Rehabiliterte trekkfull 60-tallsvilla: Har knapt sett en strømregning på to år [Ekstra]

[Knut B]

Rehabiliterte trekkfull 60-tallsvilla: Har knapt sett en strømregning på to år [Ekstra]

[vifteovn]

At dei har redusert forbruket kraftig er vel og bra, men kan nokre få dei to huseigarane til å svara på kva ekstrakostnaden til alle tiltaka var? Begge har doktorgrad og burde vera gode med tal.. Dei har tidlegare sluppe unna med å svara på dette i både tu.no og andre medium.

Kosta det ein halv million, ein eller to ekstra?

Alle kan i teorien redusera energiforbruket sitt, men viss det i praksis koster skjorta + litt til, så er det ikkje så interessant for det store fleirtalet. Då må isåfall Onkel Stat stilla opp med eit mellomlegg. Igjen er det interessant å få greie på kor mykje stønad staten eventuelt må ut med for å oppnå slike innsparingar som dei fekk til her.

Endret 28. mars 2022 av vifteovn

[Laryx]

Kult prosjekt!

Ble det noen gang vurdert solfangere i tillegg til varmepumpe til oppvarming? Tar ned levert energi til bygget og de har høy virkningsgrad.

Vil anta tilleggskost for solceller og varmepumpe med brønner var kr 350.000 - 450.000,-. Litt avhengig av brønnen. Gulvvarmesløyfer kommer i tillegg.

Endret 26. mars 2022 av Lifeventure

[qualbeen]

Lifeventure skrev (6 timer siden):

Vil anta tilleggskost for solceller og varmepumpe med brønner var kr 350.000 - 450.000,-. Litt avhengig av brønnen. Gulvvarmesløyfer kommer i tillegg.

Har selv et svært dårlig isolert hus, og vurderer sterkt etterisolering. 

Men noe sier meg at det er mer økonomisk å installere enda en varmepumpe, og heller fyre de for fullt. Får ganske mange kWh og år med varme for en halv million kroner. (Selv med dagens strømpris!)

[Jens Kr. Kirkebø]

qualbeen skrev (15 minutter siden):

Har selv et svært dårlig isolert hus, og vurderer sterkt etterisolering. 

Men noe sier meg at det er mer økonomisk å installere enda en varmepumpe, og heller fyre de for fullt. Får ganske mange kWh og år med varme for en halv million kroner. (Selv med dagens strømpris!)

Etterisolering behøver ikke å bli så dyrt, om man tar det sammen med oppussing/rehabilitering. Her har vi de siste 15 årene pusset opp alle rommene, og da har ytterveggene blitt revet ned til isolasjonen (som er 10cm innsprøytet Wockwool uten dampsperre). Deretter har vi lagt på dampsperre, lektet inn med 48x48 og ny 50mm isolasjon på innsiden av dampsperren. Forskjellen mellom 10cm uten dampsperre og 15cm med dampsperre er ganske stor. Elektrisk anlegg ligger nå på innsiden av dampsperren. 

Tak i 2.etg fikk samme behandling, lektet ned med 48x48 og downlights nedenfor dampsperren. Dermed 20+5cm isolasjon. Og fortsatt over 240cm takhøyde heldigvis.

Vinduer ble byttet til moderne 3-lags når vi byttet kledning. 

Men å rive god kledning eller plater i rom som ikke skal pusses opp for å etterisolere blir nok ganske dyrt ja. Spesielt nå som prisene har økt så mye. 

[Snowleopard]

Jens Kr. Kirkebø skrev (48 minutter siden):

Etterisolering behøver ikke å bli så dyrt, om man tar det sammen med oppussing/rehabilitering. Her har vi de siste 15 årene pusset opp alle rommene, og da har ytterveggene blitt revet ned til isolasjonen (som er 10cm innsprøytet Wockwool uten dampsperre). Deretter har vi lagt på dampsperre, lektet inn med 48x48 og ny 50mm isolasjon på innsiden av dampsperren. Forskjellen mellom 10cm uten dampsperre og 15cm med dampsperre er ganske stor. Elektrisk anlegg ligger nå på innsiden av dampsperren. 

Tak i 2.etg fikk samme behandling, lektet ned med 48x48 og downlights nedenfor dampsperren. Dermed 20+5cm isolasjon. Og fortsatt over 240cm takhøyde heldigvis.

Vinduer ble byttet til moderne 3-lags når vi byttet kledning. 

Men å rive god kledning eller plater i rom som ikke skal pusses opp for å etterisolere blir nok ganske dyrt ja. Spesielt nå som prisene har økt så mye. 

Etterisolering kan jo gjøres ved å lage hull her og der i f.eks.ytterkledningen, og så blåse inn isolasjonsmateriale. Et annet alternativ, er å ta kledningen av forsiktig slik at det kan legges på igjen etterpå. Litt mere jobb om man bygger ut veggen, så man får feil lengde på en eller begge kanter, så da må man kanskje prøve å løse det med en alternativ avslutning av hjørnene.

F.eks. ved liggende paneler, at man legger på lekter i hjørnet, og så kler disse med stående panel som dekker lekter og noen cm inn på den liggende kledningen. Alternativt kan man lage hjørnestykker av samme type kledning som fremdeles er liggende, men ser ut til å ligge utenpå det liggende panelet, men fremdeles følger de horisontale linjene.

Eksempel på stående panel i hjørnet ved liggende paneler:

[Theo343]

Fra hva jeg ser her så snakker man nok om regning på godt over én halv million kroner. Bare solcelleanlegget alene ser ut til å ligge nord for 300.000,-.  Tipper vi lett runder millionen og kanskje nærmer oss 1.5mil eller mer for det man ser utført her. De vil kanskje mene noe annet med kostpris og kontakter i byggbransjen men det vil ikke være relevant for meningmann.

Siden jeg ikke har Ekstra så får jeg ikke sjekket det. Men alt under millionen er å ta i for kjente.

Endret 26. mars 2022 av Theo343

[Jens Kr. Kirkebø]

Etterisolering utenfra blir sjelden pent synes jeg. Utkraging over grunnmur, innsunkne vinduer om man ikke demonterer og monterer de på nytt med alt det drar med seg av foringer og listverk osv. 

Innblåsing er bra, men det gjøres vel normalt der man ikke har isolering i det hele tatt. Gjelder det så mange hus lengre? Det ble gjort på vårt en gang på 80-tallet, men de traff dessverre ikke alle "rommene". Fikk isolert resten innenfra etter hvert som de forskjellige rommene ble rehabilitert. 

Gulv har ofte leire, det er mye jobb å bli kvitt. Rive opp gulv, og så bør ofte gulvdragere byttes samtidig for å få et stivt og rett gulv.

[Snowleopard]

Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

Etterisolering utenfra blir sjelden pent synes jeg. Utkraging over grunnmur, innsunkne vinduer om man ikke demonterer og monterer de på nytt med alt det drar med seg av foringer og listverk osv. 

Innblåsing er bra, men det gjøres vel normalt der man ikke har isolering i det hele tatt. Gjelder det så mange hus lengre? Det ble gjort på vårt en gang på 80-tallet, men de traff dessverre ikke alle "rommene". Fikk isolert resten innenfra etter hvert som de forskjellige rommene ble rehabilitert. 

Gulv har ofte leire, det er mye jobb å bli kvitt. Rive opp gulv, og så bør ofte gulvdragere byttes samtidig for å få et stivt og rett gulv.

Kommer jo helt an på hva man mener er viktig her. Det viktigste nå er vel å gjøre tiltakene mens strømprisene er høye, og så kan man velge om man vil ta ekstrakostnader med det mer kosmetiske. Men akkurat når det kommer til vinduer, så tenker jeg det er viktig å bytte disse til mer isolerte vinduer i samme slengen.

Er jo ganske mye trekk fra gamle vinduer, spesielt om man ikke har byttet kitt i glasset og/eller byttet pakninger for vinduer og dører. Nyere hus er det sjeldent behov for å gjøre så mye av dette, da de er ganske greit isolert, og trenger kanskje bare nye pakninger. Det er derfor mest aktuelt på bygg som begynner å bli noen år, men der man kanskje har skiftet kledning for ikke alt for mange år siden. Eller treverket pga godt vedlikehold, fremdeles er ganske godt.

Vet ikke om det er så vanlig å bruke innblåsing lengre, da mange reagerte på disse hullene som ble laget, og tettet med plugger der man aldri gadd å prøve å følge strukturen i treverket. Men man kan gjerne vurdere å bruke dekk eller beis som dekker mer, så vil de kanskje ikke synes så godt. Spesielt om det er glatt panel, og man pusser ned kantene og fyller inn sprekkene.

Dessuten virker det som flere velger å ta det når man skifter kledning, og da fjerner gammel og dårlig isolasjon, og erstatter med mer moderne og effektive materialer, som kanskje ikke bygger særlig ut.

[Wisd0m]

Hadde nok kommet bedre økonomisk ut med etterisolering + 2 stk luft/luft pumper og satt resten av pengene i et aksjefond. De siste sparte kWh er somregel forholdsvis kostbare.

[RJohannesen]

Jens Kr. Kirkebø skrev (4 timer siden):

Etterisolering utenfra blir sjelden pent synes jeg. Utkraging over grunnmur, innsunkne vinduer om man ikke demonterer og monterer de på nytt med alt det drar med seg av foringer og listverk osv. 

Mange etterisolerer kjelleren også og trekker f.eks stående kledning helt ned til litt over bakkenivå. Man kan også etterisolere grunnmuren med noen slags isolerende plater som man kan pusse utenpå. Da blir heller ikke forskjellen så stor mot kledningen.

Og vinduer som er gamle og dårlig isolerte bør da byttes samtidig og plasseres lenger ut.

[derstandard]

Etter å ha vært gjennom noen krevende runder med Enova selv, må jeg kommentere noen påstander her som står i artikkelen.

Når det gjelder energimerking, så skal dette huset klassifiseres i kategori B. Årsaken er at det ikke har blitt utført trykktesting. Da kan du bruke så lite energi som du vil, du får ikke noe bedre enn B uten trykktesting.

For det andre så bekrefter artikkelen også det jeg fant ut. Energiberegninger med Enova modulen gir dårligere netto energiforbruk enn Simien beregninger. Når det gjelder å få støtte fra Enova, så er likevel ikke netto energiforbruk problemet, men varmetapstallet. Og denne er helt uavhengig av egenprodusert strøm eller et supert ventilasjonsanlegg - det går bare på husets varmeisolasjonsverdi. Og da kommer lekkasjetallet inn igjen.

Med 210 m2 ligger du i den midterste Enova kategorien (100 - 250m2). Huset ser enkelt ut fra geometrien, og har etter det jeg kan se 3 etasjer.

Hvis dere har fått støtte, så tipper jeg at dere har brukt Enova sin energimodul, og ikke Simien. Det er nemlig betydelig mer vanskelig (i praksis egentlig umulig) å få støtte med Simien, enn med EMS modulen.

[FrihetensRegn]

Det er ikke alle som kan kunsten å pusse opp eller etterisolere heller, så en påregnet pris for arbeid (1000 kr timen?) må nok tas med.

[Boba_Fett]

Et typisk utstillingshus der man viser en totalrehabilitering uten å nevne kostnadene. Jeg antar en slik oppgradering vipper lett et par millioner. At det brukes så mye ressurser for å redusere bygningens energibehov er meget tvilsomt i et bærekraftperspektiv. Kanskje de heller burde funnet en annen ubebygd tomt og bygget seg et nytt hus? For der virker jo slik at det nærmest kun er grunnmur og reisverket som står igjen av det opprinnelige bygget. Man kunne investert i et par luft-luft varmepumper, byttet vinduer, gått over og tettet luftlekkasjer, litt etterisolering og så hadde man hatt en lun og komfortabel bolig, og en fornuftig bærekraftig oppgradering.

En slik artikkel er verdiløs uten at man viser et regnestykke; hva som faktisk er investert i oppgraderingen, hvor mye man sparer i året, og nedbetalingstid. At komfort har økt er meget subjektivt, og egentlig lite interessant. Verdistigning er kun interessant hvis man skal selge, eller har dårlig råd, og må ha økt sikkerhet for et huslån. Er denne oppgraderingen bærekraftig?

[Simen1]

qualbeen skrev (På 26.3.2022 den 16.37):

Har selv et svært dårlig isolert hus, og vurderer sterkt etterisolering. 

Men noe sier meg at det er mer økonomisk å installere enda en varmepumpe, og heller fyre de for fullt. Får ganske mange kWh og år med varme for en halv million kroner. (Selv med dagens strømpris!)

Jeg har nokså lik situasjon. Jeg kjøpte nye vinduer og monterte de selv. Det regnestykket var ikke i nærheten av å svare seg. Det visste jeg på forhånd, men det måtte gjøres på grunn av punkterte vinduer. Etterisolasjon er heller ikke i nærheten av lønnsomt selv om man gjør jobben selv. Termografering og tetting av lekkasjer er nok lønnsomt siden det bare koster noen tusenlapper (jeg lånte meg utstyr og gjorde jobben gratis selv). Tetting av lekkasjer er forholdsvis enkelt når man vet hvor de er. Oppgradering til vannbårent er heller ikke i nærheten av lønnsomt. Solceller kan kanskje lønne seg på lang sikt om man får en god pris og gjør jobben selv, eller man får uventet høye strømpriser. Puh, til slutt kommer jeg til luft-luft varmepumpe. Det er det eneste soleklart lønnsomme energiprosjektet hos meg. Jeg har en eldre modell fra før og skal supplere med en ny og kraftigere modell.

Jeg fyrer også litt med gratis hageavfall, rettere sagt godt tørkede vedkubber. Det svarer seg heller ikke økonomisk i mitt tilfelle. For prisen av feieavgifta hadde jeg nok fått ganske mye mer varme ut av varmepumpa. Men det er kos da.

Nå liker jeg jo ny energi-teknologi så det kan godt hende jeg spanderer på meg et solcellepanel bare for gøy, på tross av ulønnsomheten.

[Bjørn Thorud]

Angående kostnader har jeg først lyst til å si at hovedmålet for prosjektet var å vise at det var mulig å rehabiltere et gammelt 60-tallsbygg til å bli et plusshus. Vi hadde ikke et ubegrenset budsjett så vi var hele tiden nødt til å vurdere kostnadene, men samtidig var vi instilt på å stoppe prosjektet når midlene nærmet seg slutten. Men heldigvis klarte vi å komme i mål.

Vi brukte veldig mye tid på planlegging før vi startet og gjennom prosjektet fikk vi prøvd ut nye byggeteknikker som kan gjøre en slik oppgradering rimeligere. Men vi synes det ble kostbart og sluttregningen for merkostnaden landet på ca 1,3 MNOK. -Men entreprenøren vår kunne gi oss en mager trøst i at han mente det ville bli billigere for de som kommer etter oss...

Det er også et viktig poeng; Når noe er nytt koster det gjerne ekstra, men når løsningene kommer i bruk og etterhvert blir standardisert så synker kostnadene fordi det kan gjennomføres raskere.

Tilbakebetalingstiden av mertiltakene vi gjennomførte er beregnet til 41 år, men denne beregningen ble utført før strømprisene begynte å stige. Nåverdien av tiltakene var i utgangspunktet negativ, (-830 000.-/ 60 år), men vi får en positiv nåverdi hvis spotprisen går over 87 øre/kWh (med en lånerente på 1,85%).

Det er ellers verdt å merke seg at det i lønnsomhetsberegningene er lagt til grunn et forbruk som er ca 2 000 kWh/år høyere enn det vi nå måler at vi har.

Lønnsomhetsberegningene i prosjektet er gjort av tre bachelorstudenter som også har sammenlignet vår løsning (casaZero) med to andre alternative måter for oppgradering: kun bergvarmepumpe og luft-til-luft varmepumpe. Den som er interessert i å gå dypere inn i materien vil finne Bacheloroppgaven i NTNU Open: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2661141

Hilsen Karen og Bjørn

[qualbeen]

Bjørn Thorud skrev (28 minutter siden):

Angående kostnader har jeg først lyst til å si at hovedmålet for prosjektet var å vise at det var mulig å rehabiltere et gammelt 60-tallsbygg til å bli et plusshus. Vi hadde ikke et ubegrenset budsjett så vi var hele tiden nødt til å vurdere kostnadene, men samtidig var vi instilt på å stoppe prosjektet når midlene nærmet seg slutten. Men heldigvis klarte vi å komme i mål.

Vi brukte veldig mye tid på planlegging før vi startet og gjennom prosjektet fikk vi prøvd ut nye byggeteknikker som kan gjøre en slik oppgradering rimeligere. Men vi synes det ble kostbart og sluttregningen for merkostnaden landet på ca 1,3 MNOK. -Men entreprenøren vår kunne gi oss en mager trøst i at han mente det ville bli billigere for de som kommer etter oss...

Det er også et viktig poeng; Når noe er nytt koster det gjerne ekstra, men når løsningene kommer i bruk og etterhvert blir standardisert så synker kostnadene fordi det kan gjennomføres raskere.

Tilbakebetalingstiden av mertiltakene vi gjennomførte er beregnet til 41 år, men denne beregningen ble utført før strømprisene begynte å stige. Nåverdien av tiltakene var i utgangspunktet negativ, (-830 000.-/ 60 år), men vi får en positiv nåverdi hvis spotprisen går over 87 øre/kWh (med en lånerente på 1,85%).

Det er ellers verdt å merke seg at det i lønnsomhetsberegningene er lagt til grunn et forbruk som er ca 2 000 kWh/år høyere enn det vi nå måler at vi har.

Lønnsomhetsberegningene i prosjektet er gjort av tre bachelorstudenter som også har sammenlignet vår løsning (casaZero) med to andre alternative måter for oppgradering: kun bergvarmepumpe og luft-til-luft varmepumpe. Den som er interessert i å gå dypere inn i materien vil finne Bacheloroppgaven i NTNU Open: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2661141

Hilsen Karen og Bjørn

Utrolig sporty av deg å bidra med tall og bakgrunnsinformasjon.

Kudos! 👍

 ---

Den høye strømprisen er jo irriterende for folk flest, men kjekt at de pynter på nåverdien for dere. Så bør vi sikkert ikke snakke om at renten også skal opp samtidig (siden lånerente var en del av regnestykket) 🙈..

 

Jaja, uansett; takk for informasjon. Og lykke til videre med huset, som garantert har en god og behagelig innendørskomfort!

[Bengt Who]

Simen1 skrev (På 27.3.2022 den 22.09):

Nå liker jeg jo ny energi-teknologi så det kan godt hende jeg spanderer på meg et solcellepanel bare for gøy, på tross av ulønnsomheten.

Kan jo bare kjøpe 1-2 paneler og en en enkel grid inverter, sette på schuko og ha den tilkoblet den kursen som normalt trekker mest. Et lite piratanlegg som bare surrer litt i bakgrunnen. Installasjonskostnadene på fullskala anlegg har blitt absurde og jeg har vanskelig for å se det lønne seg på noen som helst måte uten at strømprisen øker enda mer, og selv da vil jo installasjon av en varmepumpe eller tre sannsynligvis gi bedre avkastning.

[Simen1]

Takk for forslag, men jeg ser ikke for meg å koble det til grid. Det blir elektrisk sett et helt separat opplegg som bare skal brukes til varming av vann. Varmt vann kan lagres billig til senere bruk og brukes til så mangt. Separat opplegg forenkler også i forhold til netteier og elektriker. Jeg vurderer også solfanger eller begge deler så jeg kan hobbyforske litt på opplegget. Kommer til å bli satt sammen mest mulig i Reodor felgen stil siden jeg ikke er interessert i å bruke store summer på denne hobbyen.

[Katja TM]

Interessant artikkel. Men hadde vært fint å opplyse om investeringsbeløpet for denne renoveringen og oppgraderingen, samt hvor mange år det tar før investeringen belønner seg, særlig sammenliknet med enklere og midre kostbare tiltak, eksempelvis etterisolering.