Hvorfor er Norske politikere og ateister imot selvmord?

[Letterboxd]

Religioner har altid vært imot selvmord, men jeg synes det er interessesant at i en nasjon som tilber vitenskap og logikk at selvmorder, uansett grunn, ikke er en rettighet.

Er det noen her som kan forklare hvorfor Norge og Nordmenn (ikke religiøse nordmenn) er imot retten til å ta eget liv eller hjelpe andre ta eget liv?

 

EDIT: Vil påpeke at jeg mener selvmord selv uten sykdom, altså man bør ha rettigheten til å søke seg inn til selvmord selv om man er frisk, ikke bare på slutten av livet.

Endret 27. april 2022 av Letterboxd

[Atib Azzad]

Det hersker vel en slags tanke om at ingen egentlig vil ta livet av seg.
At det alltid handler om en slags tankefeil fra selvmordsønskerens side.
Og det virker jo åpenbart mer som ønsketekning enn noe annet, men det er samtidig sikkert den tryggeste linjen å legge seg på når det kommer til et så belastet tema, om staten kan slippe en slik problemstilling så synes jeg ikke det er rart at den velger det.
Gammelt religiøst tankegods kan selvsagt også spille inn, men jeg tror pragmatikk er mye av årsaken.

[Princessmonoke]

Jeg skal benytte meg av assistert dødshjelp i andre land når jeg blir så gammel og så skrøpelig at jeg ikke lenger har et liv. En viss grad av f.eks ekspressiv afasi og alvorlig kognitiv svikt. 

Jeg skjønner at dette er et ekstremt vanskelig felt for politikerne. For hvordan vurderer man hvem som har retten til dette og hvem skal bestemme det? 

[sk0yern]

Det her er en ekstrem versjon av hvor jævlig det kan være: https://www.vg.no/spesial/2016/lenket/

Sitat

«Det kan reises spørsmål om det i alle tilfeller skal anses bedre for en pasient å leve under et belastende regime, enn å dø», står det i dommen fra Borgarting lagmannsrett.

 

Endret 27. april 2022 av sk0yern

[The Avatar]

Men er det eigentleg slik? At ateistar er imot sjølvmord uansett grunn?

Dette er nok eit område der det er vanskeleg å finne god statistikk, men om vi ser på dei som jobbar for å legalisere aktiv dødshjelp så finner vi veldig mange ateistar og lite religiøse blant den gruppa. Det er i alle fall ikkje mange konservative religiøse som også er for aktiv dødshjelp.

Her setter du eigentleg ein føresetnad om at religiøse er i mot sjølvmord fordi dei alltid har vært det, og samtidig at alle ateistar er i mot sjølvmord uansett grunn til tross for vitenskap og logikk.
Så kven står då eigentleg igjen som for sjølvmord? Det må da eventuelt være den gruppa som ligg mellom dei ateistiske og dei religiøse. Så er det da slik at dei fleste som er positive til sjølvmord berre er litt religiøse, nok til at dei seier dei er kristne men som ikkje går i kyrkja anna enn på julaftan?

Det er nok ingen som er for at folk skal ta sjølvmord. Men mitt inntrykk er at ein nok finn meir støtte blant dei som er lite religiøse for at sjølvmord kan være eit alternativ.

Reint samfunnsmessig og etisk sett så vil ein utbreitt haldning om at det å ta sjølvmord ved den minste motbør være lite hensiktsmessig. Sjølvmord fører til store lidingar for alle andre enn den som tok sitt eige liv, så sjølv om personen sjølv synes ein hadde ein god grunn til å ta sjølvmord så vil nok ikkje familie og vennar være einige i den vurderinga.

All vitenskapleg informasjon som vi har samla inn frå suicidale viser jo at dei angrar på sjølvmordsforsøka, og at dei aller helst vil fortsette å leve. Så er det enkelte som er så skada eller sjuke i kropp eller sinn at dei ikkje klarer å sjå alternativ, men sjølv dei ynskjer fyrst og fremst å bli friske. Når denne gruppa av alvorleg kreftsjuke eller alvorleg deprimerte velger å ta sjølvmord så er jo det fordi dei har gitt opp på håpet om å få behandling og bli friske.

[bruker-540634]

Assistert selvmord praktiseres idag på sykehusene og aldershjem, det foregår i den grad at pasienten som er nær livets slutt blir neddopet og sultet i hjel. 

 

Norske politikere ønsker ikke assistert selvmord slik som i sveits pga de er inhumane drittsekker som ikke bryr seg om etniske nordmenn, og de ser seg selv som moralske overlegne og vet bedre enn de som lider av sykdom og skade.

[Letterboxd]

Atib Azzad skrev (1 time siden):

Det hersker vel en slags tanke om at ingen egentlig vil ta livet av seg.
At det alltid handler om en slags tankefeil fra selvmordsønskerens side.
Og det virker jo åpenbart mer som ønsketekning enn noe annet, men det er samtidig sikkert den tryggeste linjen å legge seg på når det kommer til et så belastet tema, om staten kan slippe en slik problemstilling så synes jeg ikke det er rart at den velger det.
Gammelt religiøst tankegods kan selvsagt også spille inn, men jeg tror pragmatikk er mye av årsaken.

Men er det ikke pragmatisk at stater lar noen av innbyggerne begå selvmord? Jeg er en person som ikke kommer til å ha barn, ikke er soldat og blir kanskje på ufør for livet. Så pragmatisk sett taper state penger som de gir til meg, som kunne blitt brukt på andre ting.

[Atib Azzad]

Just now, Letterboxd said:

Men er det ikke pragmatisk at stater lar noen av innbyggerne begå selvmord? Jeg er en person som ikke kommer til å ha barn, ikke er soldat og blir kanskje på ufør for livet. Så pragmatisk sett taper state penger som de gir til meg, som kunne blitt brukt på andre ting.

Pragmatikken slik jeg foreslo den ligger i at staten slipper forklaringsproblemer ovenfor pårørende, storsamfunn, diverse organisasjoner osv.
Samtidig kan du jo gjøre som du vil, statens samtykke har vel lite å si når det kommer til stykket.

[Baranladion]

Atib Azzad skrev (1 time siden):

Det hersker vel en slags tanke om at ingen egentlig vil ta livet av seg.
At det alltid handler om en slags tankefeil fra selvmordsønskerens side.

Tror kanskje at tanken ikke er at "ingen egentlig vil ta livet av seg", men at man kan "reparere" de som faktisk har det ønsket, men det går nesten ut på det samme. Litt av ulempen ved å ha den tankegangen om at ingen egentlig ønsker å ta sitt liv, er at det kan være vanskelig å forstå vedkommende. 

Letterboxd skrev (2 timer siden):

Er det noen her som kan forklare hvorfor Norge og Nordmenn (ikke religiøse nordmenn) er imot retten til å ta eget liv eller hjelpe andre ta eget liv

Kanskje grunnen er at man ved å godta slikt, alltid vil leve med tanken om at det assisterte eller uassisterte selvmordet kunne vært unngått. Det er også litt problematisk å være tilbyder av en slik tjeneste, jeg tror ikke det er mange som kunne tenke seg en slik jobb. 

De land som praktiserer aktiv dødshjelp har vel ganske grundige metoder for å være sikker på at det er riktig avgjørelse å avslutte vedkommendes liv, og ofte er det vel pga alvorlige sykdommer som drastisk reduserer livskvaliteten. Usikker på om man kan få den hjelpen sånn helt uten videre (?). 

Jeg tror også det er vanskelig for folk å stille seg bak avgjørelsen til noen nære eller kjære om å ta selvmord, og da er det kanskje lettere å ha en grunninnstilling som sier at vi ikke godtar slikt. 

 

[Avero]

Jeg tror at for mange så handler det om at man er lært opp til at død er noe forferdelig som skal unngås for alt i verden. Det er også vanskelig å forestille seg hvor kjipt livet kan være mot slutten, spesielt når man er ung og optimistisk for det meste. Det kan også være fordi at Kristendommen har stått sterkt i Norge opp gjennom historien og for kristne er det Gud som har skapt livet.

Hvis man blir så gammel og skrøpelig at man knapt kan bevege på kroppen, mister kontroll over kroppen, blir dement og omtrent ikke har venner, bekjente eller familie i live så støtter jeg at man burde ha mulighet til å velge at det er bedre å sette sluttstrek. Det ønsker i hvert fall jeg å ha muligheten til hvis jeg skulle komme i en sånn situasjon.

Hvis jeg hadde lagt i en seng og knasket piller for å komme gjennom dagen, trengte hjelp til å dusje og tørke meg bak og knapt visste hvor jeg var... Da ser jeg for meg at jeg hadde valgt en verdig avslutning med de nærmeste, i stedet for å risikere å bli liggende på den måten i årevis og bare bli verre og verre.

Det overnevnte gjelder aktiv dødshjelp. I forhold til selvmord begått av yngre mennesker så mener jeg at livet kunne blitt veldig mye bedre for de aller fleste hvis de hadde fått nødvendig hjelp og muligheter.

Endret 28. april 2022 av Avero

[Letterboxd]

Atib Azzad skrev (11 minutter siden):

Pragmatikken slik jeg foreslo den ligger i at staten slipper forklaringsproblemer ovenfor pårørende, storsamfunn, diverse organisasjoner osv.
Samtidig kan du jo gjøre som du vil, statens samtykke har vel lite å si når det kommer til stykket.

Ja, men å begå selvmord selv kan jo gå feil eller være smertefult. Bedre å få hjelp fra en lege eller slikt, tenkte jeg.

[Baranladion]

Avero skrev (1 minutt siden):

Hvis man blir så gammel og skrøpelig at man knapt kan bevege på kroppen, mister kontroll over kroppen, blir dement og omtrent ikke har venner, bekjente eller familie i live så støtter jeg at man burde ha mulighet til å velge at det er bedre å sette sluttstrek. Det ønsker i hvert fall jeg å ha muligheten til hvis jeg skulle komme i en sånn situasjon.

Hvis jeg hadde lagt i en seng og knasket piller for å komme gjennom dagen, trengte hjelp til å dusje og tørke meg bak og knapt visste hvor jeg var... Da ser jeg for meg at jeg hadde valgt en verdig avslutning med de nærmeste, i stedet for å risikere å bli liggende på den måten i årevis og bare bli verre og verre.

Fra et helt kynisk ståsted så er jeg ganske enig, i en slik tilstand så er man kun til bry og økonomisk utfordring, og har ikkenoe eget verdig liv. Samtidig, så er man vel i en slik tilstand ikke i stand til å formidle på en ordentlig måte at "nå vil jeg dø". Da må man vel på et tidligere tidspunkt, skrive en liste med kriterier og en fullmakt som kan benyttes dersom punktene på lista inntreffer, men da må man igjen finne noen som faktisk er villig til å ta livet av deg, og som er helt trygg og sikker på at kriteriene faktisk er nådd.

For folk som ikke tydelig og overbevisende kan formidle og begrunne sitt dødsønske, så vil man i et slikt tilfelle legger vurderingene over på noen andre, feks institusjonen man ligger på. Da er vi over i et helt annet etisk dilemma. 

Altså: 
" Når jeg, Baranladion, kun kan bevege meg ved hjelp av rullestol eller seng, ikke kan formidle hele setninger og skriker i smerte titt og ofte, så vil jeg at noen tar livet av meg". 

Hvem skal man gi denne kontrakten til, og hvem er villig til å fullbyrde den? 

 

[Pizza3333]

Hvorfor?

Vi er for feige rett & slett. Vi orker ikke tenke på det, eldre & syke blir stuet bort så er problemet "løst". Samt konsekvensen eller/og problemstillinger tilknyttet aktiv dødshjelp.

Jeg jobber selv i helsevesenet, hadde folk bare visst...

At enten pasienten selv eller familie kunne tatt valget om AD, så hadde Norge vært så mye bedre. Det å holde mennesker i live "just because" er makabert. Til & med Breivik har det bedre...

[Avero]

Baranladion skrev (57 minutter siden):

Fra et helt kynisk ståsted så er jeg ganske enig, i en slik tilstand så er man kun til bry og økonomisk utfordring, og har ikkenoe eget verdig liv. Samtidig, så er man vel i en slik tilstand ikke i stand til å formidle på en ordentlig måte at "nå vil jeg dø". Da må man vel på et tidligere tidspunkt, skrive en liste med kriterier og en fullmakt som kan benyttes dersom punktene på lista inntreffer, men da må man igjen finne noen som faktisk er villig til å ta livet av deg, og som er helt trygg og sikker på at kriteriene faktisk er nådd.

For folk som ikke tydelig og overbevisende kan formidle og begrunne sitt dødsønske, så vil man i et slikt tilfelle legger vurderingene over på noen andre, feks institusjonen man ligger på. Da er vi over i et helt annet etisk dilemma. 

Altså: 
"Når jeg, Baranladion, kun kan bevege meg ved hjelp av rullestol eller seng, ikke kan formidle hele setninger og skriker i smerte titt og ofte, så vil jeg at noen tar livet av meg". 

Hvem skal man gi denne kontrakten til, og hvem er villig til å fullbyrde den? 

Det er vanskelige spørsmål. Jeg skrev innlegget for å formidle at jeg støtter aktiv dødshjelp. Som Letterboxd skriver så kan alternativet være at noen prøver å begå selvmord på egen hånd. Eventuelt at man må reise langt av gårde til andre land og ikke får være med sine nærmeste på slutten. Med aktiv dødshjelp kunne man satt av en dag og et tidspunkt der man samlet venner og familie, mimret om fortiden hvis man var i stand til det, spiste en kake, utvekslet mange klemmer, felte noen tårer og tatt farvel på egne premisser mens man var noenlunde oppegående. Etterpå kunne en sykepleier eller lege kommet inn for å sette en sprøyte som medførte døden. For meg hadde det vært en fin avslutning. Håper da at en av de ansatte ved den aktuelle institusjonen hadde vært villig til å gi meg denne fine avslutningen siden det var ønsket mitt.

Det er naturlig at det hadde vært mulig å reservere seg mot å yte den aktive dødshjelpen siden jeg har forståelse for at noen ser på det på en annen måte. Man kan selvfølgelig ikke tvinges til å bidra til å avslutte et liv.

Dette er som sagt bare hva jeg forestiller meg at jeg hadde ønsket å ha muligheten til å gjøre. Det er vanskelig å vite sikkert hvordan man hadde opplevd dette når man selv var nær slutten.

Den kontrakten som du nevner burde man selvfølgelig skrevet i tilfelle, men jeg tenker at for mange vil det være aktuelt med aktiv dødshjelp før man blir helt grønnsak og ikke kan formidle dette ønsket selv. Tenker også at nærmeste familie burde kunne formidle ønsket på vegne av pasienten hvis vedkommende ikke er i stand til det selv, på samme måte som ved organdonasjon.

Endret 27. april 2022 av Avero

[Baranladion]

Avero skrev (35 minutter siden):

Det er vanskelige spørsmål. Jeg skrev innlegget for å formidle at jeg støtter aktiv dødshjelp. Som Letterboxd skriver så kan alternativet være at noen prøver å begå selvmord på egen hånd. Eventuelt at man må reise langt av gårde til andre land og ikke får være med sine nærmeste på slutten. Med aktiv dødshjelp kunne man satt av en dag og et tidspunkt der man samlet venner og familie, mimret om fortiden hvis man var i stand til det, spiste en kake, utvekslet mange klemmer, felte noen tårer og tatt farvel på egne premisser mens man var noenlunde oppegående. Etterpå kunne en sykepleier eller lege kommet inn for å sette en sprøyte som medførte døden. For meg hadde det vært en fin avslutning. Håper da at en av de ansatte ved den aktuelle institusjonen hadde vært villig til å gi meg denne fine avslutningen siden det var ønsket mitt.

Det er naturlig at det hadde vært mulig å reservere seg mot å yte den aktive dødshjelpen siden jeg har forståelse for at noen ser på det på en annen måte. Man kan selvfølgelig ikke tvinges til å bidra til å avslutte et liv.

Dette er som sagt bare hva jeg forestiller meg at jeg hadde ønsket å ha muligheten til å gjøre. Det er vanskelig å vite sikkert hvordan man hadde opplevd dette når man selv var nær slutten.

Den kontrakten som du nevner burde man selvfølgelig skrevet i tilfelle, men jeg tenker at for mange vil det være aktuelt med aktiv dødshjelp før man blir helt grønnsak og ikke kan formidle dette ønsket selv. Tenker også at nærmeste familie burde kunne formidle ønsket på vegne av pasienten hvis vedkommende ikke er i stand til det selv, på samme måte som ved organdonasjon.

Ja, jeg er ikke uenig, men det er problematisk å bestemme når avgjørelsen skal tas, og når AD skal gjennomføres. Når skal man gjennomføre denne siste avskjeden? Hvis kontrakten sier at man skal få AD når man er dement, ikke kan prate, og være immobil, så blir det veldig vanskelig å finne ut når tidspunktet for avskjed er, for det vil jo med stor sannsynlighet da være lenge før kontraktens innhold oppfylles. På tidspunktet avskjeden skjer, så er det jo ikke sikkert man er klar for AD, det kan fremdeles være en stund til. Overgangen fra man er klar og fin, til punktene i kontrakten er gjeldende er jo også veldig flytende, så jeg ser ikke for meg at det er så enkelt, hverken for den som har bestem kriteriene for sin egen død, og for de pårørende som skal bestemme at nå er de oppfylt. 

I saker der folk ligger i kunstig koma, med påvist hjernedød, så tar man jo avgjørelsen om å stoppe behandlingen, i de fleste tilfeller. Det er da helt opplagt for alle, at det er riktig avgjørelse, ikke noe håp eller noe poeng å fortsette det livet.  

I tillegg, så er det jo slik at jo eldre man blir, jo mer endres oppfattelsen av selve livet skal være.  Når man er tidlig i 20 årene, så kunne impotens godt vært en grunn for å avslutte livet, men når faktisk havner i den situasjonen når man er gammel, så er det ikke sikkert det har noe å si for ens livsglede. Det er altså ikke sikkert at kontrakten man skriver på et tidspunkt, nødvendigvis må være like relevant, det er heller ikke sikkert vedkommende lenger er enig, men det vil kunne være vanskelig å få et svar på. Det er ikke lett for noen å ta den avgjørelsen, selvom det står tydelig skrevet i kontrakten, tror jeg. 

 

[Budeia]

Faktisk har propagandaen de to siste årene (ja, jeg kaller det propaganda) gått på at yngre generasjoner må miste sin livskvalitet for å skjerme de syke og eldre. Ganske absurd, når flere politikere samtidig støtter barmhjertighetsdrap. Var visst en miljøpolitiker som forsnakket seg, og sa at mennesker ikke er bærekraftige. Men hun måtte trekke det tilbake. De sier at kjæledyr ikke er bærekraftige. Så det er nok hva de alle mener. At vi ikke er bærekraftige. Og vi bør derfor gå over til å få proteiner ved å spise biller og larver, og ikke ha lov til mer en én bil per husstand. 

[knutinh]

Er det å forby rusmidler beslektet med å forby aktiv dødshjelp? I begge tilfeller så beskytter staten oss mot oss selv.

-k