Folk mer skeptiske til borgerlønn

[Rawls]

lada1 skrev (9 timer siden):

Dette blir vel teknikaliteter. En kan f.eks. tenke seg at man begynner å skatte litt av første krone som en tjener ut over 100.000 kr i inntekts-sikring. En kan også tenke seg skatte-prosent null helt til en totalt har samlet inntekt over 200.000 kr. Det er vel egentlig urimelig å skatte av de første 200.000 kr i totale årlige inntekter?  

Ikke helt. Hvis de med 200 000 kr ikke får noe ekstra skatt og de over skal betale gjenommsnittlig 100 000 kr i ekstra skatt så kan man ikke bare legge på 100 000 kr etter at man tjener 200 000 kr. Man må ha øke på en måte slik at man tjener på å ha en høyere inntekt.

 

Eksempel så kan man gjøre det som dette

Under 200 000: ingen ekstra skatt

200 000 - 400 000: øke gradvis til 100 000 kr i skatt

over 400 000: 100 000 ekstra skatt.

 

Problemet med dette eksempelet er at de som tjener mellom 200-400 tusen vil få en skatteprosent på over 50% på hver krone de tjener. Man kan selvfølgelig øke denne fra 400 tusen til 600 tusen eller 800 tusen, slik at skatteprosenten blir mindre, men da er det veldig mange som betaler under full sats. Da må man øke satsen betraktelig for at dette skal gå. Dette er også såpass store utgifter at man ikke bare uten videre kan sende hele regningen til de som tjener over 1 million.

 

Så har man problemet med inntektskatt kontra skatt på utbytte for bedriftseiere. Kan man øke den tilsvarende eller skal man akseptere at de betaler betydelig lavere skatt? Hva gjør man med folk som manipulerer inntektene sine i forhold til skatten?

[lada1]

15 hours ago, Rawls said:

Ikke helt. Hvis de med 200 000 kr ikke får noe ekstra skatt og de over skal betale gjenommsnittlig 100 000 kr i ekstra skatt så kan man ikke bare legge på 100 000 kr etter at man tjener 200 000 kr. Man må ha øke på en måte slik at man tjener på å ha en høyere inntekt.

 

Eksempel så kan man gjøre det som dette

Under 200 000: ingen ekstra skatt

200 000 - 400 000: øke gradvis til 100 000 kr i skatt

over 400 000: 100 000 ekstra skatt.

 

Problemet med dette eksempelet er at de som tjener mellom 200-400 tusen vil få en skatteprosent på over 50% på hver krone de tjener. Man kan selvfølgelig øke denne fra 400 tusen til 600 tusen eller 800 tusen, slik at skatteprosenten blir mindre, men da er det veldig mange som betaler under full sats. Da må man øke satsen betraktelig for at dette skal gå. Dette er også såpass store utgifter at man ikke bare uten videre kan sende hele regningen til de som tjener over 1 million.

 

Så har man problemet med inntektskatt kontra skatt på utbytte for bedriftseiere. Kan man øke den tilsvarende eller skal man akseptere at de betaler betydelig lavere skatt? Hva gjør man med folk som manipulerer inntektene sine i forhold til skatten?

Hvor mye skatten må øke for inntekt over 200.000 kr/år avhenger vel av hvor mange som tjener så mye (for å kompensere for ekstra offentlige utgifter). Tenk deg at bare en (1) person i Norge tjener under 200.000 kr, så ville det jo ikke bli stort behov for å justere det totale skatte-trykket.   Et poeng er å finne den rette formelen for marginal-skatten.

Her holder vi kapital-inntekter utfor. Det er forbeholdt overklassen 🙂 Tilsvarende er vel muligheter for å manipulere inntektene mest forbeholdt overklassen (bortsett angående svart arbeid). Fordeling og juks innafor overklassen bryr vi oss ikke om her. Det foregår liksom på en annen planet 🙂

En annen sak er at det opererer store internasjonale selskaper også i Norge og som burde betale mer skatt til landene de opererer i.  Forresten, hvor mye deler google med det norske folk? Og hva med facebook, airbnb og getaround?  Visa? Klarna?  

Annet: Turist-næringen selger norsk natur og organiserer overfiske av mange norske fjorder. Hva får jeg i "kapital-inntekt" av det? Burde jeg ikke føle meg frastjålet middagen min? Noen ganger må jeg jo handle fisk på Coop fordi turist-næringen stjeler fisken min. Det kan fort bli noen tusing i året. Jeg ser ingen forskjell på å stjele i fjorden og å stjele i fryseren min 🙂

Endret 5. juni 2022 av lada1

[Rawls]

lada1 skrev (2 timer siden):

Hvor mye skatten må øke for inntekt over 200.000 kr/år avhenger vel av hvor mange som tjener så mye (for å kompensere for ekstra offentlige utgifter). Tenk deg at bare en (1) person i Norge tjener under 200.000 kr, så ville det jo ikke bli stort behov for å justere det totale skatte-trykket.   Et poeng er å finne den rette formelen for marginal-skatten.

Her holder vi kapital-inntekter utfor. Det er forbeholdt overklassen 🙂 Tilsvarende er vel muligheter for å manipulere inntektene mest forbeholdt overklassen (bortsett angående svart arbeid). Fordeling og juks innafor overklassen bryr vi oss ikke om her. Det foregår liksom på en annen planet 🙂

En annen sak er at det opererer store internasjonale selskaper også i Norge og som burde betale mer skatt til landene de opererer i.  Forresten, hvor mye deler google med det norske folk? Og hva med facebook, airbnb og getaround?  Visa? Klarna?  

Annet: Turist-næringen selger norsk natur og organiserer overfiske av mange norske fjorder. Hva får jeg i "kapital-inntekt" av det? Burde jeg ikke føle meg frastjålet middagen min? Noen ganger må jeg jo handle fisk på Coop fordi turist-næringen stjeler fisken min. Det kan fort bli noen tusing i året. Jeg ser ingen forskjell på å stjele i fjorden og å stjele i fryseren min 🙂

Ja du har rett i at skatteøkningen vil avhengig av hvordan inntekten er distribuert, men det avhenger også av hvordan gjør det med selve skattesystemet. For eksempel så kan man ikke bare skattelegge alle 100 000 kr for de med inntekter over 200 000 kr. Det kan ikke være sånn at de som tjener 190 000 kr får 0 kr i skatt og de som tjener 210 000 kr får 100 000 kr i skatt. Istedenfor så må man øke skatten gradvis frem til man når maks skattesats. Da må man finne balansegang mellom høyere skattesats for de i mellomskiktet (altså de som betaler skatt, men ikke full skatt) og økning av maks skattesats.

For eksempel så kan man ha en 100% skattesats fra 200 000 kr til 300 000 kr, slik de som tjener 220 000 kr betaler 20 000 kr i skatt, de som tjener 250 000 kr betaler 50 000 kr i skatt og de som tjener 300 000 kr betaler 100 000 kr i skatt. Da blir mellomskiktet lite og at økningen i maks satsen blir så liten som mulig. Det betyr at de som tjener mellom 200-300 tusen kr ikke vil få noen insentiver til å tjene mer penger.

Eller så kan man se for seg at man vil ha en mye lavere skatteprosent for de i mellomskiktet og at skatten vil gradvis øke for de som tjener mellom 200 000 kr til 800 000 kr. Da kan fort maks satsen bli veldig mye høyere enn 100 000 kr.

 

Jeg tror ikke man kan holde kapitalinntekter helt utenfor diskusjonen. La oss si man ikke gjør noe med skatt på utbytte. Hva vil skje hvis en person sier opp sin faste stilling, starter en bedrift og leier seg ut til den bedriften (med samme arbeidsoppgaver og lønn)? Hvis personen sparer 100 000 kroner i skatt så kan det nok være en del personer som velger å gjøre dette. De mottar jo uansett borgerlønnen. Hvis man velger å øke skatten på kapitalinntekter så kan det bli veldig komplisert hvis man må ta med folks aksjesparing (hvertfall for de i mellomskiktet) og det er ikke uvanlig at personer som har eget AS registrerer inntekt fra andre månender enn hvor de har tjent inn pengene (uten at dette verken er ulovlig eller spesielt problematisk til vanlig). 

[lada1]

21 hours ago, Rawls said:

Ja du har rett i at skatteøkningen vil avhengig av hvordan inntekten er distribuert, men det avhenger også av hvordan gjør det med selve skattesystemet. For eksempel så kan man ikke bare skattelegge alle 100 000 kr for de med inntekter over 200 000 kr. Det kan ikke være sånn at de som tjener 190 000 kr får 0 kr i skatt og de som tjener 210 000 kr får 100 000 kr i skatt. Istedenfor så må man øke skatten gradvis frem til man når maks skattesats. Da må man finne balansegang mellom høyere skattesats for de i mellomskiktet (altså de som betaler skatt, men ikke full skatt) og økning av maks skattesats.

For eksempel så kan man ha en 100% skattesats fra 200 000 kr til 300 000 kr, slik de som tjener 220 000 kr betaler 20 000 kr i skatt, de som tjener 250 000 kr betaler 50 000 kr i skatt og de som tjener 300 000 kr betaler 100 000 kr i skatt. Da blir mellomskiktet lite og at økningen i maks satsen blir så liten som mulig. Det betyr at de som tjener mellom 200-300 tusen kr ikke vil få noen insentiver til å tjene mer penger.

Eller så kan man se for seg at man vil ha en mye lavere skatteprosent for de i mellomskiktet og at skatten vil gradvis øke for de som tjener mellom 200 000 kr til 800 000 kr. Da kan fort maks satsen bli veldig mye høyere enn 100 000 kr.

 

Jeg tror ikke man kan holde kapitalinntekter helt utenfor diskusjonen. La oss si man ikke gjør noe med skatt på utbytte. Hva vil skje hvis en person sier opp sin faste stilling, starter en bedrift og leier seg ut til den bedriften (med samme arbeidsoppgaver og lønn)? Hvis personen sparer 100 000 kroner i skatt så kan det nok være en del personer som velger å gjøre dette. De mottar jo uansett borgerlønnen. Hvis man velger å øke skatten på kapitalinntekter så kan det bli veldig komplisert hvis man må ta med folks aksjesparing (hvertfall for de i mellomskiktet) og det er ikke uvanlig at personer som har eget AS registrerer inntekt fra andre månender enn hvor de har tjent inn pengene (uten at dette verken er ulovlig eller spesielt problematisk til vanlig). 

Angående marginalskatt så bruker man i dag begrepet "trinnskatt":

https://www.skatteetaten.no/satser/trinnskatt/

Man trenger vel ikke her finne opp hjulet på nytt, men kanskje bør satsene justeres slik at de som tjener lite, ikke betaler så mye skatt at unødvendig mange av dem må søke NAV om hjelp (bostøtte etc). 

Minimum inntektssikring kan fremme mulighetene for at en kan si opp sin faste stilling for så å leie seg inn på samme sted som selvstendig næringsdrivende. Jeg ser positivt på slike muligheter så lenge man kan føle seg sosialt robust.  Slikt kan gjøre at folk får flere bein å stå på og blir mer uavhengige av spesielle arbeidsgivere. Svært mange "faste jobber" er nå uansett ikke så "faste" likevel? 

Endret 6. juni 2022 av lada1

[Rawls]

lada1 skrev (10 timer siden):

Angående marginalskatt så bruker man i dag begrepet "trinnskatt":

https://www.skatteetaten.no/satser/trinnskatt/

Man trenger vel ikke her finne opp hjulet på nytt, men kanskje bør satsene justeres slik at de som tjener lite, ikke betaler så mye skatt at unødvendig mange av dem må søke NAV om hjelp (bostøtte etc). 

Minimum inntektssikring kan fremme mulighetene for at en kan si opp sin faste stilling for så å leie seg inn på samme sted som selvstendig næringsdrivende. Jeg ser positivt på slike muligheter så lenge man kan føle seg sosialt robust.  Slikt kan gjøre at folk får flere bein å stå på og blir mer uavhengige av spesielle arbeidsgivere. Svært mange "faste jobber" er nå uansett ikke så "faste" likevel? 

Jeg er helt enig i at en generell skatteøkning er bedre. Mine kommentarer var mer til det du skrev tidligere i tråden.

lada1 skrev (På 2.6.2022 den 6.45):

 Jeg sliter fortsatt med å forstå dette. Det er rimelig å tenke seg en helhets-løsning der en eventuell utbetaling av 100.000 kr/år til alle ville være skattbar slik at de rikeste kommer ut med null ekstra i netto. En kan si at "behovsprøvingen" da på en måte blir flyttet over fra de fattige til de rike via skatte-vesenet. Får jeg f.eks. utbetalt 100.000 kr/år og blir beskattet 100.000 i samme sekund så merker jeg jo lite forskjell fra nå 🙂

 

Hvis man gjør en generell skatteøkning (uten å øke andre skatter) så ser det ut for meg som det vil føre til nesten en dobling i skatteprosenten.

 

lada1 skrev (10 timer siden):

Minimum inntektssikring kan fremme mulighetene for at en kan si opp sin faste stilling for så å leie seg inn på samme sted som selvstendig næringsdrivende. Jeg ser positivt på slike muligheter så lenge man kan føle seg sosialt robust.  Slikt kan gjøre at folk får flere bein å stå på og blir mer uavhengige av spesielle arbeidsgivere. Svært mange "faste jobber" er nå uansett ikke så "faste" likevel? 

Det kan slå begge veier. Det vil bli lettere å si opp jobben til spesielle arbeidsgivere, men det vil også gjøre det lettere for arbeidsgiveren å si opp arbeidstakeren som gjør at arbeidstakeren blir mer avhengig av arbeidsgiveren med mindre han lett for seg ny jobb. De fleste vil nok slite med å leve på rundt 10 000 kr i mnd. Uansett så tenker jeg dette bør gjøres når arbeidstakeren ønsker å være mer selvstendig og ikke fordi han får lavere skattesats.

[lada1]

10 hours ago, Rawls said:

Hvis man gjør en generell skatteøkning (uten å øke andre skatter) så ser det ut for meg som det vil føre til nesten en dobling i skatteprosenten.

Slike utregninger kan man vel overlate til SSB?  Husk at det er den totale netto inntekten som er det vesentlige for folk ("bunnlinjen"). Har en f.eks. 100.000 kr/år som en slags ekstra "kapital-inntekt", så må dette med i regnestykket.  Jeg har forresten selv hatt *over* 100.000 kr/år ("ekstra") i kapital-inntekt i perioder bare via økte bolig-priser (sammenlignet med de som må kjøpe seg inn utenfra). Dette kan *ikke* sies å være noe jeg "fortjener" mer enn andre. Mange i overklassen har mye mer kapital-inntekt enn 100.000 kr/år. Det er altså ikke noe nytt dette med å tjene ekstra i tillegg til arbeids-inntekt 🙂  Merk at en generell utvikling er at folk flest ønsker seg goder som overklassen har.

 

10 hours ago, Rawls said:

Det vil bli lettere å si opp jobben til spesielle arbeidsgivere, men det vil også gjøre det lettere for arbeidsgiveren å si opp arbeidstakeren som gjør at arbeidstakeren blir mer avhengig av arbeidsgiveren med mindre han lett for seg ny jobb. De fleste vil nok slite med å leve på rundt 10 000 kr i mnd. Uansett så tenker jeg dette bør gjøres når arbeidstakeren ønsker å være mer selvstendig og ikke fordi han får lavere skattesats.

Normalen nede i Europa er vel mye midlertidighet.  En kan lukke øynene for dette og håpe at Norge kan gå mot strømmen. Jeg mener at flere politiske partier er uansvarlige ved å villede og spre illusjoner om at det er mulig for alle å få trygg fast jobb. Jeg mener at det sikreste er å stikke fingeren i jorda og forholde seg til at trygg fast heltids-jobb ikke blir mulig for mange unge i dag. Da vil et nedre inntekts-gulv bli viktig selv om mange ikke kan leve av det alene over lengre tid. Skal en stifte familie så må en ha en minimum sikring. NAV kunne i sin tid gi en viss følelse av sikkerhet - men de følger mer og mer strømmen nede i Europa. Og det må de vel gjøre uansett av flere grunner.

En mulig konspirasjons--teori er at NAV (allerede) prøver å skjule korrupsjon ved at enkelte ansatte er ekstra snille mot klienter som de f.eks. kjenner eller er i fjern familie med - eller får diverse mot-ytelser av. Her kan en fantasere fritt om f.eks. seksuelle motytelser ("selg bilen som egentlig er din eller spre bena"). Slikt vil avsløre en mulig økende system-svakhet. Denne saken om at NAV-ansatt urettmessig hjalp klient til å få lån er dog et unntak 🙂

Endret 7. juni 2022 av lada1

[Rawls]

lada1 skrev (13 timer siden):

Slike utregninger kan man vel overlate til SSB?  Husk at det er den totale netto inntekten som er det vesentlige for folk ("bunnlinjen"). Har en f.eks. 100.000 kr/år som en slags ekstra "kapital-inntekt", så må dette med i regnestykket.  Jeg har forresten selv hatt *over* 100.000 kr/år ("ekstra") i kapital-inntekt i perioder bare via økte bolig-priser (sammenlignet med de som må kjøpe seg inn utenfra). Dette kan *ikke* sies å være noe jeg "fortjener" mer enn andre. Mange i overklassen har mye mer kapital-inntekt enn 100.000 kr/år. Det er altså ikke noe nytt dette med å tjene ekstra i tillegg til arbeids-inntekt 🙂  Merk at en generell utvikling er at folk flest ønsker seg goder som overklassen har.

Ja jeg tok en ganske enkel utregning, hvor jeg sammenlignet det med gjennomsnittsskatten som blir betalt i dag. Det var mer for å gi en følelse av hvor stor skatteøkning det vil bli. Det er ikke bare totalen som er vesentlig for folk, men også hvordan det påvirker insentiver. Med høyere skatteprosent så vil du tjene mindre på å jobbe og jeg tror mange vil bli irritert hvis det blir veldig lønnsomt skattemessig å drive egne bedrifter fremover å være vanlig ansatt (med samme inntekt).

 

lada1 skrev (13 timer siden):

Normalen nede i Europa er vel mye midlertidighet.  En kan lukke øynene for dette og håpe at Norge kan gå mot strømmen. Jeg mener at flere politiske partier er uansvarlige ved å villede og spre illusjoner om at det er mulig for alle å få trygg fast jobb. Jeg mener at det sikreste er å stikke fingeren i jorda og forholde seg til at trygg fast heltids-jobb ikke blir mulig for mange unge i dag. Da vil et nedre inntekts-gulv bli viktig selv om mange ikke kan leve av det alene over lengre tid. Skal en stifte familie så må en ha en minimum sikring. NAV kunne i sin tid gi en viss følelse av sikkerhet - men de følger mer og mer strømmen nede i Europa. Og det må de vel gjøre uansett av flere grunner.

For meg så virker det som de fleste har faste stillinger, hvertfall over en viss alder og jeg tror de fleste ønsker dette. Med dagens trygdesystem så er det mye sikrere med vanlig arbeidsforhold da man har rett på dagpenger og sykepenger hvis noe skulle skje. De fleste vil slite med økonomien hvis de bare skulle klart seg med 10 000 pr mnd.

[lada1]

1 hour ago, Rawls said:

For meg så virker det som de fleste har faste stillinger, hvertfall over en viss alder og jeg tror de fleste ønsker dette. Med dagens trygdesystem så er det mye sikrere med vanlig arbeidsforhold da man har rett på dagpenger og sykepenger hvis noe skulle skje. De fleste vil slite med økonomien hvis de bare skulle klart seg med 10 000 pr mnd.

Hmm, se her:

https://www.arbeidslivet.no/Internasjonalisering/EU-og-EOS/Midlertidige-ansettelser-sto-for-1-av-3-av-EUs-nye-jobber/

Og fra "Når unntaket blir regelen" (av Ann Cecilie Berge, m.m. 2015): 

"Det har med andre ord skjedd omfattende endringer i arbeidsmarkedene i store deler av verden de siste 30 årene. I USA, Japan, Canada, Australia og flere europeiske land har vi sett en betraktelig økning i utbredelse av ulike typer ikke‐standardarbeidsforhold, og en redusert jobbsikkerhet samt økt turnover selv for menn i midten av sin karriere (Stone 2012)."

Spørsmålet/alternativet for mange vil kunne bli sikker inntekt på 0 eller 10.000 kr/mnd 🙂  Merkelig at mange foretrekker null.
 

 

Endret 7. juni 2022 av lada1

[lada1]

Bare for å presisere et poeng i kritikken av den aktuelle artikkelen:

I spørreundersøkelsen ble "borgerlønn" fremstilt som en ekstra generøs (skattefri?) gave (også) til (ferske?) innvandrere. Det ville mange ikke ha noe av og derfor ble mange imot "borgerlønn".

Imidlertid, et nedre inntekts-gulv som antydet ovenfor vil føre til trekk i (samordning med med) andre offentlige ytelser. Ferske innvandrere har vel ofte mye fra NAV fra før (bostøtte etc). Dette betyr at et nedre inntekts-gulv helst ville gi null ekstra til disse innvandrerne som får offentlig støtte fra før. Spørreundersøkelsen kan også derfor gi misvisende resultat.

Og andre innvandrere som tjener godt, vil kunne få mer skatt 🙂

Endret 8. juni 2022 av lada1

[ITtraktor]

Jeg betaler allerede 43% marginalskatt, om denne blir noe høyere er det ingen tvil om at jeg heller går ned i stillingsprosent. Vurderer det allerede. Jeg tror ikke jeg er den eneste. 

Endret 8. juni 2022 av ITtraktor

[Theo343]

Personlig tenker jeg at borgerlønn må være noe som kun utløses om man er uten arbeidsgivende inntekt, ufør, sykemeldt eller lignende. Ikke som en basis inntekt alle mottar uavhengig av livssituasjon. Har man tilstrekkelig med passive inntekter utenom lønnsinntekt (ingen lønn) ser jeg ingen grunn til at borgerlønn skal utløses. Være seg aksjeinntekter, fondsinntekter, utleieinntekter eller all annen form for inntekt. Unntak til "formue" må være boligen man selv bor i og har registrert som faktisk bopel (selv om vi ser at elite politikere svindler staten på dette).

Borgerlønn bør fungere som en mindre rigid fallskjerm for alle grupper av norske statsborger som faller utenfor fremfor systemer hvor eks. fastleger detaljstyres og i mange tilfeller overprøves av NAV når det gjelde sykemeldinger og utredninger rundt helse. 

Ordtaket "Man må være frisk for å være syk - selv i Norge!" innehar mer sannhet enn de fleste er klar over eller har erfart selv . Skulle man ha et sykdomsbilde utenfor de godt annerkjente store/klare diagnosene, dras man gjennom et system hvor kun de mest ressursterke (de som får mest hjelp til prosessen de færreste klarer på egenhånd) kommer gjennom nåløyet. Et system basert på jus fremfor mennesket.

En slik borgerlønn vil fjerne mye av dagens administrasjon rundt andre ordninger og forenkle hele apparatet som i dag består av en enorm administrasjon.

Det bør være noen grunnleggende krav for å tilfredstille at man kan motta borgerlønn fra staten. At man har vært norsk statsborger og hatt fast bopel i landet i minimum 10 år eller mer.

Størrelsen på borgerlønn bør være på nivå med minstepensjon.

I motsetning til mange mener jeg ikke at borgerlønn er noe man kan få uten å gi noe som helst tilbake til samfunnet. Det bør helst henge med noen borgerplikter sammen med borgerlønn. Ingen ytelser uten plikter. Eks. at man kan velge i en liste med frivillige tiltak man kan delta i (med mindre man har en viss invaliditet). Det kan være alt fra "telefonvenn med eldre ensomme", organisasjoner som benytter frivillige, ymse dugnadsarbeid, fnrivillighetssentralen og andre gode formål som har plass til mennesker med varierende funksjonsevne. Selv om man har nedsatt funksjonsevne kan man delta for å gjøre samfunnet bedre. Ikke minst for å føle at man har en verdi, betyr noe for noen og være i et sosialt nettverk.
 

Endret 8. juni 2022 av Theo343

[lada1]

4 hours ago, ITtraktor said:

Jeg betaler allerede 43% marginalskatt, om denne blir noe høyere er det ingen tvil om at jeg heller går ned i stillingsprosent. Vurderer det allerede. Jeg tror ikke jeg er den eneste. 

Men jeg antar at du ikke vil satse på et liv på sofaen dersom du er sikret 10.000 kr/mnd? For unge menn ville det forøvrig være en dårlig sjekketriks 🙂

Jeg for min del har egentlig aldri arbeidet for penger. Tilhører overklassen 🙂

Endret 8. juni 2022 av lada1

[ITtraktor]

lada1 skrev (3 minutter siden):

Men jeg antar at du ikke vil satse på et liv på sofaen dersom du er sikret 10.000 kr/mnd? For unge menn ville det forøvrig være en dårlig sjekketriks 🙂

Jeg for min del har egentlig aldri arbeidet for penger. Tilhører overklassen 🙂

Unge kvinner i dag er uansett svært lite interessert i dagens gjennomsnittlige mann. I USA har dette blitt en egen bevegelse, MGTOW. Du ville nok blitt overrasket over hvor mange menn som ville vært fornøyd med 10 000 kr/mnd når de uansett ikke har noen utsikter til å skaffe seg kone og barn. 

Selv har jeg 20 000 i leieinntekter, med 10 000 kr på toppen av det ville det blitt ganske fristende å slutte å jobbe. 

[lada1]

3 hours ago, ITtraktor said:

Selv har jeg 20 000 i leieinntekter, med 10 000 kr på toppen av det ville det blitt ganske fristende å slutte å jobbe. 

Det kunne du gjøre så lenge du tilhørte et privilegert mindretall (som meg), men straks mange nok gjorde det, så ville sikkert skatte-reglene justeres slik at du ville forandre mening 🙂

En annen sak er at dersom du hadde en større sikkerhet via garantert 10.000 kr/mnd, så ville du kanskje ha funnet en mer interessant jobb. Kanskje ville du da jobbe mer enn 8 timer dagen (som meg).

Endret 8. juni 2022 av lada1

[Rawls]

lada1 skrev (12 timer siden):

Bare for å presisere et poeng i kritikken av den aktuelle artikkelen:

I spørreundersøkelsen ble "borgerlønn" fremstilt som en ekstra generøs (skattefri?) gave (også) til (ferske?) innvandrere. Det ville mange ikke ha noe av og derfor ble mange imot "borgerlønn".

Imidlertid, et nedre inntekts-gulv som antydet ovenfor vil føre til trekk i (samordning med med) andre offentlige ytelser. Ferske innvandrere har vel ofte mye fra NAV fra før (bostøtte etc). Dette betyr at et nedre inntekts-gulv helst ville gi null ekstra til disse innvandrerne som får offentlig støtte fra før. Spørreundersøkelsen kan også derfor gi misvisende resultat.

Og andre innvandrere som tjener godt, vil kunne få mer skatt 🙂

På hvilken måte blir det fremstilt som generøst? Jeg syntes spørreundersøkelsen er noe uklar på hva konsekvensene blir. Den sier ikke noe om størrelsen på utbetalingene er større eller mindre enn sosialstønad og den legger opp til at det skal være kutt i sosiale ordninger, men det er ikke spesifisert hvilken ordninger som blir kuttet. For meg så virker det som de bruker en definisjon på borgerlønn som er så bred at at den rommer de aller fleste borgerlønn modeller, men som samtidig gjør det vanskelig for å vurdere spørsmålet.

[lada1]

13 hours ago, Rawls said:

På hvilken måte blir det fremstilt som generøst? 

I media ble framstil som om "borgerlønn" er noe de fleste ikke vil gi ferske innvandrere (fordi det er for generøst?) samt at rike ikke bør få slike utbetalinger. Begge begrunnelsene kan dog sees på som rene missforståelser.

Jeg antar at de som blir spurt, oppfatter spørsmålene tilsvarende som media.

Endret 9. juni 2022 av lada1

[lada1]

Angående mulig økt marginalskatt for rike som følge av inntekt-sikring: 

Jeg tipper at lengden på arbeidsdagen til Kjell Inge Røkke er begrenset av antall timer i døgnet og at han ikke forlater kontoret noen minutter tidligere enn ellers pga litt mer marginalskatt 🙂

Som meg 🙂

[ITtraktor]

lada1 skrev (3 timer siden):

Angående mulig økt marginalskatt for rike som følge av inntekt-sikring: 

Jeg tipper at lengden på arbeidsdagen til Kjell Inge Røkke er begrenset av antall timer i døgnet og at han ikke forlater kontoret noen minutter tidligere enn ellers pga litt mer marginalskatt 🙂

Som meg 🙂

Du snakker nå om de absolutt rikeste. En marginalskatt som vil gi skatteinntekter som faktisk monner er nødt til å treffe mange flere. Typisk de som tjener over 600 000. Og da begynner det i bli interessant å heller jobbe redusert. 

[lada1]

49 minutes ago, ITtraktor said:

Du snakker nå om de absolutt rikeste. En marginalskatt som vil gi skatteinntekter som faktisk monner er nødt til å treffe mange flere. Typisk de som tjener over 600 000. Og da begynner det i bli interessant å heller jobbe redusert. 

Jeg ser for meg professorer ved UiO som søker redusert arbeidstid pga økt marginalskatt 🙂

[Rawls]

lada1 skrev (12 timer siden):

I media ble framstil som om "borgerlønn" er noe de fleste ikke vil gi ferske innvandrere (fordi det er for generøst?) samt at rike ikke bør få slike utbetalinger. Begge begrunnelsene kan dog sees på som rene missforståelser.

Jeg antar at de som blir spurt, oppfatter spørsmålene tilsvarende som media.

Er det noe problem i forhold til problemstillingene i artikkelen?