Gå til innhold

Vil erstatte diesel­generator med liten atomreaktor [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Simen1 skrev (2 timer siden):

1 MW el er nok til 8760 kWh/år. Det holder altså for en moderne energieffektiv leilighet.

,,, hvis forbruket hadde vært konstant over alle 8760 timene i året. Egentlig bare en relevant påstand der en kan lene seg på stor lagringskapasitet i vannkraftmagasiner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Egil Hjelmeland skrev (2 timer siden):

,,, hvis forbruket hadde vært konstant over alle 8760 timene i året. Egentlig bare en relevant påstand der en kan lene seg på stor lagringskapasitet i vannkraftmagasiner.

Hvordan vil du fordele energien fra denne 1MW reaktoren utover året da?

Trestein skrev (1 time siden):

1 MW er vel 1000KW. Ganger man dette med 8760 timer produserer man 8760 000kWh/år?

Beklager, det skulle stå til hver av de 1000 husstandene.

Lenke til kommentar
NERVI skrev (36 minutter siden):

Tja, det er ikke dumt å lage drivstoff lokalt. Å kjøre opp eller ned en hydrolyser er gjort på minutter, om det slulle komme et par store batterier på hjul innom anlegget, for å lade!

Denne artikkelen beskriver et luftslott! Så vidt jeg forstår skal reaktoren produsere strøm. Da må en kople den til en dampturbin eller en gassturbin. I i neste setning skal en produsere e-fuel! Da må en produsere hydrogen fra elektrolyse. Videre så må en ha tilgang på karbon i form av CO2 eller trekke CO2 ut av luften. Deretter må en ha et prosessanlegg for å forene hydrogenet og CO2. Det hele blir veldig vidløftig, særlig når også tar i betraktning den lille skalaen (1 MW)!

Om reaktoren produserte hydrogenet direkte, så hadde det jo vært noe. Men for å få til det så må en vente ca 10 år på forskning på materialer som skal tåle ca 900 grader kontinuerlig!  

Det er også treffende at hele prosjektet fordrer helt andre regler for kompetanse og kontroll. Dagens regler krever sikkert 50 personer med veldig spesiell og høy kompetanse og ditto systemer for å ivareta sikker drift av denne 1 MW-reaktoren. Denne reaktoren vil kunne produsere ca 8,8 millioner kWh per år og til en pris på ca 25 øre per kWh, vil den gi ca 2,2 millioner kr i inntekt per år. Altså nok til å sysselsette ca en person (etter kapitalkostnader). Typisk er at økonomi knyttet til reaktoren ikke nevnes med ett ord i artikkelen!

En kan kanskje tenke seg at dette er en løsning for en forskningsstasjon i Antarktis, så der er et potensial!

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Quote

Da må en kople den til en dampturbin eller en gassturbin.

Ja, en konvensjonell og godt kjent teknologi. Ingen hokus pokus der. og flere reaktorer kan kobles til samme turbin

Men dette er bare èn type reaktor, som foreløpig mangler godkjenning. Selv de mest vidløftige vindturbin prosjektene på tegnebrettet kan ikke matche en av disse.: https://www.nuscalepower.com.  Not even close! En slik reaktor på 23m høyde har en effekt pålydende 77MW ... Skal vi se, største vindturbin til nå? 13MW og 260m til top? Kanskje 20 års levetid om vi er heldige og minst 10 til 15 ganger rotordiameter til neste vindturbin... OG! den produserer bare halve tida den står der, samt krever ett formidabelt og fordyrende backupsystem+.

Nuscale har allerede fått sikkerhets-godkjent sin reaktor, og japan og usa planlegger flere kraftverk basert på denne reaktoren i perioden 2025-29. Teknologi esset Japan ja, med sin lange kystlinje som kunne blitt peppret med vindturbiner og som skulle kvitte seg med alt av atomkraft. De innså fort at det var dèt som var luftslottet du snakker om KJ. 

Så har vi andre lovende teknologier.  Denne for eksempel https://lppfusion.com/technology/fusion-energy-generator/ 

Her bruker man ikke dampturbiner i det hele tatt men høster elektrisk energi direkte. 15MW er foreslått størrelse foreløpig på noe som får plass i en litt stor garasje. 

Det er så mange ting som taler for atomenergi at det er rart at det finnes noen igjen som ser på vindturbiner som noe annet enn en forbipasserende feme. 

 

Quote

I i neste setning skal en produsere e-fuel! Da må en produsere hydrogen fra elektrolyse. Videre så må en ha tilgang på karbon i form av CO2 eller trekke CO2 ut av luften. Deretter må en ha et prosessanlegg for å forene hydrogenet og CO2. Det hele blir veldig vidløftig, særlig når også tar i betraktning den lille skalaen (1 MW)! 

Om reaktoren produserte hydrogenet direkte, så hadde det jo vært noe. Men for å få til det så må en vente ca 10 år på forskning på materialer som skal tåle ca 900 grader kontinuerlig!  

Du synser kun, og så trekker du konklusjoner basert på egen synsing. Beklager, men jeg finner ingen verdi i dette. 

Poenget er vel å skaffe rimelig energi hvor som helst for produksjon av hydrogen. Det finnes allerede produksjonsprosesser for hydrogen som brukes, naturlig nok. Spørsmålet er vel å skaffe energi til å drive prosessen. En atomreaktor av SMR typen har høy energitetthet i forhold til areal og infrastruktur. Hele poenget med SMR er småskala som gir redundans. Der er vel ett 50 talls SMR design på gang så det blir nok å velge imellom..

 

Quote

Det er også treffende at hele prosjektet fordrer helt andre regler for kompetanse og kontroll. Dagens regler krever sikkert 50 personer med veldig spesiell og høy kompetanse og ditto systemer for å ivareta sikker drift av denne 1 MW-reaktoren. Denne reaktoren vil kunne produsere ca 8,8 millioner kWh per år og til en pris på ca 25 øre per kWh, vil den gi ca 2,2 millioner kr i inntekt per år. Altså nok til å sysselsette ca en person (etter kapitalkostnader). Typisk er at økonomi knyttet til reaktoren ikke nevnes med ett ord i artikkelen!

Sukk... Du dikter jo verre enn en de gjør på MDGs generalforsamling... Mange fordommer og blinde forutsettninger her gett.. 

Du snakker om at det kreves kompetanse. Hvor er din kompetanse i regnestykket ovenfor? Er ikke slik, skjønner du, at det sitter en person 24/7 og passer på en stk reaktor, kontinuerlig.... Dine forutsetninger faller som regel fra hverandre straks man pirker litt i de.

 

Quote

En kan kanskje tenke seg at dette er en løsning for en forskningsstasjon i Antarktis, så der er et potensial!

Tja, der og. Og mange mange andre plasser. 

15 hours ago, Egil Hjelmeland said:

,,, hvis forbruket hadde vært konstant over alle 8760 timene i året. Egentlig bare en relevant påstand der en kan lene seg på stor lagringskapasitet i vannkraftmagasiner.

Er det noen energi-teknologi som MÅ lene seg på stor lagringskapasitet i for eksempel vannmagasiner så er vel det vindkraft og sol. De to er vel de mest ustabile energikildene vi har (selv om sol har sine verdier).  Og vi ser jo hva som skjer med de magasinene nå som krisene setter inn en etter en.... 

Og hvordan var det de regnet husstander på vindturbiner igjen... https://www.tu.no/artikler/her-kommer-verdens-storste-vindturbin/456239

En 12MW turbin skal gi strøm til 16000 husstander, loves det med store "troverdige" ord. Er i allefall mange som svelger slikt rått,,, Det skulle angivelig gi 1333 husstander pr MW det, fra en teknologi som til stadighet stopper opp på grunn av mangel på vind. En teknologi som rager 260m opp... Realiteten er nå noe helt annet... Så en reaktor som er mer nøysom og sier 1000 husstander pr MW anser jeg som mer troverdig gett.

 

Endret av EremittPåTur
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Shipping har en helt annen sikkerhetskultur enn kjernekraft. Vil pentagon støtte 5000lokasjoner med uran spredt ut over de 7 verdenshav? Hva skjer når reaktorer skal demonteres på en strand i bangladesh?

Kanskje en heller burde starte med feks kontraktsforhold og sørge for at skipene ikke går med høy hastighet til havn for så å ligge å vente i 3 dager eller uker for å lasse/losse? Eller skrogvask? Eller seil? Det er sikkert 10% å hent på hver av disse.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...