Når man blir kjent online pga avstand f.eks, kan jeg avtale noe sånt?

[Gjest a6b4e...7b7]

Etter å ha brent meg en gang så kjenner jeg på at ved neste korsvei så ønsker jeg å spørre om vi kan lage en deal. Det skal selvsagt gå begge veier. Men jeg snakket med en kar i 2 år som jeg fikk veldig god kjemi med. Vi bodde i forskjellige land og ja vi pratet mye. Han inviterte meg over til hytta han hadde kjøpt i Sverige i år og jeg hadde faktisk tenkt å ta meg en tur å hilse på for jeg likte han. Men så etter jul eller i jula husker ikke så begynte han å ignorere meg. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort feil? Jeg spurte om det var noe gæli? Men fikk negativt svar. Han svarte omtrent aldri og tilsutt ble jeg forbannet da og sa at hvis han ikke ønsker å snakke noe mer med meg så vær så snill å slett meg. Jeg kunne ha slettet og men de kan gjøre det de som ikke er snille syns jeg.  Men har han fortsatt på facebook og han slettet meg aldri. Men i går så jeg han hadde lagt ut at han var på en kafe med sønnene sine og ett dame navn... også en dame som bor i ett annet land enn hans. Jeg klikket på hennes facebook og det sto at hun var i ett forhold. Jeg klikket på hans navn og der og sto det at han var i ett forhold. Da gikk det opp ett lys for meg. Det var derfor han ignorerte meg. Det var altså ikke min feil men hans.  Jeg sendte han en mld og gratulerte med forhold og ønsket de lykke til. Det takket han for. Men nå i ettertid har jeg tenkt at..hvorfor kunne han ikke si at han hadde truffet en annen? Det gjorde faktisk vondt å se at han plutselig var i ett forhold. Så heretter ønsker jeg å lage en deal der vi må tørre å si i fra til hverandre hvis man treffer noen man har lyst til å utforske mer så en slipper å tro at den andre part er interessert til de plutselig er i ett annet forhold. Det gjør vondt. Bedre å få vite at de har truffet noen andre slik at en kan avslutte ting på en ordentlig måte når en har pratet lenge. Er det innafor? 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Theo343]

Det er risikoen ved å involvere seg følelsesmessig med noen man ikke kjenner. For alt man vet kan de leve et dobbeltliv.

[Princessmonoke]

Fordi folk lyver. Man kan være hvem man vil på nett. Man kan faktisk finne opp en person som eksisterer hvis man er god nok. Mye svindel kjøres slik. Mot både menn og kvinner. 

 

[Nukleosid]

Gjest a6b4e...7b7 skrev (3 timer siden):

Er det innafor?

Selvsagt. Egentlig ser jeg på det som en selvfølge, men jeg vet at veldig mange ikke gjør det. Så spørsmålet er vel om det hjelper å lage en avtale om det.

[Gjest a6b4e...7b7]

Nukleosid skrev (12 timer siden):

Selvsagt. Egentlig ser jeg på det som en selvfølge, men jeg vet at veldig mange ikke gjør det. Så spørsmålet er vel om det hjelper å lage en avtale om det.

Jeg tok det som en selvfølge at man sier i fra hvis man treffer noen andre..men det er nå meg... ser jo at det ikke er tilfelle med andre. Ja selvsagt er det mye svindel online. Har brent meg noen ganger og ene falt jeg også pladask for han traff jeg flere ganger men viste seg at han hadde ett vanlig familie liv hjemme med to barn ... han gikk ut med at han var single. Derfor jeg aldri skjønte når jeg sa jeg hadde fått følelser for han at han ikke kunne gi meg noe tilbake. Burde ha skjønt det da at han hadde noe å skjule. Ikke rart en blir mentalt utslitt av å date folk.. he he he...Det jeg ikke skjønner med han jeg traff.. ja vi er fortsatt venner..drikker kaffe osv men ikke noe mer. Han er fortsatt online på dating apper og lever det familie livet hjemme. Hva får en mann til å drive på slik? Det har jeg stusset på mange ganger. Jeg er dritglad for at det ikke er meg som deler hus med han. Han har alt som jeg ønsker meg og enda er man ikke fornøyd lissom??? Vanskelig og forstå. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Theo343]

Det er ikke nødvendigvis svindel men man føler jo naturlig nok mindre ansvar ovenfor en person man bare lukker skjermen til kontra noen man treffer fysisk. Dette har såvidt jeg vet vært en "greie" siste 20 år.

Men dobbeltliv via nettdating er ikke uvanlig og forekommer blant begge kjønn.

Endret 17. mai 2022 av Theo343

[Gjest a6b4e...7b7]

Theo343 skrev (1 time siden):

Det er ikke nødvendigvis svindel men man føler jo naturlig nok mindre ansvar ovenfor en person man bare lukker skjermen til kontra noen man treffer fysisk. Dette har såvidt jeg vet vært en "greie" siste 20 år.

Men dobbeltliv via nettdating er ikke uvanlig og forekommer blant begge kjønn.

Selvsagt forekommer alt fra begge kjønn men jeg opplever nå kun menn da. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Juggel]

Han har absolutt ingen forpliktelser til deg. For hans egen del burde han kanskje sagt ifra, da hadde han sluppet en "lykke til" melding fra ei random han har møtt på nett/app. Ellers er det jo et godt råd å ta et hint når folk slutter å svare. Da er det i de fleste tilfeller ikke håp.

Jeg var ganske aktiv på tinder når den appen kom for endel år siden. Pratet mye med jenter. Noen ganger ble jeg Facebook venn med de. Av og til sluttet de å svare, av og til sluttet jeg å svare. Hendte også de la ut bilde der de åpenbart var på date med noen. Ingen grunn til å ta seg nær av sånt. Man kan bare gå lei uten noen spesiell grunn. 

Og om noen forteller deg at du er fantastisk over Internett, uten å ha møtt deg, så er du egentlig ikke det. Du er en av 100.

[Theo343]

Ghosting har eksistert selv før nettflørting ble en greie. Det er ikke noe nytt i så måte.

[Milhouse85]

Like greit.

Når du har blitt kjent med noen online og unngått å treffes i en toårsperiode - er det uansett ikke spesielt seriøst. Når man chatter med noen for lenge over nett, så bygger man opp et bilde på vedkommende. Et bilde som blir sterkere jo mer man prater sammen på nett. Men dette bilde stemmer sjelden overens med realiteten. Slik at "justeringen" du må gjøre - blir ganske stor, mtp at dere har holdt en kontakt på nett i en toårsperiode. 

Det finnes ganske mange eksempler på dette. Blant annet brevvenner som har vekslet brev i et tiår før de plutselig finner ut at det skal treffes. Så blir det fullstendig kræsj. (Kilde: Diverse årgangsukeblader på diverse venteværelser med tittel "Historier fra virkeligheten".)

Dersom du føler en kjemi eller interesse for noen via nett. Er det smarteste man kan gjøre å forsøke å treffe hverandre så kjapt som overhode mulig. Dette blir veldig vanskelig jo større avstanden er selvfølgelig.  Men jeg tror det blir vanskeligere jo lengre man prater sammen på nett. Rett å slett fordi det naturlige elementet med å bli kjent på den "vanlige" måten forsvinner litt; og begge vil kjenne litt ekstra på dette med "tenk om han/hun ikke er som jeg forestilte meg..." I tillegg kan dere ha delt personlige ting; som gjør det litt flaut. Kanskje er det nok til at man vegrer seg fra å treffes. Noe som er ganske forståelig. 

 

[Gjest a6b4e...7b7]

Milhouse85 skrev (5 timer siden):

Like greit.

Når du har blitt kjent med noen online og unngått å treffes i en toårsperiode - er det uansett ikke spesielt seriøst. Når man chatter med noen for lenge over nett, så bygger man opp et bilde på vedkommende. Et bilde som blir sterkere jo mer man prater sammen på nett. Men dette bilde stemmer sjelden overens med realiteten. Slik at "justeringen" du må gjøre - blir ganske stor, mtp at dere har holdt en kontakt på nett i en toårsperiode. 

Det finnes ganske mange eksempler på dette. Blant annet brevvenner som har vekslet brev i et tiår før de plutselig finner ut at det skal treffes. Så blir det fullstendig kræsj. (Kilde: Diverse årgangsukeblader på diverse venteværelser med tittel "Historier fra virkeligheten".)

Dersom du føler en kjemi eller interesse for noen via nett. Er det smarteste man kan gjøre å forsøke å treffe hverandre så kjapt som overhode mulig. Dette blir veldig vanskelig jo større avstanden er selvfølgelig.  Men jeg tror det blir vanskeligere jo lengre man prater sammen på nett. Rett å slett fordi det naturlige elementet med å bli kjent på den "vanlige" måten forsvinner litt; og begge vil kjenne litt ekstra på dette med "tenk om han/hun ikke er som jeg forestilte meg..." I tillegg kan dere ha delt personlige ting; som gjør det litt flaut. Kanskje er det nok til at man vegrer seg fra å treffes. Noe som er ganske forståelig. 

 

Men merkelig nok gikk det greit med den andre dama fra ett annet land som er like langt unna som mitt land. he he he..det der er bare spekulasjoner. Jeg liker best de jeg kan bli kjent med over tid. Er det jeg får ett bånd til. Ja selvsagt kan det bli kræsj når en møtes men det fins da masse eksempler på at man også kan bygge ett kjempe forhold ut fra at man har ventet lenge og man er blitt vant til å prate om det meste. Og man slipper å bli dumpa etter sex.. ha ha ha.. nei spøk til revolver. Nei har en klaff så har en klaff som hun andre dama hun fikk det til hun gitt. Kanskje skrive til henne og spørre om hun knuller han hu og? ha ha ha.. Nei skal holde meg i skinnet. Jeg taper hver gang i sånt så er da som det pleier. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Juggel]

Du virker rett fram bare sjalu.

Og la meg legge til at det er den offerrolla du inntar der som kanskje gjør at menn skyver deg fra seg. Med fare for å virke ufin, rører jeg ikke damer som deg med illtang en gang. Sjalusi, drama, skrive til andre damer etc etc er bare så lite sjarmerende som det kan bli.

Endret 19. mai 2022 av Juggel

[Gjest a6b4e...7b7]

Juggel skrev (1 minutt siden):

Du virker rett fram bare sjalu.

Jepp korrekt... har aldri hatt kjæreste og aldri fått de jeg har vært interessert i..kanskje man blir ørlite sjalu da når andre får det til hele tiden. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Juggel]

Hvor gammel er du? Hvis du er 20 år og aldri hatt kjæreste er ikke det veldig uvanlig. Er du 40 år og aldri hatt kjæreste må du spørre deg selv, og være ærlig med deg selv, om hvorfor de du har vært interessert ikke vil ha deg. 

[Gjest a6b4e...7b7]

Juggel skrev (På 19.5.2022 den 18.58):

Du virker rett fram bare sjalu.

Og la meg legge til at det er den offerrolla du inntar der som kanskje gjør at menn skyver deg fra seg. Med fare for å virke ufin, rører jeg ikke damer som deg med illtang en gang. Sjalusi, drama, skrive til andre damer etc etc er bare så lite sjarmerende som det kan bli.

Jeg har aldri skrevet til andre damer bare for å ha sagt det. Det var en spøk. Der går grensa.. hva mannfolk gjør ovenfor sine samboere/kjærester  er ikke mitt problem. Jeg er single heldigvis. Har ingen forpliktelser til de heller .. Men jaggu er det mange damer der ute som lever med en mann som har ei på si. Og de vet det. Det hadde ikke jeg giddet da. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Gjest d7fbd...6e5]

Dette er litt privat; så jeg poster anonymt.
Men en liten forvarsel: Dette er en ekstremt ærlig tilbakemelding!

Min mor traff min far ekstremt tidlig i livet - og jeg ble derav til som et "uhell". Min mor er ei utrolig snill godt voksen dame, men har sosiale utfordringer som gjør at hun blir sett på som litt annerledes. Etter skilsmissen for snart 30 år siden; har hun gjort mange forsøk på å treffe nye menn. Men de trekker seg alltid unna når de forstår hvor "enkel" hun er. 

Utfra det jeg leser mellom linjene. Så fremstår du som en mellomting av ei voksen dame og tenåringsjente (på følelsesperspektivet) og mye av holdningene dine synes å være et resultat av flere år med utenforskap - da man ofte gjør seg opp egne meninger og tanker om hvordan et forhold er. Setningene dine er også veldig enkle, uten antydning til særlig dyp refleksjon eller ettertanke. Litt som min mor.

Kanskje leter du etter svar som - hvorfor akkurat meg? Hvorfor er det ingen som vil ha meg? Man kan skylle på alle mannfolka. På samfunnet. Eller kanskje seg selv. Men det enkleste er selvfølgelig å bare skylle på alle andre enn seg selv. 

Nå finnes det noen der ute for absolutt alle og enhver. Men det krever at man har selvinnsikt og forstår seg selv og sine behov. Dersom man har noen utfordringer - kanskje sosialt eller er av den litt enklere sorter. Så kan man heller fremheve disse "egenskapene" med et glimt i øyet. Det å fremheve sine svakheter er en kunst som gjør at du kan få mange plusspoeng der. Det forutsetter vel å merke gode sosiale egenskaper, og at man takler å bli utfordret emosjonelt og seksuelt uten å la seg påvirke av det nevneverdig. 

Ingen ting er mer avskrekkende som ei dame/mann i godt voksen alder som aldri har vært i et forhold før. Man kan selvfølgelig tenke seg hvordan det er å være i et forhold. Men fakta er at det vet man ikke - før man selv sitter der. På godt og vont. 
 

Anonymous poster hash: d7fbd...6e5

[Gjest a6b4e...7b7]

Juggel skrev (23 timer siden):

Hvor gammel er du? Hvis du er 20 år og aldri hatt kjæreste er ikke det veldig uvanlig. Er du 40 år og aldri hatt kjæreste må du spørre deg selv, og være ærlig med deg selv, om hvorfor de du har vært interessert ikke vil ha deg. 

Det har jeg spurt meg selv mange ganger. Aner ikke. For snill har jeg hørt. Jeg er sjenert vært ovenfor menn etter mobbing og kalt stygg hver dag i 3 år av gutter. Når en blir vraket så får en bare enda ett bevis på at man faktisk er stygg. Men med årene har jeg egentlig kommet over det litt. Nå syns jeg at jeg er finere enn noen gang i mitt liv. Jeg er blid og hyggelig men dårlig på sjekke biten. Falt for en totalt og det tok han selvfølgelig fordel av å kunne ha sex når han måtte ønske. (Opptatt og). Men nærmeste jeg har kommet en jeg har vært oppover ørene forelsket i. Jeg visste ikke at han levde ert vanlig familieliv .. Han sliter jeg med enda etter 3 år. Det blir den trygge havna en løper tilbake til når alt annet feiler og blir like skuffet hver gang når en blir ignorert og tatt for gitt. Det er noe jeg jobber med hver dag for å komme over og gjør andre ting men vil jo selvsagt ha en kjæreste men det ser vanskelig ut. Jeg har bare mannlige kolleger og går så godt sammen med de. Jeg foretrekker mannlig kolleger enn kvinnelige .. mindre drama i hvertfall. Pluss at jeg har det utrolig morsomt med de. Noen er og veldig sjarmerende men selvsagt opptatt. Virker som de tør å bli med på en flørt enn en single. De blir det som regel ikke noe med. Jeg blir nok sett på som venninne av de fleste . Ingen liker å bli avvist og ikke jeg heller. Er noen interessert i meg og jeg føler niks nada for dem så er jeg ryddig og sier i fra. Jeg vet hvor vondt det er å bli såret derfor er jeg tydelig og etter det legger jeg aldri opp til noe som kan misforstås. Men mannfolk derimot (noen) fortsetter og flørte og ha sex med deg uten at de liker deg en gang og de vet du er svak for dem. Er så dårlig gjort syns jeg. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Gjest a6b4e...7b7]

Gjest d7fbd...6e5 skrev (3 minutter siden):

Dette er litt privat; så jeg poster anonymt.
Men en liten forvarsel: Dette er en ekstremt ærlig tilbakemelding!

Min mor traff min far ekstremt tidlig i livet - og jeg ble derav til som et "uhell". Min mor er ei utrolig snill godt voksen dame, men har sosiale utfordringer som gjør at hun blir sett på som litt annerledes. Etter skilsmissen for snart 30 år siden; har hun gjort mange forsøk på å treffe nye menn. Men de trekker seg alltid unna når de forstår hvor "enkel" hun er. 

Utfra det jeg leser mellom linjene. Så fremstår du som en mellomting av ei voksen dame og tenåringsjente (på følelsesperspektivet) og mye av holdningene dine synes å være et resultat av flere år med utenforskap - da man ofte gjør seg opp egne meninger og tanker om hvordan et forhold er. Setningene dine er også veldig enkle, uten antydning til særlig dyp refleksjon eller ettertanke. Litt som min mor.

Kanskje leter du etter svar som - hvorfor akkurat meg? Hvorfor er det ingen som vil ha meg? Man kan skylle på alle mannfolka. På samfunnet. Eller kanskje seg selv. Men det enkleste er selvfølgelig å bare skylle på alle andre enn seg selv. 

Nå finnes det noen der ute for absolutt alle og enhver. Men det krever at man har selvinnsikt og forstår seg selv og sine behov. Dersom man har noen utfordringer - kanskje sosialt eller er av den litt enklere sorter. Så kan man heller fremheve disse "egenskapene" med et glimt i øyet. Det å fremheve sine svakheter er en kunst som gjør at du kan få mange plusspoeng der. Det forutsetter vel å merke gode sosiale egenskaper, og at man takler å bli utfordret emosjonelt og seksuelt uten å la seg påvirke av det nevneverdig. 

Ingen ting er mer avskrekkende som ei dame/mann i godt voksen alder som aldri har vært i et forhold før. Man kan selvfølgelig tenke seg hvordan det er å være i et forhold. Men fakta er at det vet man ikke - før man selv sitter der. På godt og vont. 
 

Anonymous poster hash: d7fbd...6e5

Ja har følt meg utenfor mye. Har opplevd mye og som «vanlig» folk forhåpentligvis aldri vil oppleve. Jeg har mine egne meninger om ting. Noen temaer sterke meninger som jeg innimellom får hets for på sosiale medier men akkurat det bryr meg midt bak. Ja god beskrivelse av blanding av tenåring og moden dame. Jeg er ung til sinns veldig. 
 

Jepp styrer unna mannfolk med bil, båt og hytte og alt på stell selvsagt vil de ikke ha en dame som ikke passer inn i det bildet og det er helt greit. Ser etter de jeg føler jeg får en kjemi med og den kjenner jeg like godt online som i det virkelige liv. Og de som jeg føler aksepterer meg hvis jeg åpner opp om ting i livet mitt. Mange sier takk for seg da og det og er helt greit. De var ikke for meg uansett. Men det er kjipt med de en føler en har en kjempe kjemi med og at jeg føler de liker meg uansett hva jeg har opplevd i livet mitt. Blir nedtur hver gang en blir avvist da. Men men en kan jo ikke gruble over det. Det som skjer det skjer. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

[Theo343]

17 hours ago, Guest a6b4e...7b7 said:

Jeg har aldri skrevet til andre damer bare for å ha sagt det. Det var en spøk. Der går grensa.. hva mannfolk gjør ovenfor sine samboere/kjærester  er ikke mitt problem. Jeg er single heldigvis. Har ingen forpliktelser til de heller .. Men jaggu er det mange damer der ute som lever med en mann som har ei på si. Og de vet det. Det hadde ikke jeg giddet da. 

Anonymous poster hash: a6b4e...7b7

Når jeg var på Tinder fant jeg ut at det jaggu er mange damer som har "en på si" også  Komentaren jeg fikk fra disse kvinnene når jeg oppdaget det var ofte "Det er som de sier, det finnes én type mann man gifter seg med og én type man man har det gøy med". Noe å tenke på.

Så ja, det er jaggu mange der ute som driver med sidesprang.

Endret 21. mai 2022 av Theo343

[Nukleosid]

Theo343 skrev (3 timer siden):

Så ja, det er jaggu mange der ute som driver med sidesprang.

Det har slått meg også, at det skjer overraskende mange sidesprang, og at overraskende mange har en elsker/elskerinne.