Gå til innhold

USAs abortlov


Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp

Anbefalte innlegg

3 minutes ago, knutinh said:

Korrelasjon vs kausalitet er et vanskelig tema. For f.eks. kostholdsråd så er ofte korrelasjon det beste man får til - det er krevende å skulle be 1000 tilfeldige personer om å leve på McDonalds i de neste 40 årene for å få et mer ufarget inntrykk av hva en slik diett gjør med en tilfeldig person.

For at noe skal være "god" forskning så bør det være fagfellevurdert og publisert i en reputabel journal. For å være virkelig robust så bør den være noen år gammel, bli sitert av et bredt utvalg forskere, gjenskapt og generelt ha gjort sitt inntog i lærebøker og fagets kjerne-erkjennelser.

Ja, det er heller ikke jeg som fremmer halvhjernet forskning som sannhet, forskningen som avviser Reardons påstander, tar utgangspunkt i fagfellevurderte journaler fra 1989 til nå..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg forsvarer det gjerne.

Jeg er selv en mann, men jeg mener atr kvinner 100% skal få bestemme over sin egen kropp og hva som skjer med den uten å måtte bli tvunget til å føde et barn som ble til pga. prevensjon som ikke virket eller rett og slett uhell.
Spesielt syns jeg ikke menn bør få bestemme i denne saken når vi overhodet ikke kan sette oss inn i en situasjon som vi aldri kan oppleve siden graviditet for oss er en umulighet.

En kvinnes kropp går gjennom en stor fysisk og sikkert psykisk forvandling under en graviditet og fører til både ubehag og smerter og av og til skader og jeg syns ikke kvinner som ikke vil ha barn eller som ikke er på det stadiet i livet at det passer å få barn skal måtte tvinges til det fordi noen av oss mener abort=drap.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
41 minutes ago, N-4K0 said:

Jeg er selv en mann, men jeg mener atr kvinner 100% skal få bestemme over sin egen kropp og hva som skjer med den uten å måtte bli tvunget til å føde et barn som ble til pga. prevensjon som ikke virket eller rett og slett uhell.

Så kvinner skal diktere hvilken behandling de får?
Kvinner kommer inn på legekontoret. Så får hun en meny av legen og velger medisiner, behandling og kirurgi hun skal ha uten at legen stiller et eneste spørsmål? Hvorfor skal det være slik? 
Bør ikke vårt helsevesen være basert på diagnose og friskgjørende helsehjelp. 

Quote

Spesielt syns jeg ikke menn bør få bestemme i denne saken når vi overhodet ikke kan sette oss inn i en situasjon som vi aldri kan oppleve siden graviditet for oss er en umulighet.

Og kvinner kan aldri oppleve det en mann føler når hans farskap blir revet bort fra ham. 
 

Endret av debattklovn
Lenke til kommentar
debattklovn skrev (42 minutter siden):

Så kvinner skal diktere hvilken behandling de får?
Kvinner kommer inn på legekontoret. Så får hun en meny av legen og velger medisiner, behandling og kirurgi hun skal ha uten at legen stiller et eneste spørsmål? Hvorfor skal det være slik? 
Bør ikke vårt helsevesen være basert på diagnose og friskgjørende helsehjelp. 

Og kvinner kan aldri oppleve det en mann føler når hans farskap blir revet bort fra ham. 
 

For det første avsnittet:
Jeg syns kvinner skal få bestemme selv, innenfor grensen på 12 uker som er satt (og for øvrig basert på når et foster blir levedyktig av seg selv), om de vil beholde barnet eller ikke. Ikke så å forstå at man bare skal kunne drite i forholdsregler og bruke abort som en form for prevensjon hvis/når man blir gravid, men jeg syns ikke det er rett at folk som mener abort=drap skal komme og bestemme at "nei, du ble gravid og da skal du bære frem barnet" rett og slett kun fordi kvinnen hadde et uhell med sviktende prevensjon, eller i verste fall ble voldtatt/misbrukt og gravid som følge av det.

For det andre:
Det er kvinnen som bærer frem barnet og uten hennes livmor, ubehag og smerte blir ikke mannen far. mannen bidrar med en dose gener som sammen med kvinnens gener blir et barn, men han bidrar bare med den lille delen, hvor kvinnen må gå gjennom ni måneder med ubehag og smerter for å føde barnet.
Kvinnen er den som naturen har bestemt at må gjøre hele jobben etter unnfangelse og jeg mener at hennes fysiske smerter i prosessen langt overgår mannens smerte over at "hans farskap blir revet bort fra ham".

Ikke så at jeg prøver å demonisere eller undergrave mannens følelser, men når kvinnen må gjøre alt arbeidet etter unnfangelse og gå gjennom ubehag, kvalme, søvnløshet etter at fosteret blir utviklet nok til å begynne å bevege seg og sparke og til slutt store smerter i en fødsel som kanskje medfører fysiske skader som blir en langtidsplage, syns jeg kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og terminere en uønsket graviditet trumfer mannens ønske om å bli far.

Siden mannen slipper alt det negative kvinnen må gjennom, har jeg ærlig talt liten sympati med ham. Kanskje kommer min mangel av sympati for mitt eget kjønn delvis av at jeg selv overhodet ikke har noe ønske om å bli far, men jeg mener at menn ikke skal kunne bestemme om kvinner skal få ta abort eller ikke når de slipper å forholde seg til de fysiske plagene.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
debattklovn skrev (2 timer siden):

Så kvinner skal diktere hvilken behandling de får?
Kvinner kommer inn på legekontoret. Så får hun en meny av legen og velger medisiner, behandling og kirurgi hun skal ha uten at legen stiller et eneste spørsmål? Hvorfor skal det være slik? 
Bør ikke vårt helsevesen være basert på diagnose og friskgjørende helsehjelp. 

Og kvinner kan aldri oppleve det en mann føler når hans farskap blir revet bort fra ham. 
 

Enda mer tøv fra klovnen når han setter likhetstegn mellom lovregulert abort hvor kvinnen har siste ord og medisinske behandlingsalternativer hvor legen sitter med kompetansen.

Skal en mann kunne diktere om kvinnen skal ta abort eller ikke ? 
Skal legen diktere om en kvinne skal ta abort eller ikke ?

Kvinnesynet ditt stinker av diktatur og kvinnefiendtlighet……

Lenke til kommentar
N-4K0 skrev (2 timer siden):

Det er kvinnen som bærer frem barnet og uten hennes livmor, ubehag og smerte blir ikke mannen far. mannen bidrar med en dose gener som sammen med kvinnens gener blir et barn, men han bidrar bare med den lille delen, hvor kvinnen må gå gjennom ni måneder med ubehag og smerter for å føde barnet.
Kvinnen er den som naturen har bestemt at må gjøre hele jobben etter unnfangelse og jeg mener at hennes fysiske smerter i prosessen langt overgår mannens smerte over at "hans farskap blir revet bort fra ham".

Ikke så at jeg prøver å demonisere eller undergrave mannens følelser, men når kvinnen må gjøre alt arbeidet etter unnfangelse og gå gjennom ubehag, kvalme, søvnløshet etter at fosteret blir utviklet nok til å begynne å bevege seg og sparke og til slutt store smerter i en fødsel som kanskje medfører fysiske skader som blir en langtidsplage, syns jeg kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og terminere en uønsket graviditet trumfer mannens ønske om å bli far.

Siden mannen slipper alt det negative kvinnen må gjennom, har jeg ærlig talt liten sympati med ham. Kanskje kommer min mangel av sympati for mitt eget kjønn delvis av at jeg selv overhodet ikke har noe ønske om å bli far, men jeg mener at menn ikke skal kunne bestemme om kvinner skal få ta abort eller ikke når de slipper å forholde seg til de fysiske plagene.

Spot on. Enkelte menn har i nyere tid og i sammenheng med slike saker en lei tendens til å... for å bruke deres eget språk, "dra offerkortet", noe som de i frekkhetens nådegave elsker å projisere på kvinner, og andre som ikke er like priviligerte som dem.

Det burde gått et lys opp for de fleste mennesker hvorfor abortmotstandere er så vanvittig opptatt av å bevare liv kun når det beleilig nok er inne i kvinnens livmor. Gjett hvorfor jeg brukte ordet beleilig.

Hvis Mens Rights Activists virkelig hadde vært så edle eller empatiske som de ønsker å fremstille seg selv, hadde de anerkjent alle menn som har en mor, en søster, en kone/kjæreste, en datter, eller en venninne, og hvordan de mennene må leve med den skrekken om at deres kjære i omgangskretsen har blitt redusert til lavererangs borgere og har høyere risiko for å bli behandlet deretter. Hvis f.eks en mann i en delstat som Louisiana har en tenåringsdatter som blir voldtatt, og risikerer å dø som følge av graviditeten, må mannen leve i frykt og terror for å miste sin datter fordi teokratiske lovgivere har bestemt at hennes frihet, sikkerhet og helse er undergravd deres hierarki.

Endret av AtterEnBruker
  • Liker 6
Lenke til kommentar
debattklovn skrev (4 timer siden):

Noen som er villig til å forsvare uttrykket min kropp mitt valg?
Jeg ser flere har brukt det i diskusjonen, uten å forklare hva det betyr eller hvorfor det er et godt argument for abort. 

Hvis man skal sette det på spissen så betyr det vel at en kvinne som er gravid i 9. måned fritt kan stikke inne en strikkepinne for å blir kvitt det levedyktige fosteret? Det er jo hennes kropp, tross alt?

Jeg synes ikke at den delen av diskusjonen er så interessant som det å bli enige om når et befruktet foster har rettigheter som et selvstendig individ, og hva disse rettighetene evt skal gå ut på.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
knutinh skrev (16 timer siden):

Hvis man skal sette det på spissen så betyr det vel at en kvinne som er gravid i 9. måned fritt kan stikke inne en strikkepinne for å blir kvitt det levedyktige fosteret? Det er jo hennes kropp, tross alt?

En kverulant kunne sikkert funnet på å sette det på spissen og påstå noe sånt.

Abort innenfor grensene av når fosteret har utviklet hjerte og hjerne og blitt levedyktig (jeg vet ikke hvor mange uker/måneder dette tar), eller i det minste innenfor grensen på 12 uker satt i Norge, syns jeg burde aksepteres.
Å påstå at en klump med celler som er noen dager/uker gammel er likestilt med et 5+ måneder gammelt foster som nesten er ferdig utviklet og har like stor rett til å leve, blir å overdrive.

Jeg har overhodet ikke noen medisinsk utdannelse eller innsyn i hvor lang tid det tar for et foster å utvikle forskjellige deler som hjerte, hjerne, når det kan føle smerte etc. og derfor avstår jeg fra å si noe om det, men de som har medisinsk utdanning og kunnskap har talt og følgelig er abortgrensen i Norge satt til 12 uker og det blir bare dumt når forståsegpåere skal mene at en klump med celler som er under en uke gammel skal defineres som et menneske og at å abortere denne er jevngodt med drap.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Den store kampen

Sitat

Elizabeth Wellers datter vil trolig ikke overleve svangerskapet – men når hun ønsker å ta abort er det ingen som kan hjelpe henne. Hun er rett og slett ikke syk nok.

Sitat

Noen måneder tidligere, i hjemstaten deres Texas, har politikerne godkjent den såkalte hjerteslagloven, som forbyr abort etter uke seks.

En tid mange kvinner ikke vet at de er gravide.

Sitat

Nær halvveis ut i svangerskapet – lenge etter abortgrensen i Texas på seks uker – kjenner Elizabeth at noe er fryktelig galt.

 

Endret av Subara
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
AtterEnBruker skrev (På 21.8.2022 den 18.38):

Spot on. Enkelte menn har i nyere tid og i sammenheng med slike saker en lei tendens til å... for å bruke deres eget språk, "dra offerkortet", noe som de i frekkhetens nådegave elsker å projisere på kvinner, og andre som ikke er like priviligerte som dem.

80% av selvmord er menn, 80% av hjemløse er menn, majoriteten av skillsmissesaker ender opp med att menn mister kontakten med barnene sine, hvor er disse privilegiene du hevder at menn har? Kvinner derimot har alle rettsinstanser favorisere dem, som familietetten og kriminalretten hvor de bare får en brøkdel av den straffen en mann får for den eksakt samme forbrytelsen, i noen tilfeller så slipper de straff for noe menn hadde fått år for (som f.eks. drapsforsøk, jeg kan finne kilden for dette om dette ønskes).

Om noe så har jeg aldri hørt noen Mens rights activist skylde på kvinner generelt for noen menns ubeleilge situasjon, hva jeg heller har hørt at de skylder på feministbevegelsen (som inkluderer menn og kvinner, eksempel "duluth modellen" eller så skylder de på individuelle kvinner.

AtterEnBruker skrev (På 21.8.2022 den 18.38):

empatiske

Ikke bruk ord du ikke vet betyningen av.

Jeg hadde egentlig planlagt en lengre ødeleggelse av denne posten, men bare for å konstantere med fakta

Abortforbud ville være likestilling og "Mens rights activists" bryr seg så absolutt om kvinner, det er derfor de mer prominente aktivistene er kvinner; Karen Straughan (Girlswriteswhat), Alison Tieman (lederen av Honey badger radio) og nylig oppståtte Chloe Roma (Roma army på youtube) bare for å nevne noen. Mens rettsaktivister har heller ikke denne makten til å påvirke abortloven i USA og det er heller ingen enighet om abortlovgivningen innad i bevegelsen det finnes både pro-life, pro-choise og "jeg gir blaffen i hele saken fordi menn har ingen reproduktive rettigheter" personer i MRM.

Så når du legger denne saken i fanget på MRM så vitnes dette om at du ikke vet hva MRM er for noe.

Lenke til kommentar
N-4K0 skrev (På 21.8.2022 den 16.23):

For det første avsnittet:
Jeg syns kvinner skal få bestemme selv, innenfor grensen på 12 uker som er satt (og for øvrig basert på når et foster blir levedyktig av seg selv), om de vil beholde barnet eller ikke. Ikke så å forstå at man bare skal kunne drite i forholdsregler og bruke abort som en form for prevensjon hvis/når man blir gravid, men jeg syns ikke det er rett at folk som mener abort=drap skal komme og bestemme at "nei, du ble gravid og da skal du bære frem barnet" rett og slett kun fordi kvinnen hadde et uhell med sviktende prevensjon, eller i verste fall ble voldtatt/misbrukt og gravid som følge av det.

For det andre:
Det er kvinnen som bærer frem barnet og uten hennes livmor, ubehag og smerte blir ikke mannen far. mannen bidrar med en dose gener som sammen med kvinnens gener blir et barn, men han bidrar bare med den lille delen, hvor kvinnen må gå gjennom ni måneder med ubehag og smerter for å føde barnet.
Kvinnen er den som naturen har bestemt at må gjøre hele jobben etter unnfangelse og jeg mener at hennes fysiske smerter i prosessen langt overgår mannens smerte over at "hans farskap blir revet bort fra ham".

Ikke så at jeg prøver å demonisere eller undergrave mannens følelser, men når kvinnen må gjøre alt arbeidet etter unnfangelse og gå gjennom ubehag, kvalme, søvnløshet etter at fosteret blir utviklet nok til å begynne å bevege seg og sparke og til slutt store smerter i en fødsel som kanskje medfører fysiske skader som blir en langtidsplage, syns jeg kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og terminere en uønsket graviditet trumfer mannens ønske om å bli far.

Siden mannen slipper alt det negative kvinnen må gjennom, har jeg ærlig talt liten sympati med ham. Kanskje kommer min mangel av sympati for mitt eget kjønn delvis av at jeg selv overhodet ikke har noe ønske om å bli far, men jeg mener at menn ikke skal kunne bestemme om kvinner skal få ta abort eller ikke når de slipper å forholde seg til de fysiske plagene.

Kjenner jeg ble varm i hjertet over at en mann kan ha så mye innsikt i kvinners situasjon, og da i forbindelse med debatten om abort. Tusen takk, hadde bare flere vært som deg. 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Malakitt skrev (3 timer siden):

Kjenner jeg ble varm i hjertet over at en mann kan ha så mye innsikt i kvinners situasjon, og da i forbindelse med debatten om abort. Tusen takk, hadde bare flere vært som deg. 

Jeg vet ikke om jeg vil si at jeg har så mye innsikt, jeg vil heller si at jeg tenker logisk og jeg mener det er fullstendig logisk at kvinner skal få ta alle avgjørelser som angår deres egen kropp.

Men takk for hyggelig tilbakemelding :) 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
N-4K0 skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke om jeg vil si at jeg har så mye innsikt, jeg vil heller si at jeg tenker logisk og jeg mener det er fullstendig logisk at kvinner skal få ta alle avgjørelser som angår deres egen kropp.

Men takk for hyggelig tilbakemelding :) 

Det der er mer innsikt enn de fleste har. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
On 8/21/2022 at 4:23 PM, N-4K0 said:

Ikke så å forstå at man bare skal kunne drite i forholdsregler og bruke abort som en form for prevensjon hvis/når man blir gravid, men jeg syns ikke det er rett at folk som mener abort=drap skal komme og bestemme at "nei, du ble gravid og da skal du bære frem barnet" rett og slett kun fordi kvinnen hadde et uhell med sviktende prevensjon, eller i verste fall ble voldtatt/misbrukt og gravid som følge av det.

Men det er jo slik å forstå. Kvinner blir ikke spurt om hvilke forholdsregler de tok når de skal ta abort. Du synes ikke det er greit at en kvinne skal bære frem barnet fordi hun hadde et uhell med sviktende prevensjon, men du synes det er greit at en mann blir ufrivillig far fordi en kvinne hadde et uhell med sviktende prevensjon? 

Quote

For det andre:
Det er kvinnen som bærer frem barnet og uten hennes livmor, ubehag og smerte blir ikke mannen far. mannen bidrar med en dose gener som sammen med kvinnens gener blir et barn, men han bidrar bare med den lille delen, hvor kvinnen må gå gjennom ni måneder med ubehag og smerter for å føde barnet.
Kvinnen er den som naturen har bestemt at må gjøre hele jobben etter unnfangelse og jeg mener at hennes fysiske smerter i prosessen langt overgår mannens smerte over at "hans farskap blir revet bort fra ham".

Og svært mange kvinner går gjennom graviditet med glede, mange ganger. Det er uansett noe man gjør frivillig, ikke sant? 
Graviditet er en naturlig konsekvens av frivillig sex. Som voksne mennesker, menn og kvinner, må vi klare å ta konsekvenser av våre egne valg. 

Quote

Ikke så at jeg prøver å demonisere eller undergrave mannens følelser, men når kvinnen må gjøre alt arbeidet etter unnfangelse og gå gjennom ubehag, kvalme, søvnløshet etter at fosteret blir utviklet nok til å begynne å bevege seg og sparke og til slutt store smerter i en fødsel som kanskje medfører fysiske skader som blir en langtidsplage, syns jeg kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og terminere en uønsket graviditet trumfer mannens ønske om å bli far.

Jeg har fått med meg at du ikke klarer å stable på beina særlig mye empati for menn. 
 

Quote

Siden mannen slipper alt det negative kvinnen må gjennom, har jeg ærlig talt liten sympati med ham. Kanskje kommer min mangel av sympati for mitt eget kjønn delvis av at jeg selv overhodet ikke har noe ønske om å bli far, men jeg mener at menn ikke skal kunne bestemme om kvinner skal få ta abort eller ikke når de slipper å forholde seg til de fysiske plagene.

*Positive

Som sagt, mange kvinner går gjennom graviditet 4 ganger. Kan det virkelig være så ille? Hvis graviditeten er et problem så finnes det måter å få barn uten graviditet, å adoptere et barn for eksempel.
Bør kvinner måtte forholde seg til konsekvenser av sine handlinger eller er det bare menn som skal det? 

Endret av debattklovn
Lenke til kommentar
debattklovn skrev (8 timer siden):

Men det er jo slik å forstå. Kvinner blir ikke spurt om hvilke forholdsregler de tok når de skal ta abort. Du synes ikke det er greit at en kvinne skal bære frem barnet fordi hun hadde et uhell med sviktende prevensjon, men du synes det er greit at en mann blir ufrivillig far fordi en kvinne hadde et uhell med sviktende prevensjon? 

-----

Og svært mange kvinner går gjennom graviditet med glede, mange ganger. Det er uansett noe man gjør frivillig, ikke sant? 
Graviditet er en naturlig konsekvens av frivillig sex. Som voksne mennesker, menn og kvinner, må vi klare å ta konsekvenser av våre egne valg. 

-----

Jeg har fått med meg at du ikke klarer å stable på beina særlig mye empati for menn. 

*Positive

-----

Som sagt, mange kvinner går gjennom graviditet 4 ganger. Kan det virkelig være så ille? Hvis graviditeten er et problem så finnes det måter å få barn uten graviditet, å adoptere et barn for eksempel.
Bør kvinner måtte forholde seg til konsekvenser av sine handlinger eller er det bare menn som skal det? 

Med forholdsregler antar jeg du mener prevensjon, evt. mangel på sådan?
Jeg er enig i at hvis kvinnen ikke brukte prevensjon, har hun seg selv å takke, men jeg syns likevel det burde være helt og holdent opp til henne om hun vil beholde barnet eller ikke. Siden det er hennes kropp som må bære frem barnet.

Hva angår menn som ufrivillig blir fedre, så blir det en slags gråsone. Men såvidt jeg husker er det fullt mulig å fraskrive seg farskapet hvis mannen absolutt ikke vil bli far og kvinnen vil beholde barnet. Hvis det er eneste mulighet for mannen og han ikke vil bli/være far, så får det nesten bli sånn.

-----

De fleste kvinner som ønsker å bli mor går gjennom graviditeten med glede eller i det minste holder ut de fysiske plagene. Hva med de som ikke ønsker å bli mor? Skal de tvinges til å bære fram og føde et barn de ikke vil ha fordi de ble gravide?
Hva med graviditet som følge av uhell eller i verste fall overgrep, som jeg nevnte i første avsnittet i innlegget du siterte?

Du og andre snakker om å ta konsekvensene av sine valg. Konsekvensene av en graviditet, for kvinner som ikke ønsker å bli mor, er å evt. tvinges til å bære frem et barn som i verste fall blir uønsket. Og mange - for mange - graviditeter kommer som følge av uhell med prevensjon eller i verste fall overgrep.
Uønsket graviditet har en løsning, nemlig abort og det er 12 ukers frist for å ta abort i Norge. Det er en lovlig handling og jeg mener det er bedre å ta abort enn å tvinges til å føde et barn ingen av partene vil ha og som må vokse opp uønsket av de biologiske foreldrene.

-----

Jeg er ikke blottet for empati for mitt eget kjønn, men igjen, kvinnen er den som får hele jobben med graviditeten og alt som følger med av ubehag og smerter. Derfor mener jeg at det skal være helt og holdent opp til henne om hun vil gå gjennom svangerskapet eller avbryte det. I mitt hode er det fullstendig logisk og rettferdig og det blir helt feil om mannen på noen som helst måte skal kunne bestemme at hun  gå gjennom det fordi han ønsker å bli far.

-----

Ja, det er positive sider ved graviditet også, men jeg fremhever de negative sidene fordi kun kvinner kan/må føle disse på kroppen, bokstavelig talt, i form av ubehaget og smertene. For de fleste kvinner som velger å få barn er ønsket om å bli mor stort nok til å veie opp for ubehag og smerter og det er deres valg.

Noen vil, andre vil ikke. Noen har sikkert en lettere graviditet mens andre opplever det verre. Noen kvinner kan få morgenkvalme i flere måneder og når det kommer til fødselen er det mye som kan gå galt. Som mann slipper jeg å tenke på noe av dette og derfor har jeg mer sympati med kvinner enn med menn.

Hvis du syns det gjør meg uempatisk overfor mitt eget kjønn, så er det greit, men jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.
Jeg har sympati med den parten som fra naturens side er tvunget til å oppleve alt ubehaget og smertene ved graviditet.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
14 hours ago, N-4K0 said:

Med forholdsregler antar jeg du mener prevensjon, evt. mangel på sådan?
Jeg er enig i at hvis kvinnen ikke brukte prevensjon, har hun seg selv å takke, men jeg syns likevel det burde være helt og holdent opp til henne om hun vil beholde barnet eller ikke. Siden det er hennes kropp som må bære frem barnet.

Det var du som skrev dette:

Quote

Ikke så å forstå at man bare skal kunne drite i forholdsregler og bruke abort som en form for prevensjon hvis/når man blir gravid

Poenget mitt er at så lenge det ikke finnes betingelser for å få ta abort så kan man drite i alle forholdsregler som du kaller dem og bruke en abort som en form for prevensjon. 

Quote

Hva angår menn som ufrivillig blir fedre, så blir det en slags gråsone. Men såvidt jeg husker er det fullt mulig å fraskrive seg farskapet hvis mannen absolutt ikke vil bli far og kvinnen vil beholde barnet. 

Det er absolutt ikke slik i dag, ikke mulig i det hele tatt. Men det er kanskje en god og likestillingsfremmende tanke.

Quote

De fleste kvinner som ønsker å bli mor går gjennom graviditeten med glede eller i det minste holder ut de fysiske plagene. Hva med de som ikke ønsker å bli mor? Skal de tvinges til å bære fram og føde et barn de ikke vil ha fordi de ble gravide?

Om de skal tvinges til å ta konsekvensene av sine egne handlinger? Tja, det synes ikke så veldig urimelig. Når det gjelder overgrep så er jo selvfølgelig saken en annen. 

Quote

Du og andre snakker om å ta konsekvensene av sine valg. Konsekvensene av en graviditet, for kvinner som ikke ønsker å bli mor, er å evt. tvinges til å bære frem et barn som i verste fall blir uønsket. Og mange - for mange - graviditeter kommer som følge av uhell med prevensjon eller i verste fall overgrep.
Uønsket graviditet har en løsning, nemlig abort og det er 12 ukers frist for å ta abort i Norge. Det er en lovlig handling og jeg mener det er bedre å ta abort enn å tvinges til å føde et barn ingen av partene vil ha og som må vokse opp uønsket av de biologiske foreldrene.

-----

Jeg er ikke blottet for empati for mitt eget kjønn, men igjen, kvinnen er den som får hele jobben med graviditeten og alt som følger med av ubehag og smerter. Derfor mener jeg at det skal være helt og holdent opp til henne om hun vil gå gjennom svangerskapet eller avbryte det. I mitt hode er det fullstendig logisk og rettferdig og det blir helt feil om mannen på noen som helst måte skal kunne bestemme at hun  gå gjennom det fordi han ønsker å bli far.

-----

Ja, det er positive sider ved graviditet også, men jeg fremhever de negative sidene fordi kun kvinner kan/må føle disse på kroppen, bokstavelig talt, i form av ubehaget og smertene. For de fleste kvinner som velger å få barn er ønsket om å bli mor stort nok til å veie opp for ubehag og smerter og det er deres valg.

Noen vil, andre vil ikke. Noen har sikkert en lettere graviditet mens andre opplever det verre. Noen kvinner kan få morgenkvalme i flere måneder og når det kommer til fødselen er det mye som kan gå galt. Som mann slipper jeg å tenke på noe av dette og derfor har jeg mer sympati med kvinner enn med menn.

Hvis du syns det gjør meg uempatisk overfor mitt eget kjønn, så er det greit, men jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.
Jeg har sympati med den parten som fra naturens side er tvunget til å oppleve alt ubehaget og smertene ved graviditet.

Du sier du tenker logisk. Her er noen fakta. 
Det skal to til for å skape et barn. Det er kun den ene parten som bestemmer om det skal bli barn eller ikke. Men begge parter må ta konsekvensene av den ene partens valg, hva nå enn det er. 
Synes du det hadde vært greit om jeg bestemmer hvilken jobb du skal ha? Det høres jo ut som en absurd proposisjon. 
Men i Norge i dag kan en person man har møtt 1 gang ta viktige økonomiske avgjørelser som påvirker deg 18 år frem i tid uten at du har noe du skulle ha sagt. 

Hvis man ønsker å argumentere for at menn bare må ta konsekvensene av slikt fordi de har vært med på frivillig så kan jo man argumentere det samme for kvinner. Men jeg synes det er på tide med likestillingsfremmende tiltak. Hva det er kan man diskutere, men mer likestilling in svangerskaps og foreldreomsorgsdebatten må til. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...