Gå til innhold

Bør vi bekymre oss for sult i Norge?


Anbefalte innlegg

1. Corona har forstyrret forsyningskjeder og flyt av arbeidskraft

2. Økte priser på olje, strøm og gass fører til økt pris på kunstgjødsel og drift av gårder

3. Krigen i Ukraina fører til fare for at Ukrainas og Russlands hvete-produksjon (ca 1/3 av verdens total) og utvinning av mineraler til kunstgjødsel forsvinner fra markedet (pga krigen direkte, sanksjoner fra vesten mot Russland, eller mot-sanksjoner)

4. Norge er et lite og kaldt land, og baserer mye av matkonsumet på import (og mye av matproduksjonen på import). Hvis vi blir utsatt for en blokkade av f.eks Russland, eller om andre land innfører forbud mot mateksport så er det alvorlig for Norge.

Samtidig:

A) Vi kaster omtrent 1/3 av maten vi kjøper. Mao: slutt å kast mat, så kan vi ~kompensere for (vår del av) avhengigheten av Russland og Ukraina.

B) Norge produserer olje og gass. Verden trenger olje - bl.a. for å lage mat. Et land som produserer mat vil ha interesse av Norsk olje og vi kan kreve mat i bytte. Alternativt så kan begge landene sulte, men det synes ikke som noe noen av oss vil velge.

C) Vi har dyr på bås, bønder har kjellere med potet, gulrot, kålrot, vi har laks i mærdene. Selv om internasjonal handel stoppet i dag så ville det være noe mat å tære på, en stund.

D) Gris og kylling spiser i stor grad soya fra Brasil. Men vi trenger ikke å spise så mye kjøtt som vi gjør. Hvis vi går tilbake til å spise kjøtt på søndag og fisk og grønt resten av uken så trenger vi mindre import og vil antageligvis bli friskere.

E) Vi har stor produksjon av fisk, villfisk og oppdrett. Så stor at vi selger mye til utlandet. Det vil være naturlig å bytte fisk mot matvarer (mais? sukker?) som Norge har dårlige forutsetninger for å dyrke. Brasil kan f.eks sende soya til oss og vi kan sende laks tilbake for gjensidig nytte.

F) Kloakk er i dag et avfallsprodukt. Hvis vi kommer i en krise-situasjon (helst litt før) vil det være naturlig å se på måter å gjenvinne næring fra kloakken for bruk til matproduksjon litt som man før pleide å tømme do-bøtta over åkeren. Kloakk inneholder nitrogen, fosfor og kalium (NPK) som er hovedingrediensene i gjødsel. Men også rester av medisin, tungmetaller og patenogener.

G) Elver fører med seg overflødig næring ut i fjorder og vann (som bl.a. fører til algeoppblomstring). Fiskemærder innebærer at overflødig næring dumpes på havbunnen. Er det mulig å gjenvinne denne på noe vis? En slags mudder-pram som suger opp næringsrike sedimenter, tørker og bruker som gjødsel?

H) Hvis det blir en sultkatastrofe i vesten så vil man antagelig "ofre" Ukraina. Dvs oppheve sanksjonene mot Russland. 

-k

 

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Imaginacíon skrev (2 minutter siden):

Jeg har ingen tro på sult i Norge. Selv om all import skulle stanse, noe som er veldig lite sannsynlig, har vi nok med det vi produserer selv i fiskeriene og landbruket.

Er ikke fiskeriene (oppdrett) og landbruket i Norge helt avhengig av import av kraftfôr ingredienser for å opprettholde dagens produksjon? 

Lenke til kommentar
Just now, Noxhaven said:

Er ikke fiskeriene (oppdrett) og landbruket i Norge helt avhengig av import av kraftfôr ingredienser for å opprettholde dagens produksjon? 

Det har jeg sant å si ikke full oversikt over, men selv om landbruket skulle bli desimert kan vi overleve på fiskeriene som er mye mer enn oppdrett. Og det skal også sies at det går an å drive matauk uten kraftfor. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Noxhaven skrev (13 minutter siden):

Er ikke fiskeriene (oppdrett) og landbruket i Norge helt avhengig av import av kraftfôr ingredienser for å opprettholde dagens produksjon? 

https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/norske-husdyr-spiser-norsk-mat/

Jeg tror at tallene her er i vektprosent. Grovfor som halm etter kornproduksjon er bra for magen til kua, men det blir fort mange kilo uten at det blir så mange kalorier.

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/oppdrettslaks-til-heile-verda

"I 2018 nytta næringa 1,84 millionar tonn fiskefôr. Om lag 75 prosent av fôret er laga av planter som veks på land, og importert soya utgjer om lag 19 prosent av innhaldet. "

 

Fangst av villfisk forutsetter bare at vi har diesel til fiskebåtene og kontroll over havet. Drøvtyggere som sau og ku kan overleve på gress, silo og utmarksbeite, men vil bli mindre produktiv enn om de fortsatt fikk kraftfor.

Hvis man drar dette lengre så ville vi ikke bare måtte produsere kjøtt, fisk og grønnsaker i Norge, for/gjødsel til disse på Norsk jord, men også framstille diesel, bygge traktorer, produsere vaksiner og medisiner som er nødvendig i moderne matproduksjon, maling til fjøset, regnskapsprogram til bonden. Kort og godt være selvforsynt på alle mulige sett. Det er ikke realistisk for en liten økonomi som Norge. Antagelig er det bare USA og (på noen måter) Russland som har størrelsen og råvarene som gjør noe slikt i nærheten av saklig. Foruten Nord-korea, hvis man med selvforsynt mener "høye murer mot omverdenen, gi helt beng i hvor fælt inn byggerene har det".

710.png

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Imaginacíon skrev (1 minutt siden):

Det har jeg sant å si ikke full oversikt over, men selv om landbruket skulle bli desimert kan vi overleve på fiskeriene som er mye mer enn oppdrett. Og det skal også sies at det går an å drive matauk uten kraftfor. 

Jeg fant en artikkel i farta angående dette som sier at vi har en selvforsyningsgrad i Norge på ca. 40%.
Det ser ut som konklusjonen er at vi måtte begynt å fiske mye mer, spist av kornene som i dag dyrkes for dyrefor samt spist av det enorme fryselageret med sauekjøtt. (Jeg har ikke fått sett filmen ennå)

Lenke til kommentar
knutinh skrev (10 minutter siden):

https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/norske-husdyr-spiser-norsk-mat/

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/oppdrettslaks-til-heile-verda

"I 2018 nytta næringa 1,84 millionar tonn fiskefôr. Om lag 75 prosent av fôret er laga av planter som veks på land, og importert soya utgjer om lag 19 prosent av innhaldet. "

710.png

Joda, men vi importerer jo mye fett, mineraler, protein og vitaminer som er en veldig viktig del av kraftfor andelen. Jeg aner ikke hvor mye mindre kjøtt vi ville produsert om vi ikke hadde dagens kraftfor, men jeg antar det er betydelig - og er hvorfor det er så viktig å mate dyrene med dette

Endret av Noxhaven
Lenke til kommentar
ism_InnleggNO skrev (21 minutter siden):

Det er ikke de rike landene som vil merke resultatet av krigen. Vi kan kjøpe oss ut av alle problemene.

Et scenarie som blir nevnt er at enkelte matproduserende land innfører forbud mot eksport av mat. Som jeg nevner i første post så ser jeg argumenter mot det. Selv om verdens-økonomien skulle kollapse og oljefondet blir verdi-løst og ingen vil ha gull så har Norsk olje og fisk fremdeles en løpende verdi for veldig mange andre nasjoner.

Sitat

Det er først og fremst fattige land som er avhengig av spesielt hvete for sitt kaloriinntak som går harde tider i møte.

Det at Ukraina blir redusert til et bombekrater vil naturlig nok gå ut over hvete-produksjonen der. Men er det noen grunn til å tro at Russland vil produsere mindre? Min forståelse er at veldig mange fattige land ikke har innført sanksjoner mot Russland? Sanksjonene kommer primært fra EU/EØS, USA, Canada, Australia, Japan, Sør-Korea, Taiwan og Singapor?

https://en.wikipedia.org/wiki/International_sanctions_during_the_2022_Russian_invasion_of_Ukraine

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
36 minutes ago, Noxhaven said:

Jeg fant en artikkel i farta angående dette som sier at vi har en selvforsyningsgrad i Norge på ca. 40%.
Det ser ut som konklusjonen er at vi måtte begynt å fiske mye mer, spist av kornene som i dag dyrkes for dyrefor samt spist av det enorme fryselageret med sauekjøtt. (Jeg har ikke fått sett filmen ennå)

Jeg mener å huske at de 40% ikke tar hensyn til fiskeriindustrien våres. Bare landbasert mat. 

Vil gjerne bli bevist feil, men har noen vage minner om at det var en debatt for en god del år siden om bruken av dette tallet fra bondelaget/SP fordi den ikke tok hensyn til matproduksjon som ikke foregikk på land og ble brukt for å skape et feilaktig bilde av våres totale selvforsyning.

EDIT fant noen tall:

https://www.nibio.no/nyheter/ferske-tal-om-norsk-sjolvforsyning

Hvis man ser her så er det korn, frukt og bær, sukker og grønnsaker som drar kraftig ned. Resten er vi så og si selvforsynt med.

Det som er viktigere enn selvforsyning, er dekningsgrad. Dvs. hvis vi ikke selger maten vi eksporterer, hva er selvforsyningen da? Med andre ord det vi faktisk lurer på i denne tråden i forhold til en matkrise. 

Der ser vi at dekningsgraden er ca 86 i 2019. Det er faktisk ganske bra. 

Endret av shockorshot
Lenke til kommentar
shockorshot skrev (9 minutter siden):

Jeg mener å huske at de 40% ikke tar hensyn til fiskeriindustrien våres. Bare landbasert mat. 

Vil gjerne bli bevist feil, men har noen vage minner om at det var en debatt for en god del år siden om bruken av dette tallet fra bondelaget/SP fordi den ikke tok hensyn til matproduksjon som ikke foregikk på land og ble brukt for å skape et feilaktig bilde av våres totale selvforsyning.

https://www.faktisk.no/artikler/z873q/hvor-selvforsynte-er-vi-egentlig-med-mat

Selvforsyningsgrad vs dekningsgrad er en interessant diskusjon.

Det koker egentlig ned til:

1. Skal vi være robust mot blokkade av Russland? Tørke? Økonomisk ruin? Beskriv scenariet.

2. Hvor lang tid får vi til å omstille oss? Hvis Russland bomber Norge i morgen så er det noe helt annet enn om vi får et år på oss med stadig eskalering.

3. Hvor langt unna er vi å kunne fø (dvs sørge for at ingen innbyggere sulter eller får varige men som følge av lite næring) befolkningen? Om vi får dårlig tilgang på avocado så er det til å leve med.

Det er en diskusjon som er mer komplisert enn et prosent-tall.

-k

Endret av knutinh
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 minute ago, knutinh said:

https://www.faktisk.no/artikler/z873q/hvor-selvforsynte-er-vi-egentlig-med-mat

Selvforsyningsgrad vs dekningsgrad er en interessant diskusjon.

Det koker egentlig ned til:

1. Skal vi være robust mot blokkade av Russland? Tørke? Økonomisk ruin?

2. Hvor lang tid får vi til å omstille oss?

3. Hvor langt unna er vi å kunne fø (dvs sørge for at ingen innbyggere sulter eller får varige men som følge av lite næring) befolkningen?

Det er en diskusjon som er mer komplisert enn et prosent-tall.

-k

Ja enig i alle tre punktene. Personlig sett synes jeg dekningsgrad er det viktigste, siden det er det vi er mest avhengig av i en krise. Og i tillegg så må man se på hvordan plutselig tap av import kan påvirke dekningsgraden.

Lenke til kommentar
shockorshot skrev (1 minutt siden):

Ja enig i alle tre punktene. Personlig sett synes jeg dekningsgrad er det viktigste, siden det er det vi er mest avhengig av i en krise. Og i tillegg så må man se på hvordan plutselig tap av import kan påvirke dekningsgraden.

Og selv om man i dag har et antall kyr som spiser Norsk gress så er ikke det nødvendigvis en matkilde på sikt hvis vi mangler medisiner til å holde dem i live, okser til å befrukte dem, traktorer til å slå gresset og 1000 andre faktorer som produksjonen avhenger av.

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar
14 minutes ago, knutinh said:

Det at Ukraina blir redusert til et bombekrater vil naturlig nok gå ut over hvete-produksjonen der. Men er det noen grunn til å tro at Russland vil produsere mindre? Min forståelse er at veldig mange fattige land ikke har innført sanksjoner mot Russland? Sanksjonene kommer primært fra EU/EØS, USA, Canada, Australia, Japan, Sør-Korea, Taiwan og Singapor?

https://en.wikipedia.org/wiki/International_sanctions_during_the_2022_Russian_invasion_of_Ukraine

-k

Jeg så noen tall på dette. Jeg tar fra minnet nå så dette blir omtrentlig.

Om jeg har forstått og husker riktig så er 15% av verdens kaloriinntak hvete og Ukraina står for 30% av verdens hveteproduksjon. At vi mister Ukrainas hvete både i år og også neste år (hveten skal sås nå) vil ramme de fattigste landene hardest og det er også de landene som er mest avhengig av hvete for å dekke sitte kaloribehov.

Lenke til kommentar
ism_InnleggNO skrev (2 minutter siden):

Jeg så noen tall på dette. Jeg tar fra minnet nå så dette blir omtrentlig.

Om jeg har forstått og husker riktig så er 15% av verdens kaloriinntak hvete og Ukraina står for 30% av verdens hveteproduksjon. At vi mister Ukrainas hvete både i år og også neste år (hveten skal sås nå) vil ramme de fattigste landene hardest og det er også de landene som er mest avhengig av hvete for å dekke sitte kaloribehov.

https://www.dw.com/en/ukraine-war-increases-global-food-insecurity/a-61206423

" Ukraine's wheat production accounts for 11.5% of the world market, while Russia's share is 16.8%. "

Så tallet du husker er nok at Russland + Ukraina utgjør ca 30% samlet. Hvis Ukraina blir bombet sønder og sammen og deler av verden nekter å kjøpe Russisk hvete (eller nekter dem råvarer som gjør at produksjonen faller radikalt) så blir det kanskje to sider av samme sak.

Men avhengig av hvordan økonomi "egentlig funker" så kan man vel tenke seg at EU nekter å kjøpe hvete fra Russland, Russland selger heller mer til Afrika, Afrika kjøper mindre mat fra EU, og summa summarum så går det opp (Russlands andel av verdens-matfatet, ikke Ukraina)?

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forutsatt at vi ikkje får naturøydeleggingar eller blir hindra i å produsere og transportere mat i Norge så skal det ikkje være stor fare for akutt matmangel.

I dag er sjølvforsyningsgraden i Norge ca 50% når ein reknar kalorimengden. I dette talet ligg det nokre nyansar som at ein stor del disse kaloriane importerer vi som reint sukker, og at vi har eit relativt stort matsvinn.
Om vi ser på kjøtt, fisk og meieriprodukt samt grove grønsaker så er vi på dette området heilt sjølvforsynt med dagens produksjon.

Dersom vi skulle få ei importkrise der vi ikkje får importere mat så har vi gode muligheiter til å legge om produksjonen på ein slik måte at det blir nok mat til alle. Eit strakstiltak vi kan gjere er å legge om slik at ein del av det vi i dag produserer og som går direkte til kjøttproduksjonen som dyrefôr kan nyttast som menneskeføde i staden for. Langs heile kysten kan vi også ta opp meir fisk, om nødvendig frå land med fiskestang om vi sett av nok arbeidskraft til å fiske.

Så største utfordringa om det blir importstans i Norge er nok fyrst og fremst at vi må endre kostholdet til å ete meir fisk og poteter som vi kan produsere i Norge, medan vi må klare oss med mindre korn og raffinert sukker som vi i langt større grad er avhengig av å importere. Vi må nok også redusere litt av kjøttproduksjonen som i dag blir fôra med ein stor andel av korn og soya, og heller ha meir fokus på kjøttproduksjon frå beitande dyr som kan utnytte vegetasjon som ikkje er eigna til menneskeføde.

Om kornproduksjonen i Ukraina og Russland stoppar heilt opp så blir det nok fort knappheit på brød og pasta, men vi kan også leve av andre matvarer.

 

Fare for svolt er nok relativ liten sjølv om det kan bli matknappheit i byane om vi får ei krise som også hindrar oss i å transportere maten frå distrikta der maten blir produsert til byane der maten trengs.'

Utfordringa er om jordbruksareal og havet blir forureina slik at vi ikkje får produsert mat frå åkrane eller hente fisk frå havet, eller dersom vi får ei plutseleg krise seint på hausten eller vinteren slik at vi ikkje rekk å omorganisere oss.

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (6 timer siden):

Utfordringa er om jordbruksareal og havet blir forureina slik at vi ikkje får produsert mat frå åkrane eller hente fisk frå havet,

Det synes som et uløselig problem. Om Putin smelle av skitne bomber og salter åkrene og brenner ned driftsbygningene så er det kroken på døra og å samle oss på brygga og bli båtflyktninger.

-k

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...