Dette røret kan være et stort skritt fremover for blått hydrogen

[Redaksjonen.]

Dette røret kan være et stort skritt fremover for blått hydrogen

[sverreb]

Det engelske 'stack' oversettes ikke til stakk på norsk. Stakk er er et klesplagg. Oversett det heller til stabel.

[Stereohode]

Interessant. Hvor mye elektrisitet kreves det for å drive denne prosessen, og hvor mye energi kreves for å rense CO2-gassen som kommer ut på den ene siden av denne membranen? Dette synes jeg TU gjerne kunne prøvd å gi svar på. Det er lite informasjon å finne om dette når det gjelder produksjon av såkalt "blått hydrogen", dvs. produksjon av hydrogen fra metan med påfølgende fangst og lagring av CO2.

[Simen1]

Sitat

samtidig som CO2 fanges og lagres.

Det burde ikke prodsert CO2 i utgangspunktet. Velg heller en moderne variant av kværnerprosessen i stedet for. Da vil CH4 inn gi fast karbon C + H2 ut. Da slipper man å gå på jakt for å fange CO2 og deretter få et logistikkproblem med både transport og lagring av denne gassen. Fast karbon tar også mye mindre plass enn CO2-gass, og har en rekke anvendelser.

Endret 26. april 2022 av Simen1

[NERVI]

Elektrisitet er den edleste formen for energi vi nyttiggjøre oss, det er så. Paradokset er at den vante høye virkningsgraden ved sluttbruk også forventes/forlanges når man bruker elkraft til elektrolyse. Norsk hydro hadde Vemork, og skulle man gråte over all kraften som har gått til hundene gjennom årene, så hadde man heller ikke hatt Norsk Hydro slik det er i dag. Hvordan skal man lagre naturkraften uten å benytte seg av hydrogen? Det finnes ikke råvarer nok på denne kloden til å bygge tilstrekkelig med batterier.

Endret 26. april 2022 av NERVI

[Herr Akkar]

Enig. Hvorvidt hydrogen i det hele tatt er et alternativ kommer an på hvor mye av energien som går tapt underveis. Derfor er for eksempel hydrogen via elektrolyse kun brukbart så lenge det subsidieres. I denne artikkelen burde derfor effektiviteten (inklusive det som brukes til CO2-fangst og lagring) vært fokus.

[Ketill Jacobsen]

Herr Akkar skrev (2 timer siden):

Enig. Hvorvidt hydrogen i det hele tatt er et alternativ kommer an på hvor mye av energien som går tapt underveis. Derfor er for eksempel hydrogen via elektrolyse kun brukbart så lenge det subsidieres. I denne artikkelen burde derfor effektiviteten (inklusive det som brukes til CO2-fangst og lagring) vært fokus.

Hydrogen foretrekkes om den er billigere enn andre drivstoff. Under optimale forhold er grønt hydrogen billigere enn hydrogen basert på naturgass (Texas USA).

[xyzæøå]

På tide å få i gang "space elevator" da kan en ha lineærmotorer på kabelen og sende masser opp og ned til geostasjonær bane. I geostasjonær bane ligger massene i likevekt og det vil være uendelige lagringsmuligheter. Bør også kunne få stor effekt ut av et sånt system, si en har en moderat hastighet på 100 meter per sekund på massene som sendes opp eller ned, gir dette en effekt på 1 MW per tonn som transporteres, nærme jordoverflaten, mindre lenger ute. Variasjon i gravitasjonen kompenseres med høyere hastighet, slik at en pod kan utnytte energiutvekslingskapasiteten sin 100% langs hele kabelen. Systemet vil også kunne endre fra å lagre til å levere energi på millisekunder. I tillegg til å være et energilager kan en få synergi med å transporter mennesker og gods opp og ned til geostasjonær bane for andre formål.

[trikola]

9 minutes ago, xyzæøå said:

På tide å få i gang "space elevator" da kan en ha lineærmotorer på kabelen og sende masser opp og ned til geostasjonær bane. I geostasjonær bane ligger massene i likevekt og det vil være uendelige lagringsmuligheter.

Man må jo bare finne en løsning hvordan ISS og de fleste andre objekter der oppe (med unntak av de i geostasjonær bane) navigerer rund kabelen når den kommer i veien...

Endret 26. april 2022 av trikola

[xyzæøå]

trikola skrev (9 minutter siden):

Man må jo bare finne en løsning hvordan ISS og de fleste andre objekter der oppe (med unntak av de i geostasjonær bane) navigerer rund kabelen når den kommer i veien...

Vil det være en vesentlig forskjell på å unngå at to satelitter kolliderer sammenlignet med en satelitt og en kabel?

[NERVI]

Stereohode skrev (21 timer siden):

Interessant. Hvor mye elektrisitet kreves det for å drive denne prosessen, og hvor mye energi kreves for å rense CO2-gassen som kommer ut på den ene siden av denne membranen? Dette synes jeg TU gjerne kunne prøvd å gi svar på. Det er lite informasjon å finne om dette når det gjelder produksjon av såkalt "blått hydrogen", dvs. produksjon av hydrogen fra metan med påfølgende fangst og lagring av CO2.

Inne på joe der.. https://www.theguardian.com/australia-news/2021/nov/18/green-hydrogen-beats-blue-on-emissions-and-financial-cost-australian-study-finds

 

Stereohode skrev (21 timer siden):

Interessant. Hvor mye elektrisitet kreves det for å drive denne prosessen, og hvor mye energi kreves for å rense CO2-gassen som kommer ut på den ene siden av denne membranen? Dette synes jeg TU gjerne kunne prøvd å gi svar på. Det er lite informasjon å finne om dette når det gjelder produksjon av såkalt "blått hydrogen", dvs. produksjon av hydrogen fra metan med påfølgende fangst og lagring av CO2.

https://www.theguardian.com/environment/2021/aug/20/oil-firms-made-false-claims-on-blue-hydrogen-costs-says-ex-lobby-boss

Det er å lite snakk om denne siden av saken ja.

Endret 26. april 2022 av NERVI

[trikola]

1 hour ago, xyzæøå said:

Vil det være en vesentlig forskjell på å unngå at to satelitter kolliderer sammenlignet med en satelitt og en kabel?

Satelitter i samme høyde har samme hastighet og flyr derfor etter hverandre og - jeg antar - de som går øst-vest flyr i alle fall i en annen høyde enn de som går vest-øst (*). Kabelen derimot har samme hastighet uansett høyde og er 'overalt' når det gjelder høyde. Og ALLE orbitalbaner krysser ekvatoren hvor 'space elevator' er forankret.

https://en.wikipedia.org/wiki/Space_elevator (min utheving)

Quote

A space elevator would present a navigational hazard, both to aircraft and spacecraft. Aircraft could be diverted by air-traffic control restrictions. All objects in stable orbits that have perigee below the maximum altitude of the cable that are not synchronous with the cable would impact the cable eventually, unless avoiding action is taken. One potential solution proposed by Edwards is to use a movable anchor (a sea anchor) to allow the tether to "dodge" any space debris large enough to track.^[2]

Impacts by space objects such as meteoroids, micrometeorites and orbiting man-made debris pose another design constraint on the cable. A cable would need to be designed to maneuver out of the way of debris, or absorb impacts of small debris without breaking.

(*) Skulle tror at hver banevinkel ift ekvator er tilordnet minst én fast høyde.

Endret 26. april 2022 av trikola

[NERVI]

Det største SPØRSMÅLET er uansett; hvorfor skal man måtte hente GASS FRA HAVBUNNEN til tåstoff for noe man kan produsere av VANN? Det er en stadig økende faglig skepsis til å gå denne lange omveien, og EU har en klar prioritering av grønt hydrogen. Så er det et annet spørsmål hvorfor det legges så stor prestisje blått hydrogen her på berget. Man kan også få grunn til å tvile bare ved å tegne opp prosessdiagram for produksjonslinjer for de to alternativene, alt inkludert. Utslipp fra CCS, energibehov, prosessanleggene mm. https://theconversation.com/blue-hydrogen-what-is-it-and-should-it-replace-natural-gas-166053

https://www.theguardian.com/environment/2021/aug/12/uk-replace-fossil-gas-blue-hydrogen-backfire-emissions

Vi vet at Equinor har sikret seg et stort prosjekt i UK, så la oss vente og se hvordan Det går før man kaster milliarder etter blått hydrogen fra norsk sokkel! 

 

Endret 26. april 2022 av NERVI

[trikola]

Det dukker forøvrig også opp argumentet i DE: Vi skal gjøre oss uavhengig av Russland - hvorfor skal vi da gjøre oss avhengig av et annet land?

Endret 26. april 2022 av trikola

[xyzæøå]

trikola skrev (1 time siden):

Satelitter i samme høyde har samme hastighet og flyr derfor etter hverandre og - jeg antar - de som går øst-vest flyr i alle fall i en annen høyde enn de som går vest-øst (*). Kabelen derimot har samme hastighet uansett høyde og er 'overalt' når det gjelder høyde. Og ALLE orbitalbaner krysser ekvatoren hvor 'space elevator' er forankret.

https://en.wikipedia.org/wiki/Space_elevator (min utheving)

(*) Skulle tror at hver banevinkel ift ekvator er tilordnet minst én fast høyde.

Ser den, men burde ikke kreve mye drivstoff å flytte banen til en satelitt noen kilometer hvis baneendring startes noen timer i forveien. En må selvfølgelig ha en autmatisert flight control for å koordinere dette. Det er såpass stor oppside med å få en "space elevator" at disse utfordringene er det verd å overkomme. I tillegg til å kunne lagre uendelige mengder energi effektivt, kan det også produseres uendelige mengder energi med å lage solcelle farmer som motvekt til elevatoren, utenfor geostasjonær bane. Disse solcellene er oppe 24/7 og gir stabil grunnlast til nettet. Egentlig eneste miljøvennlige alternativet til atomkraft som monner, spør du meg.

[Carl Anton Stenling]

Stakk er nok ikke bare klesplagg. Det er også en haug - f.eks. høystakk.

Innenfor informatikk brukes begrepet "stakk" for å betegne en datastruktur hvor flere elementer legges oppå hverandre.

Begrepet brenselcellestakk er også veletablert på norsk.

Konklusjon: "Stakk" er et helt greit begrep slik det brukes i artikkelen.