torest Skrevet 25. mai 2022 Del Skrevet 25. mai 2022 Hydrogenproduksjon i Hellesylt starter i 2023 Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 28. mai 2022 Del Skrevet 28. mai 2022 Fergene mellom Hellesylt og Geiranger går med ca. 10 knop. De bruker 65 minutter, og ligger ved kai i 25 minutter i hver ende av ruten. Det er helt uproblematisk for elektrisk drift, og hydrogen er helt unødvendig. Den danske fergen MF Ellen seiler en tilsvarende distanse, med lading kun i en ende. Den lader da i ca. 30 minutter. https://www.tu.no/artikler/dansk-elferge-setter-solid-distanserekord/472091 For ren sightseeng er det enda mindre behov for hydrogen. Rygerelektra går 4-timersturer elektrisk i Lysefjorden med hastighet ca. 16 knop. https://www.tu.no/artikler/trosset-steinras-og-virus-na-er-verdens-raskeste-el-katamaran-klar-til-bruk/490961 Så er det cruiseskipene, men de skal neppe bruke komprimert eller flytende hydrogen. De satser på LOHC, som de antagelig vil ha med fra andre bunkringssteder. https://www.tecnoveritas.net/media/news/2021/hydrogen-the-future-marine-fuel-shipping-circular-economy-operational-considerations/ Dette er jo svært sesongbaserte aktiviteter, og hoteller trenger sommerstid svært lite varme. Biltraffikken er også i stor grad sesongbasert, og hydrogen blir trolig en svært liten nisje i dette markedet. Så summa summarum, dette prosjetet trenger enorme tilførsler av offentlige midler for å overleve. Men det får de kanskje. Man vet aldri med politikere. Lenke til kommentar
geir__hk Skrevet 28. mai 2022 Del Skrevet 28. mai 2022 Skal man kunne videreutvikle teknologien rundt hydrogen innenlands er det viktig at man kommer seg i gang, og et prosjekt i begrenset skala slik som dette må jo være en god måte å teste det ut på. Lenke til kommentar
Windfarmer Skrevet 28. mai 2022 Del Skrevet 28. mai 2022 (endret) J-Å skrev (1 time siden): Fergene mellom Hellesylt og Geiranger går med ca. 10 knop. De bruker 65 minutter, og ligger ved kai i 25 minutter i hver ende av ruten. Det er helt uproblematisk for elektrisk drift, og hydrogen er helt unødvendig. Den danske fergen MF Ellen seiler en tilsvarende distanse, med lading kun i en ende. Den lader da i ca. 30 minutter. https://www.tu.no/artikler/dansk-elferge-setter-solid-distanserekord/472091 For ren sightseeng er det enda mindre behov for hydrogen. Rygerelektra går 4-timersturer elektrisk i Lysefjorden med hastighet ca. 16 knop. https://www.tu.no/artikler/trosset-steinras-og-virus-na-er-verdens-raskeste-el-katamaran-klar-til-bruk/490961 Så er det cruiseskipene, men de skal neppe bruke komprimert eller flytende hydrogen. De satser på LOHC, som de antagelig vil ha med fra andre bunkringssteder. https://www.tecnoveritas.net/media/news/2021/hydrogen-the-future-marine-fuel-shipping-circular-economy-operational-considerations/ Dette er jo svært sesongbaserte aktiviteter, og hoteller trenger sommerstid svært lite varme. Biltraffikken er også i stor grad sesongbasert, og hydrogen blir trolig en svært liten nisje i dette markedet. Så summa summarum, dette prosjetet trenger enorme tilførsler av offentlige midler for å overleve. Men det får de kanskje. Man vet aldri med politikere. Er det noen som kan "regne om" hvor mye 1,3 tonn hydrogen tilsvarer i effektiv energi, eksempelvis hvor mye vil en bilferge kreve T/R Hellesylt - Geiranger. Jeg er enig i at Hellesylt ikke akkurat er verdens navle, men det er der overskuddskraften er, hvordan transporteres denne hydrogenen? Kan den fraktes med en liten tankbåt eller på tankbil? Som eksperiment og forskningsprosjekt er dette forsvarlig. Der er uendelig store mengder vindkraft langs Finnmarkskysten, stort sett i ubebodde områder, som heller ikke ligger slik til at kraften kan utnyttes til noe fornuftig med mindre en vil bygge overførselsledninger sørover. Endret 28. mai 2022 av Windfarmer Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 28. mai 2022 Del Skrevet 28. mai 2022 13 minutes ago, geir__hk said: Skal man kunne videreutvikle teknologien rundt hydrogen innenlands er det viktig at man kommer seg i gang, og et prosjekt i begrenset skala slik som dette må jo være en god måte å teste det ut på. Jeg er uenig i det. Produksjon av komprimert og flytende hydrogen ved elektrolyse er velkjente løsninger. Da blir det bare rene markedstester. Og her er det altså neppe et reellt marked. Jeg mener slike prosjekter bør være innrettet på områder hvor hydrogen er liv laga, ikke på områder hvor man uansett blir utkonkurrert hvis subsidiene forsvinner. 1 Lenke til kommentar
Windfarmer Skrevet 28. mai 2022 Del Skrevet 28. mai 2022 J-Å skrev (4 minutter siden): Jeg er uenig i det. Produksjon av komprimert og flytende hydrogen ved elektrolyse er velkjente løsninger. Da blir det bare rene markedstester. Og her er det altså neppe et reellt marked. Jeg mener slike prosjekter bør være innrettet på områder hvor hydrogen er liv laga, ikke på områder hvor man uansett blir utkonkurrert hvis subsidiene forsvinner. Nå spør jeg av ren uvitenhet. Jeg vet at ingenting er mer effektivt enn batterier og direkte drift av el - motorer, men så var det dette med vekt og volum, og da mener jeg å ha lest at mengde energi pr liter/kg er svært høy ved å benytte hydrogen som energibærer, er hydrogen et alternativ for langveis sjøtransport? Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 28. mai 2022 Del Skrevet 28. mai 2022 (endret) 51 minutes ago, Windfarmer said: Er det noen som kan "regne om" hvor mye 1,3 tonn hydrogen tilsvarer i effektiv energi, eksempelvis hvor mye vil en bilferge kreve T/R Hellesylt - Geiranger. Det teoretiske tallet er 33.6 kWh/kg. Så 1,3 tonn burde kunne gi rundt 40 MWh. I praksis neppe mer enn 30 MWh En bilferge som MF Aurland bruker ca 1 time hver vei, og vil trenge ca. 1 MWh i timen. Altså rundt 50 kg hydrogen i timen med litt tap. For å produsere dette hydrogenet trengs over 2 MWh . 51 minutes ago, Windfarmer said: Jeg er enig i at Hellesylt ikke akkurat er verdens navle, men det er der overskuddskraften er, hvordan transporteres denne hydrogenen? Kan den fraktes med en liten tankbåt eller på tankbil? Det mest logiske (eller minst ulogiske) på kort sikt vil være å produsere ammoniakk, som kan fraktes med kjemikalietankere. På sikt kanskje LOHC som kan transporteres på samme måte som diesel (men krever returfrakt av den brukte oljen for ny tilførsel av hydrogen). Fraktefartøy kan antagelig drives med ammoniakk (krever mulighet for rask evakuering eller røykdykkerutstyr for alle ombord pga giftighet). For havgående passasjerfartøy tror jeg LOHC passer bedre. Endret 28. mai 2022 av J-Å Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå