Ny nettleieordning kommer i juli: Større andel av strøm­regningen skal knyttes til forbruket

[Mr.M]

Simen1 skrev (13 timer siden):

Dette er et fantastisk ineffektivt råd ettersom du "sparer" kanskje 50 kWh per år med den metoden, men ender opp med å øke strømforbruket til oppvarming med kanskje 40 kWh/år avhengig av hvordan du varmer boligen.

jeg bruker ikke kjøleskapet til boligoppvarming, spesielt ikke på denne tiden av året..

Hvis jeg ved å sette termostaten på "medium"  (+8) så går motoren halvparten så ofte som den ville gjort om jeg stilte opp mot Max-merket (+4) ja så sparer jeg altså halvparten av strømforbruket på enheten.

Det er jo ikke mer mystisk enn at du sparer ditto strøm ved å bruke vaskemaskin 1 gang i uka fremfor 2 ganger. (hvis du da ikke bruker vaskemaskin til oppvarming av bolig?) ..

[Simen1]

Mr.M skrev (30 minutter siden):

jeg bruker ikke kjøleskapet til boligoppvarming, spesielt ikke på denne tiden av året..

Jeg kan garantere deg at du bruker kjøleskapet til oppvarming, også på denne tiden av året, enten du vil eller ei.

[Nukleosid]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Jeg kan garantere deg at du bruker kjøleskapet til oppvarming, også på denne tiden av året, enten du vil eller ei.

Gjør man egentlig det, i noen merkbar grad?

Et kjøleskap produserer jo også kulde, som over tid slipper ut i boligen. Men jeg vet ikke hvor mye kuldeenergi det produserer vs. varmeenergi.

[Simen1]

Nukleosid skrev (1 minutt siden):

Gjør man egentlig det, i noen merkbar grad?

Et kjøleskap produserer jo også kulde, som over tid slipper ut i boligen. Men jeg vet ikke hvor mye kuldeenergi det produserer vs. varmeenergi.

Kjemiens og fysikkens lover om energibevaring gjelder. Et kjøleskap er en varmepumpe som flytter varme fra innsiden og ut av kjøleskapet med f.eks x watt, men nøyaktig de samme x watt lekker inn igjen i kjøleskapet via vegger etc og ved åpning. Siden x = x kan vi ta det ut av netto-regnestykket. I tillegg forbruker det f.eks 30 watt elektrisitet (i snitt) og det ikke konverteres til andre energiformer enn varme så produserer det også 30 watt varme.

Regnestykket blir altså: 30 watt elektrisitet omgjort til varme + x watt varme som pumpes ut av kjøleskapet - x watt varme som lekker inn i kjøleskapet = netto 30 watt varme avgitt der kjøleskapet står.

30 watt i snitt er et vanlig tall for moderne fullstørrelse kombiskap.

[Nukleosid]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Regnestykket blir altså: 30 watt elektrisitet omgjort til varme + x watt varme som pumpes ut av kjøleskapet - x watt varme som lekker inn i kjøleskapet = netto 30 watt varme avgitt der kjøleskapet står.

Høres logisk ut ja 🙂

[Simen1]

Salvesen. skrev (6 timer siden):

du svarer jo ikke på spørsmålet? 

Jeg mener jeg svarte på innlegget ditt. Kan ikke se noe spørsmålstegn der, men antar du tror effekt-prising handler om individuell effekt (15 vs 4 kW). Det spiller som sagt ingen rolle. Det er hva folk flest gjør samtidig som teller og det mener jeg å ha svart på med spotpriser.

At det var mest ledig effektkapasitet i nettet mellom kl 10 og 15 i dag (søndag) er jo litt uvanlig, men det ser ut til å skyldes overproduksjon av solkraft i Tyskland og Belgia i formiddag. Et rigid system som favoriserer effektbruk om natta ville vært direkte uønsket på en dag som i dag.

Salvesen. skrev (6 timer siden):

morsomt med det borettslaget, hvorfor skal de tilfeldigvis lade en time hver? tror du virkelig borettslag setter opp slike avtaler? Og hva har de å tjene på dette i dag? 

Det var et litt forenklet eksempel, men ja, ladesystemer som installeres i borettslag fungerer ofte på en lignende måte. Dvs. lader biler i serie i stedet for parallelt. Men det er som sagt en forenkling som forutsetter at hver bil kan lade med samme effekt som maks ladeeffekt på hver kurs i anlegget. I virkeligheten lades det nok både parallelt (3-6 biler per kurs samtidig) og serielt der ladeeffekt overlates til andre biler etter hvert som de første begynner å bli ferdig ladet.

Endret 8. mai 2022 av Simen1

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (10 timer siden):

Jeg tenker i samme baner + stor akkumulatortank og ny vedovn med vannsløyfe for energiberedskap om vinteren.

Her blir det en mer enn fordobling av solcelleanlegget, med 40 stk. nye 450W paneler. Da kan elbilene lades fint med 32+25A på dagtid (~13,5kW) samtidig som jeg eksporterer strøm ut, så lenge sola skinner og det ikke er desember eller januar  (må nok begrense ladeeffekten litt i november og februar også....)

[J-Å]

On 5/8/2022 at 12:46 PM, Mr.M said:

Det er jo ikke mer mystisk enn at du sparer ditto strøm ved å bruke vaskemaskin 1 gang i uka fremfor 2 ganger. (hvis du da ikke bruker vaskemaskin til oppvarming av bolig?) ..

Det er en vesentlig forskjell på et kjøleskap og en vaskemaskin når det gjelder oppvarming. De fleste vaskemaskiner henter kaldt vann inn i huset, og sender varmt vann ut igjen. 

Ettersom et kjøleskap er en varmepumpe gjelder det å putte mest mulig varme utenfra  inn i kjøleskapet, hvis det skal brukes til oppvarming. For eksempel bør en ikke kjøpe nedkjølt øl om vinteren, hvis en rekker å kjøle det ned i eget kjøleskap før det skal drikkes . 

Det varme vannet fra vaskemaskinens utløp bør en helst samle i en bøtte og plassere det i kjøleskapet til det er blitt kaldt. Eller helst fryse det, og så plassere isen utenfor huset. Det kan være en kWh å spare per vask her.

[Simen1]

Hehe, jeg synes du skriver om kontra-intuitive ting på en morsom og interessant måte Helt enig altså.

Jeg tenkte og regnet for noen år siden på følgende konsept som alternativ til luft/luft varmepumpe på steder med tilgang til vann, men som ofte er plaget med svært lave innlandstemperaturer om vinteren. I stedet for å bruke en utedel som drar -20°C luft gjennom utedelen og kjøler det ytterligere ned, så kan man bruke flytende vann, ferskvann fra springen, ved ca +4°C til å avgi varme til "utedelen" som bør monteres innendørs på f.eks et vaskerom. Ved å hente ut varme fra vannet kjøles det ned. Ved å fryse vannet til is kan det hentes ut ytterligere store mengder varme. Fordelen er at utedelen "ser" en omgivelsetemperatur på 0-4 °C i stedet for -20°C. Det gir mye høyere effektivitet, COP-faktor. Ulempen er at man har en gigantisk ismaskin og må gjøre av isen et sted. Isen bør dumes ut f.eks gjennom en isolert katteluke eller lignende hver gang man har produsert en passe stor blokk. Videre vil mengdene is som dumpes ut av huset bli et problem i løpet av vinteren. Vi snakker om et størrelseorden 100 kubikkmeter is per vinter for et normalt hus. Det vil selvsagt ta tid før det isfjellet tiner om sommeren så det er en fordel om man bor i skrånende terreng og kan dumpe isen langt nedover og ut av syne og sinn. En annen ulempe er vannregninga om du har forbruksmålt vann. I min kommune tar de ca 40 kr/kubikkmeter for vann+avløp, eventuelt 20 kr/kubikkmeter vann dersom man kan dokumentere at vannet ikke går i avløpet.

[J-Å]

1 hour ago, Simen1 said:

Videre vil mengdene is som dumpes ut av huset bli et problem i løpet av vinteren. Vi snakker om et størrelseorden 100 kubikkmeter is per vinter for et normalt hus. 

Hva med en snøkanon? 

https://e24.no/olje-og-energi/i/On51xA/faar-millioner-for-aa-lage-snoe-i-varmen

[Simen1]

Jeg vet om en bedrift der de har to store industribygg på en tomt. Byggene er forbundet med en korridor med tekniske systemer mellom de. Det ene bygget er et stort fryselager og det andre er produksjonsbygning med høyt varmebehov. Byggherre bestilte et digert fryseanlegg til det ene bygget og et digert varmeanlegg til det andre bygget. Leverandørene bygget som bestilt og laveste pris vant fram. Det var et firma som så muligheten til å bruke lokalprodusert fjernvarme fra fryselagret til å dekke noe av varmebehovet til produksjonsbygget. Leverandøren selger nå overskuddsvarme fra det ene bygget gjennom et rør som går til det andre bygget og tjener gode penger på energien som leveres.