Dama på tur med en annen mann

[BadCat]

Min eks fikk en venn. Det var for meg meget tydelig at han var interessert i langt mer enn bare vennskap.
Jeg satte ultimatum. Hun gikk rundt med en ring med mitt navn på og det var ikke interessant å ha denne fyren inne i bildet. Han innrømte senere at hans formål var å splitte og overta.

Ikke godta å ha denne fyren inne i bildet. Enten går han eller så går du. Hvis han ikke har planer om å splitte dere nå, kan det være at han har det ved neste halvårlige treff eller på lang sikt. Det må gå an for henne å skaffe nye venner som ikke har romantiske interesser i henne.

En mann har enten kortsiktige eller langsiktige planer når han gjør noe.  Det er sjelden at folk bruker tid uten at det er noe de forsøker å oppnå.

For noen år siden var jeg på en serie av fester der to påstod at de kun var venner. Det var åpenbart at de var mer enn venner og i dag er de gift.

Det er vanskelig å si noe konkret uten å vite hele forløpet og ha vært førstehånds vitne, men spør du meg blinker det kraftig i varsellampene og man kan høre lyden av sirener som skriker ALARM.

[Budeia]

Myetanker skrev (3 timer siden):

Det er bare så vanskelig å gjøre det slutt med noen man har sterke følelser for  tross alt.

Ja, det kan være vanskelig å ikke ringe en eks, og du får sikkert i tillegg en "enslig" eks som du treffer tilfeldig og som flørter vilt. De fleste uker i året. Og dere er fort tilbake i det gamle sporet. 

Er dere nå så glad i hverandre? Hun er villig til å plage deg, ja, torturere deg, og dette gjør hun med stor selvfølgelighet. Selv om det mentale stresset øker over tid. Tenk hvordan du vil være om ett år, etter enda et år med dette. Og etter to år... Dere kan ikke få en felles bolig, siden hun skal ha ham på besøk så mange uker i året. Er det mulig å reise vekk en periode når amerikaneren har reist, og hun er ivrig etter å møte deg? Og slette hennes telefonnummer, facebookvennskap og alt slikt. 

[Princessmonoke]

Det er ekstremt respektløst fra hennes hold. Både ovenfor deg og denne vennen. Hun vet han har følelser, du vet det og han vet det. 

Oppmerksomhet og omsorg fra han er viktigere for henne enn forholdet ditt med deg. 

Hvor har lojaliteten og respekt i samliv blitt av? 

Ønsker deg lykke til og gir deg en god klem! 

Endret 27. april 2022 av Princessmonoke
Skriveleif.

[henrikwl]

Uavhengig av hva noen andre mener eller ville godtatt eller ikke godtatt så er det jo åpenbart at du ikke er komfortabel med denne situasjonen. Så, hva du skal gjøre videre avhenger jo av hvordan denne dama respekterer deg og dine ønsker oppi dette. Det virker jo ikke egentlig som om hun bryr seg så veldig om deg, så hvor sterke disse følelsene egentlig er kan man jo kanskje lure på?

Er det sterke følelser for henne som gjør at du blir værende eller er det sterk redsel for å være alene?

[Gjest f8f7e...ccf]

Kjenner igjen følelsen fra ekteskapet mitt. Stadig små hint om at hun møter noen andre, uten egentlig å kunne få det bekreftet. Hun reagerte med sinne om jeg forsøkte å ta opp temaet og mine bekymringer, så det ble til at jeg forsøkte å stole på henne uten å få det til.

Alltid vond klump i magen, lure på hvor hun er når hun kommer sent hjem fra byen, oppleve hennes stadige behov for anerkjennelse med klær og sminke som ikke er myntet på deg.

Lot det gå så lenge at andre menn kom for en dag til slutt (gjennom en melding fra kona til en av mennene med bildebevis).

Angrer på at jeg ikke avslutta det ekteskapet lenge før. Tiden etter et brudd er kjip, men årene før var desto verre. Etter en kort stund går det over i lettelse, og etter enda en liten stund har man det bedre og forstår ikke hva man gjorde et i et slikt giftig og destruktivt forhold.

Mer tid til venner igjen, reiser dit man vil og livet smiler. Og så møter man en ny ved ren tilfeldighet, begynner å date så smått og finner ut at det finnes andre der ute man passer med og som faktisk er oppriktig glad i deg.

Og om man forblir alene uten en ny partner, så er dette MYE bedre enn det du beskriver...

Anonymous poster hash: f8f7e...ccf

[Gjest abb7b...55d]

Min beste venn er en mann. Vi har kjent hverandre fra jeg var 13 og han 18. jeg ser på han som en storebror, han har nok vært forelsket i meg av og på i alle år. Jeg må si at det som er mest trist med det hele er at om han får seg dame, så får han ikke lov av henne å ha like mye kontakt med meg. De liker det ikke. Men, vi har vært venner, og bare venner i snart 30 år. Faren for at noe skulle skje mellom oss er liten. Da hadde det jo allerede skjedd. Hadde en kjæreste en kort tid som ikke likte at vi snakket sammen, som trodde jeg var utro osv fordi HAN var forelsket i MEG. Hva han føler fører ikke til at jeg plutselig er utro fordi han føler noe mer enn vennskap.

Normalt er det sånn at menn kjenner menn best på seg selv (på seg selv kjenner man andre), men jeg mener at om man ikke kan akseptere at kjæresten har en venn av motsatt kjønn de gjør ting sammen med, så er det bare å avslutte. Venner kommer foran kjærester i det lange løp, og det skal de også. Venner er den familien man velger selv, kjærester kan byttes. Hvis du har laget så mye styr rundt dette vennskapet at du har kommet på kant med kjæresten i så stor grad at han ikke vil ha deg i nærheten, og har blokkert deg på sosiale medier, så tenker jeg at det er en god grunn til at du ikke blir invitert dit mens han er på besøk.

Anonymous poster hash: abb7b...55d

[Myetanker]

henrikwl skrev (5 timer siden):

Uavhengig av hva noen andre mener eller ville godtatt eller ikke godtatt så er det jo åpenbart at du ikke er komfortabel med denne situasjonen. Så, hva du skal gjøre videre avhenger jo av hvordan denne dama respekterer deg og dine ønsker oppi dette. Det virker jo ikke egentlig som om hun bryr seg så veldig om deg, så hvor sterke disse følelsene egentlig er kan man jo kanskje lure på?

Er det sterke følelser for henne som gjør at du blir værende eller er det sterk redsel for å være alene?

Ja det er sterke følelser for henne.  Å nei, er ikke redd for å bli alene, Jeg trives i eget selskap. Er litt einstøing, uten mange venner. Er for meg selv når jeg er hjemme. Trives med det. Noen ganger er det godt og kunne prate ut litt. Men har ikke så mange å snakke med om sånne ting.

[Myetanker]

Gjest abb7b...55d skrev (20 minutter siden):

Min beste venn er en mann. Vi har kjent hverandre fra jeg var 13 og han 18. jeg ser på han som en storebror, han har nok vært forelsket i meg av og på i alle år. Jeg må si at det som er mest trist med det hele er at om han får seg dame, så får han ikke lov av henne å ha like mye kontakt med meg. De liker det ikke. Men, vi har vært venner, og bare venner i snart 30 år. Faren for at noe skulle skje mellom oss er liten. Da hadde det jo allerede skjedd. Hadde en kjæreste en kort tid som ikke likte at vi snakket sammen, som trodde jeg var utro osv fordi HAN var forelsket i MEG. Hva han føler fører ikke til at jeg plutselig er utro fordi han føler noe mer enn vennskap.

Normalt er det sånn at menn kjenner menn best på seg selv (på seg selv kjenner man andre), men jeg mener at om man ikke kan akseptere at kjæresten har en venn av motsatt kjønn de gjør ting sammen med, så er det bare å avslutte. Venner kommer foran kjærester i det lange løp, og det skal de også. Venner er den familien man velger selv, kjærester kan byttes. Hvis du har laget så mye styr rundt dette vennskapet at du har kommet på kant med kjæresten i så stor grad at han ikke vil ha deg i nærheten, og har blokkert deg på sosiale medier, så tenker jeg at det er en god grunn til at du ikke blir invitert dit mens han er på besøk.

Anonymous poster hash: abb7b...55d

Jeg skjønner faktisk hva du mener. Hu er dritt lei at jeg snakker om dette. Så den skjønner jeg godt. Jeg får prøve å senke skuldrene litt å ikke mase så mye om dette,  Være litt mer likgyldig, Prøve å gi litt mer Faen på en måte. 

[Gjest 34e70...d3d]

Myetanker skrev (9 timer siden):

Det har ikke hun heller. Sier hun da.. Og hun spør stadig hvem hun og hun er, når hun ser jeg har jentevenner på face. Så jeg har blitt avhørt flere ganger. Slitsomt dette her, Men som hun sier , hun har vanskelig for å stole på meg etter at hun mener jeg gikk bak ryggen hennes og snakket med søstra og noen av mine ekser ved Juletider, da jeg var rådløs og trengte noen andre og få luftet tankene mine, for å høre om det er meg som er problemet. Skjønner det var dumt nå, men trengte bare noen å snakke med. Noen andre enn henne. Noen som kan se situasjonen litt fra utsiden.

Dette var ikke feil eller dumt av deg. Man skal selvfølgelig ikke brette ut om samlivet til masse folk, men å kunne snakke med andre om hvordan man har det er et viktig menneskelig behov.

Sjalusi kommer ofte fra usikkerhet og det er en naturlig følelse å ha, men man må kunne snakke om det så begge føler seg hørt og sett. Å skylde på deg for at hun er sjalu er ikke riktig. Man må ta ansvar for egne følelser og løse ting sammen. 

Jeg skjønner at du har sterke følelser for henne, men følelser er bare utgangspunktet. Et godt forhold kreve tillit, kommunikasjon og omsorg. Er dette forholdet godt for deg? Er det mest bra? Kan du være deg selv? 

Anonymous poster hash: 34e70...d3d

[Myetanker]

Gjest 34e70...d3d skrev (1 time siden):

Dette var ikke feil eller dumt av deg. Man skal selvfølgelig ikke brette ut om samlivet til masse folk, men å kunne snakke med andre om hvordan man har det er et viktig menneskelig behov.

Sjalusi kommer ofte fra usikkerhet og det er en naturlig følelse å ha, men man må kunne snakke om det så begge føler seg hørt og sett. Å skylde på deg for at hun er sjalu er ikke riktig. Man må ta ansvar for egne følelser og løse ting sammen. 

Jeg skjønner at du har sterke følelser for henne, men følelser er bare utgangspunktet. Et godt forhold kreve tillit, kommunikasjon og omsorg. Er dette forholdet godt for deg? Er det mest bra? Kan du være deg selv? 

Anonymous poster hash: 34e70...d3d

mye gode spørsmål, nei dette er ikke godt for meg. Jeg var alvorlig syk for 3 år siden, og sliter ennå. Man blir extra glad i livet når man blir alvorlig syk.Da skjønner man litt mere. Jobb er ikke alt, Viktigst å ha det bra med seg selv og trives. Man vet ikke hvor mange år man har igjen. Hver 3 menneske for kreft og det er alvorlig mye. Nå vil jg bare ha det bra i livet mitt. Å det har jeg ikke nå med disse tankene. Det går ut over helsa, nattesøvn og humør. Så skjønner at dette ikke er bra for meg. Kjenner det i kroppen.

[Woff]

Skjønner deg godt jeg!
Nå tror jeg kanskje at du fort kan finne ei som erstatter hun du plages med. I din alder bør du nok være smart i valget ditt og ikke kaste bort tid på problemkvinnfolk. Det unner jeg deg ikke, det vil jo bare ødelegge deg med tanker...
Gi henne fyken og sats heller på ei skikkelig jente du kan bli glad i og leve sammen med!
Ønsker deg alt godt og nok en gang LYKKE TIL!

[Myetanker]

Woff skrev (29 minutter siden):

Skjønner deg godt jeg!
Nå tror jeg kanskje at du fort kan finne ei som erstatter hun du plages med. I din alder bør du nok være smart i valget ditt og ikke kaste bort tid på problemkvinnfolk. Det unner jeg deg ikke, det vil jo bare ødelegge deg med tanker...
Gi henne fyken og sats heller på ei skikkelig jente du kan bli glad i og leve sammen med!
Ønsker deg alt godt og nok en gang LYKKE TIL!

Tusen takk for gode ord Woff.  Brodern sier faktisk akkurat det samme

[Woff]

Da må jeg si meg helt enig med broderen din ja!
Håper du hører på en av oss?

 

[BadCat]

Det blir for enkelt å bortforklare slike situasjoner med sjalusi og usikkerhet på seg selv. Det er mange som ikke har betenkeligheter med å ødelegge andres forhold. Når partneren begynner å omgås  med folk som har tidligere nevnte hensikter oppstår et problem og starten på et samliv fylt av konflikt og intriger. Det kan være et tegn på at man har feil partner. Partneren burde se dette selv og hvis partneren ikke ser det etter en konfrontasjon er det tilnærmet sjanseløst. Folk fikk ikke like mye bagasje utlevert ved livets start. Det er urimelig å tenke at alle mennesker fungerer optimalt både i og utenfor et forhold.

Folk kan gjøre det slutt i stedet for å behandle sin partner som luft eller til og med  som en sekk med avføring.

Endret 27. april 2022 av BadCat

[Selfuniverse]

12 hours ago, Myetanker said:

hun irriterer seg mye over meg og tankene mine ovenfor han vennen. Og sier selv at sånn kan vi ikke ha det, vi må prate sammen. Så beste er vel å bli eninge sammen om at dette ikke funker, Og at vi går hver vår vei.

En slik håpefull situasjon om at dere kan snakke sammen og bli enige i fred om å gå hver deres vei høres fint ut, men er neppe det som kommer til å skje utifra hvordan du har beskrevet henne så langt. Jeg lurer også på om hun liker å true. Har hun truet med å sette en stopper for forholdet deres? (uansett i hvilken grad, tilogmed hvis det er i en spøkeful tone). Fordi da er det enda en måte å kontrollere deg på.

Hvis hun er av samme type som min eks, så er hun ikke interessert i å snakke. Hun er interessert i å manipulere.

Hvis du prøver å ta opp en fredelig samtale om at dere kan gå hver deres vei så rakkner nok det håpet rimelig fort. Det blir vel at hun sier "Ja, nå har du dratt det så langt oppi hodet ditt at det er vel ikke noen annen løsning nei. Jeg skulle ønske jeg fikk belønne mine lyster i ro og fred, nei jeg mener jeg skulle ønske at du kanskje kunne søkt hjelp hos en psykolog for å få orden i hodet ditt, men nå er vel ting blitt som det har da, og da kan ikke jeg gjøre noe mer ihvertfall... ha det bra!...", også vinker hun deg ut (hvis du er til henne.) Sånn at du enten føler du må krype til korset og be om unnskyldning (igjen), eller prøve å forklare at det var ikke slik du mente at praten skulle være, til hvilket hun svarer "nei, jeg er ferdig med å snakke. Hade...", eller at du går ut, men føler konstant på den limbo tilstanden som hun med vilje lagde i deg for å fortsette å snurre deg rundt lillefingeren sin som du sier, at du går og tenker og tenker og tenker, helt til hun oppnår det hun vil igjen ved at du ringer og kryper til korset eller noe sånt.

For kvinner som manipulerer så har ikke vi menn noe å stille opp med. Sånn er det bare. Finnes nok menn som manipulerer kvinner også selvfølgelig. Å tro at du kan gå ut av en alvorlig prat med en manipulerende person der hun/han har genuint tatt til seg det du har sagt av omsorg for deg, er veldig naivt.

Har hun innrømmet skyld om noe viktig/alvorlig noengang? (Småting teller ikke). Hvis svaret er ja, så kan det være ett snev av håp i enden av tunnelen.

[Myetanker]

Selfuniverse skrev (33 minutter siden):

En slik håpefull situasjon om at dere kan snakke sammen og bli enige i fred om å gå hver deres vei høres fint ut, men er neppe det som kommer til å skje utifra hvordan du har beskrevet henne så langt. Jeg lurer også på om hun liker å true. Har hun truet med å sette en stopper for forholdet deres? (uansett i hvilken grad, tilogmed hvis det er i en spøkeful tone). Fordi da er det enda en måte å kontrollere deg på.

Hvis hun er av samme type som min eks, så er hun ikke interessert i å snakke. Hun er interessert i å manipulere.

Hvis du prøver å ta opp en fredelig samtale om at dere kan gå hver deres vei så rakkner nok det håpet rimelig fort. Det blir vel at hun sier "Ja, nå har du dratt det så langt oppi hodet ditt at det er vel ikke noen annen løsning nei. Jeg skulle ønske jeg fikk belønne mine lyster i ro og fred, nei jeg mener jeg skulle ønske at du kanskje kunne søkt hjelp hos en psykolog for å få orden i hodet ditt, men nå er vel ting blitt som det har da, og da kan ikke jeg gjøre noe mer ihvertfall... ha det bra!...", også vinker hun deg ut (hvis du er til henne.) Sånn at du enten føler du må krype til korset og be om unnskyldning (igjen), eller prøve å forklare at det var ikke slik du mente at praten skulle være, til hvilket hun svarer "nei, jeg er ferdig med å snakke. Hade...", eller at du går ut, men føler konstant på den limbo tilstanden som hun med vilje lagde i deg for å fortsette å snurre deg rundt lillefingeren sin som du sier, at du går og tenker og tenker og tenker, helt til hun oppnår det hun vil igjen ved at du ringer og kryper til korset eller noe sånt.

For kvinner som manipulerer så har ikke vi menn noe å stille opp med. Sånn er det bare. Finnes nok menn som manipulerer kvinner også selvfølgelig. Å tro at du kan gå ut av en alvorlig prat med en manipulerende person der hun/han har genuint tatt til seg det du har sagt av omsorg for deg, er veldig naivt.

Har hun innrømmet skyld om noe viktig/alvorlig noengang? (Småting teller ikke). Hvis svaret er ja, så kan det være ett snev av håp i enden av tunnelen.

Det er akkurat som å høre henne. Å ja. Hun har vist meg døra noen ganger. Og sier, går du ut den døra, så behøver jeg aldrig å komme tilbake. Sier også, at går du nå, så elsker du meg ikke nok. Og alt har vær en løgn. Hun kan bli bråsint. Men det går faktisk fort over. Og flere ganger har hun bedt om unskyldning. Det er vel det som gjør at det er litt vanskelig å gå ut den døra. Men neste gang.. da har jeg bestemt meg for å gå ut den døra. Å ikke føle meg som en tøffel.

[Myetanker]

Selfuniverse skrev (9 timer siden):

En slik håpefull situasjon om at dere kan snakke sammen og bli enige i fred om å gå hver deres vei høres fint ut, men er neppe det som kommer til å skje utifra hvordan du har beskrevet henne så langt. Jeg lurer også på om hun liker å true. Har hun truet med å sette en stopper for forholdet deres? (uansett i hvilken grad, tilogmed hvis det er i en spøkeful tone). Fordi da er det enda en måte å kontrollere deg på.

Hvis hun er av samme type som min eks, så er hun ikke interessert i å snakke. Hun er interessert i å manipulere.

Hvis du prøver å ta opp en fredelig samtale om at dere kan gå hver deres vei så rakkner nok det håpet rimelig fort. Det blir vel at hun sier "Ja, nå har du dratt det så langt oppi hodet ditt at det er vel ikke noen annen løsning nei. Jeg skulle ønske jeg fikk belønne mine lyster i ro og fred, nei jeg mener jeg skulle ønske at du kanskje kunne søkt hjelp hos en psykolog for å få orden i hodet ditt, men nå er vel ting blitt som det har da, og da kan ikke jeg gjøre noe mer ihvertfall... ha det bra!...", også vinker hun deg ut (hvis du er til henne.) Sånn at du enten føler du må krype til korset og be om unnskyldning (igjen), eller prøve å forklare at det var ikke slik du mente at praten skulle være, til hvilket hun svarer "nei, jeg er ferdig med å snakke. Hade...", eller at du går ut, men føler konstant på den limbo tilstanden som hun med vilje lagde i deg for å fortsette å snurre deg rundt lillefingeren sin som du sier, at du går og tenker og tenker og tenker, helt til hun oppnår det hun vil igjen ved at du ringer og kryper til korset eller noe sånt.

For kvinner som manipulerer så har ikke vi menn noe å stille opp med. Sånn er det bare. Finnes nok menn som manipulerer kvinner også selvfølgelig. Å tro at du kan gå ut av en alvorlig prat med en manipulerende person der hun/han har genuint tatt til seg det du har sagt av omsorg for deg, er veldig naivt.

Har hun innrømmet skyld om noe viktig/alvorlig noengang? (Småting teller ikke). Hvis svaret er ja, så kan det være ett snev av håp i enden av tunnelen.

Nei. Hun er ikke der. At hun inrømmer skyld. Her er det jeg som vistnok er problemet. Ja faktisk bedt meg snakke med psykolog. Hun snakker stadig om , min egen usikkerhet.   At dettte er noe jeg må jobbe med.   Kjenner igjen mye av det du skriver over her ja.

[mackanz]

Är det så att du har brukbart med pengar?

Det har en inte helt obetydlig rolle i saker som detta.

[Nyidag]

Hva blir det neste hun krever, at de to ligger med hverandre fordi de har det behovet som venner? dette forholdet hadde jeg ikke gidda

Endret 28. april 2022 av Nyidag

[Myetanker]

mackanz skrev (2 timer siden):

Är det så att du har brukbart med pengar?

Det har en inte helt obetydlig rolle i saker som detta.

Hun vet jeg har litt penger etter et hussalg ja.. men det meste går ut til det nye huset.

Endret 28. april 2022 av Myetanker