Offentlige byggherrer vil ikke ha nyutdannete ingeniører [Ekstra]

[Joachim Seehusen]

Offentlige byggherrer vil ikke ha nyutdannete ingeniører [Ekstra]

[EremittPåTur]

Dette gjelder ikke bare byggherrer men mange ulike offentlige instanser... IKT Agder for eksempel har gjort muligheten for praksisplass/utplassering og lærlingplasser tilnærmet umulig. De plukker ett par stykker mens resten står uten muligheter kontra hvordan det var når kommunene selv stod for egen IT kompetanse. Fokuset er at utdanning av ny generasjon får andre ta seg av.

[Simen1]

EremittPåTur skrev (6 minutter siden):

Fokuset er at utdanning av ny generasjon får andre ta seg av.

Også kalt forgubbing. Pisser man i buksa for å holde varmen så fungerer jo det - en stund. Men senere så jo både kompetansenivå og pensjonering tynne ut produktiviteten. Hvilke unge kandidater vil starte i et firma der kollegene er gamle, grå og fundamentert på kunnskap fra langt tilbake? Hvis mange selskaper bare ansetter folk mellom 30 og 50 med lang erfaring så vil jo det påvirke prisnivået på disse kandidatene.

[lars4012]

Hvis man antar at man er ferdig utdannet ingeniør som 25-åring og jobber til man er 65 (i praksis vil mange være ferdige før 25 og jobbe etter 65) så utgjør de med over 8 års erfaring 80% (32/40). Er det da så urimelig at prosjektet krever at 80% skal ha minst 8 års erfaring?

Ser heller ikke problemet med at disiplinlederen skal være en erfaren ingeniør. Dette er et stort og komplisert prosjekt og da er det bra å ha noen med lang (og bred) erfaring.

[Samms]

20 hours ago, Simen1 said:

Også kalt forgubbing. Pisser man i buksa for å holde varmen så fungerer jo det - en stund. Men senere så jo både kompetansenivå og pensjonering tynne ut produktiviteten. Hvilke unge kandidater vil starte i et firma der kollegene er gamle, grå og fundamentert på kunnskap fra langt tilbake? Hvis mange selskaper bare ansetter folk mellom 30 og 50 med lang erfaring så vil jo det påvirke prisnivået på disse kandidatene.

Kompetanse blir tynna ut med alder?

Når gjekk kunnskap fundert på matematikk og fysikk ut på dato? Ja, det har blitt meir kunnskap om matematikk og fysikk dei siste 25 åra, men ikkje så veldig mykje av dette påverkar ingeniørfaga. Plukk opp ei 50 år gamal bok om elektriske kretser og du oppdager at teorien er den same i dag. Verktøy til å gjere berekningar har endra seg, men fysikken i elektriske kretsar er den same.

[Simen1]

Nei, jeg skrev at produktiviteten tynnes ut. Matte og fysikk går nok aldri ut på dato, men arbeidsmetoder gjør det, som igjen betyr noe for produktivitet. F.eks der man før brukte papir, blyant og tabeller bruker man nå finite element-metoder i kombinasjon med stor datakraft. Mange andre områder enn fysikk og matte, f.eks logistikk, IT osv har endret seg så mye at man kan snakke om at hele fagområdet er totalt endret. Det er etter mitt syn helt nødvendig med hele spekteret av erfaringstid siden utdanning for å også få tilgang på siste skrik av kunnskaper. Dette utfyller de som har mer stagnante arbeidsoppgaver.

[The Avatar]

Simen1 skrev (21 timer siden):

Også kalt forgubbing. Pisser man i buksa for å holde varmen så fungerer jo det - en stund. Men senere så jo både kompetansenivå og pensjonering tynne ut produktiviteten. Hvilke unge kandidater vil starte i et firma der kollegene er gamle, grå og fundamentert på kunnskap fra langt tilbake? Hvis mange selskaper bare ansetter folk mellom 30 og 50 med lang erfaring så vil jo det påvirke prisnivået på disse kandidatene.

Det vil også bli ein ond sirkel som berre vil forverre seg. Dersom ein realistisk sett ikkje får seg ein jobb der ein kan delta aktivt i prosjekta før ein har blitt 30 år så vil denne ingeniøren bli 38 år før dei offentlege byggherrane får ein ingeniør med 8 års relevant erfaring. Denne 38 år gamle ingeniøren vil då ikkje være like erfaren som forrige generasjon ingeniørar som starta å bygge seg relevant praksis som 22 åring og som då hadde 15 års erfaring som 38 åring. resultatet blir nok at offentlege byggherrar neste gong setter krav om 10 år med relevant erfaring, som igjen gir godt voksne ingeniørar som berre har fått bygge seg opp relevant erfaring dei siste få åra, som igjen betyr at det kjem til å bli krav om enda lengre relevant erfaring, osv, osv.

 

Eg trur nok at problemstillinga er todelt.
For det fyrste så er det nok for dårleg kompetanse blant byggherrane om kva som er nødvendig kompetanse for å utføre jobben.
Det andre problemet er at sjølv om ein krever å berre nytte ingeniørar med mastergrad og lang erfaring så kostar det ikkje noko særleg meir enn å bruke ein ingeniør med bachelorgrad og berre nokre få års erfaring. Då forstår eg godt at byggherren berre vil ha dei mest erfarne ingeniørane når ein kan få dei til samme pris. Eg gjer det sjølv hos frisøren, når det kostar 500 kr for ein klipp og eg kan velje mellom den erfarne frisøren som klipper meg feilfritt på 20 min eller lærlingen som kjem til å trenge 45 minutt på klippen og som kanskje ikkje klarer å få det til slik som eg vil så veljer eg sjølvsagt den erfarne. Når lærling-klippen har halv pris så er det plutseleg meir aktuelt å vurdere å tolerere at jobben tek litt lengre tid mot halv pris.