Sammen og gift i 10 år, perfekt ektemann INGEN lyst

[Gjest 37336...b38]

Martin8989 skrev (På 4.5.2022 den 22.29):

Jeg tror på deg mtp. at dette er en naturlig greie. Men det jeg lurer på, hva mener du er rasjonelt i en slik situasjon? Hvis du har opplevd det likt da. Er det slik at du da som kvinne er ferdig med intimitet/ sex resten av ditt liv, og that's it? Mannen MÅ bare godta og leve med det eller gå videre? eller kan man gjøre noe for å endre på situasjonen uten å måtte gå fra hverandre?  

Det er jo noe man må avgjøre ved å finne ut av hva begge kan leve med. Jeg kunne levd fint med det, og det er jo ikke utroskap om jeg vet det. Eller så kan man jo forsøke å løse det ved å komme seg litt unna småbarnstiden og hverdagskaoset. Det kan drepe alle forhold, og er det dødt, så er det dødt.

Anonymous poster hash: 37336...b38

[Budeia]

Leste en historie en gang, det var en eldre mann som fortalte til en yngre. Den eldre mannen sa; Hvis du legger en stein i ei krukke hver gang dere ligger sammen de første årene av ekteskapet (husker ikke om det var det første året eller de første årene), og senere tar ut en stein hver gang dere gjør det. Da vil du aldri rekke å ta ut alle steinene av krukka. 

Mye sant i den historien. Likevel, de fleste regner med at det skal skje en gang i året. Eller annethvert år! Noen kan bli hjulpet av en koselig weekend på hotell. Muligens ikke hvis det dreier seg om en aversjon for seksualitet. 

Du virker ordentlig og hensynsfull, men kanskje det kunne gitt henne en vekker hvis du plasserte noen "greier" på soverommet og sa at de nå var ditt sexliv siden det ikke er noe fysisk i ekteskapet. Og ikke har vært noe på 7(?) år. Men det kan også føre til at hun tar skrekken og flytter. Bare tenkte på om det var noe du kunne gjøre uten å være utro.

Hos enkelte kan det være at de har blitt misbrukt tidlig i livet, og deretter har forsøkt å innrette seg etter samfunnets normer. Og som godt voksne rett og slett ikke gidder mer. Men det behøver ikke være tilfelle her. Litt kyss og klem i hverdagen kan hjelpe. En kone som ikke tåler kyss eller klem heller, virker fjern. Likevel er det nok best å sette familien (og barna) først. Det er mye rot med en skilsmisse. Edit: Hvis du står for hele inntekten, kan du vel egentlig be henne om å være "snill" en gang i året eller så. 

Endret 5. mai 2022 av Budeia

[Fenrisúlfr]

Har snakket med damer som har hatt postpartum depresjon i årevis, uten at de vet det. Det var bare tilfeldigheter som førte til at de kom seg til en psykolog for noe annet, og så fant de ut at de har hatt det jævlig i årevis uten at de har tenkt én eneste tanke om at det kan være mental sykdom sykdom som ligger bak. Etter at de kom i behandling, fikk medisiner som gjorde at kroppen kom i balanse igjen og ble friskere, så returnerte sexlysta også. Det var én som hadde hatt absolutt null sexlyst pga det i 7 - 8 år, før hun kom i behandling. 
 

edit: det høres ut som at hun kan være en person som ikke liker å tenke over følelser, og pakker det heller bort. Mennesker som er sånn har ofte noe udiagnostisert som ligger bak, eller traumer av noe slag. Jeg er sånn, og jeg har møtt flere mennesker enn ikke med samme type problem med følelser hvor det stemmer. Det behøver ikke å være sånn, men jeg mener det er verdt å tenke over ihvertfall.

Endret 5. mai 2022 av Fenrisúlfr

[Gjest 25d68...650]

Martin8989 skrev (På 4.5.2022 den 22.42):

Men da mener du at det er gnisten for meg som er greia, og ikke en funksjon som mangler i den andre? For i følge min kone har hun 0 og niks interesse for noen andre, og mener ikke det er greia. Jeg vet ikke...

Det er et av livets mysterier for meg. Hvorfor greier ikke par som er glad i hverandre og som er knyttet sammen med barn og økonomi å bare ha det fint sammen på lang sikt?

Hvis du finner det ut så vil jeg gjerne vite det.

Anonymous poster hash: 25d68...650

[Neffi]

For det første; Å få flere barn, som skal bæres fram i helst 9 måneder, så ammes til alle døgnets tider og videre bæres, trøstes, varmes og lekes med krever sykt mye fysisk kontakt. Til et nivå hvor man kan føle seg litt klaustrofobisk. I slike situasjoner drømmer man om 5 minutter alene på doskålen. Tviler på at menn kan forestille seg, eller forstå den følelsen. At da en voksen part, som egentlig i en eller annen form kan ta vare på seg selv (ikke så hjelpesløs som et barn i alle fall), også vil ha sin form for fysisk kontakt kan føles mer som en fiende, i denne mentale kampen om å få lov til å eie seg selv. Særlig med frykten for at akkurat denne intimiteten kan føre til flere svangerskap og krav, og mindre tid til å kunne få tisse i fred. Altså, barn og sex er fint, men om jeg og noen fler la oss på deg 24 timer i strekk over 5-6 år, så hadde du hatt en eneste drøm etterpå; å få lov til å ikke sitte fast i andres kropper! Det er veldig logisk og rett fram. Spiser man sjokolade hele tiden, så spyr man til slutt.

Trøsten er at denne følelsen går over. 10 år er ikke lenge når man snakker om 3 svangerskap. 3 svangerskap er 27 måneder gravid. Legg til 3 år med amming. Over 5 år med fult hensyn på hva andre vil med ens kropp. Dere fikk neppe barn på første date, så alt i alt; dere står midt i det.

Du kan gjøre akkurat hva du vil med situasjonen. Men en ting kan jeg love deg; din ektefelle kommer til å få opp libidoen igjen. Spørsmålet er om du klarer å være voksen nok til å bli den som får oppleve det.

Endret 29. januar av Neffi