Tanker om det ene og det andre.

[Mflj]

Noe vil alltid stå i forhold til noe. Derfor kan man aldri snakke om noe uten å samtidig snakke om noe annet. Med mindre noe kan stå alene, og det er det bare Gud som kan.
Noe vil alltid bli satt i forhold eller i perspektiv i forhold til noe annet. Samtidig som det ene ikke utelukker det andre nødvendigvis.
Og når man har syndet i både det ene og det andre og ikke kan stole på hverken den ene eller den andre, er det bare den ene uten alt det aldre som er der, og som i sannhet er den han er, og som er verdt alt å kjenne.

Endret 29. oktober 2022 av Mflj

[geir__hk]

1 minute ago, Mflj said:

Noe vil alltid stå i forhold til noe.

Alt er relativt, med andre ord.

 

2 minutes ago, Mflj said:

Og når man har syndet i både det ene og det andre og ikke kan stole på hverken den ene eller den andre, . .

Da tenker jeg at det kan være på tide å revurdere hvem man henger sammen med på fritiden.

[Mflj]

geir__hk skrev (Akkurat nå):

Alt er relativt, med andre ord.

 

Da tenker jeg at det kan være på tide å revurdere hvem man henger sammen med på fritiden.

"Stole på" kan vel også ses i et relativt perspektiv. Mennesker er mennesker, og trenger ikke være onde for å såre. Mennesker kan ikke vite alt fult ut, og da er det bare Gud man i sannhet kan stole på.

[geir__hk]

2 hours ago, Mflj said:

Mennesker kan ikke vite alt fult ut, og da er det bare Gud man i sannhet kan stole på.

Vel, nå vet jeg ingenting om deg da, men for min egen del og forhåpentligvis for de aller fleste andre så er det vanlig å ha det man kan kalle for en "indre krets", dvs en liten gruppe mennesker som står deg nær og som du faktisk kan stole helt og holdent på.

Det er nok fint med religion, men enda bedre med gode (fysisk tilstedeværende) venner som ikke vender deg ryggen når det virkelig gjelder.

[Mflj]

geir__hk skrev (10 timer siden):

Vel, nå vet jeg ingenting om deg da, men for min egen del og forhåpentligvis for de aller fleste andre så er det vanlig å ha det man kan kalle for en "indre krets", dvs en liten gruppe mennesker som står deg nær og som du faktisk kan stole helt og holdent på.

Det er nok fint med religion, men enda bedre med gode (fysisk tilstedeværende) venner som ikke vender deg ryggen når det virkelig gjelder.

Det er sant, men ingen er villig til å gå lenger eller like langt for deg som Gud. Han er tross alt kjærligheten som holder mennesker sammen også

[Capitan Fracassa]

Mflj skrev (7 timer siden):

Det er sant, men ingen er villig til å gå lenger eller like langt for deg som Gud. Han er tross alt kjærligheten som holder mennesker sammen også

Jeg hadde en troende mor som døde av kreft samtidig som alle tre barna hennes skulle bli foreldre, og hun ba til Gud om å få leve til å se barnebarna vokse opp. 

Jeg har også ei venninne som ble utsatt for en brutal voldtekt. 

Jeg vet at jeg, min familie og alle mine venner ville gjort det de kunne for å hindre at min mor skulle dø eller min venninne bli voldtatt.

Dessverre hadde ingen av oss makt eller evner til å gjøre det. Din påståtte Gud derimot har i følge deg evnen, men mangler tydeligvis viljen til å gjøre noe som helst for oss, så påstandene dine er beviselig feil når det gjelder konkrete ting her i verden, og i beste fall løse påstander uten bevis når det gjelder et liv etter døden. 

[Mflj]

Capitan Fracassa skrev (2 timer siden):

Jeg hadde en troende mor som døde av kreft samtidig som alle tre barna hennes skulle bli foreldre, og hun ba til Gud om å få leve til å se barnebarna vokse opp. 

Jeg har også ei venninne som ble utsatt for en brutal voldtekt. 

Jeg vet at jeg, min familie og alle mine venner ville gjort det de kunne for å hindre at min mor skulle dø eller min venninne bli voldtatt.

Dessverre hadde ingen av oss makt eller evner til å gjøre det. Din påståtte Gud derimot har i følge deg evnen, men mangler tydeligvis viljen til å gjøre noe som helst for oss, så påstandene dine er beviselig feil når det gjelder konkrete ting her i verden, og i beste fall løse påstander uten bevis når det gjelder et liv etter døden. 

 

Capitan Fracassa skrev (2 timer siden):

Jeg hadde en troende mor som døde av kreft samtidig som alle tre barna hennes skulle bli foreldre, og hun ba til Gud om å få leve til å se barnebarna vokse opp. 

Jeg har også ei venninne som ble utsatt for en brutal voldtekt. 

Jeg vet at jeg, min familie og alle mine venner ville gjort det de kunne for å hindre at min mor skulle dø eller min venninne bli voldtatt.

Dessverre hadde ingen av oss makt eller evner til å gjøre det. Din påståtte Gud derimot har i følge deg evnen, men mangler tydeligvis viljen til å gjøre noe som helst for oss, så påstandene dine er beviselig feil når det gjelder konkrete ting her i verden, og i beste fall løse påstander uten bevis når det gjelder et liv etter døden. 

Jeg har fått min porsjon i dette livet også. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd uten Gud. Selv etter jeg tok imot Gud har prøvelsene vært store. Dette jordiske livet er kort ifht evigheten og jeg tror det evige livet etter døden veier opp for lidelsene. Jesus lovet aldri at dette livet skulle bli lett, men det er veien til evigheten, og det er her vi velger og lærer, også gjennom prøvelser.  Det står at den herligheten som kommer etter dette livet i evigheten langt veier opp for prøvelser i dette kortvarige livet.

Korinter 4:17-18 NB

For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 

 

Hvis vi først aksepterer at dette livet ikke er perfekt, tror jeg det er lettere å nå frem til Gud.

Jesus tok den største byrden av alle, for å frelse oss. 

Han gikk ned til Hades, han som ikke hadde noen synd. Dette frivillig. Jesus hadde dødsangst, og svettet blod før han ble korsfestet, og han ba Gud far om å få slippe hvis det var mulig.

"Men det er din vilje som må skje, ikke min" sa, Jesus. 

 

Johannes 16:33 NB

Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.

Endret 25. mai 2022 av Mflj

[geir__hk]

19 minutes ago, Mflj said:

Jeg har fått min porsjon i dette livet også. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd uten Gud.

Tror ikke heller det var poenget til Capitan Fracassa. Påstandene om at gud er god, allmektig og overalt samtidig - er åpenbar feilaktig, nettopp grunnet slike eksempler som CF nevnte.

Enten det eller så må dere som fremmer disse påstandene kunne forklare det slik at det gir mening. Eller kanskje var det betydninga av ordet "god" som ikke helt henger på greip?

Ok - la med ta meg den friheten å forklare hvordan jeg får puslespillet til å gå opp ved å forsøke å omdefinere begrepet "god" slik at det passer inn slik det er brukt i bibelen om Gud. Hvis du er "God" står du over de som omtaler deg som god. Du utviser gjerne sterke narsissistiske personlighetstrekk, og bruker frykt som din måte å "motivere" de som er lavere på rangstigen (igjen - de som omtaler deg som "god"). Hvis noe går lukt til H.. (dvs ulykke eller voldshendelse som medfører stor lidelse og/eller tap av menneskeliv) så er du "god", ikke fordi at du hindret det i å finne sted på noe vis, og heller ikke fordi du var til stede - men fordi dine undersåtter er overbevist om at du har en grandios plan og lot det skje likevel. Da - da er du god.

Problemet her er bare det at det finnes en mann øverst på rangstigen i Kreml, i Pyongyang, noen menn i Kabul for å ta noen praktiske eksempler fra vår samtid. Ved å bruke denne definisjonen av "God" så vil jeg si st det ikke ser helt bra ut siden alle ovennevnte da må kunne kalles for "gode".

[Larzen_91]

Litt av problemet med religiøs tankegang som dette er at alle argumenter mot kan tolkes som "prøvelser av troen". Man snur tegn på det motsatte til å bli noe positivt. Gud blir stilt i en posisjon der han/hun/det ikke kan tape. Alt godt i verden er takket være gud, og alt vondt i verden er prøvelser som gud gir oss for å teste oss men lover at det er med kjærlighet assa. Får meg til å tenke litt på bibelhistorie og syndefloden. Kristne tolker regnbuen som er kjærlig tegn fra gud. Men for å dra en analogi, la oss si en kone blir banket av sin mann med et belte, også henger mannen beltespenna over døra i stua som et tegn på "jeg lover å ikke banke deg med beltet igjen". Hva slags psykopat er det man da faktisk har med å gjøre?

Dersom et allmektig, allvitende og allpotent vesen faktisk eksisterer er det etter alt å dømme alt annet enn godt.

Endret 25. mai 2022 av Larzen_91

[Mflj]

geir__hk skrev (14 minutter siden):

Tror ikke heller det var poenget til Capitan Fracassa. Påstandene om at gud er god, allmektig og overalt samtidig - er åpenbar feilaktig, nettopp grunnet slike eksempler som CF nevnte.

Enten det eller så må dere som fremmer disse påstandene kunne forklare det slik at det gir mening. Eller kanskje var det betydninga av ordet "god" som ikke helt henger på greip?

Ok - la med ta meg den friheten å forklare hvordan jeg får puslespillet til å gå opp ved å forsøke å omdefinere begrepet "god" slik at det passer inn slik det er brukt i bibelen om Gud. Hvis du er "God" står du over de som omtaler deg som god. Du utviser gjerne sterke narsissistiske personlighetstrekk, og bruker frykt som din måte å "motivere" de som er lavere på rangstigen (igjen - de som omtaler deg som "god"). Hvis noe går lukt til H.. (dvs ulykke eller voldshendelse som medfører stor lidelse og/eller tap av menneskeliv) så er du "god", ikke fordi at du hindret det i å finne sted på noe vis, og heller ikke fordi du var til stede - men fordi dine undersåtter er overbevist om at du har en grandios plan og lot det skje likevel. Da - da er du god.

Problemet her er bare det at det finnes en mann øverst på rangstigen i Kreml, i Pyongyang, noen menn i Kabul for å ta noen praktiske eksempler fra vår samtid. Ved å bruke denne definisjonen av "God" så vil jeg si st det ikke ser helt bra ut siden alle ovennevnte da må kunne kalles for "gode".

Personlig tror jeg det finnes ondskap. Da snakker jeg om ondskap som vi ikke har erfart, kun pga Guds nåde her på jorden for både troende og ikke troende. Dette tror jeg Jesus kom for å frelse oss fra. Vi mennesker forstår lite og ser ikke helheten. Jeg tror også vi egentlig ikke helt har begrep om verken ondskap eller kjærlighet. Kjærligheten til Gud er så mye høyere en vår, og vi kan ikke fatte det ut i fra vår fattige kjærlighet. I denne verden er det så mye smerte, men hvor mener du kjærligheten kommer fra? Formaninger kan være av kjærlighet dersom det har som hensikt å beskytte oss fra noe, men dersom man ikke ser begrunnelsen bak formaninger, er jeg enig i at det vil tolkes som tyrrani, eller narsissisme. Ondskap finnes, og det er det Gud vil beskytte oss fra. Jeg tror formaninger fra Gud er av ren kjærlighet, da det handler om vår evige sjel. Jeg tror Jesus døde for å frelse oss fra noe. Jeg enig i at dersom en ikke har tro på dette vil formaninger fort tolkes som en hersketeknikk, med frykt som virkemiddel. Mennesker kan desverre alltid misbruke sine posisjoner. Jeg tror ikke Gud er slik. Det er det som er mitt poeng, mennesker vil alltid komme til kort, og vi trenger nåde. Ingen kan forstå Gud

[Mflj]

Larzen_91 skrev (1 time siden):

Litt av problemet med religiøs tankegang som dette er at alle argumenter mot kan tolkes som "prøvelser av troen". Man snur tegn på det motsatte til å bli noe positivt. Gud blir stilt i en posisjon der han/hun/det ikke kan tape. Alt godt i verden er takket være gud, og alt vondt i verden er prøvelser som gud gir oss for å teste oss men lover at det er med kjærlighet assa. Får meg til å tenke litt på bibelhistorie og syndefloden. Kristne tolker regnbuen som er kjærlig tegn fra gud. Men for å dra en analogi, la oss si en kone blir banket av sin mann med et belte, også henger mannen beltespenna over døra i stua som et tegn på "jeg lover å ikke banke deg med beltet igjen". Hva slags psykopat er det man da faktisk har med å gjøre?

Dersom et allmektig, allvitende og allpotent vesen faktisk eksisterer er det etter alt å dømme alt annet enn godt.

Hvor skal vi konkludere med at kjærligheten kommer fra da? Jeg tror ikke Gud er ond, men at det er en krig mellom det gode og onde vi står i. Når det gjelder hvorfor ting utspiller seg på akkurat den måten det gjør i verden, må jeg melde pass. Men jeg tror ikke Gud er den vi skal skylde på. Jeg tror det har en sammenheng med at vi valgte fri vilje og synd fra begynnelsen av. Men Gud er til den dag i dag nådig hvis vi kommer til han. Persolig tror jeg at ved at vi valgte fri vilje og muligheten til å kjenne både godt og ondt (fra bibelhistorien) Gav det oss en reel mulighet til å kjenne Gud, kjærligheten, da vi vet hva ondskap er. Først da kan vi virkelig ta ett valg, hvis vi er villige til å tilgi. Måter vi takler prøvelser på viser bla. vår evne til å elske våre fiender og å tilgi.

Endret 25. mai 2022 av Mflj

[Larzen_91]

Hvorfor skal vi konkludere med at kjærlighet, eller noe som helst annet, kommer fra en gud?

[Mflj]

Larzen_91 skrev (20 minutter siden):

Hvorfor skal vi konkludere med at kjærlighet, eller noe som helst annet, kommer fra en gud?

Da kan man bare tro. For meg personlig, skal det mer tro til, for å tro det motsatte.

Det er også mulig å be Gud om tro.

Når Jesus snakker om tro, ifht å få det man ber om snakker han om en sterk type tro...

Jakob 1:6 NB

Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.

Jakob 5:16 NORSK

Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.

 

Endret 25. mai 2022 av Mflj

[Mflj]

Jeg tror Gud hele tiden hjelper oss mer enn vi aner, selv om korset føles tungt å bære.

[Larzen_91]

Det skal mer tro til for deg å tro at kjærlighet er noe som har utviklet seg sammen med oss, som et av de mest sosiale dyrene på kloden, enn at det er noe magisk gitt til oss fra en uendelig kompleks og mektig space daddy?

[Capitan Fracassa]

Mflj skrev (4 timer siden):

Jeg har fått min porsjon i dette livet også. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd uten Gud. Selv etter jeg tok imot Gud har prøvelsene vært store. 

Dette jordiske livet er kort ifht evigheten og jeg tror det evige livet etter døden veier opp for lidelsene. Jesus lovet aldri at dette livet skulle bli lett, men det er veien til evigheten, og det er her vi velger og lærer, også gjennom prøvelser.  Det står at den herligheten som kommer etter dette livet i evigheten langt veier opp for prøvelser i dette kortvarige livet.

 

 

 

Så denne Guden din lar det regne plager og ulykker over mennesker, men hvis vi til tross for det tilber han, så er det en mulighet (som ingen har noen bevis på) for at vi vil få en belønning etter dette livet?

Det høres ut som noe en psykopat kunne satt i gang. Og du forøkte ikke engang å svare på hvorfor denne tenkte Guden er mer til å stole på enn mennesker rundt meg, når disse menneskene ville reddet min mor og min venninne, mens guden din ikke gjorde noe.
 

Sitat

Hvor skal vi konkludere med at kjærligheten kommer fra da?

Jeg tror kjærligheten kommer fra menneskene rundt meg, de menneskene som faktisk gjør beviselige, konkrete ting for hverandre, i motsetning til en totalt fraværende Gud.

Sitat

Jeg tror ikke Gud er ond, men at det er en krig mellom det gode og onde vi står i. Når det gjelder hvorfor ting utspiller seg på akkurat den måten det gjør i verden, må jeg melde pass.

Jeg Tor heller ikke Gud er ond, jeg tror han simpelthen ikke eksisterer. Når det gjelder hvorfor ting er som de er i verden, så er det jo du som peker på en allmektig Gud som vi ikke ser spor av, så du melder jo ikke pass.

Sitat

Jeg tror Gud hele tiden hjelper oss mer enn vi aner, selv om korset føles tungt å bære.

Og det ser du spor av hvor…?

[Mflj]

Capitan Fracassa skrev (10 timer siden):

Sitat

 

Jeg tror kjærligheten kommer fra menneskene rundt meg, de menneskene som faktisk gjør beviselige, konkrete ting for hverandre, i motsetning til en totalt fraværende Gud.

Og hva gjør du når alle rundt deg svikter, da. Ikke alle er så priviligerte at de har gode familier eller venner. Når mennesker svikter og når døden banker på, er det bare Gud som har gått hele vegen til døden, og overkom døden, for å frelse oss, og derfor kan være der, og redde oss. I overgangen fra dette livet til det neste er det bare Gud som kan redde oss. Ingen mennesker klarer å overkomme synd, derfor er vi avhengig av at noen kan  slette gjelden vår. Det er det bare Gud som kan.

Jeg tror det er så viktig å erkjenne at vi er syndere. Det er ikke Gud som har syndet mot oss. Han lot oss få fri vilje. Vi valgte synd og synder hver dag.  Synd er fienden til vår sjel, derfor hater Gud synd. Han ønsker ikke at en eneste skal gå fortapt, står det. Hvis vi erkjenner at  vi er syndere, og ber om tilgivelse, vil Gud tilgi oss og rense oss fra synd. Det betyr ikke at vi klarer å leve helt uten synd, men at han hjelper oss, og også tilgir oss når vi feiler.

Gud kan også kan vise sin kjærlighet til oss gjennom mennesker. Det er også en måte Gud kan vise sin kjærlighet til deg på også. At han har satt gode mennesker rundt deg. Jeg har også gode mennesker rundt meg. 

Vi har alle syndet, men Ikke Gud. Likevel gjorde han det største offeret for å vinne oss tilbake til seg selv. Han som mest av alt bryr seg om vår evige sjel. Vi må likevel bære vårt eget kors. Vi kan ikke krevet at dette livet skal være lett. Men vi kan ha håpet på noe langt større, det evige.

Det er også veldig viktig, tror jeg, at vi tilgir hverandre. På samme måte tror jeg det er viktig at vi ikke er sinte på Gud, hvis vi vil ha kontakt med han, og tror på at han er nettopp det han sier at han er, nemlig kjærlighet.

Jeg opplevde at først da jeg klarte å tilgi, fikk jeg en God relasjon og fred med Gud. Hvis vi lever i synd og bitterhet, kan vi selv lukke døren for Gud, og samtidig slippe fienden inn.

Jeremia 29:11 N78BM

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Endret 26. mai 2022 av Mflj

[Mflj]

Larzen_91 skrev (11 timer siden):

Det skal mer tro til for deg å tro at kjærlighet er noe som har utviklet seg sammen med oss, som et av de mest sosiale dyrene på kloden, enn at det er noe magisk gitt til oss fra en uendelig kompleks og mektig space daddy?

Jeg ville kanskje ikke formulert det på den måten, hvis jeg skulle brukt mine egne ord, men, ja, jeg tror at vi og det som eksisterer er mer en vi kan se og føle. Altså, det finnes en åndelig verden og en som har skapt både det usynlige og det synelige for øyet. Det usynelige er det evige. Og det fysiske er mer en manifestasjon av det åndelige tror jeg, og er forgjengelig. Det åndelige er evig 

Endret 26. mai 2022 av Mflj

[Capitan Fracassa]

Mflj skrev (2 timer siden):

Og hva gjør du når alle rundt deg svikter, da. Ikke alle er så priviligerte at de har gode familier eller venner.

Slik som når det oppstår flomkatastrofer, jordskjelv eller pandemier, hvor mennesker fra hele verden bidrar. Den vi ikke ser noe til, er guden din. Jeg kan liste opp hundrevis eller tusenvis konkrete, beviselige eksempler på at mennesker har hjulpet andre mennesker som trenger det. Kan du komme med ett eneste konkret, beviselig eksempel på at guden din har bidratt?

Sitat

Når mennesker svikter og når døden banker på, er det bare Gud som har gått hele vegen til døden, og overkom døden, for å frelse oss, og derfor kan være der, og redde oss. I overgangen fra dette livet til det neste er det bare Gud som kan redde oss. Ingen mennesker klarer å overkomme synd, derfor er vi avhengig av at noen kan  slette gjelden vår. Det er det bare Gud som kan.

Da er du tilbake til ikke-konkrete, påstander uten bevis igjen. Hvorfor skal vi tro på dette? Hva er det guden din viser og utfører som gjør at vi skal kunne stole på at dette ikke bare er en fantasi for å finne trøst?

Sitat

Jeg tror det er så viktig å erkjenne at vi er syndere. Det er ikke Gud som har syndet mot oss. Han lot oss få fri vilje. Vi valgte synd og synder hver dag.  Synd er fienden til vår sjel, derfor hater Gud synd.

Jeg mener syndsbegrepet i kristendom er noe av det mest forkastelige noen religion har funnet på. Synd er et ullent begrep brukt til å kontrollere mennesker og få dem til å føle seg dårlige selv om de ikke har gjort noe galt. Men du kan jo forsøke å begrunne dette: Begynn med å forklare konkret hva synd er, hvorfor det er galt, og så hvorfor vi skal straffes for å bli født slik.

Sitat

Han ønsker ikke at en eneste skal gå fortapt, står det. Hvis vi erkjenner at  vi er syndere, og ber om tilgivelse, vil Gud tilgi oss og rense oss fra synd. Det betyr ikke at vi klarer å leve helt uten synd, men at han hjelper oss, og også tilgir oss når vi feiler.

En tom påstand. Har du noen som helst begrunnelse eller bevis for at dette er sant?

Sitat

Gud kan også kan vise sin kjærlighet til oss gjennom mennesker. Det er også en måte Gud kan vise sin kjærlighet til deg på også. At han har satt gode mennesker rundt deg. Jeg har også gode mennesker rundt meg.

En ny tom påstand uten begrunnelse og uten bevis. Men enda verre: Helt uten begrunnelse eller bevis, gir du Gud æren for det gode menneskene rundt deg gjør. Du de-evaluerer menneskene rundt deg helt uten grunn.

Sitat

Vi har alle syndet, men Ikke Gud. Likevel gjorde han det største offeret for å vinne oss tilbake til seg selv. Han som mest av alt bryr seg om vår evige sjel. Vi må likevel bære vårt eget kors. Vi kan ikke krevet at dette livet skal være lett. Men vi kan ha håpet på noe langt større, det evige.

Nok en påstand uten begrunnelse eller bevis. La meg minne deg om at du er på et diskusjonsforum, hvor det faktisk forventes at du skal kunne begrunne påstandene dine, ikke bare komme med prekener.

Sitat

Det er også veldig viktig, tror jeg, at vi tilgir hverandre. På samme måte tror jeg det er viktig at vi ikke er sinte på Gud, hvis vi vil ha kontakt med han, og tror på at han er nettopp det han sier at han er, nemlig kjærlighet.

Jeg er enig i at det er viktig at mennesker tilgir hverandre når det er grunn for det, men ikke ubetinget. Hvis din Gud faktisk er kjærlighet, hvorfor har du ingen konkrete, beviselig eksempler på at han viser dette?

Jeg er ikke sint på Gud noe mer enn jeg er sint på Voldemort eller Morgoth, men jeg er litt sint på mennesker som deg, som rakker ned på mennesker rundt seg (kaller dem syndige, tillegger deres gode gjerninger Gud og ikke menneskene som gjør det, sier at Gud er mye mer å stole på, osv.) for å forherlige en Gud du ikke engang forsøker å vise at eksisterer.

Og jeg er sint på mennesker som bruker begrepet «synd» som begrunnelse for å rakke ned på andre mennesker og unnskylde all urettferdighet - uten å engang forsøke å forklare hva synd er eller hvorfor det er galt.

Sitat

[Mflj]

Capitan Fracassa skrev (17 minutter siden):

Slik som når det oppstår flomkatastrofer, jordskjelv eller pandemier, hvor mennesker fra hele verden bidrar. Den vi ikke ser noe til, er guden din. Jeg kan liste opp hundrevis eller tusenvis konkrete, beviselige eksempler på at mennesker har hjulpet andre mennesker som trenger det. Kan du komme med ett eneste konkret, beviselig eksempel på at guden din har bidratt?

Da er du tilbake til ikke-konkrete, påstander uten bevis igjen. Hvorfor skal vi tro på dette? Hva er det guden din viser og utfører som gjør at vi skal kunne stole på at dette ikke bare er en fantasi for å finne trøst?

Jeg mener syndsbegrepet i kristendom er noe av det mest forkastelige noen religion har funnet på. Synd er et ullent begrep brukt til å kontrollere mennesker og få dem til å føle seg dårlige selv om de ikke har gjort noe galt. Men du kan jo forsøke å begrunne dette: Begynn med å forklare konkret hva synd er, hvorfor det er galt, og så hvorfor vi skal straffes for å bli født slik.

En tom påstand. Har du noen som helst begrunnelse eller bevis for at dette er sant?

En ny tom påstand uten begrunnelse og uten bevis. Men enda verre: Helt uten begrunnelse eller bevis, gir du Gud æren for det gode menneskene rundt deg gjør. Du de-evaluerer menneskene rundt deg helt uten grunn.

Nok en påstand uten begrunnelse eller bevis. La meg minne deg om at du er på et diskusjonsforum, hvor det faktisk forventes at du skal kunne begrunne påstandene dine, ikke bare komme med prekener.

Jeg er enig i at det er viktig at mennesker tilgir hverandre når det er grunn for det, men ikke ubetinget. Hvis din Gud faktisk er kjærlighet, hvorfor har du ingen konkrete, beviselig eksempler på at han viser dette?

Jeg er ikke sint på Gud noe mer enn jeg er sint på Voldemort eller Morgoth, men jeg er litt sint på mennesker som deg, som rakker ned på mennesker rundt seg (kaller dem syndige, tillegger deres gode gjerninger Gud og ikke menneskene som gjør det, sier at Gud er mye mer å stole på, osv.) for å forherlige en Gud du ikke engang forsøker å vise at eksisterer.

Og jeg er sint på mennesker som bruker begrepet «synd» som begrunnelse for å rakke ned på andre mennesker og unnskylde all urettferdighet - uten å engang forsøke å forklare hva synd er eller hvorfor det er galt.

Jeg mener ikke å holde en syndepreken, men jeg synes det er vanskelig å komme utenom, når man snakker om ondskap i verden