Vil skrote Fornebu­banen til fordel for dette [Ekstra]

[Simen1]

sverreb skrev (6 timer siden):

Gjennomsnittstall er lite intressante. det reelle belegget på veien er også lavt i snitt da det i likhet med banen er bare i rushtidene de er fylt med biler. Du må se på belegget i rushet, og det vil være svært høyt i de sentrale områdene. Og hva beleggsgrad angår: TIl sist er det antallet personer som betyr noe. Det 'beleggstallet' du beregner er f.eks godt som 100% på en sykkelvei siden sykler i hovedsak har kun plass til en passasjer. Dette beleggstallet ditt er bare en konsekvens av at biler har lav kapasitet.

Beleggstallet sier noe om hvor mange ledige seter og dødvekt man kjører rundt med. Det gir en vag indikasjon på hvor mye areal og energi som sløses bort på ingenting utenom rushtidene. Togsettene kan for eksempel ikke deles ned til 20 seter hvis det for eksempel en sen kveldstime er det behovet er. Busser kan enklere skaleres ned i antall så man matcher areal og energi-bruk med behovet. For t-bane og vei oppe i dagen følger også støv- og støy-plagen for nabolaget med hele kjøretøyene uansett hvor tomme de er.

Husk også at MX3000 drasser på 710 kg tomvekt per sete, mens busser har ca 150 kg/sete og biler rundt 3-400 kg/sete. Sykkel rundt 15-25 kg/sete avhengig av om det er elsykkel eller muskelsykkel. Man hører jo ofte syklistenes slagord om hvorfor folk skal drasse med seg 2 tonn stål når de kunne nøyd seg med 20. For MX3000 med gjennomsnittlig belegg på 22% blir det i praksis 3227 kg. Det tallet ser selvsagt penere ut i rushen, men desto dårligere ut resten av døgnet, for at gjennomsnittet skal bli de 22 prosentene.

Kunne man gjort noe for å øke beleggsgraden på de kjøretøyene som går der nå? Fordele arbeidstidene med +/- 0,5 time for å lette trykket på toppene, få folk til å samkjøre mer osv? Hvor mye sånne tiltak kunne vi fått til for mindre enn 23,2 milliarder kroner? Såklart vil noen klage på flyttet arbeidstid dersom ikke åpningstidene til SFO og barnehagene deres også følger med. Noen vil sikkert løse det med å kaste millioner etter økte åpningstider, men hva med å heller la folk med barn i barnehage og SFO få prioritet på normalarbeidstid, sånn at det er andre som må flytte sin arbeidsdag en halv time? Det gjelder å løse samfunnsproblemer på smarte måter. Det samme med samkjøring. Kunne man brukt f.eks 23 millioner i året på den oppskriften som knutinh foreslår, opplysningskampanjer om samkjøring og dets miljøgevinster og direkte støtte til de som benytter seg av ordningen? Apropos belønning, hva med å dele ut 1 stk gratis kollektivbillett til både de som deler sin bil med andre og de som sitter på, for hver gang det skjer? Altså så gavekort på kollektiv i stedet for direkte penger som incentiv.

[Simen1]

knutinh skrev (2 timer siden):

Jeg bor i i tettbygd strøk og jeg jobber i tettbygd strøk. Å komme meg til jobb med kollektiv tar ca 80 minutter. Med bil tar det ned mot 20 minutter (avhengig av hvor langt unna rush jeg er villig til å starte arbeidsdagen). Sykkel tar ca 45 minutter.

Kollektivtransport er tilgjengelig, med hyppige avganger, men tiden for å komme seg til/fra legger til veldig mye på totalen. En «mikro-buss» som kunne gi meg 2 minutter gå-tid heller enn 20 ville ha hatt mye bedre forutsetninger.

Jeg vet at folk i mitt lokalområde også jobber nært meg. Men det er de menneskene jeg kjenner. Man kan trygt anta at det blant de menneskene jeg ikke kjenner er langt flere som skal til samme område.

Jeg vet ikke hvor mange prosent av bilene dette gjelder, men om det gjelder 5% av oss så vil ikke belastningen på kollektivfeltet bli så stor heller. Jeg tror at nøkkelen som man så langt har feilet å tilby er ad-hoc faktoren som ligger i en app sammen med tidsbesparelsen som ligger i å få kjøre i kollektivfeltet.

-k

Jeg bor i utkanten av by og jobber i by. Det er mange som skal samme vei. Det oppdager jeg både når jeg hører folk i nabolaget fortelle hvor de jobber og de gangene jeg tar buss og oppdager at både bekjente og ukjente går av på samme stopp som meg. Byen områder som er regulert som boligområde, andre som er industri og næringsliv. I sentrum er det litt ymse av historiske grunner, men der bor man jo som regel for å få gangavstand til jobb.

Tidligere har jeg bodd i et tettsted med én stor industribedrift og i praksis tre retninger å kjøre, opp dalen, ut fjorden på venstre side og ut fjorden på høyre side. Svært mange skal samme vei, samtidig, ved vaktskifte. Svært mange kjørte bil, fordi kollektivtilbudet ikke hadde gode levekår i tettstedet. Dvs. kjempemange kunder 1 time på morgenen, 1 time på ettermiddagen, 1 time sent på kvelden, mens sjåførene gjerne ønsker og krever 7,5-timersdager, ikke oppstykket 1 time nå og da. Det er heller ikke spesielt produktivt med tanke på bussmateriellet at de fleste bare er i bruk 3 timer i døgnet. De kunne i teorien fortsatt å kjøre store deler av døgnet, nært tomme, men det koster mer sjåførkostnader, drivstoff og slitasje enn det smaker i form av inntekter. Det som i praksis skjer er at busstilbudet er for dårlig i rushen og for godt/tomkjørt ellers. Dette tettstedet kunne hatt svært godt av en samkjøringsordning i stedet for at alle kjører sine privatbiler.

Poenget er at samkjøring kan fungere godt i storbyer som du beskriver, i mindre byer som jeg erfarer nå, og i tettsteder som jeg har erfart tidligere. Den store bøygen er enkelhet. Hittil har jeg ikke sett en løsning som er så enkel og elegant som den bør være.

Endret 23. mai 2022 av Simen1

[sverreb]

3 hours ago, knutinh said:

Jeg bor i i tettbygd strøk og jeg jobber i tettbygd strøk. Å komme meg til jobb med kollektiv tar ca 80 minutter. Med bil tar det ned mot 20 minutter (avhengig av hvor langt unna rush jeg er villig til å starte arbeidsdagen). Sykkel tar ca 45 minutter.

Kollektivtransport er tilgjengelig, med hyppige avganger, men tiden for å komme seg til/fra legger til veldig mye på totalen. En «mikro-buss» som kunne gi meg 2 minutter gå-tid heller enn 20 ville ha hatt mye bedre forutsetninger.

Jeg vet at folk i mitt lokalområde også jobber nært meg. Men det er de menneskene jeg kjenner. Man kan trygt anta at det blant de menneskene jeg ikke kjenner er langt flere som skal til samme område.

Jeg vet ikke hvor mange prosent av bilene dette gjelder, men om det gjelder 5% av oss så vil ikke belastningen på kollektivfeltet bli så stor heller. Jeg tror at nøkkelen som man så langt har feilet å tilby er ad-hoc faktoren som ligger i en app sammen med tidsbesparelsen som ligger i å få kjøre i kollektivfeltet.

Samkjøringsapper finnes, du får jo bare prøve de. Som sagt har de aldri flyttet nålen her.  Når en bil skal drive samkjøring må den nødvendigvis ta en del omveier så hvor lang reisetiden blir med den er vanskelig å si og du må forhandle og planlegge på nytt hver dag.

[sverreb]

1 hour ago, Simen1 said:

Beleggstallet sier noe om hvor mange ledige seter og dødvekt man kjører rundt med. Det gir en vag indikasjon på hvor mye areal og energi som sløses bort på ingenting utenom rushtidene. Togsettene kan for eksempel ikke deles ned til 20 seter hvis det for eksempel en sen kveldstime er det behovet er. Busser kan enklere skaleres ned i antall så man matcher areal og energi-bruk med behovet. For t-bane og vei oppe i dagen følger også støv- og støy-plagen for nabolaget med hele kjøretøyene uansett hvor tomme de er.

Temaet er hvordan man oppnår høy persontransportkapasitet, ikke energieffektivitet (reell eller immaginær) Om du vil ta den debatten får vi ta det separat, intil da får vi bestrebe oss på å ikke avspore med unødige irrelevante sidebetraktninger.

 

1 hour ago, Simen1 said:

Noen vil sikkert løse det med å kaste millioner etter økte åpningstider, men hva med å heller la folk med barn i barnehage og SFO få prioritet på normalarbeidstid

Dette blir en detaljstyring av samfunnet som jeg har liten tro vil kunne fungere. Folk gjør som de selv vil, forsøk på ekstern styring her vil møte mye motstand.

1 hour ago, Simen1 said:

Kunne man brukt f.eks 23 millioner i året på den oppskriften som knutinh foreslår

Det er sannsynligvis blitt brukt mye mer enn som så opp gjennom årene for å fremme samkjøring uten at jeg kan se at passasjertall pr. bil i rush har endret seg. Man kan naturligvis bli harhendt å gå for cubaløsningen (alle er pliktige å plukke opp haikere) men jeg mistenker at vi verken vil ha noe slikt eller at det er politisk gjennomførbart. Jeg betrakter samkjøring som temmelig dødfødt, en løsning som går på tvers av hva privatbiler faktisk er.

Kanskje heller ta lærdom av byer som har klart å lage gode løsninger for persontransport. I.e. bygge ut konvensjonelle buss og banetilbud og unngå dyre gadgetbahns. Vent det er jo det vi gjør mens enkelte heller vil bygge las vegas på nytt.

[knutinh]

sverreb skrev (45 minutter siden):

Samkjøringsapper finnes, du får jo bare prøve de. Som sagt har de aldri flyttet nålen her.  Når en bil skal drive samkjøring må den nødvendigvis ta en del omveier så hvor lang reisetiden blir med den er vanskelig å si og du må forhandle og planlegge på nytt hver dag.

Jeg kjenner til slike apper.

Problemet et todelt:

1. Slike apper er tilnærmet verdiløse fram til mange bruker dem aktivt. Man må få startet snøballen på et vis.

2. Økonomisk gevinst er vel og bra, men tiden man bruker på å plukke opp passasjerer bør kompenseres med tidsbesparelser (bruke kollektivfelt) for å være win-win

Jeg anerkjenner at å få noe slikt til er vanskelig og har vært prøvd før.

-k

[sverreb]

1 minute ago, knutinh said:

1. Slike apper er tilnærmet verdiløse fram til mange bruker dem aktivt. Man må få startet snøballen på et vis.

Der har du det uløste problemet. Ikke bare bruk av en app, men aksept for hele konseptet. Privatbiler heter privatbiler for en grunn. At de er private og ikke dårlig organiserte busser er mye av verdien. Så hvordan får du befolkningen til å omfavne å kjøre eller bli kjørt med samkjøringsbiler. Å tenke på konseptet er en trivialitet, men ingen her har kommet med noen gjennomførbar politikk som kan tenkes å faktisk få samkjøring til å bli noe reellt. Uten praktiske politikkforslag som faktisk kan lede dit blir dette bare en papirtiger. Den samme vi har sett så mange ganger før.

[Kahuna]

Kanskje man skal starte med adgang til kollektivfelt for alle med minst 2 i bilen? Som nasjonal ordning, med harmonisering av forskrifter og skilting, uavhengig av drivlinje.. 

Når jeg en sjelden gang kjører elbil i Oslo i rushtiden unngår jeg helt bevisst å bruke kollektivfelt. En ting er at selve traseen ikke er gjennomgående, plutselig tar den av fra hovedveien, noen ganger ledes den inn hvor ikke-busser eksplisitt ikke har adgang(med indignerte artikler i avisen om hvordan elbilister tar seg til rette som følge), dessuten har det vokst opp et lite villniss av regler for når og hvor man har adgang(Mosseveien sørgående, 14-18 kun med passasjer i bilen..). Det har rett og slett blitt en øvelse for spesielt interresserte, eller i det minste de som kjører der betydelig oftere enn meg. 

 

Forenkling og harmonisering av dette vil senke terskelen for bruk. Så kan folk selv finne ut av hvordan de skal ordne det praktiske. Om det blir med app eller man bare avtaler å plukke opp en kollega på vei til jobb. 

[NERVI]

knutinh skrev (12 timer siden):

En leddbuss tar 146 passasjerer. 4 sånne så har du en t-baneavgang. De ser for seg 8 avganger i timen på Fornebubanen, så det blir 32 leddbusser i timen, så det blir ca 2 minutter mellom hver avgang. Man må selvsagt ha veikapasitet og holdeplasser, enten over eller under bakken. Og man vil typisk ha (lokal-) utslippsfri fremdrift og helst førerløs.

Ved utbygging av ny e18 videre vestover så er en av kritikkene at den gir for god (!) kapasitet. Så kanskje man kunne ha tatt litt mer i veibygging for å lage en dedikert korridor for leddbusser? Med mindre man er ideologisk imot buss men for t-bane. 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leddbuss

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vestkorridoren

Problemet er at kostnadene er høyere med veitrafikk, i form av energibruk, vedlikehold og arealkostnader. Det er lett å se for seg 4 leddbusser i rad sammenlignet et vognsett på skinner og selvkjøring er innebygd. Det er bare "heisdører" på stasjonene som skal til, med Østamagerbanen/ Kastrup-København som referanse. Så er det miljøkostnadene støy, støv osv. I et 40-årsperspektiv blir det en bra haug med dekk/veistøv! Samfunnsøkonomisk blir jo omkostningene ganske forskjellige for vei og skinnedrift.

Men hvis tidsvinduet er nå, og ikke fremveksten av en Fornebu by med det dobbelte transportbehovet så blir jo spørsmålet om busser er godt nok som det er.

Endret 23. mai 2022 av NERVI

[knutinh]

NERVI skrev (19 minutter siden):

Problemet er at kostnadene er høyere med veitrafikk, i form av energibruk, vedlikehold og arealkostnader. Det er lett å se for seg 4 leddbusser i rad sammenlignet et vognsett på skinner og selvkjøring er innebygd. Det er bare "heisdører" på stasjonene som skal til, med Østamagerbanen/ Kastrup-København som referanse. Så er det miljøkostnadene støy, støv osv. I et 40-årsperspektiv blir det en bra haug med dekk/veistøv! Samfunnsøkonomisk blir jo omkostningene ganske forskjellige for vei og skinnedrift.

Men hvis tidsvinduet er nå, og ikke fremveksten av en Fornebu by med det dobbelte transportbehovet så blir jo spørsmålet om busser er godt nok som det er.

Elbusser bråker vel betydelig mindre enn trikk. Jeg antar at de bråker mindre enn t-bane også hvis denne er framme i dagen? Hvis det hele skjer i en tunnel under jorda så er vel støyproblemet lite uansett.

Jeg er med på at elbusser med gummihjul på asfalt nok gir mer oppvirvling av gummi- asfalt- og bremse-partikler. Hvis bussene kjører i tunnel så burde utslippet være begrenset (vask tunnelen et par ganger i året, ha filter på avtrekksvifter, plasser viftene et sted hvor det er lite folk?).

Hvis t-bane har en kost-profil som er enorm ved oppstart og så moderat etterpå, mens busser er betydelig billigere oppstartskost og så dyrere drift (?) så er det vel et regnestykke som lar seg løse. Jeg kjøper ikke at vi nødvendigvis bør påta oss en vilkårlig stor engangs-kostnad for å spare løpende kost over 40 år, de to må balanseres. En fordel med buss i så måte er at det kjøper oss fleksibilitet. Hvem vet hva vi trenger om 40 år.

 

Fornebu skulle ikke ha vært utbygd før man hadde transportsystemet på plass. Hvis jeg søker om å bygge 10 hus på tomta mi så må vann og avløp være på plass før jeg får lov til å selge tomtene. Det samme burde ha vært sant for Fornebu. Eller i det minste en forpliktende avtale med pengene allokert og tverr-politisk enighet om tidsplan.

-k

Endret 23. mai 2022 av knutinh

[NERVI]

knutinh skrev (7 minutter siden):

Elbusser bråker vel betydelig mindre enn trikk. Jeg antar at de bråker mindre enn t-bane også hvis denne er framme i dagen? Hvis det hele skjer i en tunnel under jorda så er vel støyproblemet lite uansett.

Jeg er med på at elbusser med gummihjul på asfalt nok gir mer oppvirvling av gummi- asfalt- og bremse-partikler. Hvis bussene kjører i tunnel så burde utslippet være begrenset (vask tunnelen et par ganger i året, ha filter på avtrekksvifter, plasser viftene et sted hvor det er lite folk?).

Hvis t-bane har en kost-profil som er enorm ved oppstart og så moderat etterpå, mens busser er betydelig billigere oppstartskost og så dyrere drift (?) så er det vel et regnestykke som lar seg løse. Jeg kjøper ikke at vi nødvendigvis bør påta oss en vilkårlig stor engangs-kostnad for å spare løpende kost over 40 år, de to må balanseres. En fordel med buss i så måte er at det kjøper oss fleksibilitet. Hvem vet hva vi trenger om 40 år.

 

Fornebu skulle ikke ha vært utbygd før man hadde transportsystemet på plass. Hvis jeg søker om å bygge 10 hus på tomta mi så må vann og avløp være på plass før jeg får lov til å selge tomtene. Det samme burde ha vært sant for Fornebu. Eller i det minste en forpliktende avtale med pengene allokert og tverr-politisk enighet om tidsplan.

-k

Det er nok tankesett det handler om. Kort eller lang sikt. Man kan jo bare tenke seg hva det ville kostet å bygge ut T-banenettets kapasitet med busser. Man bygget jo for fremtidens behov på 50-60 tallet, heldig vis. Investeringene i infrastruktur dobles i verdi hvert 5.-10. år, så det burde være hoderegning selv for skoleøkonomer,  

[Snowleopard]

Simen1 skrev (3 timer siden):

SNIP

Kunne man gjort noe for å øke beleggsgraden på de kjøretøyene som går der nå? Fordele arbeidstidene med +/- 0,5 time for å lette trykket på toppene, få folk til å samkjøre mer osv? Hvor mye sånne tiltak kunne vi fått til for mindre enn 23,2 milliarder kroner? Såklart vil noen klage på flyttet arbeidstid dersom ikke åpningstidene til SFO og barnehagene deres også følger med. Noen vil sikkert løse det med å kaste millioner etter økte åpningstider, men hva med å heller la folk med barn i barnehage og SFO få prioritet på normalarbeidstid, sånn at det er andre som må flytte sin arbeidsdag en halv time? Det gjelder å løse samfunnsproblemer på smarte måter. Det samme med samkjøring. Kunne man brukt f.eks 23 millioner i året på den oppskriften som knutinh foreslår, opplysningskampanjer om samkjøring og dets miljøgevinster og direkte støtte til de som benytter seg av ordningen? Apropos belønning, hva med å dele ut 1 stk gratis kollektivbillett til både de som deler sin bil med andre og de som sitter på, for hver gang det skjer? Altså så gavekort på kollektiv i stedet for direkte penger som incentiv.

Nå har det seg slik at arbeidstidsstart allerede er delt opp endel. Sykehusene "åpner" som regel 7:30, men endel må klargjøre før åpning og må da møte opp 30-60 minutter før. Private kontorer starter gjerne opp kl. 8, skolene åpner hovedsakelig 8:30, og offentlige kontorer åpner normalt kl 9. Butikkene i sentrum åpner normalt kl. 10, men pga lange åpningstider, er det gjerne skiftordninger der andre starter f.eks. kl. 12 og 14. Og mange steder, bl.a. sykehusene har vaktskifte rundt kl. 15.

Dette er delvis etter avtaler med handelstandsforeningen, nettopp for å spre trafikken, men jeg tipper flere parter er endel av dette. Det vil selvsagt være et problem om et område hovedsakelig består av private kontorer, for da begynner "alle" samtidig, bortsett fra noen støttefunksjoner som resepsjon, kiosk/kantine med frokost-tilbud, kaffebaren og ikke minst renholderne. Der starter jo gjerne folk kl. 06 eller tidligere, altså før masse av kollektivtrafikken er kommet i gang.

Endret 23. mai 2022 av Snowleopard
Skriveleif

[knutinh]

Snowleopard skrev (39 minutter siden):

Nå har det seg slik at arbeidstidsstart allerede er delt opp endel. Sykehusene "åpner" som regel 7:30, men endel må klargjøre før åpning og må da møte opp 30-60 minutter før. Private kontorer starter gjerne opp kl. 8, skolene åpner hovedsakelig 8:30, og offentlige kontorer åpner normalt kl 9. Butikkene i sentrum åpner normalt kl. 10, men pga lange åpningstider, er det gjerne skiftordninger der andre starter f.eks. kl. 12 og 14. Og mange steder, bl.a. sykehusene har vaktskifte rundt kl. 15.

Dette er delvis etter avtaler med handelstandsforeningen, nettopp for å spre trafikken, men jeg tipper flere parter er endel av dette. Det vil selvsagt være et problem om et område hovedsakelig består av private kontorer, for da begynner "alle" samtidig, bortsett fra noen støttefunksjoner som resepsjon, kiosk/kantine med frokost-tilbud, kaffebaren og ikke minst renholderne. Der starter jo gjerne folk kl. 06 eller tidligere, altså før masse av kollektivtrafikken er kommet i gang.

Hvis du har en jobb ut mot kunder og/eller brukere og barn i barnehage/skole så er tidstabellen temmelig låst.

Ved å ha rushtidsavgift så vil man gi alle insentiver til å bidra til lavere topper i kapasitets-behov. Så får man heller se på lønn/skattenøkler slik at butikk-arbeidere også kan komme seg på jobb.

-k

[Snowleopard]

knutinh skrev (1 time siden):

Hvis du har en jobb ut mot kunder og/eller brukere og barn i barnehage/skole så er tidstabellen temmelig låst.

Ved å ha rushtidsavgift så vil man gi alle insentiver til å bidra til lavere topper i kapasitets-behov. Så får man heller se på lønn/skattenøkler slik at butikk-arbeidere også kan komme seg på jobb.

-k

Nå er jeg ikke helt med på tankegangen din, eller hvorfor du siterer meg. Jeg svarte bare på @Simen1 sitt forslag om å forskyve arbeidstid, ved å fortelle at dette skjer allerede.

Levering på skole og i barnehage gjelder uansett hvordan man reiser, men mange er "heldige nok" ved å ha skole og barnehage så nært at man kan gå eller sykle til disse, før man tar turen inn mot egen arbeidsplass. Så er det ofte slik at den ene leverer og den andre henter, fordi man starter og slutter til forskjellig tid, selv om barnehagene tildels har åpent slik at man får levert tidlig, men ikke slik at man får hentet for seint heller. Selv måtte jeg for det meste krysse på tvers av byen for å levere i barnehage, og hovedsakelig var det jeg som hentet og leverte hver eneste dag..

Skal du ha rushtidsavgift på buss, t-bane, trikk og tog? For det er disse transportmidlene som diskuteres, siden det ikke er kapasitet til at alle kan benytte privatbilen. T-banen er på gang, for nå er stort sett busskapasiteten sprengt allerede. Det tåles knapt nok noe økning om man ser på pre-korona.

Rushtidsavgift har man allerede for bilene, men da fra 7-9 om morgenen, og 15-17 på ettermiddagen, for det er disse tidene som er mest prekære. Butikkmedarbeidere flest (de som starter 10 og slutter 18, om de ikke har seinvakta) har liten eller ingen sjanse til å ta bil, for de finner ikke parkeringsplasser, om man ikke har egen plass på jobb som arbeidsgiver kan dele ut til ansatte, siden alt annet er tatt av folk som startet tidlig på jobb.

Noen av de som starter tidlig allerede, kjører dessuten ekstra tidlig for å sikre seg plass og unngå morgenrushet.

Endret 23. mai 2022 av Snowleopard
Skriveleif

[Femtekolonne]

21 hours ago, knutinh said:

Hva er det som grunnleggende gir t-bane mer kapasitet enn buss? Hvis man bygde en dedikert vei og leide inn 100 sjåfører til å kjøre leddbusser kant-i-kant kunne man ikke flytte vel så mye folk?

Lønnskostnaden vil jo bli skyhøy. En t-banefører har vel 150K mer i lønn enn en bussjåfør, men regnestykket vil ikke gå opp om man trenger  4-6 ganger flere ansatte?

[knutinh]

Femtekolonne skrev (10 minutter siden):

Lønnskostnaden vil jo bli skyhøy. En t-banefører har vel 150K mer i lønn enn en bussjåfør, men regnestykket vil ikke gå opp om man trenger  4-6 ganger flere ansatte?

Fornebubanen skal koste 26.4 milliarder. Selv om 100 bussjåfører fikk million-lønn så er det bare 0.1 milliarder i året. Dvs det tar 264 år før de to kurvene krysses.

Dette er selvsagt ikke et seriøst regnestykke - både buss og bane må ha ansatte, en utbyggingskost og en løpende kost. Men det sier litt om størrelsesordenene?

-k

[oophus]

sverreb skrev (På 23.5.2022 den 10.57):

Så hvordan får du befolkningen til å omfavne å kjøre eller bli kjørt med samkjøringsbiler.

Jeg trur problemet ligger mest i det at man på død og liv skal fra dør til dør. Det trur jeg blir vanskelig å få til å fungere siden det blir umulig å planlegge med ulike ankomsttider til jobb/hjem hver eneste dag. 

Et bedre forslag ville vært å delt det opp. Altså at man har "knytepunkter" hvor samkjøring ender/starter sammen med utleie av sykler/elsykler/elsparkesykler etc for de siste minuttene ved typiske endepunkter der folk bor/jobber. Det er jo disse ende-kilometerne som plutselig kaster inn ei ekstra 15-20 minutter om alle skal fra dør til dør, så det at folk i større grad slippes av ved knuepunkter rett på utsiden av byene hvor de så tar 5-10 minutter med mindre transportformer til sin "dør" ville kanskje gjort det enklere å få til? 

Det betyr at fremtidig byplanlegging i større og større grad tilpasses mindre typer for persontransport innad i byene. Slik at biler etc kan parkeres på utsiden, mens man på innsiden kun avgir litt plass for sykler/sparkesykler og hva nå enn man finner på i fremtiden. 

Nederland leker jo litt med slikt som dette, og det er jo greit mye mer kapasitet man kan få til om man bygger om de ulike parkeringskjellerne vi har i byene til noe slikt som dette: 

 

Endret 24. mai 2022 av oophus

[knutinh]

oophus skrev (2 timer siden):

Jeg trur problemet ligger mest i det at man på død og liv skal fra dør til dør. Det trur jeg blir vanskelig å få til å fungere siden det blir umulig å planlegge med ulike ankomsttider til jobb/hjem hver eneste dag. 

Et bedre forslag ville vært å delt det opp. Altså at man har "knytepunkter" hvor samkjøring ender/starter sammen med utleie av sykler/elsykler/elsparkesykler etc for de siste minuttene ved typiske endepunkter der folk bor/jobber. Det er jo disse ende-kilometerne som plutselig kaster inn ei ekstra 15-20 minutter om alle skal fra dør til dør, så det at folk i større grad slippes av ved knuepunkter rett på utsiden av byene hvor de så tar 5-10 minutter med mindre transportformer til sin "dør" ville kanskje gjort det enklere å få til? 

Jeg tror også at planlegging og manuell organisering er noe vi er lite villige til. Derfor må appen organisere oss på sparket.

Type: «vil du på jobb nå? Hvis så, klikk ja og gå 250 meter som angitt på kartet og vent der».

Sykler/elsykler/elsparkesykler har forskjellige sett med utfordringer. Mange er uvillig til å sykle når gatene ikke er brøytet i januar. Å kjøpe to elsykler blir dyrt, utsatt for tyveri og krever mye oppbevaringsplass. Sparkesykler for utleie stopper hvis du prøver å kjøre dem utenfor sentrum.

Innfart/utfartspakering for å bytte mellom bil og bane er også en god ide. For samfunnet hadde det antagelig vært bra om Lillestrøm sentrum var en svær, billig parkeringsplass sånn at hele nordsiden av Oslo kunne kjøre motorveien inn, så hoppe på et tog som tar ca 10 min til Oslo S. Sett fra Lillestrøm sitt ståsted er det antagelig mange ting man heller vil bruke arealet til.

-k

Endret 24. mai 2022 av knutinh

[sverreb]

7 hours ago, oophus said:

Et bedre forslag ville vært å delt det opp. Altså at man har "knytepunkter" hvor samkjøring ender/starter sammen med utleie av sykler/elsykler/elsparkesykler etc for de siste minuttene ved typiske endepunkter der folk bor/jobber.

Om vi så bytter ut 'samkjøringsbil' med 'buss' så virker det jo som om du beskriver et normalt kollektivtrafikksystem. Utleiesykler og lignende transportmidler er jo nå ganske utbredt også.

[oophus]

sverreb skrev (8 timer siden):

Om vi så bytter ut 'samkjøringsbil' med 'buss' så virker det jo som om du beskriver et normalt kollektivtrafikksystem. Utleiesykler og lignende transportmidler er jo nå ganske utbredt også.

Ja, jeg vil jo tru at det ville lønt seg å bygge på det man allerede har. Men forskjellen mellom nå og "da" ville vært at persontransport i større grad ble skalert ned til mindre kjøretøy innad i byene. 

Det ville gjort det mye enklere for samkjøring også, siden man samler av/påstigning i større grad mellom færre lokasjoner. 

[trikola]

12 minutes ago, oophus said:

Ja, jeg vil jo tru at det ville lønt seg å bygge på det man allerede har. Men forskjellen mellom nå og "da" ville vært at persontransport i større grad ble skalert ned til mindre kjøretøy innad i byene. 

Det ville gjort det mye enklere for samkjøring også, siden man samler av/påstigning i større grad mellom færre lokasjoner. 

Og sjåførkostnadene ville også blitt drastisk redusert - tross alt er såføren i en samkjøringsbil en 'selvkjørende passasjer' ettersom han/hun har en egen interesse i å nå målet for turen.