Fra Hauge til i dag: Kristentro – ingen hemsko, men en samfunnsbyggende kraft.

[William Matteus Fonn]

Det er allment kjent at Hans Nielsen Hauge både skapte kristne vekkelser og fremmet næringsliv og verdiskaping i hele landet. Men tør vi å se på sammenhengen mellom de to bevegelsene?

3. april i fjor skrev jeg i Namdalsavisa om Hans Nielsen Hauge, forretningsmannen før sin tid.  Det var i anledning 250-årsjubileet for Hauge. Jeg skrev om hvordan Hauge og hans verdier har påvirket dagens næringsliv. Men Hans Nielsen Hauges religiøse vekkelser er også relevant når vi skal se på årsakene til samfunnsutviklingen som fulgte.

Slik det fremstår i mediene og man hører politikere snakke, så får man lett inntrykket av at kristentroa er en hemsko for samfunnsutviklingen. Ser man derimot på historien ser man at ofte det motsatte har vært tilfellet.

Etter reformasjonen i 1517 skjøt kapitalismen fart. Følgene av reformasjonen var at arbeidsmoralen endret seg til det bedre og entreprenørskapet økte. Det skriver den anerkjente sosiologen Max Weber om i sin bok Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. De aller første gründerne var nemlig protestanter. Den økende religionsfriheten gjorde at utdanningen ble bedre, samtidig som flere tok utdanning. Tilliten og ærligheten i arbeidslivet økte. Flere begynte med frivillig arbeid og eliten fikk mindre makt. Dette gir oss grunn til å se en parallell mellom protestantisme og økonomisk vekst.

I de senere hundreårene var det ofte i de samfunnene der kristentroa vokste, at økonomien også vokste. Historisk sett har vekkelse og økonomisk vekst gått hånd i hånd. For det var den samme lederskikkelsen, Hauge, som etablerte spinnerier, gruveselskap, trykkerier, bokbinderier, rederier, salt-kokeri og handelsteder, som skapte bevegelsen som bygget de rundt 3000 bedehusene vi har i landet vårt.

300 år etter Hauge vekte opp både næringsliv og kristenliv har vi fortsatt bevart tradisjonen med innovasjon. De to viktigste fasene i en innovasjonsprosess er ideutviklingen og iverksettingen. Iverksettingen er den som krever mot og utholdenhet.

Tro kan flytte fjell sies det, men kan en sterk gudstro gi tro og styrke til å iverksette prosessen og ta risiko? Jeg tror det. Den troende Hans Nielsen Hauge hadde kun 4% egenkapital på sine prosjekter. Innholdet i den protestantiske vekkelsen har trolig skapt tro, arbeidsvilje og risikovilje. Vi kan takke Haugianernes risikovilje for utallige skoler, sykehus, fagforeninger og mange arbeidsplasser.

Historisk sett har kristne vekkelser påvirket næringslivet, og jeg tror det vil fortsette å gjøre det. Rett og slett fordi samfunnet vårt består av individer, og om mange nok av de har en tro som gir dem mot, utholdenhet og arbeidsmoral vil dette påvirke utviklingen i samfunnet.

Likevel kan vi ikke fremkalle kristne vekkelser for å oppnå økonomisk vekst, og det er opp til individet om man ønsker og hva man ønsker å tro på. Men som en ung kristen i dag, gjør det meg matt hver gang det kristne tankegodset presenteres som et hinder for utvikling, og når menigheter og kristne organisasjoner fremstilles som noe som står i veien for at samfunnet skal gå fremover.

Den kristne samfunnsbygginga stoppet nemlig ikke med Hans Nielsen Hauge. I hver by og kommuner i landet vårt finnes det menigheter som driver skoler, barnehager, fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. Kristen tro har siden reformasjonen vært en samfunnsbyggende kraft og det er den fremdeles i dag.

[Zeph]

Tja.