Er det noe dårlig med arbeidskulturen i Bergen?

[Gjest 5e4b9...c6c]

Gjest 4718e...0c7 skrev (9 timer siden):

Jobber for et internasjonalt firma (30k+ ansatte) der HK i Norge ligger på østlandet og med en avdeling i Bergen som jeg reiser litt til en gang i blant. Det er som om de oppfant firmaet, og det er "BÆÆÆÆRGEN BÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆRGEN" faen meg annenhver setning. Det er utrolig slitsom å holde seg proffesjonell i slike situasjoner og det er litt trasig når man gjerne skal implemtere ting som gjelder globalt, da de regelrett ikke gjør noe av det. Om hjulet var oppfunnet i Bergen så hadde vært 8-kantet. 

Anonymous poster hash: 4718e...0c7

Takk for at du deler. 

Anonymous poster hash: 5e4b9...c6c

[Marinade87]

Jeg vet ikke om dette har så mye med Bergen å gjøre. Det kan ha mer å gjøre med at bedrifter som holder til på østlandet i større grad satser på å bli en landsdekkende bedrift og har flere investorer og kapital i bakhånd til å slå seg opp. Mens i øvrige byer (inkludert Bergen) så ønsker bedriftene kun å være en lokal bedrift og satse i sin egen region hvor de kjenner markedet og samarbeidspartnerne sine. Og at kanskje forventningene dine derfor kanskje krasjer litt med bedriftens visjon. Planene dine er kanskje litt for ambisiøse og tar noen litt for store hopp istedenfor små trygge steg.

Det krever en del ressurser og investering å prøve å slå seg opp i andre landsdeler, og det kan ta tid før ting blir lønnsomt, om det noen gang blir det. Samtidig som man skal passe sitt eget på hjemmebane, skal man følge opp prosessen i de andre landsdelene også, og ha kontroll over at dette går riktig for seg. Det er ikke alle som ønsker å satse så stort, men vil heller beholde det trygge de har.

Spør du Kjøpmann Hansen som driver nærbutikken sin på bygden hvorfor han ikke heller bygger et stort kjøpesenter i en storby så vil jo også han svare at det er fra bygden han er, at han ønsker å drive for seg selv og ikke involvere andre i sitt lille enkeltmannsforetak. Det er mange som har gått på en smell når de skal utvide. De starter alene og får bedriften sin til å fungere, og finner etterhvert ut at det er potensial for å utvide hvis de ansetter en person til. Men istedenfor å få en person som dobler omsetningen, så fungerer ikke denne personen, og man må jobbe dobbelt selv, samt betale lønn til den andre personen som produserer dårlig, er syk, upålitelig og ikke bryr seg om bedriften.

[Gjest 4718e...0c7]

Jeg opplever igjennom mine reiser til Bergen, at de har et slags mindreverdighetskompleks mot østlandet og enda verre - Oslo. Jeg må høre på ting som "sånn har dere ikke i Oslo" (legg til x-antall varianter av den) i samtlige samtaler. Fra taxituren fra Flesland til resepsjonen, til møtene og i kantina og taxien til Flesland igjen. Det er helt ufattelig slitsomt, og dette er det BARE (!!) bergensere som kan. Vi har avdelinger mange steder, ingen er sånn. Bare Bergen

Det er synd, for Bergen er egentlig en utrolig fin by og på sine beste dager så er det kanskje en av de fineste plassene i landet. Men om de bare kunne holdt litt kjeft av og til? Er det for mye å ønske seg?

Anonymous poster hash: 4718e...0c7

[Sjørøver]

Gjest 4718e...0c7 skrev (3 minutter siden):

Jeg opplever igjennom mine reiser til Bergen, at de har et slags mindreverdighetskompleks mot østlandet og enda verre - Oslo

Kan kanskje sees i sammenheng med hvor mye østlendinger skryter av bagateller. Eller hvordan staten bygger for hundrevis av milliarder i Oslo, mens ingen andre byer får en dritt. Var vell akkurat en fadese med drift og støtte til noen museer feks. 

 

Men det er ganske tydelig at du bare troller her, så innleggene dine tilfører egentlig ganske lite verdi. 

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Mato skrev (På 11.6.2022 den 1.08):

høres bare ut som du beskriver arbeidslivet generelt , bytt ut Bergen med Norge eller en annen norsk by så er det ikke langt unna 

Helt rett.
På min arbeidsplass er ledelsen flinke til å holde ryggen fri, har sine utvalgte disipler og tar de interessante oppgavene selv. Middelaldrende ansatte uten fravær, med stor lojalitet, med inngående prosesskunnskap og med lang erfaring får liten personlig og faglig utvikling pga kostnader og manglende faglig behov.

Yngre ansatte tar seg friheter, tøyer arbeidstid og belaster andre uten at dette får konsekvenser fordi ledelsen selv har ansatt vedkommende og mener at ny kompetanse trumfer normal oppførsel i arbeidslivet.