Hvilke grad av "fri vilje" har man egentlig ?

[cuadro]

Du skriver "ikke deterministisk" istedenfor ikke-deterministisk, jeg antar dette er fordi du selv innrømmer at metodene er deterministiske, og ikke ikke-deterministisk.

Vi kjenner til få, kanskje ingen, sannelig stokastiske, ikke-deterministiske fenomen.

Det er litt av et hopp fra å være dårlig til å forutse, til å påstå at noe er ikke-deterministisk og fritt.

Jeg mener du, som flere andre store tenkere før deg, akkurat nå utfører en øvelse i definisjonssupperi.

[arne22]

19 minutes ago, cuadro said:

Jeg mener du, som flere andre store tenkere før deg, akkurat nå utfører en øvelse i definisjonssupperi.

Slik som jeg tolker Heidegger, i alle fall "den sene utgave" så er definsjoner uten større betydning. 

"Tenkning" handler om å frigjøre seg fra "definjoner" og å se tingene på en noe mer "fri måte" ut i fra en refleksjon og bevistgjøring omkring hva tenkning egentlig er. 

"Tenkning" er i større grad noe "intuitivt og reflekternde" enn noe rasjonelt.

For å si det på Heideggersk: "Når vi holder saken for øyet og hjertet lytter til ordet, da lykkes vår tenkning".

Jeg mener at dette som Heidegger beskrives som "den reflekterende ettertanke" i liten grad har en "determistisk natur".

Jeg mener at man også finner noenlunde tilsvarende syn på hva tenkning er både i klassisk gresk filosofi, hos Aristoteles og ikke minst hos den danske filosofen Søren Kierkegård, altså at tekningen i sin natur er "stykkevis rasjonell" men i det store "hviler" i noe irrasjonelt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Søren_Kierkegaard

Synes ellers at når man diskuterer filosofiske spørtsmål, så er det rimelig å ta utgangspunkt i "basic filosofi" som fag. 

Hva er grunnen til at man ikke skal kunne noe om dette faget?

  

Endret 4. juli 2022 av arne22

[cuadro]

arne22 skrev (På 4.7.2022 den 20.52):

Synes ellers at når man diskuterer filosofiske spørtsmål, så er det rimelig å ta utgangspunkt i "basic filosofi" som fag. 

Hva er grunnen til at man ikke skal kunne noe om dette faget?

Hvem diskuterer du mot?

[arne22]

On 7/7/2022 at 3:37 PM, cuadro said:

Hvem diskuterer du mot?

Diskusjon.no er jo et norsk nettforum som er åpen for alle som behersker det norske språket.

Eksistensielle filosofiske spørsmål har jo blitt diskutert gjennom alle språk og over hele verden gjennom flere tusen år.

Synes at det må være relevant å se inn på hva som har vært diskutert opp gjennom flere årtusen, innenfor for eksempel klassisk kinesisk filosofi, klassisk gresk filosofi, og moderne vestlig filosofi, når man eventuelt formulerer sine egne personlige toerier som en videreføring av dette.

Synes også kognitiv psykologi og læringsteori må være relevant i forhold til å forstå hva tenkning er og hvordan tenkning foregår.

Det skal vel godt gjøres å finne opp noe nytt som ikke er tenkt før, men man kan vel stadig vekk forsøke å se tingene i et nytt perspektiv. Synes fro eksempel at bruken av visse typer dataprogram og kunstig intelligens kan si noe om hvordan "tanken" eller "den menneskelige fornuft" fungerer. Ikke fordi fornuften inneholder denne teknologien, men heller på grunn av at teknolgien har blitt utviklet som en etterligning av den menneskelige måten å tenke på.

Filosofiske spørsmål de angår vel i like stor grad oss alle sammen?

"Alle" er til stede i tiden, som en slags lineær bevegelse, men ingen vet egentlig hva tiden er eller hva livet egentlig er. Alle vet de skal dø, men ingen vet heller hva døden egentlig er. Kan dette stemme? 

I så fall - Hva er konklusjonen?

Hva er grunnen til at "noe" finens i det hele tatt i stedet i stedet for "ingen ting", og at vi har en bevisthet som opplever verden? Går det ellers ann å leve uten å være til stede i tiden?

Hvordan lever man eventuelt utenfor tidsdimenasjonen?

For å forstå hva tenkning og eventuelt "den frie vilje" er så vil jeg mene at man først bør forstå hva det er som ligger nettop i det "å tenke" og å være tilstede og å "observere verden". Det må vel være en første forutsetning for å kunne "tenke" og ha en "fri" eller eventuelt en "ufri vilje", eventuelt noe som ligger midt mellom.

Endret 10. juli 2022 av arne22

[arne22]

Slik som jeg ser det så ville det være en fordel, og kanskje til og med nødvendig at faget "filosofi" blir undervist i skolen.

Kanskje ikke akkurat stedet å starte med en slikt studie (inviklet stoff), men synes for eksempel at filosofen Martin Heidegger har mange interessante betraktninger rundt det "å eksistere" og hvorfor det er slik at "noe" eksisterer i det hele tatt og også dette med sammenhengen mellom "eksistens" og tid.

https://historieogfilosofi.cappelendamm.no/kat/aktivitet.html?tid=2359291&sek=2128490

Kan ellers ikke si meg helt enig med denne Hr Heidegger, på alle punkter, men synes at det dreier seg om mange interessante problemstillinger.

Også litt om en samtale mellom en Budhist munk og Heidegger.

https://www.openculture.com/2014/05/martin-heidegger-talks-philosophy-with-a-buddhist-monk.html

Slik som jeg ser det, så kan det se ut som at Heidegger i forholdsvis stor grad ble påvirket av eller har en del Budhistisk måte å se eller å betakte "virkeligheten" på i sine siste arbeider.

Ellers så er jeg ikke enig med Heidegger i at det gjelder å finne opp en "ny måte" å tenke på. Mener at den type "tenkning" som Heidegger beskriver allerede fantes i antikkens Hellas. (Aristoteles)

Ellers en litt annen innfalsvinkel til det "å tenke" og "å forstå verden", det finner man jo hos Jean Piaget som beskrives både som filosof og som psykolog. I motsetning til Heidegger, så mener jeg at Piaget nærmest kan beskrives som "lettlest" og gjerne nos man kan starte med.

https://snl.no/Jean_Piaget

Hvis folk flest hadde lært "filosfi" eller "filosofiens historie" i skolen, da vill det kanskje ikke være like lett å trekke skråsikre konklusjoner om det ene og det annet, og man ville kanskje få redusert markedet for "sjamaner" og tilsvarende.

Endret 11. juli 2022 av arne22

[Flin]

Filosofi er veldig interessant og jeg er helt enig i at det burde blitt undervist mer i skolen, men filosofi har sin begrensninger. Filosofiske betraktninger er nesten verdiløse når det kommer til å forstå naturen. Filosofene vil selvfølgelig være dypt uenig dette, men det er kun vitenskapen som har bevist at den er brukbar til å forstå virkeligheten vi lever i.

Og! Vitenskapene taler klart, naturlovene beskrives godt av det vi kaller differensial ligninger som er deterministiske. Laplaces demon kontrollerer alt du gjør, med litt sann tilfeldighet fra kvantemekanikken. Den tilfeldigheten gir deg, forresten,  ikke fri vilje. Det føles jo veldig rart og det er ikke akkurat en hyggelige tanke, men sånn er det bare. Det er ikke opp til meg å forkaste logiske konklusjoner bare fordi jeg ikke liker det.

På den andre siden, det er en del vi ikke vet enda. Vi, som art, forstår ikke naturen fult ut enda og hvem vet hva som venter oss dypere inn i forståelsen. Dessverre har jeg liten tro på slike argumenter, det blir en type god of the gap tankegang. 

[Noxhaven]

Flin skrev (44 minutter siden):

Filosofi er veldig interessant og jeg er helt enig i at det burde blitt undervist mer i skolen, men filosofi har sin begrensninger. Filosofiske betraktninger er nesten verdiløse når det kommer til å forstå naturen. Filosofene vil selvfølgelig være dypt uenig dette, men det er kun vitenskapen som har bevist at den er brukbar til å forstå virkeligheten vi lever i.

Men er ikke vitenskapen en metode som kom ut av filosofien? En metode som har utviklet seg via filosofiske prinsipper helt fra Plato og Aristoteles tenkte frem noen resonnement i form av induktiv, deduktiv og abduktiv logikk. Videre har en rekke filosofer formet og utviklet det vi dag kaller vitenskap. Rene Descartes med sin Discourse of Method, Newtons Principia Mathematica videre til Humes bidrag til skeptisismen samt Bertrand Russells bidrag til logikk i matematikk til Karl Popper sin kritiske rasjonalisme.
Altså via filosofer har den vitenskapelige metode formet seg til slik den er i dag ut ifra logikk rasjonalisme, matematikk og erkjennelse.
Den beste metoden vi kjenner til når det kommer til å forstå verden.

Så å avskrive filosofi pga. manglende evne til å forstå naturen samtidig som man lener seg på en av metodene til filosofien til å forstå naturen virker lite gjennomtenkt. Så tja.. ikke uenig i at filosofi burde bli undervist mer i skolen.. så kanskje folk forstår hva filosofi faktisk er og hva vi har å takke filosofien for.

[Flin]

Noxhaven skrev (20 minutter siden):

Men er ikke vitenskapen en metode som kom ut av filosofien? En metode som har utviklet seg via filosofiske prinsipper helt fra Plato og Aristoteles tenkte frem noen resonnement i form av induktiv, deduktiv og abduktiv logikk. Videre har en rekke filosofer formet og utviklet det vi dag kaller vitenskap. Rene Descartes med sin Discourse of Method, Newtons Principia Mathematica videre til Humes bidrag til skeptisismen samt Bertrand Russells bidrag til logikk i matematikk til Karl Popper sin kritiske rasjonalisme.
Altså via filosofer har den vitenskapelige metode formet seg til slik den er i dag ut ifra logikk rasjonalisme, matematikk og erkjennelse.
Den beste metoden vi kjenner til når det kommer til å forstå verden.

Så å avskrive filosofi pga. manglende evne til å forstå naturen samtidig som man lener seg på en av metodene til filosofien til å forstå naturen virker lite gjennomtenkt. Så tja.. ikke uenig i at filosofi burde bli undervist mer i skolen.. så kanskje folk forstår hva filosofi faktisk er og hva vi har å takke filosofien for.

Du tillegger meg noen meninger jeg ikke har. Filosofi har helt klart noe for seg og filosofi er, og har vært, utrolig viktig for menneskets utvikling. Filosofer har helt klart bidratt til å forme vitenskapen slik vi kjenner den i dag og jeg tror ikke den ene kunne eksistert uten den andre. Filosofien er verdiløs når det kommer til å forstå hvordan verden henger sammen, men essensiell når vi forsøker å forstå hvordan vi kan forstå verden.

Filosofiens betraktninger om logikk, mennesker, samfunnet og hvordan vi kan forstå verden er helt klart viktig, men
emner som metafysisk har svært lite å komme med.

Kan vi forresten være enige om at Newtons, etter moderne definisjoner, arbeider er vitenskapelige og ikke faller inn under
filosofi?

[arne22]

5 hours ago, Flin said:

Og! Vitenskapene taler klart, naturlovene beskrives godt av det vi kaller differensial ligninger som er deterministiske. Laplaces demon kontrollerer alt du gjør, med litt sann tilfeldighet fra kvantemekanikken.

Heidegger sine senere arbeider handler jo nettop om denne påstanden, eller "spørsmålet om teknikken", der han hevder at "den tekniske måten å tenke på" medfører en slags "skjult begrensende faktor" som medfører at vi i vårt moderne teknologisamfunn ikke lengre er i stand til å forstå oss selv, naturen og vår egen identitet. Sitatet over treffer sånn sett midt i blinken i forhold til en aktuell problemstilling.

Nå er jeg selv tilfeldigvis teknolog og ikke filosof med nettop dynamiske systemer og lapace transformasjoner som en av mine "greier" i alle fall før jeg begynte å bli litt senil. Akkurat derfor så syntes jeg at Heidegger sin argumentasjon om at Heidegger sin argumentasjon om at "den teknologiske måten å tenke på, som den eneste måte å tenke på" medfører et slags "tap av helhetsforståelse" og "tap av bevisthet".

Laplace transformasjoner handler jo om å regne på dynamiske systemer ved hjelp av differensialligninger, med hensyn på tiden. De handler om hvordan teknologiske og naturlige prosesser forandrer seg med tiden. Men disse beregninger beskriver bare tekniske lovmessigheter, der tiden er en variabel man regner med, men laplace transformasjoner sier ingen ting om hva tiden er, ut over det. Man beskriver tekniske egenskaper ved tiden, men ikke hva tiden "er", eller hvorfor vi opplever eller er til stede i tiden.

5 hours ago, Flin said:

Filosofiske betraktninger er nesten verdiløse når det kommer til å forstå naturen.

Jean Piaget er jo i utgangspunktet mer en "vitenskapsmann som betrakter naturen" og der nest en "filosof" men han klarer jo på denne måten å kombinere disse to forskjellige "sidene ved saken" på en ganske bra måte.

I stedet for å gå ut i fra "tenkning" som noe som "bare er som det er og bare kan skje på en måte" så studerer han utviklingen hos barn og ut i fra dette så beskriver han også hvordan den meneskelige "fornuft" og evne til å resonere bygges opp "trinn for trinn" og ut i fra erfaring og interaksjon med omgivelsene. Et interessant spørsmål som følger av dette, det er jo: Når denne fornuften bygges opp på denne måten, vil den da ha noen begrensninger?

Hva kan man bruke filosofi til rent praktisk?

Kanskje til å forstå politiske og økonomiske strømninger i verdenssamfunnet, hvorfor det oppstår interessekonflikter, hvorfor det blir krig, og hvorfor historien utvikler seg slik som den gjør.

Laplace transformasjoner brukes jo ikke bare i en teknisk sammenheng eller for å beskrive prosesser i naturen, men også i økonomisk teori og for å forstå prosesser i samfunnet. Filosofien som fag har noe å gjøre med menneskets forståelse av seg selv, og med andre ord noe av dynamikken i økonomiske prosesser og i samfunsutviklingen, slik at her er det mye interessant som henger sammen.

Den som er god i filosofi vil kanskje ikke ha så lett for å tro på sjamaner og kanskje heller ikke visse politikere eller andre religiøse eller politiske ledere.  

Endret 11. juli 2022 av arne22

[arne22]

Og så et lite spørsmål:

Gitt forutsetningen at mennesket ikke har en fri vilje, ville man da være i stand til å forstå at man ikke har en fri vilje?

Hvor kommer denne forståelsen i fra?

[Flin]

Laplaces demon, ikke transformasjon. https://no.wikipedia.org/wiki/Laplaces_demon

Heidegger må jo mene hva hva han vil, men har han noen beviser? Det blir bare synsing. 

Jeg har, ifølge den beste beskrivelsen av naturen vi har, ikke fri vilje og jeg forstår at jeg ikke har det. Den forståelsen kommer ikke fra noe annet sted en naturlovene, den kommer kanskje fra ingen steder fordi den bare er der. Jeg bare er, jeg bare eksiterer og det er det. Jeg lurer på hvor alt kom fra, om det gir mening å stille det spørsmålet og hvordan alt fungerer. Jeg anerkjenner, kanskje fordi jeg ikke har noe valg, at verden er som den er og at jeg forstår mye av den, men på lang nær alt. 

Jeg er, derfor er jeg.

[arne22]

Har aldri hørt om Laplaces demon, men Laplace transformasjoner er en matematisk metode eller modell som kan brukes til å beskrive alle dynamiske prosesser (dynamisk = som endrer seg med tiden) i naturen, tekniske prosesser og også prosesser i samfunnet. Jeg har selv vært borte i dette i forbindelse med reguleringsteknikk og tekniske kontrollsystemer. Har et par tykke bøker, men må tilstå at jeg ikke husker eller forstår så mye av denne teorien i dag. Skal tro om "Laplace demon" er en slags avledning av dette?

1 hour ago, Flin said:

Jeg har, ifølge den beste beskrivelsen av naturen vi har, ikke fri vilje og jeg forstår at jeg ikke har det.

Det er jo også en tro på saken, eller..?

Hvor kommer denne troen fra?

Men siden vi nå er inne på det med å stille spørsmål -

Hva er egentlig et "spørsmål"?

Hva er egentlig et "svar"?

Hvis man ikke vet hva et spørsmål er og hva et svar er, kan man da forvente å få gode eller sikre svar?

Hva er ellers et "bevis"? Hva beviser et "bevis", og hva kan det brukes til?

Endret 11. juli 2022 av arne22

[cuadro]

Du stiller alt for mange spørsmål på én gang, du finner ikke ut noe som helst på den måten.

[Flin]

arne22 skrev (8 timer siden):

Har aldri hørt om Laplaces demon, men Laplace transformasjoner er en matematisk metode eller modell som kan brukes til å beskrive alle dynamiske prosesser (dynamisk = som endrer seg med tiden) i naturen, tekniske prosesser og også prosesser i samfunnet. Jeg har selv vært borte i dette i forbindelse med reguleringsteknikk og tekniske kontrollsystemer. Har et par tykke bøker, men må tilstå at jeg ikke husker eller forstår så mye av denne teorien i dag. Skal tro om "Laplace demon" er en slags avledning av dette?

Det er jo også en tro på saken, eller..?

Hvor kommer denne troen fra?

Men siden vi nå er inne på det med å stille spørsmål -

Hva er egentlig et "spørsmål"?

Hva er egentlig et "svar"?

Hvis man ikke vet hva et spørsmål er og hva et svar er, kan man da forvente å få gode eller sikre svar?

Hva er ellers et "bevis"? Hva beviser et "bevis", og hva kan det brukes til?

Jeg kjenner også til Laplace transformasjoner, lært om det under min tid i Trondheim. Jeg vet ikke hvor Laplace fikk iden om denne demonen fra så om de to henger sammen i skal jeg ikke spekulere om.

Nei, tro kommer ikke inn i dette. Det er det som er så fint med vitenskapen, den krever ingen tro.
Noen vil kanskje si at min fremtreden i denne debatten har vært arrogant og bastant, men jeg vil påstå at det er helt feil. Jeg forholder meg ydmyk til min svakheter. Vi vil så gjerne tro at vi betyr noe, at det er en mening med livet, at noe annet enn ingen ting venter på oss, og at vi er spesielle. Vi mennesker har i oss egoisme, grådighet og en vilje til å føre oss selv bak lyset. Vitenskapen og den vitenskapelige metode er det beste systemet vi har for å motvirke disse egenskapene. 

Vitenskapen krever logikk, beviser og data. Det hjelper ikke at jeg vil at noe skal være sant, hvis dataen ikke er enig. Det er ingen rom for tro. 

Selvfølgelig er vitenskaps folk mennesker og gjør feil, det er nok mye vi ikke vet enda, men det er det beste systemet vi har og det eneste som har klar å forklare naturen. 

[arne22]

7 hours ago, cuadro said:

Du stiller alt for mange spørsmål på én gang, du finner ikke ut noe som helst på den måten

Joda. Alt er en slags oppsummering av en retning innenfor filosofi/psykologi som man kaller for "strukturalisme".

En filosof/psykolog som i særlig grad utviklet denne "teorien" eller "måten å betrakte verden på" er Jean Piaget.

I følge Piaget så er vi ikke født "tenkende", men evnen til å "tenke" er noe som utvikles gradvis i form av "kognitive skjema". 

I følge Piaget, så vil man først forsøke å tolke og forstå verden ut i fra de "kognitive skjema" som man har fra før. Dette kaller Piaget for "assimilasjon". Når man så oppdager at de "kognitive skjema" som man har fra før av ikke lengre stemmer med den virkeligheten som man observerer, så forkaster man de gamle skjemaene og "konstruerer" nye "kognitive skjema" som stemmer overens med de nye observasjonene. "Tenkningen" oppstår således ut i fra en interaksjon opp mot deler av "verden" eller "virkeligheten".

https://praktiskpedagogisk.wordpress.com/2013/09/30/kognitiv-konstruktivisme-og-jean-piaget/

 

Endret 12. juli 2022 av arne22

[arne22]

1 hour ago, Flin said:

Vitenskapen krever logikk, beviser og data. Det hjelper ikke at jeg vil at noe skal være sant, hvis dataen ikke er enig. Det er ingen rom for tro. 

"Feilen" blir eventuelt hvis de "kognitive skjema" som hører inn under vitenskap og teknologi også blir brukt i andre sammenhenger der de ikke har noen gyldighet. Hvis man tror at "kognitive skjema" fra vitenskap og teknologi kan brukes i helt andre sammenhenger, da er jo dette en "tro" eller eventuelt en "overtro".

Noen av Heidegger sine siste arbeider handlet jo nettop om dette, og om hvordan "den tekniske måte å tenke på" eller å "tolke verden på", medfører en slags "tap av bevisthet" og mangel på en helhetlig forståelse av virkeligheten. I følge Heidegger, så er "støyen fra den tekniske tenkningen" så overveldende at dette lett blir til den eneste måte å tolke og forstå "verden" på.

https://no.frwiki.wiki/wiki/Heidegger_et_la_question_de_la_technique

Når det gjelder Laplace så kjenner jeg "transformasjonene" fra "Regulering av dynamiske systemer", altså reguleringsteknikk. Mye jobb å sette seg inn i, men fikk egentlig aldri direkte bruk for det, men ganske interessant på den måte at teorien kan brukes i mange forskjellige sammenhenger. Ser at "demonen" og transformasjonen refererer til samme franske matematiker. 

Endret 12. juli 2022 av arne22

[Noxhaven]

Flin skrev (På 11.7.2022 den 10.46):

Du tillegger meg noen meninger jeg ikke har. Filosofi har helt klart noe for seg og filosofi er, og har vært, utrolig viktig for menneskets utvikling. Filosofer har helt klart bidratt til å forme vitenskapen slik vi kjenner den i dag og jeg tror ikke den ene kunne eksistert uten den andre. Filosofien er verdiløs når det kommer til å forstå hvordan verden henger sammen, men essensiell når vi forsøker å forstå hvordan vi kan forstå verden.

Filosofiens betraktninger om logikk, mennesker, samfunnet og hvordan vi kan forstå verden er helt klart viktig, men
emner som metafysisk har svært lite å komme med.

Kan vi forresten være enige om at Newtons, etter moderne definisjoner, arbeider er vitenskapelige og ikke faller inn under
filosofi?

Beklager at jeg tilla deg meninger du ikke har.
Det jeg ville frem til er at filosofi har opp gjennom historien formet logikk, matematikk, rasjonalisme og skeptisisme og med det formet metodene og prinsippene til vitenskapen. Vitenskap er i grunn en standardisert samling av filosofiske prinsipper, ideer og systemer og som fortsatt utfordrer og er med på å endre hvordan vitenskapen skal fungere for at man skal klare å isolere og fjerne konklusjoner som ikke kan være korrekt. Vitenskap er jo bare en rekke selvutfordrende metoder der målet er å finne så mange feil som mulig så konklusjonen man sitter igjen med å så korrekt som mulig.
Noe som vi har hatt et sårt behov for med alle de ekstraordinære påstandene som folk har tatt for god fisk opp gjennom årene.. Ting som nå i dag blir omtalt som kvasivitenskap, konspirasjonsteorier, eventyr og mytologi/religion/spiritualitet.

[Flin]

Noxhaven skrev (21 timer siden):

Beklager at jeg tilla deg meninger du ikke har.
Det jeg ville frem til er at filosofi har opp gjennom historien formet logikk, matematikk, rasjonalisme og skeptisisme og med det formet metodene og prinsippene til vitenskapen. Vitenskap er i grunn en standardisert samling av filosofiske prinsipper, ideer og systemer og som fortsatt utfordrer og er med på å endre hvordan vitenskapen skal fungere for at man skal klare å isolere og fjerne konklusjoner som ikke kan være korrekt. Vitenskap er jo bare en rekke selvutfordrende metoder der målet er å finne så mange feil som mulig så konklusjonen man sitter igjen med å så korrekt som mulig.
Noe som vi har hatt et sårt behov for med alle de ekstraordinære påstandene som folk har tatt for god fisk opp gjennom årene.. Ting som nå i dag blir omtalt som kvasivitenskap, konspirasjonsteorier, eventyr og mytologi/religion/spiritualitet.

Jeg utaler meg relativt bastant, med vilje, så jeg skjønner at jeg fremstår som litt konfronterende og avfeiende, men det var altså ikke meningen. Jeg er enig med deg i at filosofi kan bidra til å styrke kritisk tenkning, men jeg ser også at enkelte grener av filosofien er akkurat kvasivitenskap og spiritualisme. 

 

arne22 skrev (22 timer siden):

"Feilen" blir eventuelt hvis de "kognitive skjema" som hører inn under vitenskap og teknologi også blir brukt i andre sammenhenger der de ikke har noen gyldighet. Hvis man tror at "kognitive skjema" fra vitenskap og teknologi kan brukes i helt andre sammenhenger, da er jo dette en "tro" eller eventuelt en "overtro".

Det finnes ingen sammenhenger hvor vitenskapen ikke er anvendbar. Naturvitenskap, psykologi, medisin, matematikk og samfunnsstudier er det absolutt beste vi har. Joda, samfunnsvitenskap lider under usikkerheter fordi systemene man studere er så komplekse og fysikk er vanskelig fordi vi ofte prøver å forstå ting som er er så fjernt fra det vi forholder oss til i det daglige. Vitenskapen er ikke perfekt, men den er bedre enn alt annet. 

Du stoler på vitenskapen når det kommer til elektronene som fyker rundt i mobiltelefonen din, du stoler på vitenskapen når du får livreddende kreftbehandling, du stoler på vitenskapen når du kjører over en bur. Hvorfor stoler noen ikke på vitenskapen når det kommer til spørsmål om fri vilje, liv og død, eller gud? Er det fordi de ikke liker svarene de får? Er ikke det passe arrogant?

[arne22]

On 7/13/2022 at 8:14 AM, Flin said:

Det finnes ingen sammenhenger hvor vitenskapen ikke er anvendbar. Naturvitenskap, psykologi, medisin, matematikk og samfunnsstudier er det absolutt beste vi har.

Hvorfor tror du at det forholder seg slik?

Hvor kommer naturvitenskap, psykologi, medisin, matematikk og samfunnstudier fra?

[Flin]

arne22 skrev (8 timer siden):

Hvorfor tror du at det forholder seg slik?

Hvor kommer naturvitenskap, psykologi, medisin, matematikk og samfunnstudier fra?

Jeg tror det ikke, jeg vet det. Noen må gjerne komme med motbeviser på det og den dagen jeg ser de så er jeg klar til å endre mening. Så langt er det kun vitenskapen, selv om den ikke er ufeilbar, som har hjulpet oss fremover. 

Alle menneskelige beskjeftiger kommer fra mennesker, som igjen kommer fra virkeligheten slik den eksisterer. Det å spørre hvor mennesker kommer fra og hvor det vi tar oss til kommer fra er som å spørre hvor virkeligheten kom fra. Vi er, det vi gjør er, alt er. Hvor alt kom fra er et spørsmål jeg ikke er sikker på om det gir mening å spørre en gang. 

Igjen, hvorfor tror du at det ikke forholder seg slik? Hvorfor er stoler du på vitenskapen noen ganger med andre ganger ikke? Hva er det som motiverer din tvil?