Skal til utredning for ADHD som voksen, noe jeg bør huske på før timen?

[Gjest 9c93b...180]

Som tittel sier, jeg har fått time for utredning av ADHD nå i voksen alder. Dette kom frem av noen timer med vanlig psykolog som mente jeg burde gjøre dette, og DPS aksepterte henvisning fra fastlegen. Men jeg er nervøs. Hva om de ikke "tror" på meg, eller hva om de tenker jeg er "gæærn" og gjør grep jeg ikke ønsker meg. Hva er erfaringene her inne? Medisiner? 

Tankene løper helt løpsk. På forhånd, tusen takk!  

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[fokkeslasken]

De kan ikke gjøre grep du ikke ønsker deg. Det er rett og slett ulovlig. Og ingen forslag om løsning kommer i dette møtet.

Utover det så husk å ha på bukse og puss tennene før du går. Utover det vil de bare snakke med deg om hvordan hverdagen din er. Det er relativt greie ting dere skal snakke om.

[Femtekolonne]

Tror på deg gjør de nok da ADHD ikke er en diagnose de med ønske om å bli frikjøpt fra arbeidslivet søker etter. Det er ingen grunn til ikke å tro på deg.  Men det kan tenkes du ikke passer kriteriene for den diagnosen og heller passer inn i noe annet. Eller så havner du inn i den største gruppen med de største variablene som kalles, på folkemunne, normal. Her er vi mange udiagnostiserte med ulik tilnærming til livet og funksjonsevne.

[WiiBoy]

43 minutes ago, Guest 9c93b...180 said:

.. Hva om de ikke "tror" på meg, eller hva om de tenker jeg er "gæærn" og gjør grep jeg ikke ønsker meg...

De skal verken tro på deg eller ikke. Du skal svare å beskrive sannferdig og etter beste evne. Du har/har ikke de plagene du har, uavhengig av diagnose. Dersom du får ADHD diagnose, så endrer ikke det deg. Dersom du ikke får ADHD diagnose, så endrer det heller ikke deg. Diagnosen handler kun om veien videre. 
Dersom de lander på at du er "gæærn", så er det en annen vei videre. Uansett utfall, så er dette kun et ledd i å finne riktig vei videre for deg.

[Gjest 9c93b...180]

Da er det ikke så skummelt som jeg kanskje hadde sett for meg. Så liksom for meg en haug av folk i hvit frakk som stirrer på meg. Takk skal dere ha, det hjelper på både humøret og angsten  

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[fokkeslasken]

29 minutes ago, Guest 9c93b...180 said:

Da er det ikke så skummelt som jeg kanskje hadde sett for meg. Så liksom for meg en haug av folk i hvit frakk som stirrer på meg. Takk skal dere ha, det hjelper på både humøret og angsten  

Anonymous poster hash: 9c93b...180

Ah, så der. Nei, det er nok en relativt koselig kontor/stue setting med myke komfortable stoler og et lite stuebord hvor du skal snakke med en (kun en er vanlig i første utredning) person som har på seg helt vanlige klær. Det eneste "uvanlige" er nok at denne personen høyst trolig vil ta notater på en blokk vedkommende har med seg. Utover det er det som å skravle med hvem som helst.

Du vil ofte kunne få en kaffekopp også om du føler det bedre å ha noe å bruke hendene til. Spør dersom det ikke tilbys automatisk. Ingen vil syntes det er verken rart eller frekt på et slikt kontor. Du kan sågar si at du kan tenke deg en kopp fordi du er så nervøs. Helt greit det også.

Endret 30. mai 2022 av fokkeslasken

[Gjest 9c93b...180]

fokkeslasken skrev (2 timer siden):

Du vil ofte kunne få en kaffekopp også om du føler det bedre å ha noe å bruke hendene til. Spør dersom det ikke tilbys automatisk. Ingen vil syntes det er verken rart eller frekt på et slikt kontor. Du kan sågar si at du kan tenke deg en kopp fordi du er så nervøs. Helt greit det også.

Dette er utrolig betryggende, takk skal du ha

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[Princessmonoke]

Utredningen er nøye lagt sammen som et pakkeforløp med tester og samtale. Ingenting å være redd for. Hvis du får diagnosen vil du få tilbud om å prøve medisiner, men du må ikke hvis du ikke vil. 

I helsevesenet skal du samtykke til alt. Med mindre du er en fare for deg selv eller andre. Så vil du ikke noe er det bare å si ifra. Dette går mest sannsynlig kjempebra. 

Lykke til! 

[mandodiao]

-Ikke snakk om erfaringer med rusmiddel (ulovlige sådan). Selv om folk med Adhd har lav impulskontroll, og ofte søker spenning gjennom rus. Så er det kun negativt for deg å nevne rekreasjonsbruk i utredning.

-Ikke fremstill deg selv som om du ønsker medisiner. Lat heller som at du ikke har så god kjenskap til temaet, og ta heller praten når du er utredet.

 

Jeg vet det høres useriøst ut å taktisk lyve eller unlate å fortelle, men de to punktene gir utreder "røde flagg" og kompliserer prosessen.

-Lag deg en stikkordsliste med hva du mener er dine problemer knyttet opp mot Adhd. Alt fra tankekjør, fokus-vansker, vansker i relasjoner, emosjonell regulering, glemsomhet i skole/jobb/hjem, økonomi etc.

Sånn at du er forberedt, det er fort gjort å bli overveldet i en sånn setting, og gå i overlevelsesmodus for så å bagatelisere utgordringene sine.

-Prøv å ikke bli provosert av de standardspm de kommer med, som når du var barn var ditt og datt vanskelig. Mye kan føles irrelevant ut for dagens situasjon.

 

Ellers skal du være ærlig om depresjon og angst, men ikke la de henge seg fast i dette, om det ikke er derfor du er der. Om det blir en hang up for utreder, så kan du f.eks som meg ende opp med å bli tilbydt antidepressiver. Som jeg takket pent nei til. Denne opplevelsen gav meg avsmak for prosessen, og gjorde at jeg våknet opp i forhold til mitt eget behov for en diagnose.

Grunnen til at jeg søkte diagnosen, var at livet begynte å toppe seg med store krav fra jobb, og "voksenlivet"generelt. Dette førte til at det jeg mener er Adhd symptomer vokste seg større og kom i veien for å ha et balansert liv.

Jeg opplevde tvil fra psykiater basert på alt jeg hadde oppnådd med utdannelse og jobbsituasjon.

Det endte med at jeg heller tok grep med å si i fra meg lederstilling, og flytte til roligere omgivelser. For så å jobbe med meg selv og hva som gir meg mest mulig harmoni, samtidig som jeg jobber med å akseptere og å forstå hvordan hjernen jobber i mot meg.

 

Diagnose kan være nyttig, men mest i form av bekreftelse og tilgang på medisiner. Bekreftelse kan du gi deg selv, og jobbe på egenhånd mot å ta tak i problemene dine. Og medisiner kan godt hjelpe mange, men de fleste jeg kjenner dropper de på sikt.

[Gjest 9c93b...180]

@mandodiao Kjempetips, dette var svært god erfaring. Har ingen problemer med rus, foruten kjededrikking hjemme foran PCen noen ganger.

Du nevner at mange velger vekk medisiner etter litt tid, gjelder det deg også? Hva har du prøvd av medisiner? 
 

Tusen takk igjen  

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[mandodiao]

Gjest 9c93b...180 skrev (9 minutter siden):

@mandodiao Kjempetips, dette var svært god erfaring. Har ingen problemer med rus, foruten kjededrikking hjemme foran PCen noen ganger.

Du nevner at mange velger vekk medisiner etter litt tid, gjelder det deg også? Hva har du prøvd av medisiner? 
 

Tusen takk igjen  

Anonymous poster hash: 9c93b...180

Jeg droppet ut av utredningen når psykiater tilbydde antidepressiva, så jeg har ikke diagnosen. Det kan være det er feil av meg å fronte Adhd, men jeg mener jeg er på det spekteret uten å ha det bekreftet.

Bestemte meg for at jeg ikke trenger den, da jeg egentlig ikke ønsker å gå på medisiner uansett,  var veldig misfornøyd med prosessen, så var nok litt uheldig med utreder. Jeg brukte flere år på å klare å ta tak i det,  ble veldig skuffet og mistet motivasjonen til å fortsette. Men det gav meg motivasjonen til å skifte fokus fra "quick fix" til å ta tak i mine største problemer selv, og bli mere fortrolig med å ikke være "liniær" i hodet 😛

Jeg har bare prøvd Ritalin på privaten. Og det føltes som quietcomfort for hjernen, jeg ble veldig trøtt, og følte meg ganske kjedelig. Mye mindre dagdrømming f.eks. ,  men den største målbare effekten følte jeg da jeg gikk gjennom en rapport jeg hadde skrevet til jobb på rundt 10.000ord. Og klarte å gå gjennom hele uten å måte lese hvert avsnitt omigjen og omigjen, og hoppe frem og tilbake etc.

Jeg gikk på Ritalin bare noen uker, og uten samråd med lege, så dette har selføgelig ikke noe verdi utover at jeg har et innblikk i hvordan jeg reagerer i en startfase. Mange må prøve flere forskjellige typer medisin og doser før de finner sin sweetspot. Noen bruker bare medisin når de vet/kjenner at de kommer til å trenge det

[Gjest 9c93b...180]

mandodiao skrev (11 timer siden):

Og klarte å gå gjennom hele uten å måte lese hvert avsnitt omigjen og omigjen, og hoppe frem og tilbake etc.

Dette er et av mine største problem, jeg også må lese alt om igjen og om igjen, og det er slitsom for hjernen så jeg bare legger det vekk. Jeg føler meg som om jeg har et handicap, der jeg ønsker så gjerne å bli bedre i f.eks et språk (jeg begynte godt) men det går to måneder så er oppgaven "for stor" så jeg bare legger det vekk. Alt jeg driver med på privaten er slik, det finnes ikke mangel av påbegynte prosjekter, men ingen av de kommer i land. Frustrert over at jeg liksom ikke får til noe som helst, og jeg ser veldig ned på meg selv pga dette. 

Det du sier ang medisiner bekymrer meg, for jeg leser lignende andre steder 😕

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[Gjest 9c93b...180]

Da var kartleggingstimen over og jeg får ikke komme videre i DPS, da jeg ikke har "alvorlige nok" symptomer til at jeg kan plassere i køen, siden jeg har jobb (?) og da det var over 100stk som ventet, og da prioriteres jeg ikke. Hele timen var særdeles kjip, helt fra første stund så ble det hintet til at jeg var sjanseløs, så derfra var det i grunn en hel time der jeg måtte prøve og overtale henne, og da syns jeg dette føltes vanskelig, selv om jeg ticket omtrent alle de "grå feltene" i skjemaet hennes. Så nå er jeg egentlig bare nedfor

Lurer på om jeg skal ta det privat i stedet nå, jeg har penger til det om vi ikke snakker 100k

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[Gjest 9c93b...180]

For ordensskyld så mente hun hos DPS at det kunne være verdt et forsøk i det private, noe jeg syns var litt underlig 

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[henrikwl]

Du har de problemene du har uavhengig av diagnose. Det er det legen din skal forholde seg til, og hjelpe deg med. Når DPS ikke ville hjelpe, så blir det opp til legen din å enten finne andre alternative måter å hjelpe deg på, eller argumentere ovenfor DPS hvorfor du trenger akkurat den hjelpen.

Det offentlige helsevesenet må prioritere, og dessverre er det slik at hvis man først har «klart seg» frem til voksen alder og klarer å beholde en jobb og forsørge seg selv så stiller man et stykke bak i køen – spesielt hvis man er mann. Det private helsevesenet hjelper alle som har penger til å betale, så det er nok grunnen til at det ble anbefalt for deg. De har ikke de samme insentivene til å bortvise folk som det offentlige helsevesenet har.

[Gjest 9c93b...180]

@henrikwl Takk for svar. Selv om jeg er anonym, så kan jeg røpe såpass at du vet hvem jeg er her inne, så jeg stoler på det du sier her

Veien videre går nå til det private, men skal jeg fremdeles gjøre det via fastlegen eller er det like greit og gjøre det selv? (Prismessig)

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[henrikwl]

Jeg ville vel hørt med fastlegen i hvert fall, fordi det kan hende at du kan havne inn i en sånn ordning der du får behandling i det private, mens det offentlige tar regningen. Gjør du ikke det så er det jo opp med lommeboka som gjelder, men så har du i hvert fall sjekket ut muligheten. 😅

[Gjest 9c93b...180]

@henrikwl Takk for tips, skal gjør det

Anonymous poster hash: 9c93b...180

[Gjest fe8dd...1c8]

Ikke sikkert du trenger å spørre om det en gang. Det skjedde automatisk med meg, pga behabdler er psykiater og kan ordne alt med medisiner og resepter, og sikkert litt pga. kapasitetsproblemer. Tok et halvt år etter henvisning før jeg fikk time.

Anonymous poster hash: fe8dd...1c8

[Dubious]

Kan man få ADHD-medisiner uten diagnose?
Tviler på at jeg får noen diagnose, iogmed at jeg er ufør, men jeg prøver å komme meg tilbake til jobb.

Vurderer selv å spørre legen om å få prøve ut medisiner.
Antidepressiva fungerte ikke.