Sammen og gift i 10 år, perfekt ektemann INGEN lyst

[Martin8989]

vidor skrev (2 minutter siden):

For enkelte fungerer sex en funksjon for å få barn, og når man har fått barn så bortfaller behovet.

Du merket jo allerede dette i praksis etter første svangerskapet.

I så fall gir dette det gamle testamentet troverdighet mtp. flerkoneri. en mann har ofte ikke lagt bort funksjonen etter "ei runde eller to".

[cuberen]

"The husband should give to his wife her conjugal rights, and likewise the wife to her husband. 
For the wife does not have authority over her own body, but the husband does. Likewise the husband does not have authority over his own body, but the wife does."

"Many people goes into to marriage in order for what they can receive, few people goes into marriage in order for what they can give"

It seems she needs to change her mindset. Do not give up. Rather find a way to teach her why this is so important to a fulfilling marriage without only words. Test her by removing something she finds very important to feel fulfilled. Then link that later with what you need. A need that is actually engrained in the promises you gave each other, it is not a selfish need.  

I hated vegetables on pizza a long time, but on day I learned to like it. Your wife can indeed one day learn to like it again.
 

 

[Gjest a2fed...aad]

Føler virkelig med deg. 

Det finnes nok ingen her inne som kan gi deg svar, dessverre. Du må rett og slett ta et valg. At dere har tre barn sammen, betyr ikke at du skal gå på akkord med deg selv. Nærhet er jo med i selve definisjonen av et forhold. Faktisk mener jeg du fortjener kongens fortjeneste medalje om du ikke har vært utro enda. Om ikke perfekt, så i hvert fall en bedre mann enn mange. 

Dette kan selvfølgelig forbedre seg, men jeg vil tro det skal mye til for at du noen gang vil føle deg seksuelt fri sammen med dette mennesket. Du sitter derfor igjen med fire valg: Bli som det er (og risikere at hun finner mojo'en sin sammen med en annen), gå fra henne, bli men vær utro, eller bli og få tillatelse til å treffe andre... 

Lykke til 

Anonymous poster hash: a2fed...aad

[Labelle]

vidor skrev (7 minutter siden):

For enkelte fungerer sex en funksjon for å få barn, og når man har fått barn så bortfaller behovet.

Du merket jo allerede dette i praksis etter første svangerskapet.

Kan skrive under på det.

[Martin8989]

cuberen skrev (3 minutter siden):

"The husband should give to his wife her conjugal rights, and likewise the wife to her husband. 
For the wife does not have authority over her own body, but the husband does. Likewise the husband does not have authority over his own body, but the wife does."

"Many people goes into to marriage in order for what they can receive, few people goes into marriage in order for what they can give"

It seems she needs to change her mindset. Do not give up. Rather find a way to teach her why this is so important to a fulfilling marriage without only words. Test her by removing something she finds very important to feel fulfilled. Then link that later with what you need. A need that is actually engrained in the promises you gave each other, it is not a selfish need.  

I hated vegetables on pizza a long time, but on day I learned to like it. Your wife can indeed one day learn to like it again.
 

 

She choosed healers and witchers before God. I'm sorry to say It gave her more comfort...

[Martin8989]

Gjest a2fed...aad skrev (4 minutter siden):

Føler virkelig med deg. 

Det finnes nok ingen her inne som kan gi deg svar, dessverre. Du må rett og slett ta et valg. At dere har tre barn sammen, betyr ikke at du skal gå på akkord med deg selv. Nærhet er jo med i selve definisjonen av et forhold. Faktisk mener jeg du fortjener kongens fortjeneste medalje om du ikke har vært utro enda. Om ikke perfekt, så i hvert fall en bedre mann enn mange. 

Dette kan selvfølgelig forbedre seg, men jeg vil tro det skal mye til for at du noen gang vil føle deg seksuelt fri sammen med dette mennesket. Du sitter derfor igjen med fire valg: Bli som det er (og risikere at hun finner mojo'en sin sammen med en annen), gå fra henne, bli men vær utro, eller bli og få tillatelse til å treffe andre... 

Lykke til 

Anonymous poster hash: a2fed...aad

Om ikke annet. Hjertelig takk for oppmuntrende og snille tilbakemeldinger ❤️ Ja jeg ser også at det kanskje er noen alternativer. Men man kan ikke tvinge noen heller. Kjipt når man ikke er en "quiter" selv. Altså jeg ønsker ikke å gi opp  

[Sentinelle]

Man kan ha et godt forhold uten sex og intimitet, men i et godt forhold vil det jo som oftest være et delt ønske om å glede den andre. Og ofte innebærer jo det sex og intimitet.

Er forresten ingenting som er så turn-off som press og forventning om å ha sex. Da blir det ofte bare stahet og motvilje. Så kanskje ta fokuset vekk fra denne sex-greia en periode, og se hvor det bærer hen. Bruk heller energi på å gi, uten forventning om å få noe tilbake. Det er reell kjærlighet.

[Blåbær]

Sentinelle skrev (11 minutter siden):

Man kan ha et godt forhold uten sex og intimitet, men i et godt forhold vil det jo som oftest være et delt ønske om å glede den andre. Og ofte innebærer jo det sex og intimitet.

Er forresten ingenting som er så turn-off som press og forventning om å ha sex. Da blir det ofte bare stahet og motvilje. Så kanskje ta fokuset vekk fra denne sex-greia en periode, og se hvor det bærer hen. Bruk heller energi på å gi, uten forventning om å få noe tilbake. Det er reell kjærlighet.

Du vet at han har ventet i 10år...Tror det er på tide med noe handling. Det han har gjort frem til nå fungerer ikke.

[Sentinelle]

Blåbær skrev (9 minutter siden):

Du vet at han har ventet i 10år...Tror det er på tide med noe handling. Det han har gjort frem til nå fungerer ikke.

Å elske er sin egen belønning. Om man ikke får noe tilbake så er ikke det noe problem, for man er allerede rikelig belønnet av sine rene motivasjoner og motiver. Og ofte blir man rikelig belønnet av universet, mer som en gave, og ikke noe man forventer. Kjærlighet handler om tillitt, frihet og giverglede.

Om han virkelig elsker sin kone, kanskje vil det hele finne en naturlig løsning til slutt.. om det så måtte være at de går hver sine veier, som venner, eller at de blir enda sterkere knyttet sammen.

[Gjest 25d68...650]

Blåbær skrev (5 minutter siden):

Du vet at han har ventet i 10år...Tror det er på tide med noe handling. Det han har gjort frem til nå fungerer ikke.

Vi vet ikke hvem sin «feil» det er, vi har bare en side av saken. Men la oss anta at trådstarter har «ganske rett» og at han ikke er en potetsekk som ligger i sofaen og ser fotball og fiser mens dama holder familien sammen.

Når dama ikke lengre ser deg som en verdig romantisk partner så er det etter min erfaring ingenting som kommer til å endre det. Du har blitt klassifisert som «god forsørger», «flink med barna», «hyggelig å gå tur med». Du kan bøye deg baklengs i forsøk på å fjerne alle de hindringene som du/hun mener står i veien for at hun tenner på deg, men det vil bare bekrefte hennes antagelse om at du ikke er henne verdig. La oss være ærlige: når dere møttes så var du en supermann i hennes øyne på tross av alle dine feil. Hvis dere bryter opp så vil hun kanskje leve kjærlighetsløst i resten av sitt liv. Eller så vil hun møte en ny mann, og han vil være en supermann i hennes øyne på tross av hans feil.

Hvis vi ser bort fra menn som er lost causes så elsker ikke kvinner menn som gjør som de får beskjed om noe mer. De elsker menn som «tenner gnisten», på tross av alle feilene deres. Når gnisten slukner så er det bare feilene igjen. Og det praktiske ved at du betaler regninger og holder huset fint.

Anonymous poster hash: 25d68...650

[Gjest 416d4...8a8]

Spm her er kanskje om du allerede vet hva du burde gjøre, men søker etter støtte ( naturlig nok ) hvis du ikke har så mye av det ellers rundt deg?

Jeg ser selvsagt dette fra utsiden som alle andre og vet ikke alt om deres liv, men 10 år med lite intimitet og pleie av kjæresteforholdet er drepen for mange. Kvinnen har nok blitt for bortskjemt mtp å kunne være hjemmeværende å få alt i fanget, mest sannsynlig har dette også ført til at hun har følt seg "låst" rent økonomisk mm

Det som er fort gjort i krangler/diskusjoner er at du som mest sannsynlig føler du bidrar mest, kan bruke strofer som " JEG GJØRE MER??!! JEG??"  
Røft eksempel, men du skjønner greia, også sitter fruen igjen med en dårlig følelse. Gjør dette nok ila 10 år og man opparbeider seg ergrelse mot partneren sin. ( begge veier)  Dama di følte nok på et eller annet tidspunkt på det at " Jeg skylder da han for faen ingenting" 
Så roer man seg, hverdagen er der, man forteller seg selv det man trenger for  å fortsette som "normalt"  selv om den nye normalen da er endret helt. Rinse repeat over 10 år og du har din situasjon. 

Beklager å si det, men skal jeg synse og mene på "normalt" handlingsmønster som jeg bare kan anta dette også er.. Så er tid fra hverandre svaret, enten om dere løser det med en "pause" eller at man går all-in å ser om gresset er grønnere på den andre siden.

As always, gresset er alltid grønnest der man vanner det. De fleste av oss skjønner det bare ikke før man har opplevd det selv.

Anonymous poster hash: 416d4...8a8

[Selfuniverse]

Vanskelig situasjon. Føler med deg.
 

12 hours ago, Martin8989 said:

Jeg må bare være lykkelig med veldig begrenset intimitet og at hun egentlig ikke har lyst, det blir bare for å være "snill mot meg".

Når man gifter seg, så skal det være ett underliggende fundament i forholdet der man stiller opp for hverandre i gode og onde tider. Jeg vet ikke hvordan hun tenker om det å være gift, men det ser ut som at du har annerkjent og akseptert dette fundamentet, fra hva du skriver.

Hvis det nå er du som drar inn alle pengene, så kan det være produktivt å tenke seg en motsatt situasjon, der det er hun (eller kanskje en tenkt kvinnelig versjon av deg) som skriver på ett forum. Bare som eksempel:

--- (start tenkt situasjon)

Jeg er en kvinne på ca.30 år. Jeg har vært sammen med samme mann i ca. 10år (gift) og vi har 3 barn sammen. Før vi fikk barn sammen var vi veldig gode kjærester som hadde masse gøy sammen og koste oss uten å tenke det grann på penger, det hele var ukomplisert og problemfritt. Han gav meg alt jeg trengte for å kjøpe meg noe eller hva det måtte være. Han står for all inntekt.

Ettersom vi fikk barn og årene gikk, så ble det mindre og mindre penger på meg, selv om barna har fått alt de trenger og alt annet økonomisk blir tatt hånd om. Problemet ligger da rett og slett i at han ikke vil gi meg noe penger, og han føler det selv knyter seg i hele kroppen om han skal tenke på penger.

Som kvinne tenker jeg naturligvis at her er det jeg som ikke er en god husmor eller har gjort noe feil igjennom ekteskpaet. Jeg har forhørt meg med flere venner og bekjente om dette, og de blir like forbauset over hvor lite penger jeg har og får bruke av min mann.

Jeg har selvfølgelig spurt min mann om hvorfor det er sånn at jeg får mindre og mindre penger for hvert år som går, og særlig det siste året da min kjøpeevne har blitt svært svært lav. Altså vi har hatt mange samtaler rundt penger og begge er ganske lei av dette temaet. 

Jeg har prøvd å grave dypt for å se om det er noe jeg kan gjøre for å forandre meg selv for ham, men i følge min mann er jeg den perfekte kone! (selvfølgelig finnes ikke det)

Kort oppsummert er jeg veldig hjelpevillig på bortebane, avlaster ham med jobben når jeg kan. Jeg står for 150% av alt husarbeid og stell/pass av barn. Jeg er lyttende og omsorgsfull. Jeg viser forståelse og gir ham den frihet han trenger. I tillegg til dette har jeg de siste 5 årene trent hjemme, og renovert inne i hele huset slik at alt er tipp topp. Jeg har en tydelig feminin energi, men ikke tøsette (noe han setter veldig pris på). Han synes i tillegg jeg er veldig rasjonell og god med penger (for hva det nå betyr). Altså har jeg spurt i alle retninger om det er noe med mine kjøpemønstre eller oppførsel som sådan!? Men får som svar at dette ikke kan gjøres noe med. Nå må jeg bare være lykkelig med 100 kroner i ukespenger fordi han føler han ikke vil gi meg mer, og de 100 kronene er bare for å være "snill mot meg".

Den siste tiden har mannen begynt å gå til scientology møter, da han har veldig sansen for slikt. han fikk da bekreftet fra en "munk" at grunnen til at hele kroppen knyter seg når han tenker på å gi meg penger, er fordi sjelen hans ble svindlet av kvinner når den bodde i en annen mann for ca. 400 år siden. Dette kjøper da min mann som god fisk, selvom penger aldri var et problem før vi hadde etablert starten på ett langt forhold...

Så da sitter jeg her drit forvirra! og etter 3mnd med såkalt behandling 0 kroner mer til meg! Bare enda en ting til som ikke bidrar noe til at jeg kanskje foreksempel kan klippe håret mitt hos frisør mer en en gang hvert andre år.

--- (slutt tenkt situasjon)

Ett slikt perspektiv av en motsatt situasjon kan kanskje bidra til å få litt klarhet i din egen situasjon. Jeg vil gjerne hjelpe deg mer, men får eventuelt ta det i en ny post.

[Gjest 37336...b38]

Jeg forstår henne. Har det likt selv etter 3 barn. 
Tenk på dette- det du vil inn er det kommet 3 barn ut, i tillegg til alle hormonsvingningene kroppen hennes har hatt. Jeg ble til ørner aseksuell etter nummer 3. mistet myst litt etter litt da barna kom. Kvinner har ekstremt mye ubalanse av/i hormoner gjennom tid. Pubertet, svangerskap, menstruasjoner og til slutt overgangsalder. Alle disse svingningene kan ødelegge seksuell lyst.

 

Anonymous poster hash: 37336...b38

[Blåbær]

Gjest 37336...b38 skrev (48 minutter siden):

Jeg forstår henne. Har det likt selv etter 3 barn. 
Tenk på dette- det du vil inn er det kommet 3 barn ut, i tillegg til alle hormonsvingningene kroppen hennes har hatt. Jeg ble til ørner aseksuell etter nummer 3. mistet myst litt etter litt da barna kom. Kvinner har ekstremt mye ubalanse av/i hormoner gjennom tid. Pubertet, svangerskap, menstruasjoner og til slutt overgangsalder. Alle disse svingningene kan ødelegge seksuell lyst.

 

Anonymous poster hash: 37336...b38

Vil du latt din mann ha sex med andre eller er det ok å la han lide videre? 

[Gjest 37336...b38]

Blåbær skrev (1 minutt siden):

Vil du latt din mann ha sex med andre eller er det ok å la han lide videre? 

Jeg tenker at om han hadde ønsket sex med andre, så hadde han valgt det iten min tillatelse. Hadde han klart å holde det til kun sex, så helt ok. Men det klarer de færreste over tid, og det hadde aldri blitt meg igjen slik at de gangene jeg ønsket å ha sex, så ville det også bli med en annen. Vi er skilt forresten…

Anonymous poster hash: 37336...b38

[Martin8989]

Gjest 37336...b38 skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at om han hadde ønsket sex med andre, så hadde han valgt det iten min tillatelse. Hadde han klart å holde det til kun sex, så helt ok. Men det klarer de færreste over tid, og det hadde aldri blitt meg igjen slik at de gangene jeg ønsket å ha sex, så ville det også bli med en annen. Vi er skilt forresten…

Anonymous poster hash: 37336...b38

Jeg tror på deg mtp. at dette er en naturlig greie. Men det jeg lurer på, hva mener du er rasjonelt i en slik situasjon? Hvis du har opplevd det likt da. Er det slik at du da som kvinne er ferdig med intimitet/ sex resten av ditt liv, og that's it? Mannen MÅ bare godta og leve med det eller gå videre? eller kan man gjøre noe for å endre på situasjonen uten å måtte gå fra hverandre?  

[Martin8989]

Selfuniverse skrev (På 3.5.2022 den 11.03):

Vanskelig situasjon. Føler med deg.
 

Når man gifter seg, så skal det være ett underliggende fundament i forholdet der man stiller opp for hverandre i gode og onde tider. Jeg vet ikke hvordan hun tenker om det å være gift, men det ser ut som at du har annerkjent og akseptert dette fundamentet, fra hva du skriver.

Hvis det nå er du som drar inn alle pengene, så kan det være produktivt å tenke seg en motsatt situasjon, der det er hun (eller kanskje en tenkt kvinnelig versjon av deg) som skriver på ett forum. Bare som eksempel:

--- (start tenkt situasjon)

Jeg er en kvinne på ca.30 år. Jeg har vært sammen med samme mann i ca. 10år (gift) og vi har 3 barn sammen. Før vi fikk barn sammen var vi veldig gode kjærester som hadde masse gøy sammen og koste oss uten å tenke det grann på penger, det hele var ukomplisert og problemfritt. Han gav meg alt jeg trengte for å kjøpe meg noe eller hva det måtte være. Han står for all inntekt.

Ettersom vi fikk barn og årene gikk, så ble det mindre og mindre penger på meg, selv om barna har fått alt de trenger og alt annet økonomisk blir tatt hånd om. Problemet ligger da rett og slett i at han ikke vil gi meg noe penger, og han føler det selv knyter seg i hele kroppen om han skal tenke på penger.

Som kvinne tenker jeg naturligvis at her er det jeg som ikke er en god husmor eller har gjort noe feil igjennom ekteskpaet. Jeg har forhørt meg med flere venner og bekjente om dette, og de blir like forbauset over hvor lite penger jeg har og får bruke av min mann.

Jeg har selvfølgelig spurt min mann om hvorfor det er sånn at jeg får mindre og mindre penger for hvert år som går, og særlig det siste året da min kjøpeevne har blitt svært svært lav. Altså vi har hatt mange samtaler rundt penger og begge er ganske lei av dette temaet. 

Jeg har prøvd å grave dypt for å se om det er noe jeg kan gjøre for å forandre meg selv for ham, men i følge min mann er jeg den perfekte kone! (selvfølgelig finnes ikke det)

Kort oppsummert er jeg veldig hjelpevillig på bortebane, avlaster ham med jobben når jeg kan. Jeg står for 150% av alt husarbeid og stell/pass av barn. Jeg er lyttende og omsorgsfull. Jeg viser forståelse og gir ham den frihet han trenger. I tillegg til dette har jeg de siste 5 årene trent hjemme, og renovert inne i hele huset slik at alt er tipp topp. Jeg har en tydelig feminin energi, men ikke tøsette (noe han setter veldig pris på). Han synes i tillegg jeg er veldig rasjonell og god med penger (for hva det nå betyr). Altså har jeg spurt i alle retninger om det er noe med mine kjøpemønstre eller oppførsel som sådan!? Men får som svar at dette ikke kan gjøres noe med. Nå må jeg bare være lykkelig med 100 kroner i ukespenger fordi han føler han ikke vil gi meg mer, og de 100 kronene er bare for å være "snill mot meg".

Den siste tiden har mannen begynt å gå til scientology møter, da han har veldig sansen for slikt. han fikk da bekreftet fra en "munk" at grunnen til at hele kroppen knyter seg når han tenker på å gi meg penger, er fordi sjelen hans ble svindlet av kvinner når den bodde i en annen mann for ca. 400 år siden. Dette kjøper da min mann som god fisk, selvom penger aldri var et problem før vi hadde etablert starten på ett langt forhold...

Så da sitter jeg her drit forvirra! og etter 3mnd med såkalt behandling 0 kroner mer til meg! Bare enda en ting til som ikke bidrar noe til at jeg kanskje foreksempel kan klippe håret mitt hos frisør mer en en gang hvert andre år.

--- (slutt tenkt situasjon)

Ett slikt perspektiv av en motsatt situasjon kan kanskje bidra til å få litt klarhet i din egen situasjon. Jeg vil gjerne hjelpe deg mer, men får eventuelt ta det i en ny post.

Du skal ha for kreativt innlegg her! Jeg synes imidlertid ikke vendingen blir helt lett og forstå da det faktisk er slik at min kone ikke mangler noe, og dette innrømmer hun selv. Hun har mye fritid til å gjøre hva hun liker, og hun har gode trygge rammer. Økonomisk trygghet og nok penger (uten å måtte spørre meg). Det er ingen ting i verden hun mangler (i følge henne selv). Hun klarer bare ikke å ha lyst til noe som helst intimt. Så klosterliv og nonne ville hun digget slik situasjonen er nå (også i følge henne).

 

[Martin8989]

Gjest 416d4...8a8 skrev (På 3.5.2022 den 8.26):

Spm her er kanskje om du allerede vet hva du burde gjøre, men søker etter støtte ( naturlig nok ) hvis du ikke har så mye av det ellers rundt deg?

Jeg ser selvsagt dette fra utsiden som alle andre og vet ikke alt om deres liv, men 10 år med lite intimitet og pleie av kjæresteforholdet er drepen for mange. Kvinnen har nok blitt for bortskjemt mtp å kunne være hjemmeværende å få alt i fanget, mest sannsynlig har dette også ført til at hun har følt seg "låst" rent økonomisk mm

Det som er fort gjort i krangler/diskusjoner er at du som mest sannsynlig føler du bidrar mest, kan bruke strofer som " JEG GJØRE MER??!! JEG??"  
Røft eksempel, men du skjønner greia, også sitter fruen igjen med en dårlig følelse. Gjør dette nok ila 10 år og man opparbeider seg ergrelse mot partneren sin. ( begge veier)  Dama di følte nok på et eller annet tidspunkt på det at " Jeg skylder da han for faen ingenting" 
Så roer man seg, hverdagen er der, man forteller seg selv det man trenger for  å fortsette som "normalt"  selv om den nye normalen da er endret helt. Rinse repeat over 10 år og du har din situasjon. 

Beklager å si det, men skal jeg synse og mene på "normalt" handlingsmønster som jeg bare kan anta dette også er.. Så er tid fra hverandre svaret, enten om dere løser det med en "pause" eller at man går all-in å ser om gresset er grønnere på den andre siden.

As always, gresset er alltid grønnest der man vanner det. De fleste av oss skjønner det bare ikke før man har opplevd det selv.

Anonymous poster hash: 416d4...8a8

Skjønner hva du mener 😕 Jeg tror også muligens jeg har skjemt bort min kjære... Jeg presser for øvrig ikke med ting som "du skylder meg" eller lignende (selv om man kan føle det slik). Vi har åpne og ukompliserte dialoger uten noe særlig temperatur. Vi er også klare over situasjonen, men det hjelper lite. 

Jeg vet nok hva flesteparten mener jeg burde gjøre, og kanskje teoretisk sett vet jeg selv hva man "burde gjøre". Men jeg er villig til å kjempe enda lenger for meg og mine.

Vet ikke om hypnose eller andre desperate tiltak kunne funket 😛     

[Martin8989]

Gjest 25d68...650 skrev (På 2.5.2022 den 23.44):

Vi vet ikke hvem sin «feil» det er, vi har bare en side av saken. Men la oss anta at trådstarter har «ganske rett» og at han ikke er en potetsekk som ligger i sofaen og ser fotball og fiser mens dama holder familien sammen.

Når dama ikke lengre ser deg som en verdig romantisk partner så er det etter min erfaring ingenting som kommer til å endre det. Du har blitt klassifisert som «god forsørger», «flink med barna», «hyggelig å gå tur med». Du kan bøye deg baklengs i forsøk på å fjerne alle de hindringene som du/hun mener står i veien for at hun tenner på deg, men det vil bare bekrefte hennes antagelse om at du ikke er henne verdig. La oss være ærlige: når dere møttes så var du en supermann i hennes øyne på tross av alle dine feil. Hvis dere bryter opp så vil hun kanskje leve kjærlighetsløst i resten av sitt liv. Eller så vil hun møte en ny mann, og han vil være en supermann i hennes øyne på tross av hans feil.

Hvis vi ser bort fra menn som er lost causes så elsker ikke kvinner menn som gjør som de får beskjed om noe mer. De elsker menn som «tenner gnisten», på tross av alle feilene deres. Når gnisten slukner så er det bare feilene igjen. Og det praktiske ved at du betaler regninger og holder huset fint.

Anonymous poster hash: 25d68...650

Men da mener du at det er gnisten for meg som er greia, og ikke en funksjon som mangler i den andre? For i følge min kone har hun 0 og niks interesse for noen andre, og mener ikke det er greia. Jeg vet ikke...

[Selfuniverse]

11 hours ago, Martin8989 said:

Du skal ha for kreativt innlegg her! Jeg synes imidlertid ikke vendingen blir helt lett og forstå da det faktisk er slik at min kone ikke mangler noe, og dette innrømmer hun selv.

Ja jeg tror 100% på at kona di har det veldig bra. Beklager at posten min kom fram på en måte som var vanskelig å tolke. Jeg ante at det kunne bli standard for deg å tenke over om det var noe kona di manglet, i ekte forsørger plikt. Men nei, det var ikke meningen at det skulle antyde noe sånt.

I livet ditt, så er det kona di som har det bra, mens du ikke har det bra. I eksempelet mitt så er det mannen som har det bra, og kona har det ikke bra. En måte å bruke eksempelet på er å forestille deg at du er kona i eksempelet og spørre deg selv hva du ville gjort i hennes posisjon.

Noe av det mest graverende med kona di er at hun overgir sin autonomy til en healer. At her er det healeren som bestemmer hva som kan gjøres i livet hennes. (På samme måte som det var scientology munken i eksempelet som bestemte over ektemannen.) Hun valgte å henge forholdet deres i luften på en slags rådgiver, kanskje fordi det er enkelt for henne, (mer om det nedenfor). Du sier at dere har prøvd terapi, men du sa ikke hvor mye eller hvor mange forskjellige. Kanskje du kunne utdype der?

Når hun valgte å legge forholdet deres over på denne rådgiveren, er det en trend hun har i livet ellers? i så fall er det en viss respekt i det. Rådførte hun seg med en slik rådgiver før hun giftet seg med deg? Rådførte hun seg før hun valgte utdanning eller jobb i fortiden? Har hun gått til slike rådgivere når hun har hatt andre problemer i livet sitt? Har hun noen ekser der hun brukte slike rådgivere for å eventuelt prøve å redde forholdene eller finne ut om hun skulle gjøre det slutt? Bruker hun rådgivere i fritiden sin når det gjelder andre ting i livet? Brukte hun en rådgiver for å finne ut om hun skulle ha flere barn? Hvis svaret er ja på en del av disse, så er hun i det minste prinsippfast, og da blir det vanskeligere å klandre henne for denne retningen, siden hun bruker det i det meste av livet sitt.

Hvis svaret er nei, at hun ikke bruker slike rådgivere igjennom livet sitt til de fleste store og små problemer eller valg, så er det leit å si det, men da er det en enkel løsning hun bruker for å ha en unnskyldning for å ikke ta problemet på alvor. Og det kunne også ha vært en måte å dekke over noe annet, (men det ser ikke ut til at vi trenger å gå til noen slike spekulasjoner.)

I eksempelet mitt, hvis ektemannen hadde bare vært til en scientology munk en gang før i livet for å rådføre seg om ett eller annet, og så senere legger hele sin tillit til at det ikke er noe å gjøre med i forhold til å gi penger til kona si, andre gangen han er der, så kan jeg skjønne hvis kona hans blir mektig provosert. Selv om det hadde vært en ekteskapsterapeut som hadde kommet til en slik konklusjon, så er det en type ansvarsfraskrivelse uten sidestykke, på den andre involvertes bekostning selvfølgelig. Du kan gjøre ett tanke eksperiment der hvis rådgiveren til kona di hadde sagt at i ett tidligere liv så var hun en veldig rik dame som ikke brydde seg om noen, derfor, for å skape balanse i hennes aura så må hun nå leve ett liv i fattigdom og bry seg veldig veldig mye om andre, spesielt hennes ektemann (deg). Hvor stor er sjansen for at hun hadde akseptert noe slikt fra sin rådgiver?

 

Endret 5. mai 2022 av Selfuniverse