Er det mulig å tro på objektiv moraler/etikk som ateist?

[Letterboxd]

Er dette mulig? Jeg vill ikke støtte ting fordi de er pragmatisk og er en fordel for meg som et darwinistisk individ, at alt vi gjør er for selvopptatte grunner.

Er det mulig å mene at ytrinsgfrihet, etikk og slikt er objektivt, men man er ateist?

Hvis noen spør meg om jeg tror å stjele eller morde er objektivt galt klarer jeg ikke svare, som gjør meg ukomfortabel. Ting kalles jo bare bra og dårlig basert på pragmatikk og statistikk og hva som er bra for vår overlevelse. Dette synes jeg et veldig trist.

Noen tanker?

[Memento scientiam (takk for meg)]

Du glemmer fullstendig psykologien oppi dette, og mister vissheten om at vi mennesker handler ut fra hva hjernen og kroppen vår forteller oss, og ikke slavisk følger logiske beslutninger sluttet fra et sett med leveregler. 
 

Tenk bare over alle de mengdene med personlighetsforstyrrelser som fins. Noen er psykopater, noen narsissister, noen makiavellianske, og noen litt av alt. Så har vi tvangstanker, paranoid, schizofren, schizoid, flere personligheter, osv, osv. Vi har også alle dem som aldri vil huke av nok punkter for å bli diagnostisert med noenting. Dette i seg selv er nok til å konkludere med at det ikke fins noe rent fasitsvar på problemstillinger som dette. 

[skaftetryne32]

Letterboxd skrev (19 timer siden):

Er det mulig å mene at ytrinsgfrihet, etikk og slikt er objektivt, men man er ateist?

Selvfølgelig, faktisk er det mer sannsynlig at religion kan overstyre menneskers naturlige medfødte moral. Noe man ser i f. eks USA sitt fengselsvesen der de fleste ser seg selv som en eller annen form for religiøs, og ateister er stort sett fraværende. Selv med økende andel ateister de siste år har de ikke blitt en økt andel av ateister som er innsatte.

Man ser også det samme i kriminelle organisasjoner de bruker gjerne religiøs symbolikk for og rettferdiggjøre sine handlinger, og bønn for og befri seg fra sin skyldfølelse i tillegg til at de selvfølgelig blir tilgitt av disse gudene så de kan havne i himmelrike til tross for sine onde handlinger. Vi er sosiale dyr vi prøver å ta vare på hverandre vi er mer ofte enn ikke født med en objektiv moral enten du tror på den eller ikke, religion er ofte skyldig i og forvitre den med sin utdaterte å høyst tvilsomme lærdom, etikk og moral, Italia har jo gitt oss både den katolske kirke og mafia og de går kjærlig hånd i hånd.

Letterboxd skrev (19 timer siden):

Hvis noen spør meg om jeg tror å stjele eller morde er objektivt galt klarer jeg ikke svare

Er det ikke åpenbart ? Om du ikke greier å ha en såkalt objektiv moral uten en truende gud ja da har du ikke noen moral uansett hva du gjør, bare frykt for et overnaturlig vesen som truer din eksistens. 

[Red Frostraven]

Etikk har rammeverk.

Ønsker man et godt samfunn..? Da må individer sin frihet, helse og eiendom beskyttes.

Vår sosialdemokratiske modell, og humanismen, søker likeverdsprinsippene, som er temmelig nær objektive:

Ethvert menneske har, i utgangspunktet, like rettigheter og en lik verdi.

Nyttige verktøy for å løse problemer rundt frihet får man gjennom sølvregelen og gullregelen:

Ville jeg ønsket at andre gjorde dette mot meg, om posisjonene våre var byttet om..?

Hva jeg ønsker at andre skal gjøre mot meg -- det skal jeg gjøre mot andre.

Da har man lover som nærmer seg objektive, fordi 'alle' som ikke er dobbeltmoralister kan enes om de viktigste lovene.

Vil du bli slått..? Nei. Ikke jeg heller. Derfor holder vi vold til et minimum.

Vil du bli straffet for å ha misforstått noe? Nei? Ikke jeg heller. Derfor rehabiliterer vi mennesker som har misforstått samfunnets regler, behandler dem slik vi ønsker å bli behandlet, og gir grundig skolegang til mennesker fra fødselen av, inkludert filosofi, slik at de forstår fra begynnelsen av.

Om du gjør noe galt, og blir et bedre menneske, vil du at andre som gjør noe galt skal straffes, eller læres å bli et bedre menneske..? Igjen, selvsagt.

...

Så har vi rovdyr, dobbeltmoralister. De som ikke evner å dele samme sett med regler med andre, men må være hevet over loven -- eller bryter den. Og ikke er slik på grunn av manglene tillit eller samfunnsforståelse.

De følger også relativt enkle regler. De bare lyger om dem. De ønsker ikke å bli skadet, men ønsker å selv skade dem som er svakere, for å oppnå vinning. Et samfunn kan ikke bygges på dobbeltmoral, så dermed vil lovene i et samfunn drevet av dobbeltmoralister være dobbeltmoralske. Og/eller så må de straffes, fordi de ikke kan rehabiliteres, men må holdes i sjakk gjennom trusler om sanksjoner, som tvinger dem til å oppføre seg og behandle andre på en grei nok måte.

...

Dobbeltmoralisme feiler både sølvregelen og gullregelen, men de kan likevel holdes til reglene, som alle andre.

De to reglene, om ikke objektive, produser regler, i et demokrati, som enhver som ikke er dobbeltmoralist kan stille seg bak. 

Det slår å høre på hva en person sa at en stemme inni hodet deres sa.

[Capitan Fracassa]

Letterboxd skrev (På 26.3.2022 den 22.19):

Er dette mulig? Jeg vill ikke støtte ting fordi de er pragmatisk og er en fordel for meg som et darwinistisk individ, at alt vi gjør er for selvopptatte grunner.

Som ateist mener jeg at det ikke finnes noe overordnet objektivt moralsk mål. Hva skulle vel det være? 

Men - som mennesker kan vi bli enige om et felles moralsk mål, som er noe sånt som: menneskers velvære og lykke, og også andre levende vesener velvære. 

Hvis vi kan være enige om et slikt overordnet mål, går det fint an å se at noen handlinger er objektivt gode og andre objektivt dårlige med hensyn på dette målet. 

Sjakk er en god sammenligning: reglene er ikke objektive, de har mennesker blitt enige om, men gitt reglene går det an å si at et trekk er objektiv bedre enn et annet. 

Sitat

Er det mulig å mene at ytrinsgfrihet, etikk og slikt er objektivt, men man er ateist?

Gitt at du og den du snakker med er enige om at målet er menneskers velvære og lykke så ja. 

Sitat

Hvis noen spør meg om jeg tror å stjele eller morde er objektivt galt klarer jeg ikke svare, som gjør meg ukomfortabel. Ting kalles jo bare bra og dårlig basert på pragmatikk og statistikk og hva som er bra for vår overlevelse. Dette synes jeg et veldig trist.

Du kan svare med å spørre dem om de er enige i målet om menneskers velvære og lykke. Hvis de er det, er å myrde objektivt galt, og å stjele som oftest objektivt galt. 

Det er feil å si at dette bare er basert på pragmatikk, det er basert på et overordnet, høyere mål vi kan enes om. 

 

Et annet viktig moment er at det finnes ikke ett eneste problem med denne ateistiske moralen som på noen måte løses bedre ved religion.  For religion, finnes det ikke et overordnet mål som menneskers velvære som vi kan enes om, det finnes bare menneskers tolkning av hva de tror deres Gud mener. 

[knutinh]

Letterboxd skrev (På 26.3.2022 den 22.19):

Er dette mulig? Jeg vill ikke støtte ting fordi de er pragmatisk og er en fordel for meg som et darwinistisk individ, at alt vi gjør er for selvopptatte grunner.

Er det mulig å mene at ytrinsgfrihet, etikk og slikt er objektivt, men man er ateist?

Hvis noen spør meg om jeg tror å stjele eller morde er objektivt galt klarer jeg ikke svare, som gjør meg ukomfortabel. Ting kalles jo bare bra og dårlig basert på pragmatikk og statistikk og hva som er bra for vår overlevelse. Dette synes jeg et veldig trist.

Noen tanker?

Hva legger du i «objektivt»?

De fleste av oss føler ubehag når andre mennesker lider. Å se barn og andre sivile bli drept og såret i krig gjør vondt på en måte som ligner det å bli skadet selv. På samme måte som at jeg unngår å ramle på trynet fordi jeg har erfart at det gjør vondt så prøver jeg å unngå å såre andre fordi det gjør vondt.

Genene våre ønsker å reprodusere seg selv. Man kan spørre seg om det er alt vi er, om genene våre er en slags «trojansk hest» som sitter bak kulissene og styrer alt mens selvbevisstheten vår skriver poesi og tror at den styrer showet. Man kunne bruke en slik filosofi til å rettferdiggjøre å stjele, drepe og voldta - for vi er jo alle viljeløse zombier kontrollert av genene våre.

Jeg tror at mennesket er grunnleggende sosialt - vi blir syke om vi blir isolert fra andre mennesker. Og jeg tror at vi har overordnede mål som går ut over den enkelte. Ut fra det er det nærliggende å slutte at reciprositet ikke bare er rett men fornuftig. Å gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg er en fornuftig løsning på forhandlingen med andre individer. Hvis jeg avstår fra å slå ned en irriterende type så vil en annen avstå fra å slå ned meg når jeg er irriterende. I sum så betyr det mer helse og velstand for oss alle. Muligens utenom landets største slåsskjempe, men selv han skal bli gammel en gang.

Selv om jeg ikke tror på noen guddom så kan det tenkes at religion (i beste fall) er en måte å samle opp de beste tenkerene i millennier, gi dem rom til å tenke og gi dem en skriftrull som blir bevart for ettertiden.

-k

Endret 28. mars 2022 av knutinh

[Fest]

Det behøver ikke være bare «egoisme» selv om etikk og moral kanskje ikke er objektivt.

[Gavekort]

Letterboxd skrev (På 26.3.2022 den 22.19):

Er det mulig å mene at ytrinsgfrihet, etikk og slikt er objektivt, men man er ateist?

For å snu på spørsmålet: Hvorfor har religion så mye moralsk relativisme?

[kumokk]

knutinh skrev (På 28.3.2022 den 9.39):

Hva legger du i «objektivt»?

De fleste av oss føler ubehag når andre mennesker lider. Å se barn og andre sivile bli drept og såret i krig gjør vondt på en måte som ligner det å bli skadet selv. På samme måte som at jeg unngår å ramle på trynet fordi jeg har erfart at det gjør vondt så prøver jeg å unngå å såre andre fordi det gjør vondt.

Genene våre ønsker å reprodusere seg selv. Man kan spørre seg om det er alt vi er, om genene våre er en slags «trojansk hest» som sitter bak kulissene og styrer alt mens selvbevisstheten vår skriver poesi og tror at den styrer showet. Man kunne bruke en slik filosofi til å rettferdiggjøre å stjele, drepe og voldta - for vi er jo alle viljeløse zombier kontrollert av genene våre.

Jeg tror at mennesket er grunnleggende sosialt - vi blir syke om vi blir isolert fra andre mennesker. Og jeg tror at vi har overordnede mål som går ut over den enkelte. Ut fra det er det nærliggende å slutte at reciprositet ikke bare er rett men fornuftig. Å gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg er en fornuftig løsning på forhandlingen med andre individer. Hvis jeg avstår fra å slå ned en irriterende type så vil en annen avstå fra å slå ned meg når jeg er irriterende. I sum så betyr det mer helse og velstand for oss alle. Muligens utenom landets største slåsskjempe, men selv han skal bli gammel en gang.

Selv om jeg ikke tror på noen guddom så kan det tenkes at religion (i beste fall) er en måte å samle opp de beste tenkerene i millennier, gi dem rom til å tenke og gi dem en skriftrull som blir bevart for ettertiden.

-k

utviklingslæren har på den måten skapt grobunn for både agnostisime, ateisme og kommunisme

[Fest]

Mye uvitenskapelig å lese her

[Fustasjeopphengsforkobling]

Red Frostraven skrev (På 28.3.2022 den 0.17):

Etikk har rammeverk.

Her er det mange påstander som bare "henger i løse luften", og som tilsynelatende gir mening fordi vi bare aksepterer dem blindt (i vår kultur - grunnet vår historie), men som på ingen måte er forankret objektivt.

Sitat

Ønsker man et godt samfunn..? Da må individer sin frihet, helse og eiendom beskyttes.

Ubegrunnet. Burde vi bry oss om å lage et bedre samfunn? For hvem? Hvorfor det? Hvem eller hva avgjør hva som er godt? Hvor forankres det? Naturvitenskapen dreier seg om harde fakta, ikke normer. Den kan fortelle oss noe om hvordan vi er, men den ville ikke fortelle oss hva som er galt med hvordan vi er. Likevel - når vi f.eks. sier at noe er dårlig, sier vi egentlig at noe ikke er som det burde være. Men når vi sier det, forutsetter vi at det er en måte dette noe burde være på, og at det ikke er slik i dette tilfellet. Men hvis det er en måte noe burde være på, så betyr det at det finnes en slags plan som disse tingene enten strider imot eller oppfyller. Så når noen hevder at noe er dårlig, at det ikke burde være slik, så forutsetter man implisitt at det er en slags plan - en slags standard som disse tingene kan måles oppimot og vurderes utifra.

Sitat

Vår sosialdemokratiske modell, og humanismen, søker likeverdsprinsippene, som er temmelig nær objektive

Ubegrunnet. Hva gjør dem objektive? Hvorfor bør vi ha en sosialdemokratisk modell? Burde vi bry oss om den menneskelige blomstringen til andre mennesker? Hva med psykopaten som finner glede i å torturere andre? Eller voldtektsmannen som nyter å voldta? Tar de feil? Er det sant? Hvordan? Sannhet er det som korresponderer med virkeligheten, så hvilken virkelighet er det som forankrer dette ontologisk? Dersom forankringen er i mennesket selv så er jo det en subjektiv forankring, så hva er da objektivt vedrørende moralske verdier?

Sitat

Ethvert menneske har, i utgangspunktet, like rettigheter og en lik verdi.

Ubegrunnet. Du har kun påstått at ethvert menneske i utgangspunktet har like rettigheter og verdi (og dette er "stjålet" fra en annen tid, begrunnet og forankret i noe større). Har man menneskeverd og menneskerettigheter kun når flertallet finner det for godt? Har man det i det hele tatt da?

Sitat

Nyttige verktøy for å løse problemer rundt frihet får man gjennom sølvregelen og gullregelen

Ubegrunnet. Hvor får du frihet ifra? Gitt naturalisme tvinges våre tanker og konklusjoner på oss. Vi kan ikke konkludere annerledes enn slik vi er nødt til å konkludere, tvunget av fysikk og kjemi. Alt vi foretar oss og tenker er da determinert, dvs lovbundet til å bare kunne skje på ett bestemt vis. Rasjonalitet blir altså tilsvarende som når et tre vokser en gren. "Fri tanke" blir en illusjon. Fysiske prosesser velger ikke fritt, tenker ikke fritt etc, de følger bare sine lover. I en naturalistisk virkelighet er vi ikke mer enn "sekker med DNA pakket inn i hud", og må anklages for speciesism hvis vi f.eks. mener vi er mer verdt enn andre dyr. Og hvor får du disse reglene fra? Dine subjektive ønsker? Har dine subjektive ønsker mer verdi enn andres? Hvorfor det? Hvor forankrer du det objektivt?

Objektiv betyr uavhengig av folks (inkludert ens egen) mening. Subjektiv betyr bare et spørsmål om personlig mening. 

Objektiv brukes altså om noe som baseres på fakta, eller det som eksisterer i virkeligheten uavhengig av menneskelige forestillinger, og ikke preges av følelser, personlig interesse eller oppfatning. 

Med objektive moralske verdier menes altså at noe er riktig eller galt uavhengig av om noen tror det eller ikke. Det er å si, for eksempel, at nazi antisemittisme var moralsk galt, selv om nazistene som utførte utryddelsene mente at det var bra, og det ville likevel være galt selv om nazistene hadde vunnet andre verdenskrig og hadde lyktes i utryddelse eller hjernevasking av alle som var uenige med dem, slik at alle til slutt mente at nazi-synet var riktig.

Likevel veves det intellektuelle tråder i løse luften som om de virkelig betød noe objektivt og virkelig, men som egentlig bare beløper seg til å ytre seg uten mening. 

...even more purposeless, more void of meaning, is the world which Science presents for our belief. Amid such a world, if anywhere, our ideals henceforward must find a home. That man is the product of causes which had no prevision of the end they were achieving; that his origin, his growth, his hopes and fears, his loves and his beliefs, are but the outcome of accidental collocations of atoms; that no fire, no heroism, no intensity of thought and feeling, can preserve an individual life beyond the grave; that all the labours of the ages, all the devotion, all the inspiration, all the noonday brightness of human genius, are destined to extinction in the vast death of the solar system, and that the whole temple of Man's achievement must inevitably be buried beneath the debris of a universe in ruins -- all these things, if not quite beyond dispute, are yet so nearly certain, that no philosophy which rejects them can hope to stand.

Only within the scaffolding of these truths, only on the firm foundation of unyielding despair, can the soul's habitation henceforth be safely built.

 ~ Bertrand Russell

Og herfra siver subjektivitet, relativisme og postmodernisme inn. "Sant for deg, men ikke for meg" bla bla bla... Men hvis ingenting er objektivt sant. Hvordan vet man da at postmodernismen i seg selv er objektivt sann? Postmodernismen selv er logisk inkoherent/selvmotsigende.

Så trådstarter har helt rett. Ingen objektiv standard finnes i et ateistisk verdenssyn. Det vil si; man kan la være å tro på noe, men likevel forholde seg til det. Man kan la være å tro at 2 + 2 = 4, men det kan bli vanskelig å ikke forholde seg til det i lengden. For det forandrer jo ikke at 2 + 2 = 4. Eller sagt på en annen måte. Man kan la være å tro på en objektiv moral, men likevel leve som om det finnes en objektiv moral - men da lever man logisk inkoherent. Arthur Schopenhauer kom f.eks frem til at naturalismen er emnet i filosofien som glemmer å hensynta seg selv. Humanister sier gjerne at "jeg må leve som om jeg var fri...", men hvorfor leve som noe man ikke står for? Hvorfor leve i en selvmotsigelse?

Ellers er jo velvære og lykke både vel og bra, men holder ikke dypest sett. 

It's like; "Life is to be happy!" ...Well, now you have cancer, so how's that?
   ~ Happiness is not the purpose of life" - Jordan Peterson

People think they are happy because they achieve goals, and that's not true. Because as soon as you achieve a goal then you have a problem, which is; what's the next goal? When you accomplish, you run the frame to its end, and then you have the problem of needing a new frame.
   ~ Why happiness is a worthless aim - Jordan Peterson

Some meanings are deeper than others. What characterizes the deepest of meanings? It would be something like relationship with the transcendent, and that would establish a relationship between you and what's always been conceptualized as God.

   ~ Can life be meaningful without God and without eternity? - Jordan Peterson

Nietzsche, som proklamerte at "Gud er død", spådde at folk en dag ville innse konsekvensene av sin ateisme, og at denne erkjennelsen ville innlede en alder av nihilisme -> ødeleggelsen av all mening og verdi i livet.

THE MADMAN----Have you not heard of that madman who lit a lantern in the bright morning hours, ran to the market place, and cried incessantly: "I seek God! I seek God!"---As many of those who did not believe in God were standing around just then, he provoked much laughter. Has he got lost? asked one. Did he lose his way like a child? asked another. Or is he hiding? Is he afraid of us? Has he gone on a voyage? emigrated?---Thus they yelled and laughed

The madman jumped into their midst and pierced them with his eyes. "Whither is God?" he cried; "I will tell you. We have killed him---you and I. All of us are his murderers. But how did we do this? How could we drink up the sea? Who gave us the sponge to wipe away the entire horizon? What were we doing when we unchained this earth from its sun? Whither is it moving now? Whither are we moving? Away from all suns? Are we not plunging continually? Backward, sideward, forward, in all directions? Is there still any up or down? Are we not straying, as through an infinite nothing? Do we not feel the breath of empty space? Has it not become colder? Is not night continually closing in on us? Do we not need to light lanterns in the morning? Do we hear nothing as yet of the noise of the gravediggers who are burying God? Do we smell nothing as yet of the divine decomposition? Gods, too, decompose. God is dead. God remains dead. And we have killed him.

"How shall we comfort ourselves, the murderers of all murderers? What was holiest and mightiest of all that the world has yet owned has bled to death under our knives: who will wipe this blood off us? What water is there for us to clean ourselves? What festivals of atonement, what sacred games shall we have to invent? Is not the greatness of this deed too great for us? Must we ourselves not become gods simply to appear worthy of it? There has never been a greater deed; and whoever is born after us---for the sake of this deed he will belong to a higher history than all history hitherto."

Here the madman fell silent and looked again at his listeners; and they, too, were silent and stared at him in astonishment. At last he threw his lantern on the ground, and it broke into pieces and went out. "I have come too early," he said then; "my time is not yet. This tremendous event is still on its way, still wandering; it has not yet reached the ears of men. Lightning and thunder require time; the light of the stars requires time; deeds, though done, still require time to be seen and heard. This deed is still more distant from them than most distant stars---and yet they have done it themselves.

It has been related further that on the same day the madman forced his way into several churches and there struck up his requiem aeternam deo. Led out and called to account, he is said always to have replied nothing but: "What after all are these churches now if they are not the tombs and sepulchers of God?"

~ Friedrich Nietzsche

 

Theism to the rescue: God is not “dead” in academia; he returned to life in the late 1960s and is now alive and well in his last academic stronghold, philosophy departments.

 

Christianity has functioned for the normative self-understanding of modernity as morethan just a precursor or a catalyst. Egalitarian universalism, from which sprang the ideasof freedom and a social solidarity, of an autonomous conduct of life and emancipation, the individual morality of conscience, human rights, and democracy, is the direct heir to the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. Everything else is just idle postmodern talk.

~ Jurgen Habermas

 

 

Endret 10. april 2022 av Fustasjeopphengsforkobling

[Pettersenper]

Letterboxd skrev (På 26.3.2022 den 22.19):

Er det mulig å mene at ytrinsgfrihet, etikk og slikt er objektivt, men man er ateist?

 

Nei, åpenbart ikke. Moral er et menneskeskapt konsept. Uten religion er det ingenting som står over oss, ingenting som objektivt kan bestemme hva som er god og dårlig moral. Men likevel kan vi ha ideer om hva slags samfunn vi ønsker å leve i, og hva vi ønsker å tillate. Vi innpasser oss med det at for å fungere sammen må vi følge visse rentningslinjer. Og de fleste har medfødte reaksjoner på visse handlinger som blir aktivert når vi ser dem eller noe som ligner. Akkurat som en fugl blir skremt av pappfigurer som har samme form som en hauk. Dette skjedde som et resultat av at samfunn hvor flere fulgte disse handlingsreglene i større grad overlevde enn de som ikke. De som klarer å unngå disse innstinktive reaksjonene vil ha en fordel siden de ikke blir begrenset av de samme spillereglene (les:psykopater/machavellistiske personer). De vil da kunne handle utelukkende basert på hva som vil gi best resultat for dem. Du kan ikke ta den med noen overordnet objektiv moral, for hvor skulle den komme fra? Men du kan velge at du ønsker ikke at disse skal delta i samfunnet om du ser de bryter spillereglene, og du kan velge å henrette dem eller ta fra dem friheten. Dette er da en pragmatisk handling fra ditt ståsted, og ikke en moralsk

[Høstblader]

Vil tippe at troen på en objektiv moral kom før troen på spesifikke guder. Tidlige stammer som utestengte de som oppførte seg dårlig eller rett og slett bare slo dem ihjel, etc. De aller fleste vil instinktivt ha et samfunn der folk ikke oppfører seg som psykopater og de kan føle seg komfortable.

[Pettersenper]

qAkiba skrev (37 minutter siden):

Vil tippe at troen på en objektiv moral kom før troen på spesifikke guder. Tidlige stammer som utestengte de som oppførte seg dårlig eller rett og slett bare slo dem ihjel, etc. De aller fleste vil instinktivt ha et samfunn der folk ikke oppfører seg som psykopater og de kan føle seg komfortable.

Dette er ikke det samme som moral. Å utestenge de som oppførte seg dårlig er gunstig for å maksimere funksjonen til stammen. Kanskje deres ide om å oppføre seg dårlig i dette tilfellet ikke engang ville blitt regnet som et moralsk spm på vår tid, men heller var noen som ikke fulgte skikkene slik de mente man burde

[skaftetryne32]

qAkiba skrev (1 time siden):

Vil tippe at troen på en objektiv moral kom før troen på spesifikke guder.

Det var lover mot umoralsk oppførsel( f.eks mord) lenge før de abrahamittiske religionene vertfall, moral kom fra vår evolusjon til et sosialt dyr som lever i grupper, ikke fra religion.

[Fustasjeopphengsforkobling]

skaftetryne32 skrev (24 minutter siden):

Det var lover mot umoralsk oppførsel( f.eks mord) lenge før de abrahamittiske religionene vertfall, moral kom fra vår evolusjon til et sosialt dyr som lever i grupper, ikke fra religion.

Dette har egentlig ikke noe med spørsmålet trådstarter stiller å gjøre (hvis jeg forstår ham riktig). Spørsmålet er ikke epistemologisk. Det vil si hvordan vi oppnår kunnskap og innsikt, eller hvordan vi lærer moralske verdier å kjenne. Hva er riktig, hva er galt, hvorfor det osv. Det finnes mange ulike måter man kan oppnå kunnskap og innsikt på. Spørsmålet til trådstarter er av mer ontologisk art slik jeg forstår ham. Altså; Finnes det noe i det hele tatt som er godt/ondt, eller riktig/galt? Dersom vi skal prate meningsfullt om objektiv moral, så må den forankres i noe som finnes i virkeligheten. Forankres det i menneskelige følelser for eksempel, så er det subjektivt (ikke objektivt). Det har altså ikke noe med når vi oppnådde innsikt i en hvilken som helst umoralsk (eller moralsk) oppførsel å gjøre. Innsikt kan vi oppnå via evolusjon som sosiale vesener i grupper, via etisk refleksjon, via religion, eller annet, men det svarer altså ikke på det mer grunnleggende ontologiske spørsmålet.

[Letterboxd]

Takk for svar. Hvis lover og moral er bare basert på evolusjonær pragmatikk så ser jeg ikke på dem som objektive lover.

 

Hvis en moderator ser denne kommentaren kan du vennligst slette denne posten?