Fordeling av overskudd ved salg

[Gjest 4861b...c38]

Hei, er i en situasjon der samboer skal flytte ut.

Case: Vi kjøpte leilighet sammen der vi eier 50% hver. Vi har hatt kausjonist på lånet, da vi ønsket å pusse opp hele leiligheten.
Jeg har brukt ca 300 tusen på oppussing og henne 100tusen.
Vi har ingen samboerkontrakt som sier hvordan vi skal fordele eventuelt overskudd.

Men hva blir riktig her. Skal jeg ha tilbake mine 300 og hun sine 100 for så å fordele 50/50?

Anonymous poster hash: 4861b...c38

[Loko]

Jeg tenker at det dere har pusset opp for ikke nødvendigvis gjenspeiler seg i tilsvarende økt verdi.

 

[The Avatar]

Det gir meining å avrekne dei ulike husholdningsbidraga, og deretter fordele salgssummen etter eigarbrøk. Men strengt tatt går oppussing inn i verdien på leilegheita, så ulikt bidrag til oppussinga og fordeling ved framtidig salg burde våre avtalt tidlegare.

Som nemnt er det på ingen måte gitt at det å bruke 400k på oppussing aukar verdien med 400k. Ved å ta dette inn i rekneskapen så oppstår det også andre spørsmål. Til dømes vil bad ofte være dyre å pusse opp, men det gir også ofte liten verdiaukning utover at ei leiligheit med nyoppussa bad er lettare å selge. Ofte kan det være dei tusenlappane som vart brukt på maling som i størst grad bidreg til verdiaukinga. Ein anna tematikk er spørsmålet om kor mykje kvar av dykk investerte i arbeidstid. Pengane som er brukt i å kjøpe materiell er berre ein del av oppussingskostnaden, timane du har brukt på å male og snekre er også eit bidrag som ein bør få uttelling for.

Når ein då i tillegg er usikker på eksakte beløp så legg ein opp til mykje krangling om ein ikkje skal dele overskuddet etter salget etter eigarbrøken. 

[ITtraktor]

Loko skrev (10 timer siden):

Jeg tenker at det dere har pusset opp for ikke nødvendigvis gjenspeiler seg i tilsvarende økt verdi.

 

Jeg regner med de begge var enige om oppussingen, da er det bare rett og rimelig at kostnaden for dette fordeles likt ved et salg. 

[knutinh]

Gjest 4861b...c38 skrev (16 timer siden):

Hei, er i en situasjon der samboer skal flytte ut.

Case: Vi kjøpte leilighet sammen der vi eier 50% hver. Vi har hatt kausjonist på lånet, da vi ønsket å pusse opp hele leiligheten.
Jeg har brukt ca 300 tusen på oppussing og henne 100tusen.
Vi har ingen samboerkontrakt som sier hvordan vi skal fordele eventuelt overskudd.

Men hva blir riktig her. Skal jeg ha tilbake mine 300 og hun sine 100 for så å fordele 50/50?

Anonymous poster hash: 4861b...c38

Hvis dere betalte 4 mill i sin tid så virker det rimelig at dere anser din innskudd for å være 4000000/2+300000, og hennes innskudd for å være 4000000/2+100000, og fordeler salgssum ut fra det.

Forutsetter da at begge var enige om at dette var oppussing som skulle gjøres, at dere er enige om summene brukt, og at det ikke finnes ytterligere asymmetri (jobbet hun mer enn deg med oppussingen? Betalte hun mat mens du betalte rørlegger?)

-k

[Noxhaven]

Enig i alt The Avatar tok opp, men en ting til er når disse pengene ble spyttet inn i boet.
Er det 1 år siden eller 5 år siden. 300.000 kr for 5 år siden er ikke 300.000 kr i dag.

[Herr Brun]

Så lenge dere har avtalt en eierbrøk og finansiert boligen likt da den ble anskaffet, er det slettes ikke gitt at man har vederlagskrav eller krav på økt eierandel som følge av at man har finansiert oppussing. Dette er ganske krevende juss, og det kan bli skikkelig dyrt å få rett. Den sentrale jussen her er oppsummert som følger av Høyesterett i 2011: 

I tillegg til grunnvilkåret om at den ene samboeren må ha tilført en betydelig økonomisk fordel til den andre, gjelder den begrensning at vederlag bare tilkjennes dersom – og så langt – også rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon i form av vederlag. Her vil det totale bildet av partenes økonomiske anliggender under samlivet være utgangspunktet. En rekke forhold vil være av betydning ved rimelighetsvurderingen, blant annet partenes forutsetninger, bidragets art og omfang, samlivets varighet og partenes økonomiske stilling. 

Et større oppussingsprosjekt i størrelsesorden en halv million som er såpass skjevt fordelt vil nok være prosedabelt som grunnlag for vederlagskrav, og forlodds av salgssum er en praktisk ordning. Men setter samboer seg på bakbeina her så blir det en lang og dyr prosess å faktisk få pengene. 

[Herr Brun]

Noxhaven skrev (3 timer siden):

Enig i alt The Avatar tok opp, men en ting til er når disse pengene ble spyttet inn i boet.
Er det 1 år siden eller 5 år siden. 300.000 kr for 5 år siden er ikke 300.000 kr i dag.

Det bør du tenke på før du bruker penger på et felles prosjekt uten å avtale tilbakebetaling. 

[knutinh]

Herr Brun skrev (19 minutter siden):

Dette er ganske krevende juss, og det kan bli skikkelig dyrt å få rett.

Det er vel ingenting i trådstarters innspill som tyder på at dette må involvere advokater? Jeg forstår det slik at han lurer på hva som oppfattes som «rimelig»?

Jeg tror at de fleste oppfatter det som «rimelig» at man tar med seg ut proporsjonalt med hva man har bidratt inn med i et samboerskap, hvis ikke noe annet er avtalt?

Det finnes helt sikkert noen unntak (en part har vært hjemme med felles barn i ti år mens den andre har konsentrert seg om karriere). Men jeg tror på å starte forhold med fornuftige folk, og å avslutte dem i minnelighet.

-k

Endret 8. juni 2022 av knutinh

[Herr Brun]

knutinh skrev (18 minutter siden):

Det er vel ingenting i trådstarters innspill som tyder på at dette må involvere advokater? Jeg forstår det slik at han lurer på hva som oppfattes som «rimelig»?

Jeg tror at de fleste oppfatter det som «rimelig» at man tar med seg ut proporsjonalt med hva man har bidratt inn med i et samboerskap, hvis ikke noe annet er avtalt?

Det finnes helt sikkert noen unntak (en part har vært hjemme med felles barn i ti år mens den andre har konsentrert seg om karriere). Men jeg tror på å starte forhold med fornuftige folk, og å avslutte dem i minnelighet.

-k

Men dette er altså postet i juss-kategorien, og er et spørsmål som må løses med jussen som bakteppe. TS spør om hva som er "riktig". Svaret er "det dere klarer å bli enige om", men det er mye vanskeligere å spå om hva eksen kommer til å akseptere enn du ser ut til å tro. Å anta at man vet hva "folk flest" mener er rimelig, eller hva den andre part i et brudd kommer til å mene er rimelig er også en oppskrift på å bli skuffet. Videre er det sjeldent lurt å forhandle uten å vite hva som er alternativet til at man blir enige, og da er det altså jussen, typisk håndhevet gjennom advokat og domstoler, som er løsningen. Hvis du har en formening om det sannsynlige resultatet av, og kostnadene ved, en slik prosess, er sannsynligheten for å havne der vesentlig mindre.