Er vi klare for å eie mindre og dele mer? [Ekstra]

[Redaksjonen.]

Er vi klare for å eie mindre og dele mer? [Ekstra]

[Hanhijnn]

Er samfunnet klar for det, er vel et bedre spørsmål...

[Simen1]

Dette er nok et sykdomstegn på at vanlige folks eiendomsrett er i ferd med å smuldre bort, til fordel for de rikeste.

[kremt]

Lobbyisme, big corporations og karriere politikere vil bli slutten på vestens velstand. De sager av sin egen grunn bare pga greed.

[Kajac]

Redaksjonen. skrev (10 timer siden):

Er vi klare for å eie mindre og dele mer?

Nei takk. Jeg er ikke klar i hvert fall. 

[anon_83104]

Vel, det må til. Men hvordan kommer det til å bli implementert? Blir det skreddersydd for å berike et fåtalls mennesker, eller blir det skreddersydd for å gagne hele befolkningen? 

[NERVI]

Man kunne kanskje begynne med å nevne at de fleste mennesker på denne kloden ikke eier noe som helst, men det er jo irrelevant  for det grønne skiftet!

I prinsipp vil dette si at det kan reduseres på ressursbruken, og det går jo av seg selv jo mer penger som bindes opp med bindingstid og escalerende priser. Går man 50 år tilbake i tid, så delte man i langt større grad på pengene gjennom skattesystem og lønninger. Husbank og selvbyggertomter bidro til at EN alminnelig lønn gjorde det mulig å bygge bolig (eller kjøpe BL-leilighet), forsørge en familie OG kjøpe seg bil. 

Vi hadde Thorn på 80-tallet hvor man kunne leie Komfyrer, TV-apparater, Vaskemaskiner og Kjøleskap, så leie er jo bare en annen variant av banklån - men dyrere. Får vi denne muligheten med bil, telefon, klær osv. så blir vi jo automatisk med på utskifting til nytt også, selv om vi selv ikke syns det var nødvendig?

Har ikke folk råd til å eie noe, så kan man tilby leie for en stund for å tjene litt av pengene deres likevel Det er jo slik med digitalisering også, at man må jo leie tilgang for å kommunisere med offentlige myndigheter her i landet. Og ikke minst for å selvbetjene seg i stadig flere sammenhenger. Kanskje må befolkningen snart gå til NAV for å få dekket sine digitale utgifter og apparater? Eventuelt kunne man få dekket reisen til å besøke NAV for å betjene seg selv på offentlig eid utstyr mot en egenandel? https://www.theguardian.com/us-news/2022/may/09/biden-internet-discount-program-low-income

 

Endret 14. mai 2022 av NERVI

[Simen1]

.,. skrev (7 timer siden):

Vel, det må til. Men hvordan kommer det til å bli implementert? Blir det skreddersydd for å berike et fåtalls mennesker, eller blir det skreddersydd for å gagne hele befolkningen? 

For å ta eksemplet med Michelin dekk i artikkelen. Hvis det gjennomføres sånn at Michelin eier dekkene så gjør det lastebileieren til leietaker, noe som beriker Michelin sine aksjonærer. Alternativet er at lastebileieren leier tjenesten regummiering fra Michelin og eier dekkene selv og dermed har retten til å kunne videreselge både lastebil og dekk om ønskelig.

Nå er ikke akkurat dekk det beste eksemplet på ting som kan gå i arv da det er en slitedel, men tenk deg heller at du leier alle møblene i huset i stedet for å eie de. Da mister dine barn arveretten til møblene (irrelevant om det er affeksjonsverdi eller økonomisk restverdi). Det samme med biler og hus. Det er en grunn til at folk ønsker å komme inn på boligmarkedet i stedet for å være leietaker hele livet.

Man ser samme fenomen med digitale abonnementstjenester. Før i tida kunne man arve en verdifull LP-samling. Nå finnes det ikke arverett til den musikken man har hørt på Spotify. Slike omveltninger fra eie til leie og abonnement er sterkt ønsket av næringslivet - mon tro hvorfor? Spotify er bare en liten del av en systematisk trend der vanlige folk mister eiendomsrett og videresalgsrett til de tingene de omgir seg med i livet sitt. Satt litt på spissen så er det fullt mulig å leve et helt liv uten å eie mer enn krimskrams og etterlate seg nøyaktig bare krimskrams til sine etterkommere. Mens eiere av bedrifter som baserer seg på utleie eller abonnement kan la sine arvinger overta dette. Hvis lastebileieren med Michelin-dekkene går av med pensjon og vil legge ned, eller går konk så er ikke dekkene en del av boet, eller videresalgbart.

Ser vi langt tilbake i historien så har vi eksempler på at konger har omgjort bosettinger til kongens land og krevd skatt av disse for å bo. Eller som i Sovjet der Stalin beslagla all landbrukseiendom og gjorde bøndene om til leietakere og arbeidere på vegne av staten, så de måtte levere alt korn til staten. I Norge har vi nylig innført eiendomsavgift og dermed gjort eiere om til delvis leietakere av eiendommene.

Eksemplene i artikkelen med statlige eller kooperative eiere av det som tidligere var personlig eide gjenstander er et sykdomstegn. Folkets revolusjon må bestå i å ta tilbake eiendomsretten. Dette har jeg vært forkjemper for i årevis blant annet i forbindelse med:

- abonnementsmodellen på Office365 vs engangskjøp av Office.

- Spotify, netflix, HBO osv. vs eide DVD/bluray etc

- Leie og leasing av biler vs eierskap

- Leie av bolig vs eierskap

- Abonnementsordning på smarthusprogramvare, apper, elbillade-greier

- Kundemedlemskap i butikker for å ikke utestenges fra tilbud

- Treningssenter-avtaler med bindingstid vs betaling per bruk

- Gavekort vs ekte penger

- Måten kommuner har gått fra å selge eiendommer til personlige husbyggere, til å kun selge til store konsern som selger ferdigtygde, regulerte og bebygde tomter som passer deres forretningsmodell etter billigst mulig å bygge, dyrest mulig å selge-prinsippet.

- Stadige innskrenkninger av friheten til å gjøre ting selv. Også kalt sertifiserings-tyrraniet. For noen tiår siden kunne man omtrent bygge og gjøre hva man ville, med litt kommunal godkjenning av byggeplanene. Nå er det bare unntaksvis lov til å bruke verktøy selv. Badesomrsnorm, samsvarserklæring fra sertifiserte elektrikere for å skifte en lysbryter, svært begrenset hva man kan skru på egen bil osv. Vi pakkes inn i vatt med argumentet "for vår egen sikkerhet" osv. mens bedriftene gnir seg i hendene og kjører ennå hardere på "sikkerhet" og jevnlig revidering av forskrifter og krav. Dette er egentlig bare en måte å overføre verdier fra husholdninger til selskaper. En mer folkevennlig måte å øke sikkerheten på er å åpne for DIY under kontroll av faginstanser. F.eks DIY med rimelig veileding/planlegging fra en våtroms-konsulent og innsending av bilder av arbeidet for godkjenning, i stedet for at man MÅ leie inn dyre fagfolk til å gjøre hele jobben fra A til Å. I gamle dager hadde folk langt høyere DIY-kunnskaper. I dag er det vanskelig å opparbeide seg DIY siden man forhindres fra å lære ting i praksis. Jeg kjenner folk som leier inn fagarbeidere for å male en soveromsvegg, fordi de aldri har opparbeidet seg kunnskapene om hvordan de gjør det selv. Montasje av IKEA-møbler osv. Dette mener jeg er verdifull almennkunnskap som dessverre er sterkt svekket de siste tiårene, til stor glede for selskapene som utfører dette og deres organisasjoner som presser frem forskriftsendringer som er lønnsomme for bedriftene, på bekostning av vanlige folk.

- Før i tida kunne bonden slakte dyrene på gården og selge kjøttet. Det er totalt fyfy nå. Alt må gjennom selskaper med riktige sertifiseringer og godkjenninger. Før i tida kunne fiskere fiske og selge reker og fisk rett over båtripa ved kaia. Det er totalt fyfy nå. Alt må gjennom selskaper med riktige sertifiseringer og godkjenninger. Samme med elgjegeren. Et jaktlag kan ikke bare felle en elg og få solgt kjøttet gjennom butikker. Enten blir det "svartebørs på eget ansvar" eller så må det gjennom godkjente og sertifiserte selskaper og foredlings-kjeder og butikk-kjeder.

- Før i tida kunne man kjøpe et spill til PCen eller konsollen og bruke det fullt ut med alle funksjoner så lenge man ville. Spillet kunne til og med gå i arv eller videreselges om man gikk lei av det. Det er komplett umulig i dag. Spillene knyttes til brukerkonto/person og kan ikke videreselges. Ei heller gå i arv og funksjonene er ofte avhengig av oppgraderinger, kjøp i spillet eller aktivt løpende abonnement. Folk eier ikke spill i dag. Alt er basert på abonnement, leie, mersalg og reklameeksponering.

[The Very End]

12 hours ago, Simen1 said:

Dette er nok et sykdomstegn på at vanlige folks eiendomsrett er i ferd med å smuldre bort (…)

Er tjenester som f.eks. nabobil en del av en større overordnet agenda om å stjele alle dine eiendelen, ELLER, kan det være en naturlig utvikling om at vi deler på ressurser vi bruker lite for sammen å bruke disse smartere? Vil også minne om at alle skal eie absolutt alle mulige ting er et nytt fenomen, var langt vanligere å dele på ressurser før. 

De rikeste vil alltid ha noen fordeler vi andre ikke har, men så utgjør disse 1% versus oss andre «fattige» 99% av befolkingen. Dette klarer vi fint.

Endret 14. mai 2022 av The Very End

[Curuion]

Ikke lest artikkelen, men hvordan skal det funke i praksis? Månedsbetaling, mikrotransaksjoner og kanskje bindingstid, på alt, ser ut som det er den veien det går nå. 

Men det kan kanskje være begynnelsen på slutten for kapitalismen? Først abonnement på alt. Så når det er oppnådd automasjon og overflod på varer kan det settes inn i skatten så alle får tilgang, til slutt trengs det ikke penger lenger. 

[Kalle Klo]

"Delingsøkonomi" høres jo vakkert ut, men er ikke gitt at det fungerer så godt i praksis. Deling av dyre gjenstander, som brukes sjelden, kan gi mening. Billeie, bilpool, leie av lift osv osv. Men service-kontrakt på slitedeler (dekk) høres ut som en dårlig ide, vil hverken redusere forbruk eller gi noen andre fordeler. Ser at feks. Komplett nå tilbyr leie av PCer og deler, men Thorn-modellen fra 80-tallet viste seg vel å være det dårligste økonomivalget det gikk an å gjøre - du betalte overpris, og eide ingenting etterpå. Enda verre enn forbrukslån, faktisk. 

SaaS og streaming gir jo ikke noen miljøfordeler overhode (heller det motsatte), så bør ikke få noe kred for det. Er stort sett kun motivert av firmaers ønske om faste inntekter. 

Et annet og bedre alternativ er kanskje å se om man faktisk trenger ting? Folk flest kjøper masse ræl man egentlig ikke har bruk for, her ligger det enorme muligheter både til å spare penger og miljø. 

[The Very End]

1 minute ago, Kalle Klo said:

"Delingsøkonomi" høres jo vakkert ut, men er ikke gitt at det fungerer så godt i praksis. Deling av dyre gjenstander, som brukes sjelden, kan gi mening. Billeie, bilpool, leie av lift osv osv. Men service-kontrakt på slitedeler (dekk) høres ut som en dårlig ide, vil hverken redusere forbruk eller gi noen andre fordeler. Ser at feks. Komplett nå tilbyr leie av PCer og deler, men Thorn-modellen fra 80-tallet viste seg vel å være det dårligste økonomivalget det gikk an å gjøre - du betalte overpris, og eide ingenting etterpå. Enda verre enn forbrukslån, faktisk. 

SaaS og streaming gir jo ikke noen miljøfordeler overhode (heller det motsatte), så bør ikke få noe kred for det. Er stort sett kun motivert av firmaers ønske om faste inntekter. 

Et annet og bedre alternativ er kanskje å se om man faktisk trenger ting? Folk flest kjøper masse ræl man egentlig ikke har bruk for, her ligger det enorme muligheter både til å spare penger og miljø. 

Er det noen gode data på om det gir eller ikke gir fordeler? Ta streaming f.eks. Istedenfor at alle sitter på store harddisker med materiale, samt nødvendige utstyr for å gjøre dette tilgjengelig / avspille, så har man sentralisert dette hvor flere kan få tilgang til å kun trenge en nettleser på en veldig svak maskin for å spille av video. Det samme kan sies om nykommeren spillstreaming, hvor man også kun trenger en klient eller nettleser hos sluttbruker fremfor dyre komponenter bestående av langt flere ressurser enn billige.

Så var det dette med verktøy og diverse billigere ting på deling; er vanskelig å vite hvordan dette kommer til å fungere. Men forutsetningen må være at det lønner seg økonomisk, samt at man ansvarliggjøres for bruk slik at drittfolka som ikke behandler delingsting på en god måte sanksjoneres / utestenges til de har en bedre oppførsel. Nå åpner jo dette igjen tusen spørsmål og ting som må håndteres, men, gitt at det er økonomisk insentiver tror jeg ikke folk automatisk blir allergiske på å måtte dele ting de aldri bruker allikevel.

[Curuion]

Er egentlig ganske absurd måte vi lever på idag, ta f.eks et random byggefelt, man finner garantert verktøy osv i nesten hvert hus som kun brukes 1-2 ganger i året, jeg har ikke engang åpnet esken til skru maskina jeg fikk til jul. Om vi hadde samlet alt dette og delt på det, hadde det sikkert ikke trengtes 1/10 av alt utstyret vi har tilsammen. Trenger vi kjøkken i hvert hus ? kunnet fint hvert et felles kjøkken med noen som lager mat til hele byggefeltet, mye av matlaging kan automatiseres egentlig også. Med gode rutiner på vedlikehold og hygiene kunne vi delt på nesten alt igrunn.

[bharald]

Det som mangler er vel regnskapet for om overgangen fra eksempelvis cd til strømming er gunstig miljømessig, og om overgangen fra å kjøpe ting til å kjøpe ting som tjeneste er positivt. Sistnevnte: leie kjole i stedet for å kjøpe? Helt klart. Abonnement på siste modell i regi av Telenor? Jeg kan ikke se hvilken nytte det har for miljøet. Du leverer tilbake nest siste modell, som i beste fall selges brukt, men kunne man ikke like gjerne beholdt mobilen til den oppgir ånden? I motsatt ende ville det vært om Samsung eller Apple lagde oppgraderbar modell, garanterte ytelser som toppmodell/ev nest siste, og leverte tjenesten kontinuerlig oppgradering. Alternativt kan man bestillenok oppgradering til å fungere godt med siste utgave av operativsystemet i 5 el 10 år. Innmat kunne da blitt gjenbrukt.

Dette ville selvfølgelig vært uaktuelt i dagens system, hvor vi har null insentiver til gjenbruk og varighet på varen, og mobiler blir liggende i skuffer. To like ressurskrevende driller kan skattlegges veldig forskjellig, der den antatt mest holdbare oftest har dobbelt/firedoblet mva sammenlignet med billigmerket. I ressursperspektiv er det galskap.

I disse dager innføres mva for elbiler, fordi en del er for dyre. Alternativt kunne man ha lagt en kwh-avgift på batteriet, eller også (mer komplekst) avgift på sjeldne mineraler brukt.

Det er ingen grunn til å sponse dårlig kvalitet, enten vi skal komme til mål i det grønne skiftet eller vi bare vil nyttegjøre oss ressursene på beste mulige måte.

[NERVI]

The Very End skrev (49 minutter siden):

Er det noen gode data på om det gir eller ikke gir fordeler? Ta streaming f.eks. Istedenfor at alle sitter på store harddisker med materiale, samt nødvendige utstyr for å gjøre dette tilgjengelig / avspille, så har man sentralisert dette hvor flere kan få tilgang til å kun trenge en nettleser på en veldig svak maskin for å spille av video. Det samme kan sies om nykommeren spillstreaming, hvor man også kun trenger en klient eller nettleser hos sluttbruker fremfor dyre komponenter bestående av langt flere ressurser enn billige.

Så var det dette med verktøy og diverse billigere ting på deling; er vanskelig å vite hvordan dette kommer til å fungere. Men forutsetningen må være at det lønner seg økonomisk, samt at man ansvarliggjøres for bruk slik at drittfolka som ikke behandler delingsting på en god måte sanksjoneres / utestenges til de har en bedre oppførsel. Nå åpner jo dette igjen tusen spørsmål og ting som må håndteres, men, gitt at det er økonomisk insentiver tror jeg ikke folk automatisk blir allergiske på å måtte dele ting de aldri bruker allikevel.

Jeg tipper at "delingsøkonomien" som foretningsidee må innebære at det skal være lønnsomt for de som leier ut. El-sparkesykler er et eksempel. Men man kan jo snu på det å si at man betaler litt for å slippe å fylle plass med all slags gjenstander som bare står der, og heller likevel kunne ha lett tilgang. Men det kommer jo til en pris; bestående av fastavgift på forskudd og betaling for hver bruk i tillegg. Tror det finnes for båter også.

Endret 14. mai 2022 av NERVI

[The Very End]

16 minutes ago, NERVI said:

Jeg tipper at "delingsøkonomien" som foretningsidee må innebære at det skal være lønnsomt for de som leier ut. El-sparkesykler er et eksempel. Men man kan jo snu på det å si at man betaler litt for å fylle plass med all slags gjenstander som bare står der, og heller likevel kunne ha lett tilgang. Men det kommer jo til en pris; bestående av fastavgift på forskudd og betaling for hver bruk i tillegg. Tror det finnes for båter også.

Du er inne på noe interessant, og som en god venn av meg påpekte: folk kjøper store hus / lagringsplass for å lagre ting de nesten aldri bruker. Man lever i en illusjon av at man må ha disse tingene, og så går sirkelen videre om å kjøpe større hjem av eneste grunn at vi trenger et sted å dytte inn disse tingene. Er vanskelig å regne på, men tror folk ville vært overrasket hvor mye plass som tas opp av ting, og hva dette faktisk koster. Når vi i tillegg har miljøaspektet i dette blir det bare frustrerende. 
Så blir den store kampen å forsøke å endre mentaliteten til folk. Vi klarte det med elbiler, med rette insentiver og bevisstgjøring er det et håp om at folk er villige til å hvertfall reflektere rundt dette fremfor å gå i konspi-modus. Kanskje man kunne etablert nabolag-lager eller noe i kommunal regi? Så har man alt man trenger innenfor sitt område, mot en liten kost.

Endret 14. mai 2022 av The Very End

[geir__hk]

Vel, det er ett aspekt med dette som ikke er kommentert på.

Sett at man eier et ikke ubetydelig objekt/redskap. Dette bruker man penger og tid på å vedlikeholde. Det frister da veldig veldig lite å låne dette objektet til personer som ræler rundt og driter f.. i å behandle andre sine gjenstander.

Dette har skjedd mange mange ganger med meg i min ungdom. Låne ut sykkel o.l. - bare for å måtte mase for å få gjenstanden tilbake, og da attpåtil i betydelig dårligere tilstand enn da jeg først lånte det ut.

Samme problemet er det i bedrifter med felles-verktøy. Du kan ha de fineste settene med boremaskiner liggende - la det gå 3-4 år uten at noen tar vare på det og kan garantere at mye av verktøyene ikke er i brukbar stand. Fordi brukerne ikke har et eierforhold og gir f... om deler/batteri ble gjenglemt/borte på arbeidssted.

 

 

[Simen1]

The Very End skrev (2 timer siden):

Er tjenester som f.eks. nabobil en del av en større overordnet agenda om å stjele alle dine eiendelen, ELLER, kan det være en naturlig utvikling om at vi deler på ressurser vi bruker lite for sammen å bruke disse smartere? Vil også minne om at alle skal eie absolutt alle mulige ting er et nytt fenomen, var langt vanligere å dele på ressurser før. 

Nei, Nabobil er ikke en sånn del. Der beholdes privatpersoners eierskap. Riktignok vanligvis litt mer velstående personer enn de som leier, men det er så liten forskjell at de må vi tåle på samme måte som huseiere leier ut hybelleiligheter til studenter. Mer eksemplene. Dette er stor forskjell fra leietjenester som eies av store konsern.

The Very End skrev (2 timer siden):

De rikeste vil alltid ha noen fordeler vi andre ikke har, men så utgjør disse 1% versus oss andre «fattige» 99% av befolkingen. Dette klarer vi fint.

Ikke fordelingskurven til velstand har utviklet seg på denne måten og disse teknikkene jobber for å øke forskjellene.

[Simen1]

NERVI skrev (37 minutter siden):

Jeg tipper at "delingsøkonomien" som foretningsidee må innebære at det skal være lønnsomt for de som leier ut. El-sparkesykler er et eksempel. Men man kan jo snu på det å si at man betaler litt for å slippe å fylle plass med all slags gjenstander som bare står der, og heller likevel kunne ha lett tilgang. Men det kommer jo til en pris; bestående av fastavgift på forskudd og betaling for hver bruk i tillegg. Tror det finnes for båter også.

Helt enig. Merk at i ditt eksempel er det huseierne som spleiser på eierskapet, framfor å leie inn verktøy fra et firma som skal skumme fløten og gjøre dette til et unødvendig dyrt alternativ. Her bør vi være bevisst på hvor eierskapet i delingsøkonomien befinner seg og hvorvidt våre liv sakte men sikkert blir redusert til leieobjekter eller om det vil være en balanse mellom eierskap og leie på personnivå. Det er når bedrifter systematisk ender opp på eiersiden og husholdninger og enkeltpersoner på leiesiden at varsellampene bør lyse.

[NERVI]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Helt enig. Merk at i ditt eksempel er det huseierne som spleiser på eierskapet, framfor å leie inn verktøy fra et firma som skal skumme fløten og gjøre dette til et unødvendig dyrt alternativ. Her bør vi være bevisst på hvor eierskapet i delingsøkonomien befinner seg og hvorvidt våre liv sakte men sikkert blir redusert til leieobjekter eller om det vil være en balanse mellom eierskap og leie på personnivå. Det er når bedrifter systematisk ender opp på eiersiden og husholdninger og enkeltpersoner på leiesiden at varsellampene bør lyse.

Du kan så si!

Industrien gjorde de selvstendige håndtverkere arbeidsledige, og de mistet i tillegg sin frihet og uavhengighet. Og et meningsfylt arbeide som til og med utviklet en meget høy kompetanse i befolkningen. Vår tids skjermkompetanse er vel mest sammenlignbart med Pekebok-trinnet i oppveksten. Deretter geleides man gjennom skolevesenet til man midt i 20-årene og skal brødfø seg med et yrke man bare har kjennskap til fra skjerm.