NVE advarer om sprengt kapasitet og enda høyere strømpriser i framtiden

[Sareptas]

@Proton1:

Ja, dessverre, du har helt rett i det du skriver.

"Driften av vår kraftforsyning, som i utgangspunktet er verdens beste og grønneste, er nå så dårlig at den er bortimot straffbar."

[FrihetensRegn]

Proton1 skrev (26 minutter siden):

Innhold og riktighet av artikkelen er like dårlig og feilaktig som kunnskapsnivået til skribenten som åpenbart ikke skjønner forskjell mellom effekt (GW) og energi/produksjon (GWh) av elkraft. Norsk samlet kraftproduksjon i 2021 var på 157,1 TWh. Private husholdningers forbruk var 39 TWh, og har vært nedadgående i mer enn 20 år - vi sløser ikke med strøm. I 2021 eksporterte vi 18 TWh, og i 2020 20 TWh. Å hevde at vi har kraftmangel er dermed helt feil. Selvsagt kan de som styrer kraftforsyningen, selge nok kraft ut av landet slik at mangel oppstår, slik de nå gjør, men er dette noe folk og land er tjent med? I går kunne vi se kraftmagasin i Trøndelag slippe vann over demningen for å gi plass til vårflommen, samtidig som kraftprisen syd for Sognefjorden er ti ganger høyere og magasinene er nedtappet. Driften av vår kraftforsyning, som i utgangspunktet er verdens beste og grønneste, er nå så dårlig at den er bortimot straffbar.

Noe har gått galt et sted ja, men hva har gått galt og hva skal vi gjøre for å fikse det? Reversering av de siste års kraftpolitikk ser mest effektiv ut (ut av EUs kraftregulering ACER, ut av Nord Pool, vekk med utenlandskablene, slutt og tilbakerulling av elektrifisering av samfunnet inkl. olje og gassplattformer).

Politikerne kommer mest sannsynlig til å kreve økt utbygging av sol og vind, selv om det som du påpeker ikke er mangel på energi i Norge.

[Dubious]

Simen1 skrev (1 time siden):

Jøss, jeg visste ikke at det hadde vært beregninger på det - Kan du sende meg en link?

https://www.ringblad.no/utilgivelig-slosing-med-strom-i-var-by-oystein-hallre/o/5-45-1193242
Dataanlegget Kryptovault i Hønefoss bruker årlig 200 millioner kWh. Det tilsvarer strøm til en ny by med 10.000 husstander.

https://e24.no/boers-og-finans/i/G35Mx6/regjeringen-vurderer-stroemtiltak-i-krypto-mining-vanskelig-aa-forsvare-den-omfattende-bruken
Totalt anslås det at den globale utvinningen av bitcoin nå bruker 116 terawattimer (TWh) i året, viser beregninger fra Cambridge University. Til sammenligning var hele det norske strømforbruket på 133 TWh i fjor, ifølge Statnett.

[Simen1]

Proton1 skrev (48 minutter siden):

Innhold og riktighet av artikkelen er like dårlig og feilaktig som kunnskapsnivået til skribenten som åpenbart ikke skjønner forskjell mellom effekt (GW) og energi/produksjon (GWh) av elkraft.

Jeg leste gjennom på nytt, men står bare igjen som et spørsmålstegn. Hvor i artikkelen finner du den forvekslinga?

[Simen1]

Dubious skrev (12 minutter siden):

https://www.ringblad.no/utilgivelig-slosing-med-strom-i-var-by-oystein-hallre/o/5-45-1193242
Dataanlegget Kryptovault i Hønefoss bruker årlig 200 millioner kWh. Det tilsvarer strøm til en ny by med 10.000 husstander.

Takk for link. Jeg ser på det som kraftkrevende industri. Hvis denne industrien kan kjøpe kraft for 2 kr/kWh og selge produktet for 20 kr/kWh så hvorfor ikke? Det spiller ingen rolle for min del om produktet heter aluminium eller bitcoin og om det brukes til fysiske varer eller til virtuelle penger.

[sverreb]

1 hour ago, Proton1 said:

Innhold og riktighet av artikkelen er like dårlig og feilaktig som kunnskapsnivået til skribenten som åpenbart ikke skjønner forskjell mellom effekt (GW) og energi/produksjon (GWh) av elkraft.

Jeg mistenker det er du som står for forvekslingen. Artikkelen diskuterer effekttilgang, mens du snakker om energi. Det er ingen tvil om at det er ingen forveksling når artikkelforfatter diskuterer effekt og ikke energi, og bruker de korrekte enhetene for dette.

[sk0yern]

Simen1 skrev (25 minutter siden):

Jeg leste gjennom på nytt, men står bare igjen som et spørsmålstegn. Hvor i artikkelen finner du den forvekslinga?

Tenker sikkert på denne: 

Sitat

Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 gigawattimer (GW) fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario som legges til grunn. Samtidig venter man kun en moderat økning i produksjonen – rundt 0,6 GW.

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Dubious skrev (3 timer siden):

Kan også forby crypto.
Vi har crypto-minere i Norge som bruker like mye strøm som en liten by.

Miningmaskinene blir nok skrudd av når strømprisen er på slike nivåer som nå. Finnes ikke lønnsomt å mine nå om man må betale spot-pris. Det kan selvsagt tenkes at noen av de har sikret seg fastpriskontrakter og driver ennå, men det stopper så snart kontrakten går ut.

Solcelleanlegg på tak er for øvrig lønnsomt så det holder selv uten Enova-støtte nå. 

[Proton1]

1 hour ago, sk0yern said:

Tenker sikkert på denne: 

Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 gigawattimer (GW) fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario som legges til grunn. Samtidig venter man kun en moderat økning i produksjonen – rundt 0,6 GW.

Helt riktig

[Ketill Jacobsen]

sedsberg skrev (3 timer siden):

De sparer også verden for enorme utslipp siden de gjør strøm direkte om til penger utenom å gå via forurensende industri.

Banker bruker ca 2 Ws på å sette 1 million inn på min konto. Ett Ws på skrive inn tallet på min konto og Ws på å varsle Norges Bank. Finnes ikke noe som er mer effektivt enn dette! Bitcoins er noe helt annet og skaper ingen verdier slik som industri. Snarere er det et redskap for kriminelle og svindlere og koster samfunnet enorme beløp for å holde systemet under oppsikt og etterforske og føre til rette all kriminaliteten den fører med seg. Pluss den enorme sløsingen med strøm til ingen nytte. At ikke bitcoin er forbudt er uforståelig, men er vel et uttrykk for at mange med makt  ikke har i tankene hva som er best for folk flest.

Simen1's likestilling av aluminiumsindustri og bitcoinproduksjon er helt på jordet. Bitcoin er bare destruktivt og verdiløst (egentlig et pyramidespill), aluminium er noe vi behøver.

[NERVI]

Skal man sende strøm ut i verden og lade biler så må man ha effekt og kapasitet i nettet. Full elektrifisering av veitransporten vil alene øke effektbehovet rundt 10-15% i følge franske/svenske analyser. Vet ikke om det regnes kun "batterisering", riktignok.

Så er det alle moderne hvitevarer/varmekolber uten effektregulering, en forsimpling som nettet må håndtere..

Og man legger til grunn at det skal være ubegrenset tilgang i enhver sammenheng?

Endret 19. mai 2022 av NERVI

[Simen1]

Proton1 skrev (3 timer siden):

sk0yern skrev (4 timer siden):

Tenker sikkert på denne: 

Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 gigawattimer (GW) fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario som legges til grunn. Samtidig venter man kun en moderat økning i produksjonen – rundt 0,6 GW.

Helt riktig

Takk, da ser jeg også blunderen. Stryk det uthevede så er vi i mål.

Ordet produksjon i siste setning der leser jeg som effektproduksjon, ikke energiproduksjon, så den mener jeg ser grei ut.

[kremt]

7 hours ago, Dubious said:

Kan også forby crypto.
Vi har crypto-minere i Norge som bruker like mye strøm som en liten by.

Har selv aldri skjønt hvorfor det er verre at jeg varmer opp med et par mining-maskiner enn å gjøre det samme med panelovner. Er det ene mer etisk kanskje?

[Thor.]

29 minutes ago, kremt said:

Har selv aldri skjønt hvorfor det er verre at jeg varmer opp med et par mining-maskiner enn å gjøre det samme med panelovner. Er det ene mer etisk kanskje?

Oss små-minere er nok ikke problemet. Jeg også kjører litt mining om vinteren når leiligheten trenger elektrisk oppvarming. Samtidig så har jeg tjent inn 50% av skjermkortet siden strømkostnaden teoretisk er den samme som med panelovnen, bare at jeg får betalt for det.

[Snowleopard]

Simen1 skrev (9 timer siden):

Lab Roy skrev (10 timer siden):

Hvilken betydning har lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene?

Sannsynligvis veldig lite. Vi er forbi det laveste nivået og vannet renner mer inn i magasinene enn ut. Sånn vil det forbli fra nå til høsten. Hvor mye nedbør som kommer i sommer er vanskelig å spå, men i normale år så fylles magasinene opp så mye at man begynner å slippe vann forbi turbinene utpå høsten. Blir det nedbørsfattig så blir det normalt bare mindre vann som slippes forbi. Det skal unormalt lite nedbør til før det blir noe krise til høsten.

Det skal også sies at Europa bruker mindre strøm om sommeren enn om vinteren, mens solkrafta produserer mer om sommeren enn om vinteren. Det kan muligens bety lave strømpriser og en del import i sommer, men det er mye usikkerhet pga gass-situasjonen.

Nå spørs det om våre vannmagasiner rekker å bli så fyllt opp som du legger til grunn. Slik det ser ut nå, med behov for å erstatte russisk gass og olje som går til elektrisitetsproduksjon, så vil tilsiget kunne bli tatt direkte ut i produksjon.

Det virker som vi har mistet/gitt fra oss muligheten til å la magasinene få fylle seg, før vi lar vannet renne i strie strømmer. Og med Acer, så har vi mistet/sagt fra oss reguleringsretten.

Og billig vindkraft tror jeg vi kan se langt etter, så lenge magasinene er magre, og vi har den energi og sikkerhetssituasjonen som vi nå er inne i. Allerede burde prisene vært veldig mye lavere nå, men realiteten er at de i snitt er høyere nå enn på kaldeste vinteren. Jeg frykter NVE og deres venner har lurt Norge så opp i stri, at selv ikke de har evnet å se at vi har dreti langveis på draget.

Selv om vi skulle få en langvarig periode med masse nedbør, så vil vi antageligvis bare måtte sitte og se på at vannet renner ut igjen, fordi vi produserer strøm til kontinentet. Og vi sitter igjen som svarteper.

[Simen1]

Snowleopard skrev (12 timer siden):

Nå spørs det om våre vannmagasiner rekker å bli så fyllt opp som du legger til grunn.

Normalt gjør det det, men det er selvsagt væravhengig så det er bare å krysse fingrene for det.

[Simen1]

Energi

Norge kan i teorien produsere inntil 339 TWh/år med elektrisk kraft dersom alle kraftverk gikk på full guffe året rundt. Det gjør det selvsagt ikke både på grunn av lavere behov, begrenset eksportrkapasitet og væravhengig produksjon. I praksis produseres det 154,8 TWh i et normalår. I 2021 var tallet litt høyere enn et normalår: 157,1 TWh. I normalår forbruker Norge ca 134 TWh, inkludert tap i kraftnettet (ca 6,4 TWh) og energi til pumpekraft (ca 1 TWh). Dvs at forbruket ute hos norske kunder (husholdninger, industri, næring, offentlig osv) er ca 126,4 TWh. Husholdninger og næringstypen jordbruk er slått sammen hos SSB og bruker til sammen 43,1 TWh i 2020. I et normalår kan vi eksportere 154,8 - 134 = 20,8 TWh.

 

Magasin

Magasinkapasiteten er på 87,2 TWh, men det er selvsagt begrensninger på hvor raskt de kan tappes og fylles. Magasinene bør aldri være 100% fulle pga flomfare. De må ha noe kapasitet til å demme opp flomvann. De bør heller ikke være tomme pga fare for at de ikke klarer å produsere nok strøm. Fyllingsgraden er normalt rundt 80% "full" i månedene august-november. Så øker strømforbruket mens tilsiget bremser opp utover vinteren. Da tappes de normalt ned fra desember til april. Så vil normalt snøsmeltinga fylle de opp (til ~80%) fra mai til august. Bunnpunktet i månedskiftet april-mai havner normalt rundt 30% fyllingsgrad. Dette er stedsavhengig og varierer i tid pga langstrakt land, så både tallet 30% og tidspunktet varierer fra sted til sted.

 

Effekt

Norske kraftverk har en installert kapasitet på 38,7 GW. Av det er vannkraft 33,4 GW (hovedsaklig magasinert og regulertbart, men også noe elvekraft). I tillegg har vi 4,65 GW vindkraft (ikke regulerbart) og ca 0,7 TWh termisk kraft. Vi har også mulighet til å importere inntil ca 7 GW (maks timeverdi siste år er 5,5) og eksportere like mye (maks timeverdi siste år er 6,5 GW eksport). Det vil si at norske forbrukere kan bruke opp mot ca 46 GW som teoretisk maks. I praksis bruker vi mye mindre. Høyeste timeverdi siste år er 22,6 GW. Laveste timeverdi siste år er 10,5 GW. Det vil si at vi har stort spillerom til å eksportere effekt når den er dyr og importere den samme energien tilbake når den er billig. Denne netto nulleksporten av kraft kan kalles en batteritjeneste. Vi får godt betalt for å flytte energien i tid fra f.eks dag til natt via vårt "batteri". Batteritjenesten kan sees som en separat inntektskilde fra nettoeksport av overskuddsenergi i første avsnitt. Det er ikke så lett å se når de er "blandet sammen", men det hjelper å sortere tankene ved å tenke på de som separate eksportprodukter.

Endret 20. mai 2022 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (1 time siden):

Energi

Norge kan i teorien produsere inntil 339 TWh/år med elektrisk kraft dersom alle kraftverk gikk på full guffe året rundt. Det gjør det selvsagt ikke både på grunn av lavere behov, begrenset eksportrkapasitet og væravhengig produksjon. I praksis produseres det 154,8 TWh i et normalår. I 2021 var tallet litt høyere enn et normalår: 157,1 TWh. I normalår forbruker Norge ca 134 TWh, inkludert tap i kraftnettet (ca 6,4 TWh) og energi til pumpekraft (ca 1 TWh). Dvs at forbruket ute hos norske kunder (husholdninger, industri, næring, offentlig osv) er ca 126,4 TWh. Husholdninger og næringstypen jordbruk er slått sammen hos SSB og bruker til sammen 43,1 TWh i 2020. I et normalår kan vi eksportere 154,8 - 134 = 20,8 TWh.

 

Magasin

Magasinkapasiteten er på 87,2 TWh, men det er selvsagt begrensninger på hvor raskt de kan tappes og fylles. Magasinene bør aldri være 100% fulle pga flomfare. De må ha noe kapasitet til å demme opp flomvann. De bør heller ikke være tomme pga fare for at de ikke klarer å produsere nok strøm. Fyllingsgraden er normalt rundt 80% "full" i månedene august-november. Så øker strømforbruket mens tilsiget bremser opp utover vinteren. Da tappes de normalt ned fra desember til april. Så vil normalt snøsmeltinga fylle de opp (til ~80%) fra mai til august. Bunnpunktet i månedskiftet april-mai havner normalt rundt 30% fyllingsgrad. Dette er stedsavhengig og varierer i tid pga langstrakt land, så både tallet 30% og tidspunktet varierer fra sted til sted.

 

Effekt

Norske kraftverk har en installert kapasitet på 38,7 GW. Av det er vannkraft 33,4 GW (hovedsaklig magasinert og regulertbart, men også noe elvekraft). I tillegg har vi 4,65 GW vindkraft (ikke regulerbart) og ca 0,7 TWh termisk kraft. Vi har også mulighet til å importere inntil ca 7 GW (maks timeverdi siste år er 5,5) og eksportere like mye (maks timeverdi siste år er 6,5 GW eksport). Det vil si at norske forbrukere kan bruke opp mot ca 46 GW som teoretisk maks. I praksis bruker vi mye mindre. Høyeste timeverdi siste år er 22,6 GW. Laveste timeverdi siste år er 10,5 GW. Det vil si at vi har stort spillerom til å eksportere effekt når den er dyr og importere den samme energien tilbake når den er billig. Denne netto nulleksporten av kraft kan kalles en batteritjeneste. Vi får godt betalt for å flytte energien i tid fra f.eks dag til natt via vårt "batteri". Batteritjenesten kan sees som en separat inntektskilde fra nettoeksport av overskuddsenergi i første avsnitt. Det er ikke så lett å se når de er "blandet sammen", men det hjelper å sortere tankene ved å tenke på de som separate eksportprodukter.

Flott gjennomgang Simen1! Men det er ingenting her som tilsier at vi skal betale rundt 20 ganger kostpris for vår egenproduserte strøm. Vannkraft koster ca 11 øre i snitt per kWh. Det er ok for oss å betale ca 35 øre per kWh (selve strømmen uten avgifter). Særlig høyere pris enn det kan ikke aksepteres. At vi selger strømmen til en helt annen pris til utlandet og at vi må betale markedspris på import er en helt annen sak. Det er så mange fordeler med lav og stabil pris for strøm til norske forbrukere og næringsliv, at det trumfer alle andre hensyn.

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (7 minutter siden):

Men det er ingenting her som tilsier at vi skal betale rundt 20 ganger kostpris for vår egenproduserte strøm.

Kostpris er totalt irrelevant. Prisen dannes av tilbud vs etterspørsel, ikke kostpris.

Enig i at det er noe galt med prisnivået, men ikke rett baker for smed likevel. Jeg synes ikke noe om at beskyldningene for prisnivået hagler i alle (mange feile) retninger.

Jeg ser for meg at et topris-system kunne løst saken. En statlig regulert pris til norske kunder og en annen pris for eksport og import. For å unngå at produsentene favoriserer leveranser til de som betaler best (stort sett utlandet) så bør det det være en egen avgift på fyllingsgrader utenfor normalen. Jo lengre unna normalen, desto høyere avgift på salg ut av landet.

Endret 20. mai 2022 av Simen1

[kremt]

Tilbudet er det samme, men myndighetene og Statnett har økt etterspørselssiden for å melke ut mest mulig av egen befolkning og ta ut fete bonuser og utbytter. Jobben har pågått i 20-30 år allerede, men det er først nå vi virkelig får betale prisen. Det skapes en falsk illusjon av knapphet, dette gjelder både strøm, drivstoff og boliger. Det er liksom dyrt fordi det er "knapphet" på det.