Vitenskap vs ateisme

[Fest]

Hva er forholdet mellom vitenskap og ateisme?

Ateisme er vel troen på at det ikke finnes noen gud.

Vitenskap omhandler ikke religiøse spørsmål, kun ting det er mulig å ha kunnskap om.

Ateisme er dermed et livssyn som ikke springer ut at moderne naturvitenskap alene, men inkluderer noe mer. Men selvsagt, når man utforsker mer og mer av kosmos og fysikkens lover, er det nærliggende å tro at det ikke finnes noen gud.

Agnostisme, derimot, er mer i tråd med vitenskapelig undring og åpenhet…

[Espen Hugaas Andersen]

Det finnes egentlig to varianter av ateisme. Sterk ateisme, som er troen på at det ikke finnes guder, og svak ateisme, som er mangel på tro på at det finnes guder. Agnostisisme går mer på om man tror det er mulig å vite "sannheten" om hvorvidt det finnes guder. Altså det er mulig å være både sterk ateist og agnostiker. Altså tro at det ikke finnes guder, men samtidig også tro at det i bunn og grunn ikke er mulig å vite 100% sikkert. Tro er bare tro, det er ikke egentlig noe man velger eller kan påvirke til særlig grad (utover å velge hvilken informasjon og hvilke inntrykk man utsetter seg selv for), det er bare noe man gjør, eller ikke gjør.

Endret 2. april 2022 av Espen Hugaas Andersen

[GodSannhet]

Vitenskap og ateisme har ingen direkte kobling, men det er ofte vitenskapen som former livssynet til ateistene og som blir brukt som argument mot alternative livssyn. Det er ingen direkte kobling mellom de to, selv om det ser slik ut, det fungerer på en måte som en clutch i en bil, clutch platene er vitenskapen og clutch pedalen er ateisme, det er en tilsynelatende kobling mellom de to, men ikke egentlig, de sklir om hverandre.

Vitenskap er en "kraft" som vektlegges i utformingen av ateismen som livssyn men den er ikke definerende. Den er rett og slett et verktøy på godt norsk.

Kanskje viktigere er at ateisme er et livssyn og vitenskap handler om viten. Det er naturlig at jo mer viten vi får, jo bedre belyst blir våre livssyn, og veldig når det kommer til ateisme, fordi den bygger på moderne tenkning.

Men det ligger jo helt klart i begrepene hvor forskjellen ligger, ateisme er et livssyn og vitenskap handler om viten, viten er ikke livssyn i seg selv fordi viten ikke handler om enkeltpersoners tro og mening men om fakta.

Livssyn er personlig (subjektiv), vitenskap er objektiv. Vitenskapen bryr seg ikke om hva mennesker mener. Det perfekte redskap i subjektive meninger, er selvfølgelig objektive data, vitenskapen komplementerer dine meninger.

Endret 2. april 2022 av GodSannhet

[kumokk]

GodSannhet skrev (På 2.4.2022 den 20.56):

Vitenskap og ateisme har ingen direkte kobling, men det er ofte vitenskapen som former livssynet til ateistene og som blir brukt som argument mot alternative livssyn. Det er ingen direkte kobling mellom de to, selv om det ser slik ut, det fungerer på en måte som en clutch i en bil, clutch platene er vitenskapen og clutch pedalen er ateisme, det er en tilsynelatende kobling mellom de to, men ikke egentlig, de sklir om hverandre.

Vitenskap er en "kraft" som vektlegges i utformingen av ateismen som livssyn men den er ikke definerende. Den er rett og slett et verktøy på godt norsk.

Kanskje viktigere er at ateisme er et livssyn og vitenskap handler om viten. Det er naturlig at jo mer viten vi får, jo bedre belyst blir våre livssyn, og veldig når det kommer til ateisme, fordi den bygger på moderne tenkning.

Men det ligger jo helt klart i begrepene hvor forskjellen ligger, ateisme er et livssyn og vitenskap handler om viten, viten er ikke livssyn i seg selv fordi viten ikke handler om enkeltpersoners tro og mening men om fakta.

Livssyn er personlig (subjektiv), vitenskap er objektiv. Vitenskapen bryr seg ikke om hva mennesker mener. Det perfekte redskap i subjektive meninger, er selvfølgelig objektive data, vitenskapen komplementerer dine meninger.

Nietzsche, er han vitenskapsmann ??

[Numitor]

Fest skrev (På 2.4.2022 den 16.55):

Hva er forholdet mellom vitenskap og ateisme?

Ateisme er vel troen på at det ikke finnes noen gud.

Lære ved erfaring kombinert med rasjonell logisk tankegang.

At ateisme er en tro er noe kristne apologeter har funnet på for å senke ateisme ned på sitt eget lugubre nivå, slik at de kan angripe den med at den også er en tro, og dermed - på en måte liksom - er likestilt.

Skikkelige ateister avviser tøvet før det engang kommer opp til vurdering - og det går rett og slett ikke an å si at alt man avviser er en TRO.

Hvis man parsellerer det ut som en tro hver gang folk avviser ting, har alle mennesker en tro på hvasomhelst de ikke finner noen grunn for å tro på, ergo logisk fallitt.

_______________________________________________________

For ordens skyld, Quetzalcoatl er grunnet ny mailadresse passé (systemkrav) - Numitor inn.

Endret 16. april 2022 av Numitor

[anon_83104]

GodSannhet skrev (På 2.4.2022 den 20.56):

Livssyn er personlig (subjektiv), vitenskap er objektiv. Vitenskapen bryr seg ikke om hva mennesker mener. Det perfekte redskap i subjektive meninger, er selvfølgelig objektive data, vitenskapen komplementerer dine meninger.

Vitenskap er ikke spesielt objektivt. Men det er fremdeles et redskap som gjør mye nytte. 
 

Da forskere tenkte at alt de trengte for å påvise dyrs selvbevissthet var et enslig speil og dets reaksjon, så valgte de bort alle andre nødvendige elementer. Selv om kunnskapen har vokst siden da, så er de samme problemene til stede i vitenskapen. Fordi det meste som foregår er subjektivt, og de fåtalls ‘objektive’ dataene man klarer å stadfeste, er fremdeles plukket ut av mennesker. 
 

Det er et menneskelig konstrukt som alt annet vi bedriver med. 

[Gavekort]

Fest skrev (På 2.4.2022 den 16.55):

Vitenskap omhandler ikke religiøse spørsmål, kun ting det er mulig å ha kunnskap om.

Vitenskap omhandler ikke noe og antyder ikke noen formening om ting. Den vitenskaplige metoden kan brukes til å besvare religiøse spørsmål, og svarene man får vil i stor grad motstride religiøs tro.

Man kan spørre om det finnes noe overnaturlig utenfor domenet vi lever i og vitenskapen opererer i, men da er det bare vill tro som er igjen. Det er først når man begynner å dra inn bibelen og religiøse vandrehistorier at religion og vitenskap begynner å knuffe mot hverandre.

[Numitor]

Fest skrev (På 2.4.2022 den 16.55):

Vitenskap omhandler ikke religiøse spørsmål, kun ting det er mulig å ha kunnskap om.

Mja, når noen påstår Noas verdensomspennende flod for x-tusen år siden kan vitenskap fortelle at den kjenner oldtidens flomhistorier som alle var produkt av sin tid i den lokale elvs flom.

Hvor stort var deres verdensbilde på den tiden slike historier var skrevet i? (søk på tidlige verdenskart)

Memen er ikke så "far off" området guds påståtte sønn opererte i, ifølge hans langt senere diggere som paulibrev, evangelier, attpåklask og annet rask.

Ifølge Apostlenes gærninger skal Paulus ha blitt bitt av en orm på Malta, hvor det ikke finnes ormer.  I samme blekke (Apg.) kan man lese at Paulus var elev av selveste rebbe Gamaliel i Jerusalem, en by han personlig var fullstendig ukjent i.

Selvfølgelig kan vitenskap korrigere slikt religiøst sludder.

Endret 16. april 2022 av Numitor

[cuberen]

On 4/16/2022 at 7:42 PM, Numitor said:

Ifølge Apostlenes gærninger skal Paulus ha blitt bitt av en orm på Malta, hvor det ikke finnes ormer.

Jeg vet ikke noe om dette fra før, men leste denne kommentaren "the objection that no poisonous serpents are found to-day in Malta, like that based on the absence of wood in Acts 28:2, may well be dismissed as “too trivial to deserve notice; such changes are natural and probable in a small island, populous and long civilised,” Ramsay, St. Paul, p. 343, Breusing, p. 191, Vars, p. 243; so too J. Smith, p. 151, 4th edition, refers to the gradual disappearance of the viper in Arran as the island became more frequented, and cf. Hackett’s note for similar proof. Mr. Lewin, as late as 1853, believed that he saw a viper near St. Paul’s Bay"

[Numitor]

cuberen skrev (9 timer siden):

leste denne kommentaren "the objection that no poisonous serpents are found to-day in Malta, like that based on the absence of wood in Acts 28:2, may well be dismissed as “too trivial to deserve notice; such changes are natural and probable in a small island, populous and long civilised,” Ramsay, St. Paul, p. 343, Breusing, p. 191, Vars, p. 243; so too J. Smith, p. 151, 4th edition, refers to the gradual disappearance of the viper in Arran as the island became more frequented, and cf. Hackett’s note for similar proof. Mr. Lewin, as late as 1853, believed that he saw a viper near St. Paul’s Bay"

Jah, er det ikke aldeles strålende at tøvete kommentarer fra apologeter på attenhundretallet blir vektlagt slik, når man vet de var i skyttergravene for troen forsvar - samme hvilket tema det gjaldt?

Du vil finne nøyaktig samme forsvarsmetode på hvorfor Hitler egentlig var snill, Biden dum, Trump genius og jorda flat.

Idag er vi kommet dithen i viten og empiri at historiebedømmelser foretatt før 1950 bør tilnærmes med én solid dose skepsis - generelt sett.

Apg. er et makkverk bestående av minst fem utgaver hvorav det ene er 8,7% lengre enn det korteste.

I Apg. er Paulus elev av selveste overrebbe Gamaliel i Jerusalem, mens han selv sier han var personlig ukjent i Jerusalem.

Dét er så mye man kan ta tak i her at det er helt vilt.

[Memento scientiam (takk for meg)]

Numitor skrev (1 time siden):

Jah, er det ikke aldeles strålende at tøvete kommentarer fra apologeter på attenhundretallet blir vektlagt slik, når man vet de var i skyttergravene for troen forsvar - samme hvilket tema det gjaldt?

Når det gjelder akkurat den biten, så er det et bra argument mot påstanden din om at vitenskapen motbeviser bibelen, i dette spesifikke tilfellet. Når det gjelder andre tilfeller, er det selvfølgelig helt riktig at religioner ikke henger på greip, vitenskapen tatt i betraktning. For å motbevise påstanden om at han ble bitt på Malta, kan du ikke legge til grunn dagens situasjon og miljø på Malta, men må se på datidens situasjon og miljø, altså, om det den gangen fantes noen orm som kan ha bitt han. Du må også ta høyde for at så gammel tekst, ikke nødvendigvis leses på samme måte i dag, som den gangen, og at situasjonen som er beskrevet, fant sted, men kanskje ikke akkurat som beskrevet, grunnet menneskelig svikt i å gjengi situasjonen. Det betyr at selv om teksten ikke skulle passe virkeligheten, betyr ikke det at det direkte løgn, men en misforståelse, av noe slag.

 

Numitor skrev (På 16.4.2022 den 18.30):

At ateisme er en tro er noe kristne apologeter har funnet på for å senke ateisme ned på sitt eget lugubre nivå, slik at de kan angripe den med at den også er en tro, og dermed - på en måte liksom - er likestilt.

Skikkelige ateister avviser tøvet før det engang kommer opp til vurdering - og det går rett og slett ikke an å si at alt man avviser er en TRO.

Hvis man parsellerer det ut som en tro hver gang folk avviser ting, har alle mennesker en tro på hvasomhelst de ikke finner noen grunn for å tro på, ergo logisk fallitt.

Min KRLE-lærer på ungdomsskolen presterte å insistere foran hele klassen at jeg var en troende. Jeg mener at kristendommen ikke er sann, og hun påsto nemlig da at det var min tro, noe som gjorde meg religiøs. Argumentere med henne, gikk ikke. Vel, når hun skal ha den holdningen, skrev jeg like gjerne at bibelen er en eventyrbok. Det trakk henne meg 1 karakter ned, for. Argh, for en irriterende person, den gangen. 

Endret 20. april 2022 av Memento scientiam

[Numitor]

Memento scientiam skrev (41 minutter siden):

For å motbevise påstanden om at han ble bitt på Malta, kan du ikke legge til grunn dagens situasjon og miljø på Malta, men må se på datidens situasjon og miljø, altså, om det den gangen fantes noen orm som kan ha bitt han.

Nei, du messer om selvfølgeligheter, her er det maltesernes historie det er snakk om.

Hvis deres historie sier null ormer og slanger på øya kan man ikke komme trekkende med at det kan ha vært én som ingen så.

Slikt forsøk på legendemakeri er logisk fallitt.

 

[J.Lomax]

Om du tror på skapelsesberettelsen, blir det vel tøft å studere biologi, paltentologi, zoologi etc.