Hvordan ser Europas energiframtid ut? Tre forskere svarer

[Abigor]

9 hours ago, Simen1 said:

Danmark burde latt vindmøllene surre og gå, men uten å levere det til Tyskland. Overskuddskrafta skaper et problem og det er ikke gratis å løse. Men prisen er heller ikke spesielt høy fordi det finnes kostnadseffektive måter å kvitte seg med strøm på. Løsningen heter elkjeler. Det er store industrielle vannkokere som dumper energi fra strømnettet til vann i en tank eller lignende. Varmt vann kan enten tømmes i sjøen hvis ingen vil ha det, eller det kan mates inn i fjernvarmeanlegg.

Det heter sluttstrøm:

 

[Simen1]

Abigor skrev (19 minutter siden):

Det heter sluttstrøm:

Nettopp! Du har skjønt det bedre enn Ketill Jacobsen

Sluttstrømmen som produseres, men som forbrukerne ikke bruker og eksportlinjene ikke har kapasitet til å ta unna (eller kjøpevilje), må gjøres av et sted. Industrielle "vannkokere" er nettopp det den famøse videoen viser. Bare en veldig billig variant, med den bieffekten at energien kan lagres som varme og potensielt ha salgsverdi. Denne bieffekten er ikke nødvendig, da det ikke er det primære målet med sluttstrøm, men kjekt å ha. Hvorfor ikke?

[trikola]

36 minutes ago, Abigor said:

Hvorfor kan ikke danskene selv bruke denne strømmen? Og for eksempel importere mindre fra Norge?

Jeg aner ikke.

Kanskje de hadde 'overskudd av vind' i denne perioden uansett og de eksporterte allerede til Norge i denne perioden? Eller de hadde liknende kontrakt med andre igjen? Eller det var rett og slett det mest lønnsomme for dem.

[Ketill Jacobsen]

RJohannesen skrev (4 timer siden):

Elkjeler tilknyttet nær eller fjernvarmenett er ypperlige til å "lagre" overskuddsenergi. De er rimelige pr kW, reagerer raskt og har nesten 100% effektivitet, dvs for hver overskudds-kWh man dumper i fjernvarmenettet sparer man mer enn en kWh gass eller kull pga virkningsgraden til brennerne.

Varmepumper har bedre virkningsgrad, ca 400%, men er mye mer komplekse og kostbare, de egner seg best for konstant drift eller der det er overskudd i lengre perioder. Idag er det nok altfor sjeldent, men det kan være en god løsning å installere elkjeler for korte overskudd nå og så fylle på med varmepumper etterhvert.

Nå har jeg fulgt med en del på det som skjer på energiområdet i Danmark noen år og det overrasker meg at så mye fokus legges på elkjeler av Simen1 og RJohannesen! Det reflekteres ikke på IngDK som er TU's søsterorgan i Danmark.

Det opplyses at for varmepumper ligger ca 25% av kostnadene på investeringer, 5% på drift og 70% på strømpris (strømpris som i 2019). Da skjønner en at varmepumper står fram som langt mer lukrativt enn elkjeler.

Med investeringer i varmepumper i 2020 og samme nivå fremover, ligger en an til å kunne kutte ut alt biobrensel (og noe kull) mellom 2030 og 2040. Om man skulle kunne kutte ut biodrivstoff allerede i 2030 takket være varmepumper så er det revolusjonerende! Det angis at behovet vil være 5,5 GW som med COP på 4 vil gi en varmeproduksjon på 193 TWh. Ca 60% av husholdningene har fjernvarme og om hver husholdning behøver 15.000 kWh til varme og varmtvann, vil det tilsi et behov på ca 32 TWh (ca 1,5 millioner husholdninger med fjernvarme pluss andre brukere). Varmepumpene må altså gå ca 17% av tiden (når strømprisene er lavest).

Strømforbruk i Danmark i 2020 var ca 34 TWh, altså en snitteffekt på 3,9 GW. Med 5,5 GW kan varmepumpene sluke unna mye av "overproduksjonen" i Danmark.

Kilde: htpps://ienergi.dk/nyheder/antallet-store-varmepumper-banker-vejret-meget-mere-er-paa-vej 

Artikkeloverskrift: "Antallet af store varmepumper banker i vejret – og meget mere er på vej".

Videre: "353 MW nye varmepumper i 2020 ligger imellem det niveau, der skal til for at fortrænge al biomasse fra fjernvarmeproduktionen i henholdsvis 2030 og 2040. Ea Energianalyse vurderer i en rapport for Dansk Fjernvarme og Dansk Energi, at en sådan omstilling vil kræve 550 (2030) eller 275 MW (2040) varmepumper om året. Altså 5.500 MW i alt.

Centerleder Claus Schøn Poulsen fra Teknologisk Institut glæder sig over, at der langt om længe er ved at ske gennembrud for de store varmepumper.

Lidt over halvdelen af de anlæg, der blev sat i drift i 2020, benytter kombinationen af luft og elektricitet til produktion af fjernvarme". Resten havvann og spillvann.

 

Endret 20. april 2022 av Ketill Jacobsen

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Det siste halvåret har virkelig vært en tankevekker for de som er interessert i energipolitikk. 

Det grønne skiftet var på god vei med utstrakt handel over landegrensene, atomkraft var på vei ut sammen med kullkraft og drivhusgassene hadde en fungerende kvotepris.

Nå stopper handelen med Russland opp, energiprisene i deler av Norge er mangedoblet som følge av nærheten til Europa og nasjonalstatene har begynt å innse at avhengighet av andre land kan være svært risikofyllt. Kraftmarkedete i Europa er i stor ubalanse noe som igjen har åpnet for rovdyrkapitalisme i samfunnskritisk infrastruktur. Nordpool har ikke har taklet plutselige endringer i forutsetningene og statene har måttet lage midlertidige støtteordninger på rekordtid.

Jeg spår at mer fokus på egen forsyningssikkerhet og uavhengighet til andre tvinger seg frem på bekostning av markedskreftene og sannsynligvis også klimaet. Folk flest aksepterer ikke de galopperende prisene vi har sett de siste månedene.

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (44 minutter siden):

Det opplyses at for varmepumper ligger ca 25% av kostnadene på investeringer, 5% på drift og 70% på strømpris (strømpris som i 2019). Da skjønner en at varmepumper står fram som langt mer lukrativt enn elkjeler.

Nei, varmepumper er langt dyrere per konsumert kW. Dessuten produserer de ennå mer varme som det ikke nødvendigvis er et ønsket biprodukt der og da. Hovedproduktet er stabilisering av kraftnett med uregulerbar kraft. Hvis denne produksjonen er for høy i forhold til forbruket og man ikke får dumpet nok av energien så kan det gi for høy spenning i nettet.

Jeg tror bare du må venne deg til at økende mengder fornybart vil føre til at vi må "kaste" energi oftere - mest mulig kostnadseffektivt. Utfordring: Finn en billigere måte å dumpe strøm på!

For ordens skyld: Det er bare en bonus om vi kan få et biprodukt ut av energidumpingen og det bør man maksimere. F.eks ved å utnytte mest mulig som fjernvarme og sånt, men det er ikke alltid det er kapasitet til å lagre nok av det, eller det vil bli overskudd av det også, så man rett og slett må kaste noe av energien uansett. Vinterstid kan det gi mening å bruke varmepumper for å varme opp fjernvarmevann, men på sommeren kan det gi mer mening å bli kvitt mer strøm uten å produsere like mye varme, altså bruke varmekobler i stedet for varmepumper.

Endret 20. april 2022 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (9 minutter siden):

Nei, varmepumper er langt dyrere per konsumert kW.

La oss si du bruker 1.000 kWh i en elkjele og strømmen koster 35 øre per kWh, så blir prisen på en kWh varme 35 øre (om elkjelen og drift er gratis). For en varmepumpe gir 1.000 kWh ut 4.000 kWh varme. Kostnaden er 350 kr (strøm), 25 kr i drift og 125 kr i investeringer, til sammen 500 kr. Prisen per kWh varme blir da 12,5 øre per kWh. I motsetning til deg forholder jeg meg til erfaringstall for store varmepumper til fjernvarme, mens du bare kommer med en påstand! 

At varmepumper er billige ser en også ut fra egen erfaring. Investeringskostnaden var tjent inn på tre år!

[Simen1]

Ingen vil kaste penger. Ei heller 35 øre per kWh. Derfor må hensikten med dette være enten

1. Bruke elkjelene kun når strømmen er negativt priset - noe det blir mer av desto mer uregulerbar kraft det blir. Her er poenget å dumpe kraften for å øke prisen på solgt kraft helst til over null.

2. Samme prinsipp kan også brukes for å heve prisen på solgt strøm fra f.eks 10 til 20 øre.

3. Betalingsviljen for det varme vannet kan også bidra til økonomien.

[RJohannesen]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Nå har jeg fulgt med en del på det som skjer på energiområdet i Danmark noen år og det overrasker meg at så mye fokus legges på elkjeler av Simen1 og RJohannesen! Det reflekteres ikke på IngDK som er TU's søsterorgan i Danmark.

Det opplyses at for varmepumper ligger ca 25% av kostnadene på investeringer, 5% på drift og 70% på strømpris (strømpris som i 2019). Da skjønner en at varmepumper står fram som langt mer lukrativt enn elkjeler.

Med investeringer i varmepumper i 2020 og samme nivå fremover, ligger en an til å kunne kutte ut alt biobrensel (og noe kull) mellom 2030 og 2040. Om man skulle kunne kutte ut biodrivstoff allerede i 2030 takket være varmepumper så er det revolusjonerende! Det angis at behovet vil være 5,5 GW som med COP på 4 vil gi en varmeproduksjon på 193 TWh. Ca 60% av husholdningene har fjernvarme og om hver husholdning behøver 15.000 kWh til varme og varmtvann, vil det tilsi et behov på ca 32 TWh (ca 1,5 millioner husholdninger med fjernvarme pluss andre brukere). Varmepumpene må altså gå ca 17% av tiden (når strømprisene er lavest).

Strømforbruk i Danmark i 2020 var ca 34 TWh, altså en snitteffekt på 3,9 GW. Med 5,5 GW kan varmepumpene sluke unna mye av "overproduksjonen" i Danmark.

Kilde: htpps://ienergi.dk/nyheder/antallet-store-varmepumper-banker-vejret-meget-mere-er-paa-vej 

Artikkeloverskrift: "Antallet af store varmepumper banker i vejret – og meget mere er på vej".

Videre: "353 MW nye varmepumper i 2020 ligger imellem det niveau, der skal til for at fortrænge al biomasse fra fjernvarmeproduktionen i henholdsvis 2030 og 2040. Ea Energianalyse vurderer i en rapport for Dansk Fjernvarme og Dansk Energi, at en sådan omstilling vil kræve 550 (2030) eller 275 MW (2040) varmepumper om året. Altså 5.500 MW i alt.

Centerleder Claus Schøn Poulsen fra Teknologisk Institut glæder sig over, at der langt om længe er ved at ske gennembrud for de store varmepumper.

Lidt over halvdelen af de anlæg, der blev sat i drift i 2020, benytter kombinationen af luft og elektricitet til produktion af fjernvarme". Resten havvann og spillvann.

 

Jeg tror vi skriver om litt forskjellige ting her, problemet var at Tyskland har perioder med overskudd av strøm og betaler Danmark for å stoppe vindturbiner. Dette er ikke noe som skjer hver natt, det er bare noen korte perioder i året. En 10MW elkjele er en liten og "rimelig" sak som enkelt kan installeres og reagere på sekunder. Så kan man installere noen hundre slike der det er fornuftig og vipps kan man ta unna f.eks. 4000MW i en time og så skru av igjen. De korte og raske svingningene kan man ta med dette, varmepumper passer fint til grunnoppvarming. 

https://www.tu.no/artikler/norske-kjeler-tar-unna-kraftoverskudd-i-tyskland/230610

[Ketill Jacobsen]

RJohannesen skrev (1 time siden):

Jeg tror vi skriver om litt forskjellige ting her, problemet var at Tyskland har perioder med overskudd av strøm og betaler Danmark for å stoppe vindturbiner. Dette er ikke noe som skjer hver natt, det er bare noen korte perioder i året. En 10MW elkjele er en liten og "rimelig" sak som enkelt kan installeres og reagere på sekunder. Så kan man installere noen hundre slike der det er fornuftig og vipps kan man ta unna f.eks. 4000MW i en time og så skru av igjen. De korte og raske svingningene kan man ta med dette, varmepumper passer fint til grunnoppvarming. 

https://www.tu.no/artikler/norske-kjeler-tar-unna-kraftoverskudd-i-tyskland/230610

Her har du nok et godt poeng. Jeg tenkte ikke på kjeler som produserte damp under stort trykk. Slike kan jo bygge opp masse energi på lite volum. De kan imidlertid ikke gå lenge før høytrykksdampen enten må brukes kontinuerlig eller varme opp enorme mengder vann til for eksempel fjernvarme. Som du angir er det optimale her en form for balanse mellom elkjeler og varmepumper. Ut fra artikkelen jeg refererer til virker det som at det er varmepumper som vil være dominerende i fremtidens fjernvarme i Danmark og ikke elkjeler, men elkjelene har heller ikke en ubetydelig plass (ser fjernvarmeverk investerer både i elkjeler og varmepumper).

Det som imidlertid er positivt og noe nytt for meg, er at bruk av biobrensel kan fases ut over ca ti år i Danmark og at en firdobling av fornybar strøm i Danmark kan balanseres med overskytende strøm til fjernvarme (i tillegg til produksjon av bærbar energi, hydrogen). I Danmark er det masse snakk om PtX, altså strøm til hydrogen (og alt avledet av hydrogen).

[Proton1]

On 4/19/2022 at 9:12 PM, RJohannesen said:

Skulle gjerne sett et regnestykke på dette, kostnaden kom på over 60 mrd hvorav staten dekket 85%. Menes det da at hele beløpet dekkes inn av overskuddet av produksjonen  eller bare oljeselskapets del? 

Det skrives jo også at feltet må ha 600kr fatet for å gå i null  og at prisen nå er 800.

Utvinnbare reserver i Martin Linge er 65 mill fat olje, 26,5 mrd kbm gass, og 25 mill fat kondensat basert på en utvinningsgrad på 45 % - jeg tipper den blir høyere. Eierne er Equinor 70 % og SDØE 30 %, så det er i praksis et heleid statlig felt. Med dagens priser er reservenes brutto verdi hhv 50 + 200 + 25 mrd nok altså brutto verdi på 275 mrd nok. Med utbyggingskostnad på 50 mrd nok, er det åpenbart et lønnsomt prosjekt selv om det neppe er nedbetalt på ett år.

[Ketill Jacobsen]

Proton1 skrev (3 timer siden):

Med dagens priser er reservenes brutto verdi hhv 50 + 200 + 25 mrd nok altså brutto verdi på 275 mrd nok. Med utbyggingskostnad på 50 mrd nok, er det åpenbart et lønnsomt prosjekt selv om det neppe er nedbetalt på ett år.

Hva om gårdagens priser kommer tilbake, altså ca 25 øre per kWh? Dagens pris er ca 110 øre per kWh, altså 4,4 ganger normal pris. Dermed synker verdien fra 275 milliarder til 62,5 milliarder om vi snart er tilbake til normale priser (det vil nok ta et halvt år!).

En pris på 110 øre per kWh for naturgass er naturligvis kun levedyktig meget kortsiktig. Det gir en strømpris på ca 300 øre per kWh. Det er ca ti ganger høyere enn prisen på vindkraft! 

[Samms]

55 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Hva om gårdagens priser kommer tilbake, altså ca 25 øre per kWh? Dagens pris er ca 110 øre per kWh, altså 4,4 ganger normal pris. Dermed synker verdien fra 275 milliarder til 62,5 milliarder om vi snart er tilbake til normale priser (det vil nok ta et halvt år!).

En pris på 110 øre per kWh for naturgass er naturligvis kun levedyktig meget kortsiktig. Det gir en strømpris på ca 300 øre per kWh. Det er ca ti ganger høyere enn prisen på vindkraft! 

I ein økonomi der energi blir seld på auksjon, kva skal til for at energiprisen blir "normal", eller 2019 nivå som du tidlegare har referert til?

Og kva tilseier at  "snart", eller som du meiner om eit halvt år så er føresetnadane for denne lågare energiprisen på plass?

[Ketill Jacobsen]

Samms skrev (3 timer siden):

I ein økonomi der energi blir seld på auksjon, kva skal til for at energiprisen blir "normal", eller 2019 nivå som du tidlegare har referert til?

Og kva tilseier at  "snart", eller som du meiner om eit halvt år så er føresetnadane for denne lågare energiprisen på plass?

Som du sikkert vet er strømprisene veldig avhengige av balansen i markedet. I 2020 med overskudd i Europa fikk vi meget lave priser i alle europeiske land, mens i  fjor var det omvendt. Legg så til en spesielt kald vinter helt ned til Frankrike i 2021, kaldt i november og desember, vindstille de to første månedene og på høsten og lite nedbør i Skandinavia på sensommeren og høsten, så ble det et spesielt år med strømunderskudd og svært høye priser. Som også dagens markedsordninger og børsenes algoritmer og auksjonspraksis bidrog sterkt til. For å produsere mer strøm måtte mer naturgass og kull brukes hvilket førte til underskudd på disse energikildene, særlig i Europa og dermed ble prisen presset i været.

Når i tillegg krigen i Ukraina startet, ble situasjonen for naturgass mer usikker og bidrog ytterligere til høyere strømpriser. I tillegg til alt dette er europeiske klimakvoter blitt mye dyrere som har gjort at strømprodusentene som baserer seg på kull og gass har måtte ta høyere priser (de produserer så lenge det er lønnsomt for dem).

Vind og sol utgjør (2020) 19,3% av EU's strømproduksjon, kull 19,9%, naturgass 13,7%, atomkraft 14,1% og øvrige 2%. Fornybart øker kraftig fra år til år og blir stadig billigere (sol og vind), mens kull er på full fart ned. Straks vi får en situasjon med strømoverskudd vil strømprisen gå kraftig ned, men vil være på et høyere nivå enn de var fra 2010 til  2019 (typisk 35 øre per kWh i Norge og EU, med unntak av UK). Om ikke usikkerheten med hensyn til russisk gass blir borte, vil vi nok bli hengende ved en høyere pris lengre.

Grunnen til at jeg kun snakker om strøm i EU, er at den bestemmer prisen i Sør-Norge uavhengig av hvor mye strøm vi produserer selv og uavhengig av fyllingsgrad (strømprodusentene kan tømme våre bassenger akkurat som de vil og lave fyllingsgrader er en garanti for høye priser).

EU er nå veldig opptatt av rask utbygging av sol og vind. Dette tar imidlertid litt tid, men vi vil nok allerede neste år se overskudd av strøm i Europa.

[Proton1]

4 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Hva om gårdagens priser kommer tilbake, altså ca 25 øre per kWh? Dagens pris er ca 110 øre per kWh, altså 4,4 ganger normal pris. Dermed synker verdien fra 275 milliarder til 62,5 milliarder om vi snart er tilbake til normale priser (det vil nok ta et halvt år!).

En pris på 110 øre per kWh for naturgass er naturligvis kun levedyktig meget kortsiktig. Det gir en strømpris på ca 300 øre per kWh. Det er ca ti ganger høyere enn prisen på vindkraft! 

Det er overveiende sannsynlig at EU på sikt vil erstatte billig russisk rørgass med importert LNG som aldri kan selges for 25 øre/KWh (2,50 kr/kbm). LNG-pris i Østen er nå rundt 30 USD/MMBTU som tilsvarer 100 øre/KWh, og etter som etterspørselen vil øke, vil prisen neppe gå ned. Dessuten bygger en beslutning om utbygging av et felt som Martin Linge, på evaluering av 25-30 parametre som hver vurderes av fageksperter. Gjennomgående ligger disse estimatene på den konservative siden. Derfor vil det være en liten overraskelse om utvinnbare reserver øker og økonomien i Martin Linge gir et nytt tilskudd til SPU.

[Ketill Jacobsen]

Proton1 skrev (23 minutter siden):

Det er overveiende sannsynlig at EU på sikt vil erstatte billig russisk rørgass med importert LNG som aldri kan selges for 25 øre/KWh (2,50 kr/kbm). LNG-pris i Østen er nå rundt 30 USD/MMBTU som tilsvarer 100 øre/KWh, og etter som etterspørselen vil øke, vil prisen neppe gå ned. Dessuten bygger en beslutning om utbygging av et felt som Martin Linge, på evaluering av 25-30 parametre som hver vurderes av fageksperter. Gjennomgående ligger disse estimatene på den konservative siden. Derfor vil det være en liten overraskelse om utvinnbare reserver øker og økonomien i Martin Linge gir et nytt tilskudd til SPU.

Kan legge til at prisen i USA er nå ca 20 øre per kWh for naturgass.

[Proton1]

29 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Som du sikkert vet er strømprisene veldig avhengige av balansen i markedet. I 2020 med overskudd i Europa fikk vi meget lave priser i alle europeiske land, mens i  fjor var det omvendt. Legg så til en spesielt kald vinter helt ned til Frankrike i 2021, kaldt i november og desember, vindstille de to første månedene og på høsten og lite nedbør i Skandinavia på sensommeren og høsten, så ble det et spesielt år med strømunderskudd og svært høye priser. Som også dagens markedsordninger og børsenes algoritmer og auksjonspraksis bidrog sterkt til. For å produsere mer strøm måtte mer naturgass og kull brukes hvilket førte til underskudd på disse energikildene, særlig i Europa og dermed ble prisen presset i været.

Når i tillegg krigen i Ukraina startet, ble situasjonen for naturgass mer usikker og bidrog ytterligere til høyere strømpriser. I tillegg til alt dette er europeiske klimakvoter blitt mye dyrere som har gjort at strømprodusentene som baserer seg på kull og gass har måtte ta høyere priser (de produserer så lenge det er lønnsomt for dem).

Vind og sol utgjør (2020) 19,3% av EU's strømproduksjon, kull 19,9%, naturgass 13,7%, atomkraft 14,1% og øvrige 2%. Fornybart øker kraftig fra år til år og blir stadig billigere (sol og vind), mens kull er på full fart ned. Straks vi får en situasjon med strømoverskudd vil strømprisen gå kraftig ned, men vil være på et høyere nivå enn de var fra 2010 til  2019 (typisk 35 øre per kWh i Norge og EU, med unntak av UK). Om ikke usikkerheten med hensyn til russisk gass blir borte, vil vi nok bli hengende ved en høyere pris lengre.

Grunnen til at jeg kun snakker om strøm i EU, er at den bestemmer prisen i Sør-Norge uavhengig av hvor mye strøm vi produserer selv og uavhengig av fyllingsgrad (strømprodusentene kan tømme våre bassenger akkurat som de vil og lave fyllingsgrader er en garanti for høye priser).

EU er nå veldig opptatt av rask utbygging av sol og vind. Dette tar imidlertid litt tid, men vi vil nok allerede neste år se overskudd av strøm i Europa.

EU`s brutto energiforbruk er 17,000 TWh/år (60,000 PJ). Av dette utgjør elkraft 2900 TWh, og sol og vind 500 TWh. Jeg vet at dette er å blande epler og appelsiner, men det forteller likevel at å gjøre EU fossilfri, er mye lenger vei å gå enn å bare erstatte fossil elkraft med sol og vind.

[Samms]

52 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Som du sikkert vet er strømprisene veldig avhengige av balansen i markedet. I 2020 med overskudd i Europa fikk vi meget lave priser i alle europeiske land, mens i  fjor var det omvendt. Legg så til en spesielt kald vinter helt ned til Frankrike i 2021, kaldt i november og desember, vindstille de to første månedene og på høsten og lite nedbør i Skandinavia på sensommeren og høsten, så ble det et spesielt år med strømunderskudd og svært høye priser. Som også dagens markedsordninger og børsenes algoritmer og auksjonspraksis bidrog sterkt til. For å produsere mer strøm måtte mer naturgass og kull brukes hvilket førte til underskudd på disse energikildene, særlig i Europa og dermed ble prisen presset i været.

Når i tillegg krigen i Ukraina startet, ble situasjonen for naturgass mer usikker og bidrog ytterligere til høyere strømpriser. I tillegg til alt dette er europeiske klimakvoter blitt mye dyrere som har gjort at strømprodusentene som baserer seg på kull og gass har måtte ta høyere priser (de produserer så lenge det er lønnsomt for dem).

Vind og sol utgjør (2020) 19,3% av EU's strømproduksjon, kull 19,9%, naturgass 13,7%, atomkraft 14,1% og øvrige 2%. Fornybart øker kraftig fra år til år og blir stadig billigere (sol og vind), mens kull er på full fart ned. Straks vi får en situasjon med strømoverskudd vil strømprisen gå kraftig ned, men vil være på et høyere nivå enn de var fra 2010 til  2019 (typisk 35 øre per kWh i Norge og EU, med unntak av UK). Om ikke usikkerheten med hensyn til russisk gass blir borte, vil vi nok bli hengende ved en høyere pris lengre.

Grunnen til at jeg kun snakker om strøm i EU, er at den bestemmer prisen i Sør-Norge uavhengig av hvor mye strøm vi produserer selv og uavhengig av fyllingsgrad (strømprodusentene kan tømme våre bassenger akkurat som de vil og lave fyllingsgrader er en garanti for høye priser).

EU er nå veldig opptatt av rask utbygging av sol og vind. Dette tar imidlertid litt tid, men vi vil nok allerede neste år se overskudd av strøm i Europa.

I 2019 var fornybar energi 15,5% av  EU sitt energibehov, gass 22,3% kull 12,7% petroleum 36,3% og kjernekraft 13,1%.  Proton1 seier noko om at gass og elektrisitet er litt epler og pærer. På den andre sida så blir du metta både av epler og pærer slik du kan varme deg på både med elektrisk omn og gassomn.  Om europa skifter frå Russis gass til LNG så legg det lista for pris på energi. 

Pris systemet på energi og då også straum er rigga slik at det er i stor grad marginalprisen som bestemmer pris for alle. Og som du seier det må vere overskot av elektrisk straum i marknaden for at prisen skal gå ned. Det blir det ikkje så lenge det totalt er knapt med energi i marknaden. Er straum billegare enn gass til oppvarming fyrer dei som kan med elektisitet og drar prisen opp til nivå for gass.

Ein detalj, det er ein feil eller mangel i tala dine for elektrisitetsproduksjon, summen blir ikkje 100%.

[Ketill Jacobsen]

Proton1 skrev (13 minutter siden):

EU`s brutto energiforbruk er 17,000 TWh/år (60,000 PJ). Av dette utgjør elkraft 2900 TWh, og sol og vind 500 TWh. Jeg vet at dette er å blande epler og appelsiner, men det forteller likevel at å gjøre EU fossilfri, er mye lenger vei å gå enn å bare erstatte fossil elkraft med sol og vind.

Jeg har jo uendelige ganger også trukket primærenergi inn i bildet (særlig i forbindelse med EU). Størrelsen 17.000 TWh er heldigvis (antar at du ikke mener 17 TWh?) litt misvisende å stille opp mot 2.900 TWh strøm. Elbiler bruker for eksempel ca en tredjedel så mye som fossilbiler, så da blir tallet i 5.666 i stedet for 17.000 (om alt slo ut på samme måte). Om Danmark går fra bio/kull til varmepumper i deres fjernvarme går tallet fra 17.000 til 4.250 TWh. Og mange liknende tilfeller. Om vi sier at 8.000 TWh strøm tilsvarer 17.000 TWh primærenergi, så er vi kanskje i området.

[Ketill Jacobsen]

Samms skrev (5 minutter siden):

Ein detalj, det er ein feil eller mangel i tala dine for elektrisitetsproduksjon, summen blir ikkje 100%.

Korrekt jeg kom til å skrive PJ-tallet for kull. Det skulle ha vært 38,4% for kull og ikke 19,9%. Jeg ser som oftest EU, Norge og UK under ett og en ville da fått en del høyere tall for fornybart og en del lavere for kull, naturgass og atomkraft.