Moderne funkishus: – Stor fare for skjulte fuktskader [Ekstra]

[knutinh]

Simen1 skrev (10 timer siden):

Det går an å bygge skrå pulttak med lav takvinkel så man får det fallet som er gunstig for avrenning, og så sette et rammeverk med plan veranda oppå der igjen. Pose og sekk. Det bygger kanskje bare en halvmeter mer enn helt paddeflatt tak. Innvendig bør skråtak bygges sånn at laveste høyde er minimum nok til å stille en bokhylle eller klesskap inntil. Eller ha TVen på den veggen i naturlig høyde. Høyere enn ca 2,4m takhøyde gir ekstra luft og rommelighet. Veldig deilig i stuer når man har mange gjester.

Ja, det jeg argumenterer for er takterrasse i hele byggets utstrekning, ikke at tak-konstruksjonen under må være uten fall.

Sitat

Apropos mange gjester og støy, så gjør skråtak noe med akustikken. Det bryter lyd-refleksene på en annen måte enn rektangulære rom og gir mindre romklang. Du vet sikkert prinsippet med tre speil i 90 graders vinkel mot hverandre. Det er samme prinsipp for lyd i rektangulære rom. Det finnes selvsagt en rekke tiltak mot klangen mellom parallelle flater og speil-prinsippet i 90-gradershjørner, men sånt løses ofte ad hoc etter en tids irritasjon, koster penger og ser ikke alltid helt bra ut.

Akustikk er et interessant tema. Men jeg har inntrykk av at folk er ganske tolerante for akustikken i boliger, i alle fall når man har bodd seg inn og fått diffusert og absorbert refleksjoner med møbler, tepper, generelt rot.

Sitat

Det er egentlig et byplanlegger-skapt problem, politikere med fortetningspolitikk, pendletid og boligprisene som presser fram slike reserveløsninger. Alt annet likt - hadde man fått det arealet på bakkeplan i stedet, så hadde mange foretrekket det.

Problemet er at alle vil bo på samme sted. For der er jobbene, restaurantene, vennene... Så lenge det er tilfelle så vil det være press på arealet. Da kan man bygge i høyden, bygge inn i marka/ut over sjøen eller inn i hagene. La folk få lang reisevei, eller nekte dem å være i byen.

Det huset jeg har lyst på, i den skolekretsen jeg har bodd meg inn i, koster 20 millioner. Det er veldig mye penger for en bolig. Da får man et greit, normalt hus på 200kvm som ikke er oppussingsobjekt med 1 mål tomt, som ikke er tett inntil motorvei, trikk eller industri, som er sør-øst eller sør-vest vendt med noenlunde åpen horisont. Men ikke sjø-utsikt, dypvannsbrygge eller egen tennis-bane. Det som skjer i dag er at de fleste slike boliger (alle utenom de som er spesielt sjarmerende 100 år gamle villaer som er smakfullt oppusset) blir revet og 4-6 townhouse a 15 millioner blir satt opp. Dette bidrar antagelig til å drive opp prisen på slike tomter, men det underliggende problemet er at alle vil bo samme sted.

-k

Endret 29. mars 2022 av knutinh

[Simen1]

knutinh skrev (1 time siden):

Problemet er at alle vil bo på samme sted. For der er jobbene, restaurantene, vennene... Så lenge det er tilfelle så vil det være press på arealet. Da kan man bygge i høyden, bygge inn i marka/ut over sjøen eller inn i hagene. La folk få lang reisevei, eller nekte dem å være i byen.

Dette underliggende problemet er i stor grad myndighetsdrevet. Det byplanlegges sånn at de forsøker å unngå utbygging av kollektivransport i takt med folkeøkningen og da blir resultatet mer trangboddhet. Det samme med reisetider og plassering av jobber.

Ser vi litt på forskjellene mellom ulike land så har noen land gigantiske byer og skrale distrikter, mens andre har en drøss med småbyer. Gigantiske byer fører til trangboddhet og store reiseproblemer, som riktignok kan avhjelpes med gode kollektivsystemer. Men i Norge er det et uttalt ønske om å hindre byspredning. Boligmassens prosentvise sammensetning er ikke den samme som før. Eneboliger er på sikt en utrydningstruet boform, mens blokker blir stadig vanligere. Det skyldes i stor grad byplanlegging og trafikkplanlegging og i mindre grad at en økende andel av befolkninga virkelig ønsker det sånn. Som du sier, det huset til 20 millioner var kanskje helt overkommelig for en normal familie for 40 år siden. "Sykepleierindeksen" viser at tilgangen på boliger er langt strammere nå og folk må rett og slett ta til takke med noe langt trangere og dårligere* enn de måtte for f.eks 40 år siden. * Dårligere i forhold til normal boligstandard for det aktuelle året.

Det siste tiåret kan man sikkert forklare med synkende real-kjøpekraft, men de 30 foregående kan ikke forklares sånn. Folk lever rett og slett dårligere* nå enn for 40 år siden. Dette er et strukturelt problem og kan nok relateres til generelt økende forskjeller både i Norge og verden.

Endret 29. mars 2022 av Simen1

[knutinh]

Simen1 skrev (17 minutter siden):

Dette underliggende problemet er i stor grad myndighetsdrevet. Det byplanlegges sånn at de forsøker å unngå utbygging av kollektivransport i takt med folkeøkningen og da blir resultatet mer trangboddhet. Det samme med reisetider og plassering av jobber.

Ser vi litt på forskjellene mellom ulike land så har noen land gigantiske byer og skrale distrikter, mens andre har en drøss med småbyer. Gigantiske byer fører til trangboddhet og store reiseproblemer, som riktignok kan avhjelpes med gode kollektivsystemer. Men i Norge er det et uttalt ønske om å hindre byspredning. Boligmassens prosentvise sammensetning er ikke den samme som før. Eneboliger er på sikt en utrydningstruet boform, mens blokker blir stadig vanligere. Det skyldes i stor grad byplanlegging og trafikkplanlegging og i mindre grad at en økende andel av befolkninga virkelig ønsker det sånn. Som du sier, det huset til 20 millioner var kanskje helt overkommelig for en normal familie for 40 år siden. "Sykepleierindeksen" viser at tilgangen på boliger er langt strammere nå og folk må rett og slett ta til takke med noe langt trangere og dårligere* enn de måtte for f.eks 40 år siden. * Dårligere i forhold til normal boligstandard for det aktuelle året.

Sammenlignet med andre land later det til at vi bor landlig og i enebolig? Jeg er med på at trenden for Norge er i retning av urbanisering.

 

https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boliger

1.285 millioner eneboliger i Norge, samt 550' tomannsboliger og rekkehus. Mot 656' blokk-leiligheter (2021).

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2835038/NOVA-Rapport-7-2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

Endret 29. mars 2022 av knutinh

[Samms]

56 minutes ago, Simen1 said:

Dette underliggende problemet er i stor grad myndighetsdrevet. Det byplanlegges sånn at de forsøker å unngå utbygging av kollektivransport i takt med folkeøkningen og da blir resultatet mer trangboddhet. Det samme med reisetider og plassering av jobber.

Problemet er delen med befolkningsauke. Utan innvandring hadde fødselstala gjort at folketalet hadde gått sakte nedover i Norge. Sentralisering hadde ført til noko bygging, men ikkje på langt nær det presset på å bygge som i dag.

Problemet med synkande folketal er ikkje alle historiene politikare eller dei fleste forståsegpåare kjem med. Bankane har eit problem med synkande folketal då det betyr at press og då pris på bustad blir mindre. Det gjev mindre utlån og dermed inntekt til bankane.

Problem to for banker og pengesystemet er at slik pengesystemet fungerer så har pant i bustad på mange måter erstatta gullstandarden. Med gullstandard hadde bankane ein reserve i gull som sikkerheit for pengemengda, i dag har dei pant i eigedom som sikkerheit for pengemengda. Med synkande eigedomsprisar så blir det mindre pant og dermed sikkerheit for penger.

[Simen1]

Samms skrev (1 time siden):

Problemet er delen med befolkningsauke.

Nei, uavhengig av hvordan det går med befolkingstallet så er problemet måten sentralisering og urbanisering skjer på. Sånn jeg ser det så mener jeg Oslo er for stort for seg selv. Det skaper helt uholdbare boligpriser og et uholdbart trafikkproblem. På den andre siden så har svært grisgrendte strøk sine egne trafikkutfordringer (svært mye vei per innbygger), ineffektiv offentlig drift og uakseptabelt lange reisetider for basisfunksjoner som nødetater. Jeg har ikke fasiten på hva som er optimal bystørrelse eller tetthetsgrad, men ser at begge ytterpunktene av skalaen er svært ugunstig.

[Samms]

1 minute ago, Simen1 said:

Nei, uavhengig av hvordan det går med befolkingstallet så er problemet måten sentralisering og urbanisering skjer på. Sånn jeg ser det så mener jeg Oslo er for stort for seg selv. Det skaper helt uholdbare boligpriser og et uholdbart trafikkproblem. På den andre siden så har svært grisgrendte strøk sine egne trafikkutfordringer (svært mye vei per innbygger), ineffektiv offentlig drift og uakseptabelt lange reisetider for basisfunksjoner som nødetater. Jeg har ikke fasiten på hva som er optimal bystørrelse eller tetthetsgrad, men ser at begge ytterpunktene av skalaen er svært ugunstig.

Vel, med sakte synkande befolkning så er det ikkje sikkert sentralisering og urbanisering hadde vært eit problem. Omdisponeringa av areal type Aker Bygge og liknande hadde kanskje vært tilstrekkeleg.

[lars4012]

Flate tak er ille nok, men nå bygger de også hus med tak som skråner inn mot midten. Jeg ble forsikret om at dette var en god løsning med 0 mulighet for lekkasjer.

[knutinh]

lars4012 skrev (6 minutter siden):

Flate tak er ille nok, men nå bygger de også hus med tak som skråner inn mot midten. Jeg ble forsikret om at dette var en god løsning med 0 mulighet for lekkasjer.

Skråtak er vel uansett bedre enn flatt tak når det gjelder vannlekkasje.

Denne løsningen gir samme problem med snø om vinteren som flattak, men ikke muligheten til å benytte tak-arealet til opphold.

-k

Endret 10. juni 2022 av knutinh

[Simen1]

lars4012 skrev (1 time siden):

Jeg ble forsikret om at dette var en god løsning med 0 mulighet for lekkasjer.

Be om å få dette skriftlig ut byggets levetid. Er selgeren nok salgskåt og dum så får du det bekreftet. Jeg skriver selger fordi du har åpenbart ikke snakket med en som har peiling på forsikringssaker i forbindelse med lekkasjer.

Endret 10. juni 2022 av Simen1