Hva skjer hvis legevakt sender psykiatrisk ambulanse?

[Letterboxd]

Hva skjer hvis man ringer på legevakt og sier man trenger nødhjelp mentalt? Hvis ambulansen kommer blir du "arrestert" og kastet inn i et rom?

 

Blir du bare gitt tabeletter eller får du faktisk psykisk hjelp?

 

Noen erfaringer? Psykolog ventetid kan være 5 måneder, og ikke før etter sommeren for privat.

[Gjest 16c40...175]

Du kan møte opp selv ved nærmeste psykiatriske sykehus.

Det skal mye til før tvungen helsehjelp forekommer.

Anonymous poster hash: 16c40...175

[Anderins]

Letterboxd skrev (29 minutter siden):

Hva skjer hvis man ringer på legevakt og sier man trenger nødhjelp mentalt? Hvis ambulansen kommer blir du "arrestert" og kastet inn i et rom?

Blir du bare gitt tabeletter eller får du faktisk psykisk hjelp?

Noen erfaringer? Psykolog ventetid kan være 5 måneder, og ikke før etter sommeren for privat.

Her blir du nok vurdert, og så tilpasses videre behandling ut ifra din situasjon. Det er nok ikke slik at du bare sperres inne på et rom for deg selv og får noen tabletter.

Endret 30. april 2022 av Anderins

[Skandinav]

Letterboxd skrev (3 timer siden):

Hva skjer hvis man ringer på legevakt og sier man trenger nødhjelp mentalt? Hvis ambulansen kommer blir du "arrestert" og kastet inn i et rom? Blir du bare gitt tabeletter eller får du faktisk psykisk hjelp? Noen erfaringer? Psykolog ventetid kan være 5 måneder, og ikke før etter sommeren for privat.

Legevakten kan/skal etter eget tiltak vurdere om nødmeldetjenester skal kontaktes når de har grunn til å tro at en person har behov for påtrengende nødvendig helsehjelp. 
Hvis det vurderes at det ikke er behov for noe tvangstiltak, fordi man ber om frivillig psykiatrisk nødhjelp, herunder at man ikke er til fare for selv selv eller andre, eller har en pågående psykose, blir man blir ofte spurt om man kan kontakte fastlegen neste virkedag.
Men hvis man blir bedt om å komme på legevakten for en samtale / vurdering, er det likevel heller sjelden at du umiddelbart blir "gitt tabletter" som du ikke har blitt gitt tidligere. Det skal sies at det er mange somatiske tilstander som kan gi akutte psykiatrisk symptomer, alt mellom mangellidelser, infeksjoner, forgiftning og andre hjerneorganiske tilstander.

I de tilfeller det er behov for akutt psykiatrisk bistand, og opplysningene tilsier at vedkommende ikke ønsker frivillig innleggelse, kontaktes politiet fordi det er politiet som et best rustet i å utføre frihetsberøvende tiltak. Frivillig innleggelse vil selvfølgelig kontinuerlig prøves gjennom hele prosessen.
Hvis politiet vurderer frihetsberøvelse grunnet helsesvikt, vil politiet i de fleste tilfeller fremsette personen for legevakten, som da kan vurdere om grunnlaget for tvangsinnleggelse er oppfylt. Hvis ja, blir vedkommende fremsatt for en psykiater, som endelig beslutter om vilkårene i psykisk helsevernloven for tvangsinnleggelse er oppfylt.

[Salvesen.]

Min erfaring, veldig lite. Så lenge en ikke er ekstremt psykotisk eller truer med selvmord blir en sendt hjem med en resept.

[AnnonymG]

Psykisk helse er like viktig og prioritert som somatisk helse. Dersom en selv, eller pårørende, kontakter legevakten grunnet dårlig mental helse, blir man tilbudt en vurdering av lege. Legens oppgave er å vurdere psykisk helse som somatisk helse - hvor alvorlig er tilstanden og hvilke tiltak skal iverksettes. 

Kommer man på legevakten med feber, så vil legen undersøke hvorfor man har feber. La oss si man har en lungebetennelse. Legen vil da vurdere hvor alvorlig denne er - må betennelsen behandles på sykehus, eller kan man sendes hjem med tabletter. På samme måte blir psykisk helse vurdert - skal man innlegges, eller kan man sendes hjem med plan for videre oppfølging.

Har du brystsmerter, kontakter legevakten, og legen vurderer dette som hjerteinfarkt - så skal man inn på sykehus! På samme måte med mental helse; kontakter man legevakten, og legen vurderer dette som akutt psykose - ja så skal man inn på sykehus. Hvis legen i motsatt fall vurderer det som fredelig, og kanskje praten med legen alene er terapeutisk, så kan man kanskje sendes hjem. 

[Milhouse85]

Dette har jeg jobbet med.

Ambulansen kommer og har en samtale med deg. Det er ikke alltid de tar deg med til sykehuset. Ofte kan det være nok med en støttesamtale eller at de hjelper deg med å bestille legetime eller lignende.

Dersom innleggelse er aktuelt, tar de deg med til legevakten der du en legekonsultasjon om hva som skal skje videre.

Blir du innlagt, havner du først en natt på akuttpost. Der du igjen snakker med en lege - som bestemmer i samarbeid med deg som pasient om videre prosess. 

Du skriver "kastet inn i et rom" - da referer du kanskje til såkalt skjerming. Dette er et tiltak der du må være i et rom uten såkalt frigang. Det skal ganske mye til før du havner der. Da må du ha forsøkt å skade deg selv eller andre. Eller at risikoen for noe slikt er overveldende høy. Det sitter alltid et personal på utsiden av dette rommet. Du kan forlate rommet etter avtale, men kun med følge. Men dette skjer kun de sykeste pasientene og et mindretall av alle innlagte. 
 

 

[Gjest 5c759...87f]

On 5/4/2022 at 2:03 AM, Milhouse85 said:

Dette har jeg jobbet med.

Ambulansen kommer og har en samtale med deg. Det er ikke alltid de tar deg med til sykehuset. Ofte kan det være nok med en støttesamtale eller at de hjelper deg med å bestille legetime eller lignende.

Dersom innleggelse er aktuelt, tar de deg med til legevakten der du en legekonsultasjon om hva som skal skje videre.

Blir du innlagt, havner du først en natt på akuttpost. Der du igjen snakker med en lege - som bestemmer i samarbeid med deg som pasient om videre prosess. 

Du skriver "kastet inn i et rom" - da referer du kanskje til såkalt skjerming. Dette er et tiltak der du må være i et rom uten såkalt frigang. Det skal ganske mye til før du havner der. Da må du ha forsøkt å skade deg selv eller andre. Eller at risikoen for noe slikt er overveldende høy. Det sitter alltid et personal på utsiden av dette rommet. Du kan forlate rommet etter avtale, men kun med følge. Men dette skjer kun de sykeste pasientene og et mindretall av alle innlagte. 
 

Dette blir litt for unyansert. Du kan havne der om du har psykose også, dersom den er så sterk at det er nødvendig med skjerming. Det er ikke så mange slike skjermingsrom, så du vil uansett ikke havne der om det da ikke er en god nok grunn for det. Noen familier opplever at de ikke får innleggelse på psykiatrisk så lett heller, så det å få plass på skjermingsrom er ihvertfall ikke så lett uten at behovet faktisk er der. Det er også mange regler rundt denne formen for tvang. Og det skal også være kontrollfunksjoner på at tvang gjøres riktig. Det er også en løpende prosess, hvor det til slutt ikke er behov lengre for skjerming. Altså du blir ikke låst bort inn i et rom særlig lenge. Dessuten så er det løpende kontakt, spesiellt ved de heftigste tvangsmidler i bruk. Pleier skal være inne i rommet sammen med pasient f.eks. ved beltebruk. Og beltebruk (låsing av armer og bein) skal ikke skje unødig lenge. Det er en del utagerende atferd på psykiatrisk sykehus, og da kan det være aktuellt med tvangsmedisinering og beltebruk, dersom det er fånyttes å få roet pasient via kommunikasjon.

Det kan hende at sykehistorikken tilsier at pasient behøver skjerming som tiltak ved psykose for å bli fri fra for mye inntrykk. Dette er ikke noe bevisst forsøk på å skade seg selv som du ser ut å antyde. Men, at skadene som skjer en selv er en følge av psykosen ved at kroppen blir trøtt og søvnløs f.eks. Det blir for enkelt å si "å skade seg selv eller andre", er hva jeg forsøker å fortelle.

Ellers, når det kommer til å ta kontakt med helsevesenet så er det alltid en viktig forutsetning at pasienten selv ønsker hjelp. Dersom det er gått så ille at pasient må ha hjelp på tross av at de selv ikke vil, så må politiet helst på banen. Det kan være ganske mye styr å få politibil og ambulanse i byggefeltet du bor i, hvor alle naboene ser at noe skjer. Derfor så er det jo greit om det går an å få hjelp tidlig via fastlege heller. Da kan medisiner, innleggelse og slike alternativer skje på en bedre måte. Ikke minst det aspektet at man får tidlig hjelp, og at det i seg selv kan bidra til å unngå en forverret mental helse.

Anonymous poster hash: 5c759...87f

[Milhouse85]

Anonym: Alt det du skriver stemmer. Men siden dette kun gjelder et mindretall av alle innlagte totalt sett - valgte jeg å ikke utdype dette med skjerming mer enn på et veldig generelt grunnlag. (Eller unyansert som du skriver). Kanskje kan en som tilfeldigvis har søkt seg inn på denne tråden la seg avskremme til å søke jobb, når vedkommende leser om tvang, belteseng og skjerming. Noe som ikke er en "normal" del av en psykiatrisk behandling. Men som brukes som et verktøy i ekstreme situasjoner. 

Når det er sagt. Veldig mange som blir lagt i belter eller skjerming i dag har en såkalt ROP-lidelse. Dobbeltdiagnostikk rus og psykiatri. Det kan være en rusutløst psykose - som ofte kommer av en kombinasjon av psykisk sykdom og bruk av rusmidler. 

Det er mye stigmatisering og feil informasjon om dette med innleggelse i psykiatrien. Dessverre godt hjulpet av tv og filmbransjen som ofte fremstiller psykiatri og innleggelser på en fullstendig feil måte... og som bidrar til å holde fordommene oppe. Så skal man tolke en slik avdeling ut fra hvordan underholdningsbransjen viser oss. Så ja; da blir du slept gjennom en gang mens du skriker og bærer deg, før du blir kastet inn på et rom. Men heldigvis er realiteten langt fra slik. 

For noen år siden ble bruk av såkalte "mekaniske tvangsmidler" heftig omdiskutert, og de ble til og med lagt frem et lovforslag om å forby den type tvang. (Kjenner ikke til utfallet av dette, da jeg ikke jobber med dette lengre). Når det er sagt; er det en liten gruppe gjengangere som dessverre ofte blir utsatt for tvang og belter. Terskelen for dette er nok større dersom pasienten har en historikk som tilsier at vedkommende kan utøve vold. Blir en slik pasient innbragt av politiet til akuttmottak for innleggelse i en ruspåvirket tilstand; er veien til belter ganske kort - dessverre - i påvente av at rusen skal gå ut av kroppen, og/eller når man blir mottakelig for dialog. 

Men - ønsker sterkt å understreke at en "vanlig" person som sliter, som ikke har erfaring så mye erfaring med psykiatri eller helsevesen. I langt over 99% av tilfellene ikke trenger å tenke på dette i det hele tatt.