– På tide å børste støv av hydrogenbilsatsingen

[Espen Hugaas Andersen]

11 minutes ago, rockPaperScissors() said:

Det er tydelig også utfordringer å bygge ut infrastruktur for fornybar strøm, som eksempelet fra Berlevåg i artikkelen der de valgte å prøve ut hydrogenproduksjon fordi de sitter på overskuddskraft. Vi har også lavere priser på strøm her i nord norge pga. at strøm ikke er så enkelt å flytte dit den behøves mest uten store investeringer.

Det er utfordrende/dyrt å frakte hydrogen, pga svært lav energitetthet, så man kan nok forutsette lokal produksjon av hydrogen. Altså med hydrogen vil man sannsynligvis bygge kraftkabler fra Berlevåg til sør, bare dimensjonert opp 3 ganger, og så bygge ut mer vindkraft, slik at man har tilstrekkelig kraft å sende sørover. Det er rett og slett enklere å transportere strøm enn hydrogen.

[trikola]

30 minutes ago, Simen1 said:

Selvsagt, visjonære teknologer med en teknisk innsikt som går i ring rundt det næringslivet ellers forstår tar seg selvsagt jobb som - drosjesjåfør. Chartersvein og Staysman kan sikkert også bidra med sin brillians.

Hos TU kalles den type artikler 'peer reviewed' 🙄

[NERVI]

Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

Hydrogen har jo minst like store utfordringer med ressurser som batterier. Bilene i seg selv har ca like mye kobber, aluminium, stål, sjeldne jordarter, osv. Hovedforskjellen er at man har brenselcelle i stedet for batteri, der brenselcellen har utfordringer med platina, mens batteriene har utfordringer med litium. Men verken det ene eller andre er ekstremt utfordrende.

Der hydrogen kommer ut dårligere er infrastrukturen. Med behov for tre ganger mer strøm, så trenger man altså tre ganger mer energiproduksjon. Man trenger tre ganger større utbedringer på strømnettet. Man trenger omfattende infrastruktur for produksjon og fylling av hydrogen, der elbiler i all hovedsak trenger en fancy stikkontakt der de parkerer.

Jeg tror man må ha noen faste premisser for en slik diskusjon. Det viktigste er at man ser nogen lunde samme formål med H2-energilagring. På veiene er det kanskje i nyttekjøretøy potensialet er størst. På skinner og på sjøen er det åpenbart. 

Og utviklingen er jo allerede i gang, i avanserte økonomier i Asia, USA og Europa. Det er spennende for en som har bygget dammer i yrkeslivet. Så er det jo fundamentalt feil at hydrogenbruk vil gi behov for et sterkere kraftnett. Det er vel motsatt, slik at etablering av lynladere i stort omfang vil kreve det. Man har jo trøbbel allerede med strøm nok til ladestasjoner. Hydrogenproduksjon bør jo foregå ved energikildene og gå primært til lokalt forbruk, men kan også transporteres på alle slags transportmidler. Som diesel. Der man har infrastruktur for gass fra før kan noe av denne brukes, men de bygger også eget for H2. USA har vel mest, og tyskerne skal bygge.

Endret 20. mars 2022 av NERVI

[NERVI]

Viggo Stenbekk skrev (18 timer siden):

Personlig tror jeg at det frie markedet har sagt nei takk til hydrogen for personbiler. 
Det er strøm og en stikkontakt overalt, og prisdifferansen kan man ikke manipulere. 

Du er nok inne på noe der. Dekket bord for batterier har vært en betingelse for å introdusere en foreløbig variant av batteribiler. Man kommer ikke unna at hydrogenalternativet er vel så bra, fordi "lynladere" kan bygges hvor som helst. Man er ikke avhengig av nettkapasitet, eller nett i det heletatt.

Endret 20. mars 2022 av NERVI

[Ketill Jacobsen]

qualbeen skrev (12 timer siden):

Det du egentlig sier, er at jeg bør løpe og kjøpe meg en brenselcelle samt hydrogentank, plassere dette i boden og koble huset mitt helt av det offentlige strømnettet?!

Dersom jeg kan kjøpe elektrisitet i form av hydrogen billigere enn NordPool klarer å levere, hvorfor handle fra sistnevnte da?

Jeg har elbil, men strømregningen til husstanden går hovedsakelig med til huset. Forbruket til bilen er forsvinnende lavt. Potensiell besparelse for alle å gå off-grid, basert på hydrogentank i bod/garasje virker sånn sett større, enn å velge hydrogenbil over batteribil.

I praksis er jeg fortsatt skeptisk, allikevel.

Jeg tror hydrogen har noen bruksområder. Absolutt. Personbil er riktignok ikke en av disse. 

Det var det voldsomt til fantasering uten noe som helst grunnlag! Her snakker jeg om at Yara kan kjøpe strøm for 25 øre per kWh til sin hydrogenproduksjon (altså svære kvanta strøm rett fra hovednettet). Normalt så får vi strøm som koster 35 øre per kWh (snittpris fra 2010 til 2019). Om vi skulle ha brenselscelle og tanker hjemme og basere det på strøm som koster ca 130 øre per kWh (Nord Pool pris 35 øre) så vil hydrogenet bli svært dyrt og ideen om off grid fullstendig meningsløst. Så jeg skjønner overhodet hvordan du fikk et tankespinn som konkludert med off grid-løsning.

Du er kanskje bundet opp i dages Nord Pool-priser i området 1 til 3 kr/kWh. Dette er en unntakssituasjon som snart er over og vi er snart nede på normalen som vil være ca 40 øre per kWh. Og det er naturligvis den normalsituasjonen jeg tok utgangspunkt i i mitt innlegg.

 

[Espen Hugaas Andersen]

1 hour ago, NERVI said:

Jeg tror man må ha noen faste premisser for en slik diskusjon. Det viktigste er at man ser nogen lunde samme formål med H2-energilagring. På veiene er det kanskje i nyttekjøretøy potensialet er størst. På skinner og på sjøen er det åpenbart.

Jeg tror ikke hydrogen kan konkurrere på vei. Hydrogen er nærmere å kunne konkurrere med batterier når det gjelder lastebiler, men fortsatt ikke nært nok. Og på skinner er det lett å elektrifisere, så der er det heller ikke noe behov for hydrogen. Til en eller annen grad kan nok hydrogen fungere på sjøen.

1 hour ago, NERVI said:

Og utviklingen er jo allerede i gang, i avanserte økonomier i Asia, USA og Europa. Det er spennende for en som har bygget dammer i yrkeslivet. Så er det jo fundamentalt feil at hydrogenbruk vil gi behov for et sterkere kraftnett. Det er vel motsatt, slik at etablering av lynladere i stort omfang vil kreve det. Man har jo trøbbel allerede med strøm nok til ladestasjoner.

En lynlader med 33% utnyttelse over døgnet (uten batterilagring) krever nøyaktig like kraftig nettlinje som en hydrogenfyllestasjon med elektrolyse, som skal forsyne like mange km med rekkevidde. Forskjellen er at elektrolyseanlegget vil da måtte kjøre 24/7, mens lynladeren trekker ikke noe fra nettet 2/3 av tiden. Ett eksempel med en 2 MW nettlinje:

 

Batteri, 33% utnyttelse, 1,25 kWh/km:

0,33 x 2000 kW x 24h = 15,84 MWh/døgn

15,84 MWh/døgn / 1,25 kWh/km = 12672 km/døgn

 

Hydrogen, 100% utnyttelse, 1,25 kWh/km, 60 kWh/kg, 60% virkningsgrad på brenselcellen:

100% x 2000 kW x 24h = 48 MWh/døgn

48 MWh/døgn / 60 kWh/kg = 800 kg/døgn

800 kg/døgn x 33 kWh/kg x 60% = 15,84 MWh/døgn

15,84 MWh/døgn / 1,25 kWh/km = 12672 km/døgn

 

Er det realistisk å kunne utnytte en lastebillader fullt i 8 timer per døgn? Jeg vil si ja.

[Kahuna]

Så drosjene 'må' ha hydrogen fordi de kjøres 24 timer i døgnet? Skulle gjerne sett statistikk på dette. Altså hvor mange drosjer som har så høy driftstid at de kun har tid til 5-minutters pauser for å fylle energi..

Nå finnes det en løsning som lar elbiler slippe unna med så korte pauser, batteribytte. Nio åpnet ganske nylig sin første batteribyttestasjon i Norge. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til at batteribytte er et konsept som har livets rett men kanskje er drosjer med høye krav til driftstid en av nisjene som gjør at batteribytte likevel skal fungere kommersielt?

Elbil med batteribytte har for øvrig den fordelen i forhold til hydrogenbiler at selv når det ikke er en batteribyttestasjon i nærheten kan de fortsatt benytte seg av den 'vanlige' infrastrukturen for elbiler, fra lynladere til sakteladere.  

[Lodium]

4 hours ago, Simen1 said:

Skråsikkerheten til @Espen Hugaas Andersen traff innertier så det er ikke noe å si på det. Han spekulerte ikke i framtidige priser sånn du forsøker å vri det til, men henviser til Norges 140-årige historie med strøm. Og han tok også godt i når han anslo 10 timer. Fasiten er at det har vært 5 timer med negativ spotpris, men det er sporpris, altså før avgifter, ikke reell strømpris ut til kunder. Med avgifter har det aldri vært negativ strømpris i Norge. Negativ sporpris gjaldt forsåvidt også bare 3 av 5 prisområder, så å påstå at Norge har hatt negative spotpriser er også overdrevet.

Lønnsomhet på hydrogenproduksjon knytter seg hovedsaklig til behov (betalingsvilje) for grunnstoffet i kjemiske prosesser og tilgangen på det i form av naturgass. Det er slik hydrogen i all hovedsak produseres. Men jeg skjønner du vil inn på spekulasjoner om framtida igjen og da kan potensielt elektrolyse (f.eks via PEM) bli aktuelt. Det forutsetter at hydrogenmarkedet betaler over 3 ganger mer for hydrogen enn for ekvivalent mengde strøm, (siden ca 2/3 av energien forsvinner i konvertering frem og tilbake). Da ser jeg bort fra avskrivning av investeringskostnaden og lav reell driftstid om man bare skal bruke det når strømprisen er lav. Hvis strømmen i framtida konsekvent koster 10 øre hele sommerhalvåret og 1 krone hele vinterhalvåret så skal du ikke se bort fra at det kan bli en business-case. Inntil et slikt prismønster tegner seg og viser seg konsekvent så kan vi trygt kalle det en framtidsspekulasjon.

Jeg spekulerer ikke i fremtidige faste statiske høye priser

men jeg mener at han gjør det ja

det er nok å vise til historien for å vise at man kan ha perioder med lav strømpris eller perioder der du får betalt for å bruke strøm

og historien viser også at strømprisen kan varriere

den kan bli langt høyere enn den er nå og den  kan bli lav eller man kan få betalt for å bruke den

Aner heller ikke hvor du henter hele Norge fra når jeg snakker om å lage hydrogen i perider med lav strømpris i ett kost nytte perpektiv

Å lage hydrogen anlegg tett i tett i hver eneste kommune som produserer slikt over hele landet er både urealistisk og unødvendig

 

 

 

 

 

Endret 20. mars 2022 av Lodium

[Bengt Who]

-Birger- skrev (21 timer siden):

Hva om det hadde skjedd i bunnen av en tunnel? Eller i en underjordisk parkerings garasje? Eller lukket inne i en ferge?

 

Hydrogen er lett og stiger kjapt opp. Det samler seg ikke i bunnen av en tunnel slik bensin eller propan gjør.

[Snowleopard]

Bengt Who skrev (31 minutter siden):

Hydrogen er lett og stiger kjapt opp. Det samler seg ikke i bunnen av en tunnel slik bensin eller propan gjør.

Risikerer at hydrogenet antar et blandingsforhold som gjør blandingen lett-antennelig og høy-eksplosivt, og statisk elektrisitet fra viftene kan være nok til å antenne denne farlige miksen.

Selvsagt kan man håpe på at det unnslipper uten å antennes, og så blir så fortynnet at eksplosjonsfaren er ikke-eksisterende.

[Lodium]

22 minutes ago, Snowleopard said:

Risikerer at hydrogenet antar et blandingsforhold som gjør blandingen lett-antennelig og høy-eksplosivt, og statisk elektrisitet fra viftene kan være nok til å antenne denne farlige miksen.

Selvsagt kan man håpe på at det unnslipper uten å antennes, og så blir så fortynnet at eksplosjonsfaren er ikke-eksisterende.

Hmm

for at en Ekplosjon skal skje så må det finnes oksygen

dersom man fjerner ogsygen så blir problemet sterkt redusert

jeg kom til  å tenke på en mulig løsning på problematikken

Dersom man plasserer tanken under vann så vil ogsygentilførsel bli minnimal og dersom det skjer en lekkasje da så vil det ikke i teorien eksplodere.

Den enste utfordingen jeg kan se da er vedlikehold og inpeksjon kan bli vanskelig og man må uansett ha rør som går til overflaten

Det kan også være andre utfordringer jeg ikke tenkt på

Det er også mulig jeg ikke tatt med alle faktorer og jeg har glemt noe fra fysikktmene man hadde en gang

Endret 20. mars 2022 av Lodium

[Snowleopard]

Lodium skrev (1 minutt siden):

Hmm

for at en Ekplosjon skal skje så må det finnes oksygen

dersom man fjerner ogsygen så blir problemet sterkt redusert

jeg kom til  å tenke på en mulig løsning på problematikken

Dersom man plasserer tanken under vann så vil ogsygentilførsel bli minnimal og dersom det skjer en lekkasje da så vil det ikke i teorien eksplodere.

Den este utfordingen jeg kan se da er vedlikehold og inpeksjon kan bli vanskelig og man må uansett ha rør som går til overflaten

Det kan også være andre utfordringer jeg ikke tenkt på

Skal du ha garasje eller tunnel uten luft nå? Er mer enn nok oksygen i ren luft som nødvendigvis må være på plass om folk skal oppholde seg der i kortere eller lenge periode. Trenger ikke bekymre seg for eksplosjonsfare om man er i et miljø der man dør av oksygenmangel.

For ikke å snakke om hvordan du skal fjerne oksygenet fra en tunnel som har inn og utkjøring gjennom en åpning i fjellsiden eller opp til bakkenivå. Da må du hermetisk lukke rommet og pumpe inn en annen gass som får oksygenet til å absorberes eller fortenges slik at de kan tas ut gjennom kontrollert (av)lufting.

[J-Å]

2 hours ago, Espen Hugaas Andersen said:

Jeg tror ikke hydrogen kan konkurrere på vei. Hydrogen er nærmere å kunne konkurrere med batterier når det gjelder lastebiler, men fortsatt ikke nært nok. Og på skinner er det lett å elektrifisere, så der er det heller ikke noe behov for hydrogen. Til en eller annen grad kan nok hydrogen fungere på sjøen.

På sjøen blir nok hydrogen stort ja, men da gjerne i form av ammoniakk eller LOHC. Jeg tror det vil bli stor etterspørsel etter LOHC, altså hydrogen lagret i en organisk væske. Det kan det være smart for slike steder som Berlevåg å satse på. Vekten er ganske høy per kWh, men for skip kan det være akseptabelt. En ulempe er at restproduktet må returneres til fabrikken. 

[Lodium]

15 minutes ago, Snowleopard said:

Skal du ha garasje eller tunnel uten luft nå? Er mer enn nok oksygen i ren luft som nødvendigvis må være på plass om folk skal oppholde seg der i kortere eller lenge periode. Trenger ikke bekymre seg for eksplosjonsfare om man er i et miljø der man dør av oksygenmangel.

For ikke å snakke om hvordan du skal fjerne oksygenet fra en tunnel som har inn og utkjøring gjennom en åpning i fjellsiden eller opp til bakkenivå. Da må du hermetisk lukke rommet og pumpe inn en annen gass som får oksygenet til å absorberes eller fortenges slik at de kan tas ut gjennom kontrollert (av)lufting.

Det var jo derfor jeg nevnte rør som går til overflaten

Risokoen for ekplosjon med hydrogen skjer fordi for mye hydrogen lekker ut i ett begrenset område slik at det blir konsentrasjon av dette og det da eksploderer.

Hydrogen tåler å bli sluppet ut kontrollerte ørsmå menggder men det tåler ikke konsentrasjon som følge av en lekkasje av dette

 

Endret 20. mars 2022 av Lodium

[Snowleopard]

Lodium skrev (1 minutt siden):

Det var jo derfor jeg nevnte rør som går til overflaten

Risokoen for ekplosjon med hydrogen skjer fordi for mye hydrogen lekker ut i ett begrenset område slik at det blir konsentrasjon av dette og det da eksploderer.

Hydrogen tåler å bli sluppet ut kontrollerte ørsmå menggder men det tåler ikke konsentrasjon av dette

 

Klarte ikke å lese meg til det du skriver nå. Om man klarer å trekke ut hydrogenet raskt nok, så kan det sikkert hjelpe på, men tviler på at det er mulig å få til. Hydrogenet reagerer alt for kjapt.

Det man kan håpe på, er at konsentrasjonen blir så høy så raskt at miksen ikke lengre er fare for eksplosjon i tunnelen, og at der den forsvinner ut, så er det ikke forhold som klarer å antenne dette før konsentrasjonen blir alt for liten igjen.

[Lodium]

1 minute ago, Snowleopard said:

Klarte ikke å lese meg til det du skriver nå. Om man klarer å trekke ut hydrogenet raskt nok, så kan det sikkert hjelpe på, men tviler på at det er mulig å få til. Hydrogenet reagerer alt for kjapt.

Det man kan håpe på, er at konsentrasjonen blir så høy så raskt at miksen ikke lengre er fare for eksplosjon i tunnelen, og at der den forsvinner ut, så er det ikke forhold som klarer å antenne dette før konsentrasjonen blir alt for liten igjen.

Altså det finnes naturlig mengder med hydrogen i Naturen rundt oss

jeg ser ikkke mye til ekplosjosjoner som følge av dette

Hydrogen occurs on the Earth primarily in the form of water. Every molecule of water (H ₂ O) contains two hydrogen atoms and one oxygen atom. That makes hydrogen the tenth most abundant element in the Earth's crust. Hydrogen also occurs to a very small extent in the Earth's atmosphere.

[NERVI]

Espen Hugaas Andersen skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke hydrogen kan konkurrere på vei. Hydrogen er nærmere å kunne konkurrere med batterier når det gjelder lastebiler, men fortsatt ikke nært nok. Og på skinner er det lett å elektrifisere, så der er det heller ikke noe behov for hydrogen. Til en eller annen grad kan nok hydrogen fungere på sjøen.

En lynlader med 33% utnyttelse over døgnet (uten batterilagring) krever nøyaktig like kraftig nettlinje som en hydrogenfyllestasjon med elektrolyse, som skal forsyne like mange km med rekkevidde. Forskjellen er at elektrolyseanlegget vil da måtte kjøre 24/7, mens lynladeren trekker ikke noe fra nettet 2/3 av tiden. Ett eksempel med en 2 MW nettlinje:

 

Batteri, 33% utnyttelse, 1,25 kWh/km:

0,33 x 2000 kW x 24h = 15,84 MWh/døgn

15,84 MWh/døgn / 1,25 kWh/km = 12672 km/døgn

 

Hydrogen, 100% utnyttelse, 1,25 kWh/km, 60 kWh/kg, 60% virkningsgrad på brenselcellen:

100% x 2000 kW x 24h = 48 MWh/døgn

48 MWh/døgn / 60 kWh/kg = 800 kg/døgn

800 kg/døgn x 33 kWh/kg x 60% = 15,84 MWh/døgn

15,84 MWh/døgn / 1,25 kWh/km = 12672 km/døgn

 

Er det realistisk å kunne utnytte en lastebillader fullt i 8 timer per døgn? Jeg vil si ja.

Som jeg sa i forrige; disse virkningsgrad-regnestykkene er ikke omtvistet. Det er vel nettop de praktiske begrensningene ved et batteri som er årsaken til at et drivstoff er å foretrekke i svært mange sammenhenger? Det vil si det  som ikke er privatbilbruk. Hvis det legges til grunn at man skal produsere hydrogenet på hver fyllestasjon med strøm fra nettet, så utnytter man ikke fordelen med drivstoff som er at det kan fraktes ut til regionale fyllestasjoner Uten å belaste er lokalt nett i Funnmark, som eksrmpel.

[Snowleopard]

Lodium skrev (2 minutter siden):

Altså det finnes naturlig mengder med hydrogen i Naturen rundt oss

jeg ser ikkke mye til ekplosjosjoner som følge av dette

Hydrogen occurs on the Earth primarily in the form of water. Every molecule of water (H ₂ O) contains two hydrogen atoms and one oxygen atom. That makes hydrogen the tenth most abundant element in the Earth's crust. Hydrogen also occurs to a very small extent in the Earth's atmosphere.

Hydrogen danner knallgass når mengden hydrogen ligger innenfor spekteret 18-59 %, brennbart fra 4-75 %. Konsentrasjoner under dette, som i luft, er harmløst, og derfor leser du ikke om episoder der dette skjer helt uten videre.

Men konsentrert hydrogen (opp mot 100 %) er ekstremt flyktig, så det vil temmelig raskt havne i det brennbare og det eksplosive området, men vil heldigvis rask bli så fortynnet (under 4 %)  at det ikke lengre er farefylt.

Greit å kjenne til hydrogenets egenskaper så man forholder seg til realiteter, og ikke trekker inn uvesentlig info for å ufarliggjøre det. Vi vet at hydrogen som blir fanget i hulrom, er ekstremt farlig om det kommer nært flammer og statisk elektrisitet som kan antenne det, men at der det slipper kontrollert ut i friluft, ikke utgjør noen reell fare.

Utslipp pga ulykke i tunnel eller garasje, garasjeanlegg og parkeringshus er altså ikke kontrollert utslipp, men tvert i mot, ukontrollerbart. Det er disse tilfelle vi diskuterer her.

https://no.wikipedia.org/wiki/Knallgass

[Espen Hugaas Andersen]

19 minutes ago, NERVI said:

Som jeg sa i forrige; disse virkningsgrad-regnestykkene er ikke omtvistet. Det er vel nettop de praktiske begrensningene ved et batteri som er årsaken til at et drivstoff er å foretrekke i svært mange sammenhenger? Det vil si det  som ikke er privatbilbruk. Hvis det legges til grunn at man skal produsere hydrogenet på hver fyllestasjon med strøm fra nettet, så utnytter man ikke fordelen med drivstoff som er at det kan fraktes ut til regionale fyllestasjoner Uten å belaste er lokalt nett i Funnmark, som eksrmpel.

Det er stort sett lettere å frakte strøm enn å frakte hydrogen. Hydrogen har veldig lav volumetrisk energitetthet, altså må man ha en stor lastebil for å dra med seg relativt lite hydrogen. Skal man kjøre hydrogen med lastebil fra Finnmark til østlandet så taper man fort noe sånt som 20-40% av energien i frakten. Altså hydrogen bør være kortreist, og helst produsert på fyllestasjonen.

Frakt av større mengder hydrogen medfører også sikkerhetsrisiko. En personbil har typisk rundt 5 kg hydrogen, og det kan i seg selv være ganske destruktivt hvis det lekker ut, antenner og ekspoderer, men om man frakter f.eks 2000 kg på en lastebil, så snakker man om en helt annen risiko.

(Ett referansepunkt er eksplosjonen i Sandvika - det lakk ut 1,1-3,3 kg, og det av hydrogenet som faktisk eksploderte var kanskje 25-50% av dette igjen, altså 275-1650 gram.)

Endret 20. mars 2022 av Espen Hugaas Andersen

[Lodium]

15 minutes ago, Snowleopard said:

Hydrogen danner knallgass når mengden hydrogen ligger innenfor spekteret 18-59 %, brennbart fra 4-75 %. Konsentrasjoner under dette, som i luft, er harmløst, og derfor leser du ikke om episoder der dette skjer helt uten videre.

Men konsentrert hydrogen (opp mot 100 %) er ekstremt flyktig, så det vil temmelig raskt havne i det brennbare og det eksplosive området, men vil heldigvis rask bli så fortynnet (under 4 %)  at det ikke lengre er farefylt.

Greit å kjenne til hydrogenets egenskaper så man forholder seg til realiteter, og ikke trekker inn uvesentlig info for å ufarliggjøre det. Vi vet at hydrogen som blir fanget i hulrom, er ekstremt farlig om det kommer nært flammer og statisk elektrisitet som kan antenne det, men at der det slipper kontrollert ut i friluft, ikke utgjør noen reell fare.

Utslipp pga ulykke i tunnel eller garasje, garasjeanlegg og parkeringshus er altså ikke kontrollert utslipp, men tvert i mot, ukontrollerbart. Det er disse tilfelle vi diskuterer her.

https://no.wikipedia.org/wiki/Knallgass

Det er jo det jeg sier her

Problemet med hydrogen er at i fri luft så kan lekasjer av hydrogen føre til konsentrasjon og da større risiko for at det eksploderer

nå er ikke jeg fysikker eller kjemiker

men hva ville skjedd om man slapp ut hydrogen 50 meter under vann?

Det er jo nærliggende å tro at noe av hydrogenet ville bundet seg til vann siden det tross alt naturlig forekommer på den måten i naturen eller at hydrogenet hadde blitt såpass tynnet ut av trykket og tilstedeværelsen av selve vannet at det ikke hadde utgjort ett veldig stort problem.

Men jeg er ikke fysiker eller kjemiker

og jeg vet ikke om jeg har tatt med problemer med selve røret som også må være på plass 

Endret 20. mars 2022 av Lodium