Noen flere med ADHD her?

[Gjest 674f9...7af]

Åh, for en super-relevant tråd for meg akkurat nå! Håper det er OK at jeg tar opp denne igjen.

Mine ADHD-superpowers: hyperfokus og kjapp i hue, god til multitasking, empati og intuisjon, positiv, optimist, viljestyrke. Noen av disse tingene er kanskje personlige egenskaper, og ikke ADHD, men jeg opplever at mange med ADHD har disse egenskapene.

Mine største ADHD-utfordringer: Prokrastinering, utførelsesparalyse, uorganisert og rotete, mangler tidsforståelse, dårlig på rutine.

Men det er mye mer! Masse småting som jeg ikke hadde tenkt på før jeg fikk diagnosen og begynte å lese meg opp. Som f.eks. hvorfor jeg plutselig blir amper og sliten hvis den jeg er sammen med hører på radio eller har på TV, eller den konstante følelsen av å være overveldet og stressa.

Ang medisinering. Enig med siste gjest her. De første ukene på medisiner var skikkelig tøffe! Og da var man liksom helt aleine med å håndtere det og alle spørsmål og usikkerhet som dukka opp. Jeg går på Aduvanz. Det hjelper masse, men det er ikke akkurat a walk in the park å gå på medisiner...

Anonymous poster hash: 674f9...7af

[Valmeth]

Etter å ha lest om ADHD begynner jeg å tro at dette forklarer mye om hvorfor jeg er som jeg er. 

Har det noe for seg å begjære utredning i voksen alder? Blir man nedprioritert før/under utredning siden man "har klart seg så langt", og om man skulle få diagnosen - hva da? Noe god hjelp å få?

Skulle det være ADHD, så er det faktisk slik at det hemmer meg og er en stor belastning i det daglige. Jeg har gjennom årene lært meg å leve med (noen av) utfordringene mine så det ikke synes utad, men det er så tungt å skuespille hele tiden. 

[vidor]

Jeg vil tro det offentlige har tilbud til deg også, selv om de nok får betydelige mengder barn inn til utredning. En jobbkollega av meg hadde sin sønn inne til utredning og den prosessen er i alle fall lang og grundig når det gjelder barn i forhold til det vedkommende fortalte om.

ADHD behandles med sentralstimulerende som legemiddelet Methylphenidate som f.eks Ritalin, Concerta ol. og kan gi mange en bedre og mer fokusert hverdag. En person som begynte å ta dette utbrøt; "Er det er sånn andre folk har det vanligvis"

Du har krav på å få ordentlig behandling av helsevesenet. Det er nok en god del folk som kunne vært medisinert som ender opp med å selvmedisinere seg med narkotika for egen maskin, noe som er svært uheldig.

Endret 4. august 2023 av vidor

[mr_vegum]

Hei! 

Dette kan absolutt være verdt å få diagnostisert. 

Det er forøvrig mye behandling utover kun medisinering du kan få. Kognitiv terapi tilpasning av kosthold og bedre forståelse av seg selv et minst like viktige elementer. Er faktisk mange som klarer seg uten medisiner. 

Prossessen ved diagnostisering er omfattende og gikk over flere dager for min del. Dette krever er åpenhet om ting som er veldig personlig og var en ganske krevende prosess. Føler samtidig jeg ble litt bedre kjent med meg selv gjennom det. 

Er også mange bra bøker som er skrevet om dette emnet så som Sverre Hoem "ADHD hos voksne". 

Endret 5. august 2023 av mr_vegum

[Valmeth]

Takk for gode svar

 

Jeg har gått til psykiater for angstproblemer nå en stund, kan det være en fordel å ta dette opp med vedkommende? Tenker siden jeg allerede er i systemet. 

Har også helseforsikring gjennom jobb, lurer på om det kan være en  snarvei om ventetida hos det offentlige er lang. 
 

Går og bekymrer meg for avslag pga jeg eier gard og grunn og skjøter jobben greit, håper ikke jeg er nødt til å gi helt opp for å bli tatt seriøst. Jeg har oppsøkt lege grunnet depresjon flere ganger hele mitt voksne liv og prøvd mye forskjellig, jobber knallhardt med meg selv men ingenting virker å hjelpe. 

[vidor]

Det mest nærliggende er å tenke er jo at du jo fungerer "greit nok" til at andre prioriteres. Hvis symptomene dine hadde vært åpenbare for psykiateren din hadde nok vedkommende vurdert lidelsen, men det er kanskje angst og depresjon som vises mer tydelig for vedkommende om som har vært fokuset ?

Det at du selv lurer på om det kan være ADHD betyr vel at du har satt deg en del inn i det og begynt å matche biter fra de beskrevne symptomene over til hvordan du som person fungerer.

Det er nok smart å prøve og ta dette med de etablerte forbindelsene du har for sjekke om de evt. har noe å tilby. Det er vel tvilsom at du får et par ukers Ritalin-dose for å se om det fungerer for deg. Det er vel mer snakk om å vurdere utredning, enten via spesialist eller hos vedkommende selv om det er aktuelt faglig sett.

Det er vel verdt å følge opp helseforsikringen om du føler du ikke kommer noe vei med de etablerte forbindelsene dine.

Endret 26. september 2023 av vidor

[Valmeth]

Psykiateren har jo naturligvis ikke mistenkt noe ettersom jeg er henvist pga angst, og jeg har ikke nevnt noe annet enn dette til vedkommende. Jeg tenker at årsaken til angst, depresjon og ubetydelig selvtillit kommer av at man vet noe er galt med en uten å kunne sette ord på hva, og aldri føler seg god nok. Jeg har jo noen gode dager i blant, og man blir nedstemt av å tenke på hvorfor man ikke kan være slik i form hele tiden. Føler at man har evner og potensial, men noe hindrer en i å utnytte det. Som en sprek bil hvor alltid bremsene ligger på.

 

Jeg kan jo liste opp symptomer jeg kjenner igjen:

 

- Konsentrasjonsvansker, jeg blir distrahert svært lett og selv når jeg blir snakket til faller jeg ofte av. Henger meg opp i noe personen sier som jeg vil diskutere videre, men må etter hvert velge om jeg skal huske dette tema, eller fortsette å huske hva personen snakker om her og nå.

Lese bøker er for meg helt umulig. All kraft går med på å lese setning for setning og å holde styr på hvor i teksten jeg er. Husker ikke hva forrige setning var så er det noe som må huskes må jeg lese setningen mange ganger om igjen, evt ta notater. Arbeidsminne finnes ikke.

- Temperament, humørsvingninger og sinnesutbrudd. Spesielt dette med sinne, jeg blir eitrende forbanna av selv små ting. Heldigvis har jeg evnen til å "trykke på nødstopp" så jeg greier å holde det inni meg når jeg er blandt andre folk. Hjemme derimot kan man finne verktøy og redskaper slengende nedi skogen..

- Tankekjør "dagdrømming", tenker på alt mulig og bytter tema lett
- Problemer med motivasjon, utsetter alt jeg ikke må til siste sekund. Jeg prøver å holde rutiner, men det varer i 2-3 uker før det sklir ut, uten unntak. 
- Impulsiv, tar alt på sparket og planlegger minst mulig. Planlegger jeg skjærer det seg stort sett likevel siden jeg har glemt å ta hensyn til flere ting. 
- Rastløs, sviver rundt, og generelt urolig. Selv om jeg ikke gidder å begynne på noen av de tusen tingene som bør gjøre (eller har begynt på men ikke ferdigstilt) går jeg rundt og sviver

Jeg er nødt til å skrive ned alt jeg skal foreta meg, hvis ikke glemmer jeg det. Av rutinearbeid må jeg gjøre ting i riktig rekkefølge, hvis ikke blir det en haug med slurvefeil siden jeg ikke får gå å autopilot og glemmer.

Alt dette er i grove trekk og kan utdypes enda mer.

[vidor]

Foreslår at du tenker igjennom og utvider listen din med flere relevante eksempler som utdyper litt mer for å gi et mer helhetlig blide og bruker det som underlag når du snakker med psykiateren din. Sånn jeg vurderer situasjonen din så bør du absolutt prioriteres for utredning, noe jeg også vil tro psykiateren vil vurdere.

[Valmeth]

Klar beskjed fra psykiater; dette må du ordne privat, over 1 år ventetid hos private med offentlig avtale, mer enn det hos DPS som uansett avslår stort sett alt.

Flott, da er det ingen tvil om at dette blir utredet fort hvertfall. Blir satt på vent, slik at skulle det vise at mistanken stemmer kan jeg begynne med behandling innen et par mnd. Om 1+ år har jeg ikke lenger jobb så etter vurdering er dette ikke noe å lure på.

 

Får vondt av alle som ikke har råd til å koste slikt av egen lomme. "Norge er bra pga gratis helsevesen" -Eller hva, verdt hver ei krone si 🥴 Triste greier..

 

[Curuion]

Psykiatrien i Norge er håpløst der ja. Tok 1.5 år før jeg kom inn til dps igjen, så ble det skifting av behandler osv og mer venting. Så ville de plutselig sjekke alle mulige andre diagnoser igjen. Prøve flere antidepressiva igjen. Som om jeg ikke har vært gjennom det før. Men nå nesten 3 år senere har jeg endelig fått begynt på ritalin. 

Det snodige er at jeg fikk adhd diagnose for 10 år sida, men behandling og medisin skulle jeg visst ikke få. Var vist alt for deprimert som de mente måtte behandles først, men som aldri kom noe vei med. 

Var enda værre når jeg gikk på AAP med nav, kasta fram å tilbake til meg leger, psykologer og psykiatere. Ofte behandlere som slutta så man nesten måtte begynne på nytt.

[Gjest 7c135...5e6]

Heisann. Velger å poste anonymt da det er flere jeg kjenner som potensielt kan stalke meg via profilen min, og jeg vil ikke at de skal lese dette før jeg har snakket med lege om det. De siste månedene har enkelte biter falt på plass. Jeg tror jeg har ADHD.

Jeg er i aldersgruppen 30-40 år og mann.

Her er noen notater jeg egentlig har skrevet for meg selv i dag, så lesbarheten er kanskje ikke den beste. Jeg ønsker en form for bekreftelse på om dette kanskje kan være ADHD, fordi jeg er redd for å bli stemplet som hypokonder eller bli avvist av legen. Frykten for å bli avvist har jeg hatt så lenge jeg kan huske.

Her kommer listen *grøss*

• Må sette på noe på TV-en/musikk for å gjøre noe som helst.
• "Gidder ikke" gjøre husarbeid. Får det gjort når jeg har en grunn (besøk for eksempel).
• På skolebenken stirret jeg mye ut av vinduet.
• Når jeg har samtaler på jobb eller med venner så kobler hjernen ut, jeg kan begynne å fokusere på helt andre ting.
• Når jeg prater med andre kan jeg plutselig fokusere på uviktige ting som at det er bare en time til arbeidsdagens slutt, eller jeg får en trang til å kommentere noe ubetydelig som skjer rundt meg.
• Etter endt arbeidsdag, oppleves hodet ofte "fult". Jeg greier ikke fokusere på noen ting, føler meg litt zombie-aktig. Det hjelper å sove en time, men det hjelper ikke mye.
• Jeg sitter ofte i en loop på PC-en der jeg åpner de samme nettsidene hvert 5-10. minutt, mens jeg har andre mer produktive oppgaver jeg kunne ha gjort.
• Enkelte dager så havner jeg i en slags transe der jeg plutselig fokuserer 100% på et prosjekt. For eksempel å løse en teknisk utfordrende oppgave på PC-en, eller sitter å leter etter det "riktige" produktet når jeg skal kjøpe noe. 
• Eller at jeg skriver hele denne listen, fordi jeg føler det er veldig riktig av meg å gjøre akkurat nå.
• Jeg tar mg selv enkelte ganger i å innse at jeg ikke trenger dette produktet jeg søker etter, eller jeg har noe hjemme som kan gjøre samme nytten allerede.
• Det skjedde sist nå i sommerferien der jeg fokuserte 100% på ferdigstilling av bruktbil for salg, jeg vasket bilen grundig rent og polerte den. Tiden gikk utrolig fort og fokuset på mat var plutselig fraværende (det var litt godt i grunn).
• Hvis jeg skriver en lengre tekst (som denne!) til noen så ender jeg opp med å lese hele teksten på nytt for nesten hver setning jeg fullfører for å "hente meg inn igjen".

 

Anonymous poster hash: 7c135...5e6

[vidor]

Mye av det du skriver har jo med oppmerksomhetssvikt å gjøre. At du burde gjøre noe, men opplever å zone ut / bytte fokus.

Dette er jo kjernen av ADHD, så det er nok verdt å sjekke.

[Valmeth]

Følger opp fra tidligere.

 

Henvendte meg til privat nevropsykolog, som viste seg å bare ha i underkant av 2 uker ventetid. Hadde så 3 oppmøter over 14 dager før de hadde det de trengte, og med det bekreftet mistanken min. 

Blir spennende å se hva jeg har i vente hos psykiater om et par uker. Noen andre som har gått samme veg som har noen erfaringer å komme med? Regner med diverse blodprøver før man får starte på medisiner. Har ikke noe åpent/mistenkt rusmisbruk pågående men skal ikke nekte for at det tidvis kan gå med en del øl for å få ro i kropp og sinn. Det har jeg kuttet ut fram til dess (forhåpentligvis for alltid), så ikke det skal bli noe problem hvertfall.