Hvorfor blir alt dyrere? Noen som kan forklare til en idiot?

[Helm]

Alle skal ha høyere lønn og ingen blir noensinne fornøyd fordi de alltid finner noen å sammenligne med som har hatt bedre lønnsutvikling enn dem selv. Ingen finner det naturlig å sammenligne sin lønn med noen som tjener mindre.

Dette fører til at pengene blir mindre verdt. Dette er en av de vanlige prisdriverne, og nå har vi noen flere ting i tillegg.

- Pandemien har gitt knapphet på mange varer.

- Krig i Ukraina, ett av verdens største jordbruksland.

- Sanksjoner mot Russland og stans av russisk energi.

- Skatter og avgifter på energi i Norge var allerede vanvittig høye. Når prisen før avgifter stiger voldsomt, gjør avgiftspåslaget enda større utslag. Staten kunne valgt å redusere eller fjerne noen avgifter men gjør ikke det.

- Elektrifiseringen av norsk sokkel forbruker enormt mye elektrisitet.

- Strømkabler til utlandet, norske kunder må nå konkurrere med strømkunder i Europa.

- Mange vannkraftverk har turbiner ute av drift pga manglende vedlikehold. (Dette var kjent for mange år siden og jeg har ikke hørt noe om at det er endret.)

- Dereguleringen av norske kraftselskaper. Dette er gammelt nå, det skjedde for over tjue år siden. Men det har fortsatt en negativ effekt for de fleste norske forbrukere (noen tjente på det fordi de før måtte kjøpe kraft fra anlegg med ekstra høye produksjonskostnader).

 

Endret 25. mai 2022 av Helm

[Mag ne]

At penger skal bli mindre verdt over tid er en valgt politikk som alle stater styrer etter. Inflasjonen øker etterspørsel etter varer og tjenester (det blir dyrere i morgen) og dermed økonomisk vekst. Økt økonomisk aktivitet er det eneste målet. At folk kan få mer og mer gjeld er også et viktig virkemiddel for å unngå at folk blir fri til å velge seg et liv som de ønsker som ikke er 100% jobb/forbruk.

[iblazeqt]

Norge har et inflasjonsmål på ~2.5% årlig. Sentralbanken er uavhengig av regjeringa og bruker dens virkemidler for å nå målet. Det er uhyre lav arbeidsledighet, som vil presse lønninger og inflasjonen opp. For å bremse aktiviteten i økonomien, og forsøke å treffe inflasjonsmålet, så setter sentralbanken opp styringsrenta. 
 

dette for at forbruket i økonomien skal reduseres ved at det blir dyrere å låne. Når det blir dyrere for bedrifter å låne, så fører det til en reduksjon av ekspansjon hos bedrifter, samt at det blir konsumert mindre tjenester fra samme bedriftene, da alle har mindre å rutte med -> mindre ansettelser -> høyere arbeidsledighet -> mindre aktivitet i økonomien.  

[Kajac]

Dersom målet med øket renter er å bremse kjøpekraften så ikke prisene går over styr, hvorfor ryktes det da om dobbel renteheving i juni? Burde ikke de allerede høye prisene på absolutt alt være nok til å bremse kjøpekraften?

[iblazeqt]

Kajac skrev (25 minutter siden):

Dersom målet med øket renter er å bremse kjøpekraften så ikke prisene går over styr, hvorfor ryktes det da om dobbel renteheving i juni? Burde ikke de allerede høye prisene på absolutt alt være nok til å bremse kjøpekraften?

Ikke nok vil jeg tro. Økte priser blir brukt som argument for høyere lønninger (lønnsøkninger). Vil tro arbeidsledigheten blir vektlagt en god del, samt inflasjonsmålet. Men jeg er på ingen måte en ekspert, men har tatt et par makro og mikro-økonomi fag på universitetet, og der var følgende argument brukt ved forklaring av kontraktiv pengepolitikk. (Forsøk på å dempe helhetlig aktivitet i økonomien ved å øke styringsrenten). 

 

 

EDIT: Dette er jo litt av grunnen til at regjeringen ikke vil gi noe ytteligere stønader, for eks drivstoff-stønader. Da dette vil øke kjøpekraften til befolkningen som kjører ICE-biler, og dette kan føre til ytteligere rentehevinger (for alle). 

 

 

Endret 15. juni 2022 av iblazeqt

[Kajac]

iblazeqt skrev (4 minutter siden):

Ikke nok vil jeg tro. Økte priser blir brukt som argument for høyere lønninger (lønnsøkninger). Vil tro arbeidsledigheten blir vektlagt en god del, samt inflasjonsmålet. Men jeg er på ingen måte en ekspert, men har tatt et par makro og mikro-økonomi fag på universitetet, og der var følgende argument brukt ved forklaring av kontraktiv pengepolitikk. (Forsøk på å dempe helhetlig aktivitet i økonomien ved å øke styringsrenten). 

Men når det gjelder lønnsøkningen så blir jo den spist opp (og vel så det) av de økte prisene. Hvorfor skal da renten ikke bare opp, men dobbelt opp? 

[xrays]

Der er kanskje fordi at vi skal lære å sette pris på det vi allerede har og spare på penger istedet for å jakte på lykke i nye TING ?! Jeg fikk plutselig mer å rutte med og etter hvert så jeg at jeg begynte å kjøpe ting jeg ikke trengte. Eller var for dyrt. Det er mye lidelse rundt det økonomiske, vi jobber ræva av oss og kompenserer med å kjøpe lykke. 

Dyrene er en stor tapet i dette spillet det de enten blir jaktet på, lider i en felle, eller lider i et fjøs slik at vi kan spise de for en billig penge.

Vi må ha respekt for penger. 

Vi mennesker er stor taper i dette der vi ofrer oss selv,  bruker hele dagen på en jobb vi helst ikke vil ha, men vi er jo slaver så da har vi ikke noe valg. 

Endret 17. juni 2022 av xrays

[knutinh]

Gangleri skrev (På 24.5.2022 den 23.38):

Prisen på saltvatn har gått opp.
Nei, men seriøst, har ikkje peiling, spesielt ikkje kvifor lammakjøttdeig er (nokre øre) dyrare enn svin, når da er enklare å holda sau i Noreg enn svin, og me har hatt kjøttlagre øvefult av sau.

Lam er generelt dyrt kjøtt mens svin generelt er billig. Siden landbrukspolitikken er dominert av staten så antar jeg at staten er svaret på hvorfor det blir slik.

-k

[iblazeqt]

Kajac skrev (8 minutter siden):

Men når det gjelder lønnsøkningen så blir jo den spist opp (og vel så det) av de økte prisene. Hvorfor skal da renten ikke bare opp, men dobbelt opp? 

Ja, jeg vil tippe at rentehevinger har vært et nødvendig onde lenge. Jeg fikk en mye bedre økonomi under pandemien (null-rente) og ble ikke permitert. I tillegg til pålagt hjemmekontor som reduserete utgifter relatert til transport og fikk dekket internettet hjemme - det var nok mange som var i mine sko. Dette økte kjøpekraften min under pandemien. Flere bedrifter fikk stønader under pandemien grunnet bortfall av inntekt ved tvunget stegning (frisører etc). I tillegg spyttet staten ut penger til permiterte over en lengre periode(sykepenger/permitteringspenger eller lignende) -  som førte til mindre utgifter for bedriftene. 

Nå må vi alle ta regninga for en historisk lav rente i lang tid, økte boligpriser, økte lønninger, lav arbeidsledighet. 

Bare slik jeg resonnerer. 

 

Endret 15. juni 2022 av iblazeqt

[Verm]

Det er vel litt sammensatt, men det koker nok ned til det faktum at sentralbankene har et inflasjonsmål på rundt 2-3%. Årsaken til det er at man ønsker å unngå selvforsterkende situasjoner som oppstår ved høy inflasjon eller deflasjon. Andre forhold i økonomien blir vurdert  sekundært etter dette.

Det er vel forøvrig ikke alle som er helt enige i denne tilnærmingen. Det argumenteres f.eks. med at en lett deflasjon er svært positivt. Det har også vært diskutert om støttekjøp sentralbankene tidligere har gjort ikke likevel er bedre enn å trykke penger.

Eventuelle (anti-)sosiale effekter er det ikke egentlig sentralbankene som skal vurdere. Det er vel godt kjent at en sterk middelklasse gir en sterk økonomi, men det ser ikke ut til at politikere er så fryktelig opptatt av dét. Markedskreftene gjør også sitt.