Storbritannia kan få sju nye atomkraftverk

[Jarnar]

Med 55% kutt i CO2-utslipp i Europa til 2030, vil propell-baronene få mye å gjøre.

DONG tok på propellen, slutta med olje og ble et megaselskap. under navnet Ørsted.

Karbonprisen vil øke mye til 2030, det favoriserer propell-selskapene og gjør dem enda mer lønnsomme.

[Snowleopard]

Stereohode skrev (37 minutter siden):

@ Snowleopard:

Med fare for å virke kynisk, så tror jeg det er lettere sagt enn gjort å skulle gjøre seg helt uavhengig av et land som utgjør 1/8 av verdens landmasse. Det er en bieffekt av dagens globaliserte verden. Vi er ellers fullstendig avhengig av en hel del mer ukjente grunnstoff som nesten kun utvinnes i Russland. For ikke å glemme at Russland er verdens nest største eksportør av olje og gass (etter Saudi-Arabia, som vel heller ikke er best i klassen når det gjelder demokratiske parametere). Kina er vi jo blitt så avhengige av at det ikke er aktuelt for norske politikere åpenlyst å kritisere Kina for noe som helst.

Syns faktisk det ville vært bedre å være avhengig av russisk uran enn russisk olje. Verdien av uranet vil vel trolig også være mye lavere enn verdien av oljen?

Bare så vidt jeg så du hadde svart meg. Fint om du hadde brukt siter-knappen, eller i det minste unngått mellomrommet mellom alfa-tegnet og brukernavnet, så valgt dette i listen som dukker opp, så får jeg melding om at jeg er svart eller nevnt.

Det blir selvsagt vanskelig å gjøre seg helt avhengig av olje, gass og uran fra Russland, siden de er så store, og leverer så mye av total omsetning. Men når vi ser hvor ustabil de er som nabo og handelspartner, så er det en viktig vei å gå. Men jeg skal ikke prøve å gjette på hva som er best eller verst å gjøre seg uavhengig av.

Olje kan vi bli uavhengige fra, ved å kutte ut ice-kjøretøy og gå all inn på elektrisk. Norge og ettpar andre leverandører kan fint dekke det behovet som er til olje til alt annet enn å brenne opp som drivstoff. Gass er i en litt annen stilling, da det delvis brukes til produsere elektrisitet, og i de mange hjem så erstatter gassen elektrisitet i mange sammenhenger, både til varme, varmtvann og matlaging. Mens uran er hovedsakelig brukbart til å lage elektrisitet, og eventuelt bruke kjølevannet/restvarme til å produsere varmtvann til fjernvarme.

Når vi erstatter gass og olje, så trengs hovedsakelig ca 1/3-del av energien å bli erstattet med elektrisk kraft, bortsett der du bruker gassen til forbrenning ved matlaging. Der er nok gassen langt mer effektiv enn til annen bruk.

Men i bunn og grunn, energimengden som søkes å erstattes, er så stort at det blir en formidabel oppgave, spesielt der den må være bortimot lineær i forhold til etterspørselen. Det er lite energiforbruk vi klarer å utsette å forbruke, spesielt om vinteren for vår del av verden. Sentrale deler av Europa er nok mer avhengig av avkjøling om sommeren, men det kan i stor stil dekkes av solenergi, da behovet er størst når solen steker som mest.

Strøm til elbilene er nok mest fleksibelt, men bare for kortere perioder. Men med en større batteripakke, så vil mange kunne gå minst en uke mellom hver lading, og det kan vel så gjerne skje til tider da solen ikke står på himmelen, så lege det blåser i stedet. Men og der bilen står i tilknytning til solcelleanlegg, så kan overskuddet brukes til å lade bilen om den ikke er i bruk der og da.

[Ketill Jacobsen]

Stereohode skrev (På 3.4.2022 den 22.37):

Alternativet er kullkraft som grunnproduksjon, eller gass som balansekraft som Tyskland i stadig større grad bruker. Begge to er dårligere alternativer spør du meg, i og med at utslippene ikke går ned i samme grad.

Atomkraft behøver balansekraft like mye som vind og sol da de i praksis må gå 100% året rundt for å få økonomien i havn. Bare ett land i verden har stor andel atomkraft, Frankrike og der strever en på mange måter!

Tyskland bruker gass som balansekraft i stigende grad etter som kullkraft fases ut i 2030. Naturgassen vil vil etter hvert erstattes av hydrogen når vi nærmer oss 2030.

UK har et stort program for å få folk til å skifte fra gass til varmepumper (varme og varmt vann). Staten gir inn til 60.000 kr for hver husholdning ved overgang til varmepumper. Problemet er bare at kun de første 90.000 husholdningene får støtte! Om hele UK gikk over til varmepumper ville de spare enorme mengder gass og redusere energien som brukes til ca en tredjedel.

Også i Tyskland er det nå stor interesse for varmepumper. Med 156.000 pumper i 2021, var det en oppgang på 30%. Når man i tillegg vil sjalte ut fornybaravgift på strømmen neste år, så må en regne en ytterligere oppsving i interessen for varmepumper. Per i dag er ca 75% av hjemmene oppvarmet med gass (mest) og olje (465 TWh til oppvarming og 103 TWh til varmt vann. 14% er fjernvarme mest basert på gass). Med varmepumper vil en spare inn ca 379 TWh (total i Tyskland strømbruk ca 500 TWh).

Nye hus får blir stadig mer basert på varmepumper. Sitat:

"Therefore, statisticians say that last year (2020), for the first time in German history, more than half of newly built homes (50.5 percent) were equipped with heating systems based on renewable energy sources. These include, for example, geothermal heat pumps that use underground heat and air heat pumps that absorb heat from the air".

"Oil and fuel oil are a thing of the past, and gas heating is losing popularity: the future belongs to modern technology, such as heat pumps, Deutsche Welle reports".

 

Endret 4. april 2022 av Ketill Jacobsen

[FrihetensRegn]

Jeg skjønner ikke hvorfor hele Europa (utenom Russland naturligvis) går sammen og bygger moderne, effektive, trygge atomkraftverk? Er det Tyskland som stopper denne utviklingen? Havvind er svindyrt og vind på land ødelegger naturperler, dreper fugl og skaper sinne i befolkningen, så hvorfor ikke bare gå for atomkraft? Det er dyrt det og, men alternativet er å være avhengig av gass fra USA og Midtøsten.

[dahln]

17 hours ago, Ketill Jacobsen said:

To år! Om noe dramatisk gjøres med markedssystemet. Å få nok strøm er ikke en stor utfordring. Allerede i 2020 var det stort overskudd og de ti til tyve årene før var det god balanse med stabile lave priser (ca 33 øre per kWh i snitt over årene 2010 til 2019. Nord Pool-priser).

En må ikke bli helt historieløs om en opplever et unntaksår (2021 og delvis 2022)!

 

 

Dette vet du åpenbart ikke så mye om. Jeg har selv ringt leverandører av dieselgeneratorer for å skaffe pris  fordi vannkraftmagasinene i Norge var nær tomme. Vi ble reddet av at snøsmeltingen endelig kom i gang.

 

Vannkraft er mer pålitelig enn sol og vind, men det er definitivt ikke en bunnsolid kraftkilde.

[Kahuna]

RJohannesen skrev (15 timer siden):

Vi har hatt ca 1 år med unormalt høye priser, og før det hadde vi ca 1 år med unormalt lave priser. I snitt de 3 siste årene har vi i sørnorge hatt 69øre i snittpris som egentlig ikke er så veldig galt. Litt over normalen.

Også er vi i gang med unormalt år nr 3 nå..

[Kahuna]

Ketill Jacobsen skrev (18 timer siden):

To år! Om noe dramatisk gjøres med markedssystemet. Å få nok strøm er ikke en stor utfordring. Allerede i 2020 var det stort overskudd og de ti til tyve årene før var det god balanse med stabile lave priser (ca 33 øre per kWh i snitt over årene 2010 til 2019. Nord Pool-priser).

En må ikke bli helt historieløs om en opplever et unntaksår (2021 og delvis 2022)!

Igjen, det er ikke *ett* unntaksår, det er tre. Tyskland legger ned kjernekraft, øker CO2-prisene og Europa ønsker snarest og vende seg bort fra russisk energi. Med mindre vi får et sammenbrudd/regimeskifte i russland vil ikke europeisk energi normaliseres på 2 år.

[Stereohode]

8 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Atomkraft behøver balansekraft like mye som vind og sol da de i praksis må gå 100% året rundt for å få økonomien i havn. Bare ett land i verden har stor andel atomkraft, Frankrike og der strever en på mange måter!

Tyskland bruker gass som balansekraft i stigende grad etter som kullkraft fases ut i 2030. Naturgassen vil vil etter hvert erstattes av hydrogen når vi nærmer oss 2030.

UK har et stort program for å få folk til å skifte fra gass til varmepumper (varme og varmt vann). Staten gir inn til 60.000 kr for hver husholdning ved overgang til varmepumper. Problemet er bare at kun de første 90.000 husholdningene får støtte! Om hele UK gikk over til varmepumper ville de spare enorme mengder gass og redusere energien som brukes til ca en tredjedel.

Også i Tyskland er det nå stor interesse for varmepumper. Med 156.000 pumper i 2021, var det en oppgang på 30%. Når man i tillegg vil sjalte ut fornybaravgift på strømmen neste år, så må en regne en ytterligere oppsving i interessen for varmepumper. Per i dag er ca 75% av hjemmene oppvarmet med gass (mest) og olje (465 TWh til oppvarming og 103 TWh til varmt vann. 14% er fjernvarme mest basert på gass). Med varmepumper vil en spare inn ca 379 TWh (total i Tyskland strømbruk ca 500 TWh).

Kan du utdype hva de strever med (ang. strømproduksjon, antar jeg) i Frankrike? Gjennomsnittlig strømpris er vel billigere i Frankrike enn i Tyskland, uten at jeg har tall på det her og nå. Frankrike er nettoeksportør av strøm per nå, men det betyr også at de er bedre rustet for den kommende elektrifiseringen av samfunnet. Ikke feil å være selvforsynt med strøm, heller.

Når det gjelder bruk av varmepumper er jeg helt enig, selv om den innsparinga på 379 TWh virker overdrevet. Hvordan er den beregnet?

Å tro at hydrogen vil erstatte mesteparten av naturgassen innen 2030 er litt som å tro på julenissen. Det er mye snakk om hydrogenprosjekter, men i praksis er det foreløpig smuler.

[RJohannesen]

Stereohode skrev (6 timer siden):

Kan du utdype hva de strever med (ang. strømproduksjon, antar jeg) i Frankrike? Gjennomsnittlig strømpris er vel billigere i Frankrike enn i Tyskland, uten at jeg har tall på det her og nå. Frankrike er nettoeksportør av strøm per nå, men det betyr også at de er bedre rustet for den kommende elektrifiseringen av samfunnet. Ikke feil å være selvforsynt med strøm, heller.

Når det gjelder bruk av varmepumper er jeg helt enig, selv om den innsparinga på 379 TWh virker overdrevet. Hvordan er den beregnet?

Å tro at hydrogen vil erstatte mesteparten av naturgassen innen 2030 er litt som å tro på julenissen. Det er mye snakk om hydrogenprosjekter, men i praksis er det foreløpig smuler.

Frankrikes atomkraftverk strever med å følgevariasjonene i forbruket fordi de har så stor andel atomkraft i miksen. Selv om Frankrike bruker nabolandene som batteri så går ca 25% av all atomkraften tapt.

I tillegg har de visst oppdagd en del problemer og noen av atomkraftverkene har måttet stenges, de var en stund redde for at det var følgefeil slik at nesten alle måtte stenges, men usikker på hva det endte med.

[Stereohode]

@RJohannesen

Jøss, 25 % tap er ekstremt mye. Har du kilde på det?

[Ketill Jacobsen]

Kahuna skrev (9 timer siden):

Også er vi i gang med unormalt år nr 3 nå..

Først et år med overskudd av strøm i Europa (2020) og så et år med underskudd (2021). Så det jevner seg ut!

[Ketill Jacobsen]

Stereohode skrev (8 timer siden):

Gjennomsnittlig strømpris er vel billigere i Frankrike enn i Tyskland, uten at jeg har tall på det her og nå.

Kunne du ikke tatt deg bryet med å finne ut dette selv i stedet for å synse! Strømpriser har vært ekstremt høye i Frankrike annet halvår 2021 og i år. Jeg fant at pris i februar (i år) var 185,63 € per MWh mot 128,8 i Tyskland samme måned. Dette er nok ren strømpris (wholesale). 

Endret 5. april 2022 av Ketill Jacobsen

[RJohannesen]

Stereohode skrev (1 time siden):

@RJohannesen

Jøss, 25 % tap er ekstremt mye. Har du kilde på det?

Her er et eksempel fra Wikipedia, eksakt kapasitetsfaktor vil selvsagt variere noe fra år til år avhengig av forbruksmønster. Men det positive er at Europa kan få mange GW ekstra strøm om man forbedrer linjer fra Frankrike til landene rundt og etablerer store batterier som kan balansere produksjonen.

 

France's nuclear reactors comprise 90 per cent of EDFs capacity and so they are used in load-following mode and some reactors close at weekends because there is no market for the electricity. This means that the capacity factor is low by world standards, usually in the high seventies as a percentage, which is not an ideal economic situation for nuclear plants.

During periods of high demand EDF has been routinely "forced into the relatively expensive spot and short-term power markets because it lacks adequate peak load generating capacity".

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Nuclear_power_in_France

 

[Stereohode]

55 minutes ago, RJohannesen said:

Her er et eksempel fra Wikipedia, eksakt kapasitetsfaktor vil selvsagt variere noe fra år til år avhengig av forbruksmønster. Men det positive er at Europa kan få mange GW ekstra strøm om man forbedrer linjer fra Frankrike til landene rundt og etablerer store batterier som kan balansere produksjonen.

 

France's nuclear reactors comprise 90 per cent of EDFs capacity and so they are used in load-following mode and some reactors close at weekends because there is no market for the electricity. This means that the capacity factor is low by world standards, usually in the high seventies as a percentage, which is not an ideal economic situation for nuclear plants.

During periods of high demand EDF has been routinely "forced into the relatively expensive spot and short-term power markets because it lacks adequate peak load generating capacity".

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Nuclear_power_in_France

 

Takk for svar!
Jeg trodde du mente at 25 % av produsert atomkraft forsvant på et eller annet vis. Det er helt sikkert mye å hente på å bedre overføringskapasiteten til naboland på kontinentet.

[KalleKanin]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Kunne du ikke tatt deg bryet med å finne ut dette selv i stedet for å synse! Strømpriser har vært ekstremt høye i Frankrike annet halvår 2021 og i år. Jeg fant at pris i februar (i år) var 185,63 € per MWh mot 128,8 i Tyskland samme måned. Dette er nok ren strømpris (wholesale). 

Det husholdningene betaler er noe helt annet pga veldig høye avgifter:.

https://www.statista.com/statistics/418078/electricity-prices-for-households-in-germany/

Vs

 

"Germany is one of the most expensive countries worldwide for electricity supply. In 2018, German customers were charged 0.33 U.S. dollars per kilowatt-hour. Although production is cheap, additional taxes and fees increase the final cost. The renewable surcharge is one of such additional fees hiking up end costs. In 2019, this surcharge made up 21 percent of the final composition of power prices for German households. This levy is to support Germany’s renewables expansion, such as wind, solar, biomass and hydropower installations."

https://www.statista.com/statistics/263492/electricity-prices-in-selected-countries/

[areh]

Se https://www.nrk.no/ytring/ikke-velg-bort-kjernekraft-pa-grunn-av-avfallet-1.15160250

[areh]

Se https://www.nrk.no/ytring/ikke-velg-bort-kjernekraft-pa-grunn-av-avfallet-1.15160250

[Ketill Jacobsen]

KalleKanin skrev (1 time siden):

Det husholdningene betaler er noe helt annet pga veldig høye avgifter:.

https://www.statista.com/statistics/418078/electricity-prices-for-households-in-germany/

Vs

 

"Germany is one of the most expensive countries worldwide for electricity supply. In 2018, German customers were charged 0.33 U.S. dollars per kilowatt-hour. Although production is cheap, additional taxes and fees increase the final cost. The renewable surcharge is one of such additional fees hiking up end costs. In 2019, this surcharge made up 21 percent of the final composition of power prices for German households. This levy is to support Germany’s renewables expansion, such as wind, solar, biomass and hydropower installations."

https://www.statista.com/statistics/263492/electricity-prices-in-selected-countries/

Denne diskusjonen gjelder priser på ren strøm (ikke inkludert nett og avgifter) ca siste halvår, slik at de tall som du legger fram her er ikke relevante. Med hensyn til pris på strøm til husholdningene i Tyskland er det flere ting å bemerke. Forbruket er vanligvis lite ca  3500 kWh da det i stor grad brukes gass til både varme, varmt vann og på kjøkkenet. Derved blir nettleien forholdsvis høy da den må fordeles på 3500 kWh (mot ca 16.000 kWh i Norge). Så har Tyskland en fornybarenergiavgift (for å støtte utbyggingen av fornybar strøm), og i tillegg har de en spesiell strømavgift (og moms og noen småavgifter i tillegg). Ut fra en totalpris på 0,32 € per kWh, finner en følgende:

Strøm               79 øre per kWh

Nett                  78 øre

Fornybaravgift 65 øre (denne avgiften faller bort i 2023)

Moms               51 øre

Elavgift             21 øre

Offentlig areal 16,6 øre (betaling for areal som staten stiller til rådighet for strømnettet!)

Div                    6,5 øre

Industri og næringsliv slipper unna det meste av disse avgiftene (i varierende grad).

På grunn av all atomkraften har Frankrike lagt om til elektrisk oppvarming i hjemmene. Nettleien blir da fordelt på en mye større strømmengde per husholdning. Frankrike har heller ikke klimaavgift på strøm (slik som Danmark og Tyskland har energiavgift som ren fiskalavgift).

Endret 5. april 2022 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Strømavgifter kan også sees på som en skatt som er alternativ til andre skatter og avgifter. Så det kan ikke sammenlignes direkte over landegrenser. En positiv bieffekt av å dra inn skattene på den måten er at det senker husholdningenes strømforbruk og gjør sparetiltak mer lønnsomme på en teknologinøytral måte.

[qualbeen]

Simen1 skrev (1 time siden):

Strømavgifter kan også sees på som en skatt som er alternativ til andre skatter og avgifter. Så det kan ikke sammenlignes direkte over landegrenser. En positiv bieffekt av å dra inn skattene på den måten er at det senker husholdningenes strømforbruk og gjør sparetiltak mer lønnsomme på en teknologinøytral måte.

... Ulempen er det sosiale aspektet rundt inndrivelse av skatt. 

Vi pleier å mene at lavtlønte, f.eks. minstepensjonister, uføre, etc., ikke skal bidra like mye inn til statskassen som oss med grei inntekt. Med flat tilleggsavgift pr kWh får man ikke utnyttet dette, og det er i praksis veldig dyrt å være fattig, siden også de må betale en drøss med skatter og avgifter. 

Enhver avgift som ble fjernet, og i stedet inndrevet over skatteseddelen, vil være til det beste, mener nå jeg. (Okay, jeg har ikke nøye studert og vurdert hver eneste avgift her. Finnes sikkert noen som kan forsvares, og ikke bør flyttes til ordinær skatt ... men sånn grovt sett, da!)

Endret 5. april 2022 av qualbeen