Gå til innhold

Hvorfor vi ikke anmelder voldtekt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg husker godt denne saken fra 2016.

Tre menn frikjent for gruppevoldtekt i Hallingdal - men må betale erstatning

Sitat

Tross et flertall blant dommerne var for å dømme de tre for voldtekt, er de nå frikjent i Borgarting lagmannsrett.

Tre menn frikjent for voldtekt av Andrea Voll Voldum: - Jeg ser ikke for meg en fremtid slik jeg har det nå.

Det stred i mot folks rettferdighetssans og all fornuft at de ble frikjent. Folk gikk til og med i demonstrasjonstog for å støtte jenta.

Overgriperne vurderte søksmål etter å ha blitt navngitt i sosiale medier.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (6 minutter siden):

Nei. Men menn burde være bevisst utfordringene som ligger i våre gener og rollen vi har i samfunnet.

-k

Ja, det gjøres jo arbeid blant ungdom for at skal lære seg at et nei betyr nei. Men når så få straffes voldtekt gir samfunnet ut feil signaler.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Subara skrev (5 minutter siden):

Ja, det gjøres jo arbeid blant ungdom for at skal lære seg at et nei betyr nei. Men når så få straffes voldtekt gir samfunnet ut feil signaler.

Hvor mange uskyldige er du villig til å sette i fengsel for å sende ut rett signaler?

Antall straffer for voldtekt kan ikke være et mål på systemets dugelighet. Antall anmeldelser eller rettssaker som _burde_ ha endt opp i dom men ikke gjør det synes som et bedre mål.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
30 minutes ago, Mr.Duklain said:

Var nylig en avsatt dom i Oslo. Der seks personer bedrev grov voldtok ei 15 år gammel jente. Den strengeste straffen var 1 års fengsel som to av dem fikk. Dette er et hån mot offeret! Jeg skjønner godt at flere kvinner driter i å anmelde voldtekter. Straffene burde være mye høyere. 

Enig! Strafferammen i Norge er skammelig, spesielt når det er under enhver tvil at gjerningsperson er skyldig.

@Toodles 

Jeg tror nok opplevelsen med politiet kunne ha vært bedre. Uten tvil! Ofte er systemet veldig firkantet. Da kan både forståelse & empati virke fraværende. Dog mener jeg at en samtykkelov virker mot sin hensikt. Det er også en del falske overgrepsanklager, så jeg forstår også problemstillingen til politiet. Falske anklager ødelegger også liv. 
Men det skader ingen at opplevelsen kan gjøres bedre.

Jeg vil uansett oppfordrer deg til å anmelde, har man flere anklager hengene over seg kan man forhindre nye overgrep.

Lenke til kommentar
knutinh skrev (12 minutter siden):

Hvor mange uskyldige er du villig til å sette i fengsel for å sende ut rett signaler?

-k

Justismord vil man unngå, men da blir det også mange skyldige som går fri. Lovbrudd som gir offeret traumer og varige mén burde ført til strengere straffer i det minste, for å virke preventivt. Men istedenfor er det enkelt å slippe unna med det.

Det blir ulogisk.

Og krever for mye av offeret, som opplever å ikke bli trodd.

Endret av Subara
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg synes det er vondt å høre at mennesker der ute opplever å bli mishandlet, og at de ikke opplever en viss form for rettferdighet og oppreisning. Det er jo en samfunnssvikt på flere plan. Jeg mener i alle fall at straffene er altfor lave.

Ellers er dette saker som ofte er vanskelige å bevise. Det er en av grunnene til at snarlig sykehusundersøkelse er viktig, i alle fall for kvinneofre, slik at omstendighetene kan dokumenteres og prøver tas. Men, dersom det ikke forelegger åpenbare skader, ender det gjerne med ord mot ord, og da kommer man ikke så langt i rettsvesenet. For eksempel kan man se for seg at beskyldninger om mishandel i virkeligheten er en hevnaksjon.

Jeg tror det er viktig at man rapporterer saken, uansett. I det minste vil det da ligge registrert noe i systemene om gjerningspersonen. Kanskje kunne det være rom for at politi eller annen instans jevnlig følger opp med besøk hos de som er registrert som beskyldt gjerningsperson, litt slik som PST gjør for personer de mener står i fare for å bli terrorister. Eventuelt at det kan tilbys spesielle boplasser for de som har problemer med å styre seg blant den generelle befolkningen og selv forstår at det har et problem.

Utover det myndighetene kan gjøre, er kanskje det beste vi kan gjøre å prate om det og få det opp på agendaen. Det gjelder ikke bare mishandel og voldtekt, men også holdninger til medmennesker.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, Mr.Duklain said:

Var nylig en avsatt dom i Oslo. Der seks personer bedrev grov voldtok ei 15 år gammel jente. Den strengeste straffen var 1 års fengsel som to av dem fikk. Dette er et hån mot offeret! Jeg skjønner godt at flere kvinner driter i å anmelde voldtekter. Straffene burde være mye høyere. 

Absolutt. Men hvis jeg husker rett, var alle mindreårige. Det gjør saken litt spesiell.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Verm skrev (6 timer siden):

Jeg tror det er viktig at man rapporterer saken, uansett. I det minste vil det da ligge registrert noe i systemene om gjerningspersonen.

Det var dette jeg tenkte før det skjedde med meg. At jeg vil anmelde uansett. Så skjedde det og jeg ser det fra en helt annen side.

Jeg var heldig og kom meg på overgrepsmottaket etter ekstreme angst-reaksjoner. Jeg innså ikke fullt ut at det var voldtekt før jeg kom dit. Fikk da vite at dette er vanlig. Mange som opplever voldtekt innser ikke at det er voldtekt. Og mange som voldtar skjønner ikke at de voldtar. 

Hevn er reelt. Han vet hvor jeg bor. Han kan ha tatt bilder mens jeg sov. Blir de lekket får ikke jeg eller politiet gjort noe for de er på nett for alltid. I hans hodet har han ikke gjort noe galt og min anmeldelse ville blitt tolket som falsk anklage og en hevn aksjon mot han. Da har vel han rett til å ta hevn tilbake? 

Jeg kan ikke utsette meg selv for mer lidelse og frykte hevn resten av livet. Det kan ikke være ofrenes oppgave å beskytte andre. 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Subara skrev (7 timer siden):

Justismord vil man unngå, men da blir det også mange skyldige som går fri. Lovbrudd som gir offeret traumer og varige mén burde ført til strengere straffer i det minste, for å virke preventivt. Men istedenfor er det enkelt å slippe unna med det.

Det blir ulogisk.

Og krever for mye av offeret, som opplever å ikke bli trodd.

Lovbrudd som gir offeret traumer men hvor man ikke greier å bevise skyld skal føre til strengere straffer? Det virker ulogisk på meg. Hvem er det du skal straffe hardere hvis du ikke greier å bevise skyld i utgangspunktet?

Vi kan godt diskutere straffenivået når man først har påvist skyld. I noen former for kriminalitet (økonomisk?) er straffenivået satt veldig strengt fordi man antar at sannsynligheten for å bli tatt er lav. Man kunne tenke seg noe lignende for voldtekt: hvis sannsynligheten for å bli straffet for å voldta er f.eks 1:10, og en "rimelig" straff for å voldta er 3 år i fengsel, så multipliserer man 3 med 10 og gir 30 år i fengsel.

Dette forutsetter at voldtektsmenn er kalkulerende typer som veier risiko opp mot gevinst på samme måte som hvitsnippforbrytere. Jeg er ikke overbevist om at de er det. I så fall påfører man urimelig straff på noen få uten å gjøre verden til et bedre sted. Da må løsningen være å få tatt en større andel voldtektsmenn eller (enda bedre) finne andre måter å få menn til å slutte å voldta på

-k

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Forøvrig hørte jeg på intervjuet med en kvinne som mente seg voldtatt, og mannen som mente at han ikke hadde gjort det. Det var veldig interessant:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/elsa-moter-sin-overgriper-1.14929021

I en overfallsvoldtekt hvor gjerningsmannen spretter fram fra en busk og truer til seg sex med vold så er skyldspørsmålet opplagt.

I en setting hvor to mennesker liker hverandre og kulturen/genene våre legger opp til at mannen skal ta initiativ så kan det nok noen ganger være mer komplisert. Samtidig så kan ikke det å flørte, å bli fulgt hjem, å invitere noen inn på en kopp te være en invitt til at mannen kan gjøre hva som helst.

Jeg forstår at det å ha et digitalt skjerma undertegnet av begge parter, gjerne i edru tilstand og 24 timer i forveien vil unngå slik forvirring, men er det egentlig slik vi vil ha det, eller er det bare noen av oss som vil ha det sånn?

Jeg tror at vi må lære døtrene våre å si tydelig nei uten å være redd for å såre noens følelser. Og vi må lære sønnene våre å respektere et tydelig nei.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (7 minutter siden):

Forøvrig hørte jeg på intervjuet med en kvinne som mente seg voldtatt, og mannen som mente at han ikke hadde gjort det. Det var veldig interessant:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/elsa-moter-sin-overgriper-1.14929021

I en overfallsvoldtekt hvor gjerningsmannen spretter fram fra en busk og truer til seg sex med vold så er skyldspørsmålet opplagt.

I en setting hvor to mennesker liker hverandre og kulturen/genene våre legger opp til at mannen skal ta initiativ så kan det nok noen ganger være mer komplisert. Samtidig så kan ikke det å flørte, å bli fulgt hjem, å invitere noen inn på en kopp te være en invitt til at mannen kan gjøre hva som helst.

-k

Godt innspill. Jeg reagerer på setningen "ufrivillig sex". Ufrivillig sex finnes ikke. Sex uten samtykke er enten et seksuelt overgrep eller voldtekt. Dette er også ekstrem problematisk da frys har et nevrologiske opphav. Merk at dette påvirket Elsa i stor grad psykisk, men at loven sa at dette ikke var straffbart. "Elsa følte seg voldtatt". Nei, Elsa opplevde et seksuelt overgrep, men innså det ikke. 

Hvordan mediene fremstiller dette gjør problemet verre. 

Mange voldtektsofre skylder på seg selv på grunn av noe de ikke kan kontrollere. At nervesystemet kobler de ut for å overleve:

"– De klarer ikke å si nei fordi at de går i frys. Det synes ikke på dem, men de klarer ikke å si noe, de blir helt handlingslammet.

Han forklarer at en beskyttelsesmekanisme gjør at hjernen kobler ut, og man mister kontrollen over kroppen sin.

Det er rent nevrologisk. Da klarer man hverken å si ja eller nei, man blir helt passiv. Man mister regien og handlingsfriheten selv."

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ufrivillig-sex-1.15046645

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Pizza3333 skrev (7 timer siden):

Jeg vil uansett oppfordrer deg til å anmelde, har man flere anklager hengene over seg kan man forhindre nye overgrep.

Han kommer fra en mektig familie med penger og makt. Jeg kjenner han godt nok til å vite at han vil ta hevn. Jeg vet også at det vil bli henlagt da jeg har ingen fysiske bevis.

Skal jeg frykte hevn resten av livet? Se meg over skulderen hver dag for å bidra i statistikken? Være redd resten av livet fordi systemet svikter? 

Nei, jeg vil ikke utsette meg for dette. Jeg vil potensielt anmelde hvis flere kommer frem, men kun da. For da er det faktisk en kjangs for at han blir dømt. Da skal jeg holde ut avhør og rettsak. 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Se også denne saken. Den er fra 2016, men er like aktuell i dag:

https://www.dagsavisen.no/debatt/2016/08/10/jeg-valgte-a-ikke-anmelde-hvorfor-skulle-jeg/

"Bistandsadvokat Arnhild Skretting svarer i samme bane:

Jeg vet ikke om jeg ville rådet mine døtre til å anmelde en voldtekt. Jeg vet ikke om jeg ville utsatt dem for belastningen." 

og 

"Anne Bitsch, forsker og forfatter, får spørsmålet "Ville du selv anmeldt en voldtekt?". Hun, som har fulgt mange voldtektssaker i rettsystemet, er klar i sin tale:

Jeg hadde aldri i livet utsatt meg selv for det. Ikke med kunnskapen jeg har om hvordan rettssystemet fungerer. Det er utrolig trist å si det. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde litt mer tiltro."

Informasjon fra artikkelen:

Det anslås at det hvert eneste år er mellom 8.000 og 16 000 kvinner som blir utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt i Norge. Den vanligste voldtekten foregår på fest. Kun ti prosent er overfallsvoldtekter. Ni av ti som opplever en voldtekt, anmelder ikke forbrytelsen. Åtte av ti voldtekter som faktisk anmeldes, henlegges av politiet. (Tallet varierer fra 75 til 81 prosent.) Hver fjerde voldtektssak som til slutt når rettssalen, ender med frifinnelse.

Det er lett å be ofre anmelde, men vet du hva du faktisk ber om? 

Endret av Toodles
Skrivefeil
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
knutinh skrev (1 time siden):

Jeg forstår at det å ha et digitalt skjerma undertegnet av begge parter, gjerne i edru tilstand og 24 timer i forveien vil unngå slik forvirring, men er det egentlig slik vi vil ha det, eller er det bare noen av oss som vil ha det sånn?

Et digitalt skjema undertegnet 24 timer i forveien vil ikke utgjøre noen forskjell i det hele tatt, fordi hele poenget er at samtykke kan trekkes tilbake når som helst. Om man bare så vidt har fått tuppen inn i partneren og de ombestemmer seg så er det voldtekt om man fortsetter, samme hvor mange skjemaer man har underskrevet i forkant.

Å ha sex er ikke som å kjøpe en bil. Det finnes ikke noe punkt hvor «avtalen er inngått» og sexen er uunngåelig. Man må ha kontinuerlig, entusiastisk samtykke fra alle involverte parter fra start til slutt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
knutinh skrev (9 minutter siden):

Jeg ber om at du gjør noe som reduserer sjansen for at min datter er den neste som blir voldtatt.

-k

Jeg gjør det her ved å snakke om det. Ved å ikke skamme meg. Ved å snakke om hvordan det er for oss og hvorfor vi ikke anmelder. Åpent her på et forum. Blottlegger meg og forteller ærlig. For å hjelpe andre. 

Det er ganske ekkelt at du legger dette på meg. Skal jeg ofre min frihet og psykisk helse for å redde din datter? Har du lest noe av det jeg har skrevet? 

Med denne innstillingen er du en del av problemet. Send mail til stortingspolitikere, snakk om det med folk du kjenner, ta opp temaet i sosiale medier, støtt ofre offentlig og kjemp vår kamp sammen med oss. 

Min anmeldelse vil ikke redde din datter, den vil utsette meg for hevn uten konsekvenser for gjerningsmannen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
4 hours ago, Toodles said:

[...]

Hevn er reelt. Han vet hvor jeg bor. Han kan ha tatt bilder mens jeg sov. Blir de lekket får ikke jeg eller politiet gjort noe for de er på nett for alltid. I hans hodet har han ikke gjort noe galt og min anmeldelse ville blitt tolket som falsk anklage og en hevn aksjon mot han. Da har vel han rett til å ta hevn tilbake? 

Jeg kan ikke utsette meg selv for mer lidelse og frykte hevn resten av livet. Det kan ikke være ofrenes oppgave å beskytte andre. 

 

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon, men hvor reelt er det at vedkommende vil gjøre noe slikt? Jeg tror ikke det er så mange der ute som hevner seg på den måten, men det er jo vanskelig å si. Du kjenner vedkommende, så det må du selv vurdere.

Hvis han skulle legge ut noe krenkende om deg så er vel det kriminelt i seg selv, men jeg skjønner også at når noe er på nett så er det vanskelig å bli kvitt. Det blir vel et spørsmål om hva slags konsekvenser det eventuelt måtte ha. Det er jo enorme mengder slikt materiell der ute, og ett og annet amatørbilde vil sannsynligvis forsvinne i mengden. Det blir først et problem når bildet kobles med navn og annen informasjon, og at det eventuelt spres i vennekretser og slikt. Man skal være temmelig ondskapsfull for å gjøre noe slikt.

Å beskytte seg selv mot framtidige vanskeligheter er vel normalt, men det kan hende at selve hendelsen og en anger for å ikke å ha anmeldt saken også kan gnage på deg. Det kan være at en anmeldelse kan hjelpe deg med tanke på bearbeidelse og det å komme videre. Kanskje bør du søke profesjonell hjelp hvis du ikke allerede har gjort det. Det er kjedelig å finne ut x antall år senere at man burde gjort ting annerledes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...