arv i 10 år etter at person har dødd? hva skjer hvis pengene er vekk?

[Gjest 1ac02...040]

hvis en forelder har ett par barn. Noen av barna står man på veldig bra fot med, og er fremdeles bosatt i nær-området. Men flere av de andre barna for lengst har flyttet veldig langt hjemmefra, og disse har absolutt null og niks "kontakt" med foreldrene eller sine søsken på hjem-stedet. Så dør foreldrene deres, og de barna som foreldrene står på bedre fot med tar hele arven, selger eventuelle kjøretøy og eiendommer som stod i den avdødes navn, og så videre. Deretter tar disse barna alle pengene for seg selv, uten å varsle noen av de andre etterlatte om dødsfallet eller arven etter den avdøde.                                    

Jeg leste en eller annen plass at etterlatte har ett slags krav på sin del av arven, i opp til 10 år etter at dødsfallet ble registrert. Men hvis man ikke oppdager dødsfallet før det har gått for eksempel 11 år, så får man heller ingen krav på sin del av pengene etter den som hadde dødd. Men hva om noen etterlatte får vite om dødsfallet bare noen få måneder (eller år) etter dødsfallet. Men de etterlatte som visste om dødsfallet allerede har rukket å bruke opp alle pengene de fikk? alle de etterlatte burde jo selvfølgelig ha rett på sin andel av pengene, samtidig som det ikke finnes noen penger igjen som de kan få.  

hva kan egentlig skje da??       

Anonymous poster hash: 1ac02...040

[mobile999]

Gjest 1ac02...040 skrev (1 time siden):

hva kan egentlig skje da??       

Søksmål og utleggsforretning.

[Milhouse85]

Når et person dør sender legen ut en dødsattest til tingretten - som deretter sender ut et brev til arvingene, med skjemaer for å foreta skifteoppgjøret (dødsboet/arven). Alle barn av avdøde har pliktarv. Så dette brevet mottar man uavhengig av om man har hatt kontakt eller ikke. 

[Gjest d3f99...9e1]

Pliktdelsarv, de som tok pengene er i store problemer om dette er et reelt eksempel.

Anonymous poster hash: d3f99...9e1

[Numitor]

Milhouse85 skrev (17 minutter siden):

Alle barn av avdøde har pliktarv. Så dette brevet mottar man uavhengig av om man har hatt kontakt eller ikke. 

Just presis!

Man kan vanskelig kødde med noens pliktdelsarv.

[Herr Brun]

Nå vet jeg ikke helt hvordan det ville gått seg til, for du får ikke boet til privat skifte uten å ha samtykke fra alle livsarvinger. Men om man skrur testamentsarvinger på denne måten, så skjer det samme som i alle andre tilfeller hvor noen skylder deg penger og har brukt dem opp: Du prøver å inndrive pengene (går til namsmannen, får tvangssolgt tingene/huset deres, får utlegg i lønna deres osv.), og om det ikke ker noe å hente så begjærer de etterhvert gjeldsordning og etter at gjeldsordningsperioden er over så er den delen av kravet som da gjenstår borte vekk og du taper (deler av) pengene dine. 

[Sportsidiot]

Herr Brun skrev (På 21.4.2022 den 9.34):

Nå vet jeg ikke helt hvordan det ville gått seg til, for du får ikke boet til privat skifte uten å ha samtykke fra alle livsarvinger. Men om man skrur testamentsarvinger på denne måten, så skjer det samme som i alle andre tilfeller hvor noen skylder deg penger og har brukt dem opp: Du prøver å inndrive pengene (går til namsmannen, får tvangssolgt tingene/huset deres, får utlegg i lønna deres osv.), og om det ikke ker noe å hente så begjærer de etterhvert gjeldsordning og etter at gjeldsordningsperioden er over så er den delen av kravet som da gjenstår borte vekk og du taper (deler av) pengene dine. 

Nå er det vel ingen automatikk i at folk for gjeldsordning heller. Og vil ikke en slik fremmgangsmåte som her beskrevet gjøre at det vil være mindre trolig at vedkommende for gjeldsordning.

[Ogywara]

Jeg står faktisk oppe i en tilsvarende situasjon. Jeg er en voksen mann som aldri har visst hvem min biologiske far var. Etter DNA-test på MyHeritage har jeg funnet ut hvem han trolig var. Han døde i 2014 og jeg tror ikke han visste at jeg eksisterte. Det var uansett et arveoppgjør i 2014 der hans ene kjente barn arvet alt. Vet ikke hvor mye arv det var snakk om så trenger jo ikke være noe. 

Jeg er nå i en prosess med tingretten om fastsettelse av farskap. Blir vel tatt nye DNA-prøver. Saken er da at jeg har en ukjent søster som potensielt må betale en totalt fremmed et beløp av ukjent størrelse til en person hun aldri har møtt hvis jeg skulle kreve dette.

Har jo forståelse for at dette må føles noe urimelig hvis dette skulle vise seg at hun faktisk er min søster. 

[Frank Olsen]

Ogywara skrev (1 time siden):

Jeg står faktisk oppe i en tilsvarende situasjon. Jeg er en voksen mann som aldri har visst hvem min biologiske far var. Etter DNA-test på MyHeritage har jeg funnet ut hvem han trolig var. Han døde i 2014 og jeg tror ikke han visste at jeg eksisterte. Det var uansett et arveoppgjør i 2014 der hans ene kjente barn arvet alt. Vet ikke hvor mye arv det var snakk om så trenger jo ikke være noe. 

Jeg er nå i en prosess med tingretten om fastsettelse av farskap. Blir vel tatt nye DNA-prøver. Saken er da at jeg har en ukjent søster som potensielt må betale en totalt fremmed et beløp av ukjent størrelse til en person hun aldri har møtt hvis jeg skulle kreve dette.

Har jo forståelse for at dette må føles noe urimelig hvis dette skulle vise seg at hun faktisk er min søster. 

Ja jeg tror jeg hadde slitt litt med samvittigheten resten av livet dersom jeg hadde mottatt en slik arv ja.
I alle fall dersom jeg ikke hadde anelse om hvem som va arvelater.
I ditt tilfelle, dersom det kommer dithen at du mottar arv, bør du jo kontakte din søster og høre hva hun mener.

[Ogywara]

Frank Olsen skrev (3 minutter siden):

I ditt tilfelle, dersom det kommer dithen at du mottar arv, bør du jo kontakte din søster og høre hva hun mener.

Hvis jeg skal motta arv så må jeg kreve det av henne først. Hun fikk alt i 2014. 

Hun svarte meg aldri på om hun var villig til å ta DNA-prøve så det kan jo være dette er noe som bekymrer henne. Jeg ønsker først og fremst å få fastslått hvem som er min far og har jo ikke noe ønske om å ruinere noen. 

[Mag ne]

Ogywara skrev (54 minutter siden):

Jeg står faktisk oppe i en tilsvarende situasjon. Jeg er en voksen mann som aldri har visst hvem min biologiske far var. Etter DNA-test på MyHeritage har jeg funnet ut hvem han trolig var. Han døde i 2014 og jeg tror ikke han visste at jeg eksisterte. Det var uansett et arveoppgjør i 2014 der hans ene kjente barn arvet alt. Vet ikke hvor mye arv det var snakk om så trenger jo ikke være noe. 

Jeg er nå i en prosess med tingretten om fastsettelse av farskap. Blir vel tatt nye DNA-prøver. Saken er da at jeg har en ukjent søster som potensielt må betale en totalt fremmed et beløp av ukjent størrelse til en person hun aldri har møtt hvis jeg skulle kreve dette.

Har jo forståelse for at dette må føles noe urimelig hvis dette skulle vise seg at hun faktisk er min søster. 

Rett på arv fra foreldre gjelder juridiske foreldre inkludert ved adopsjon, du har ikke rett på arv.

[Ogywara]

Mag ne skrev (2 minutter siden):

Rett på arv fra foreldre gjelder juridiske foreldre inkludert ved adopsjon, du har ikke rett på arv.

Jeg står riktignok uten far i folkeregisteret og har derfor nå stevnet min avdøde far i farskapssak. Vet ikke hvor langt tingretten går for å få fastslått farskap i slike tilfeller. Men antar at han blir juridisk far hvis tingretten finner at det er slik. Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

[Mag ne]

Ogywara skrev (3 timer siden):

Jeg står riktignok uten far i folkeregisteret og har derfor nå stevnet min avdøde far i farskapssak. Vet ikke hvor langt tingretten går for å få fastslått farskap i slike tilfeller. Men antar at han blir juridisk far hvis tingretten finner at det er slik. Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

Vedr. DNA som du skriver om i første post, det står helt spesifikt i loven hvem tre som skal avgi prøve.

Er din mor med på dette?

Endret 4. mai 2022 av Mag ne

[Ogywara]

Mag ne skrev (2 timer siden):

Er din mor med på dette?

Hun døde for noen år siden uten å ville/kunne oppgi fars navn.

[Mag ne]

Ogywara skrev (18 timer siden):

Hun døde for noen år siden uten å ville/kunne oppgi fars navn.

Retten kommer ikke med dom om farskap på grunn av mulig biologisk halvsøster. Det er ingenting å gå på her.

[Herr Brun]

Mag ne skrev (46 minutter siden):

Retten kommer ikke med dom om farskap på grunn av mulig biologisk halvsøster. Det er ingenting å gå på her.

Hvis mulig biologisk halvsøster faktisk avgir biologisk materiale for DNA-analyse kan retten gjøre det, men det kan ikke halvsøster pålegges å gjøre. Men retten kan sørge for at det innhentes biologisk materiale fra avdøde for DNA-prøve dersom slikt biologisk materiale er avgitt tidligere og finnes i f. eks. biobank eller lignende (dog ikke politiregisteret), jf. barneloven § 24. 

[Mag ne]

Grunnen til at det står konkret i loven at mor, far og "barn" skal avgi dna før eventuell dom er selvsagt at mange har ukjente biologiske foreldre. En person med ukjent far, og biologisk halvsøster, kan begge ha en totalt ukjent tredjeperson som far.

Endret 5. mai 2022 av Mag ne

[Ogywara]

Det svaret jeg fikk fra MyHeritage var treff på et søskenbarn. Hvis dette stemmer så er altså en av hans onkler min far. Søskenbarnet har en halv-søster på morssiden som jeg ikke hadde DNA-match på. Altså er hans ene onkel på farssiden da trolig min far. 

Alt henger da på om svaret til MyHeritage stemmer. Hvis det gjør det så er det liten tvil. Hvis hun som trolig er biologisk halvsøster aksepterer å ta DNA-prøve så vil et treff her muligens kunne avgjøre farsskapsaken. Hun har ikke svart meg på om hun er villig til dette. Jeg mistenker at hun kan være bekymret for at jeg har krav på arv.

Gravåpning kan jo være et alternativ men jeg håper jo dette kan unngås.

[Mag ne]

 

Ogywara skrev (På 4.5.2022 den 14.28):

Jeg ønsker først og fremst å få fastslått hvem som er min far og har jo ikke noe ønske om å ruinere noen. 

 

Ogywara skrev (2 timer siden):

 

Gravåpning kan jo være et alternativ men jeg håper jo dette kan unngås.

Du synes selv det virker fornuftig å grave de opp, eller er det en tom trussel?