldes "det grønne skiftet".

 

 

 

Endret 11. juni 2022 av muummi

[ltdata]

Ja denne krisen er selpåført av politkerne i Europa og USA. Feilslått energipolitikk er hovedgrunnen, sammen med enorm printing av nye penger. Problemet er vel at det ikke er nok drivstoff i verden for tiden. Raffinerikapasiteten er sprengt. Igjen på grunn av tullete nedstenginger av raffinerier. Ulempen med å fjerne avgifter på strøm og drivstoff er at forbruket da ikke går ned? Vi må gjøre det slik nå at prisen blir så høy at forbruket naturlig går ned. Det er kanskje den mest riktige veien. Å la markedet og prisen naturlig styre dette.

Vi trengte jo plutselig ikke mer olje etter at oljeprisen ble negativ i 2020. Nå skulle alt bli grønnt! Men realiteten er at verden fortsatt trenger olje. Når politekerne baseser avgjørelsene sine på ideologi og ikke logikk så går det galt. F.eks å ikke investere mer i ny oljeproduksjon og fordømme oljenæringen og gjøre det vanskelig for dem. Resultatet er alt for lite olje i forhold til etterspørselen, som fører til skyhøye energipriser. Snart vil vi nok se 150-200$ olje.

Til slutt blir det vanslige folk og spesielt fattige folk som lider mest av denne feilslåtte energipolitikken.

[Gjest Slettet+6132]

Det sier seg vel selv at det ikke er bærekraftig at det bare er å låne penger og nesten automatisk tjene på det. Det har aldri vært "markedet som har styrt" renten, det har alltid vært en sentralbank. Tidligere brukte man gullreserver for å måle verdien av penger.

Jeg kan tenke meg at folk som ikke har så mye penger reagerer på økte priser og økte renter på lån. Men at denne gruppen skulle være imot renteøkning fordi de da får mindre å bruke - er å snu det på hodet, da dette har ført til at forskjellene har økt veldig.

Det kommer sikkert til å føre til nye omfordelingspolitikker som strømstøtten. Det er på sin plass, men det beste hadde vært om ikke disse pengefolkene hadde fått begynt festen sin i utgangspunktet. Det har aldri vært "nødvendig" med disse tiltakene, hvorfor i alle dager skulle de da begynne å reversere det når det står til som verst, med krig i Europa og "energikrise" samtidig. Det henger ikke på greip, det er noen kjeltringer som har skakk-kjørt økonomien for egen vinning. Nå er det liksom "nå må renten opp", som om det skulle være et selvinnlysende tidspunkt.

[kremt]

Økte priser på varer kommer som regel av økt pengemengde. Sentralbanker verden rundt satte i gang massive støttekjøp (Quantitative Easing) rundt mars-april 2020 da børsene krasjet. Dette er økt statsgjeld de har tatt opp og det øker pengemengden i omløp. Supply chain disruptions, Putin-war, covid-19 etc er bare buzzword i media for å forklare hvorfor penger mister sin kjøpekraft.

Det er klart at når boliger stiger 20 % og kanskje mer på ett år da er det noe som skjer en plass med økonomien. Verdien er vel mer eller mindre fast men det er så enormt mye mer penger i omløp og lave renter at de pengene nesten fullstendig mister sin kjøpekraft. Ulike land kjemper mot hverandre for å ha høyest mulig "GDP Growth", men dette er egentlig bare økt kreditt og pengemengde for å kjøpe samme mengde varer som før. Vekst i fiat-valuta, men som regel ikke ekte vekst av noe betydning.