Gå til innhold

Utleier bytter ut varmepumpa med panelovn


Anbefalte innlegg

48 minutes ago, The Avatar said:

I dette tilfellet så må utleigar montere ny varmepumpe om det ikkje er avtalt noko anna.

Men hvordan vi du gå fram i en rettsprosess for først å få medhold i kravet, og så tvinge huseier til å gjennomføre?

Hvis det ikke er mulig å framsette et rettslig krav, å få et rettslig medhold, eller å tvinge gjennom at kravet skal gjennomføres, så kommer man jo ingen vei.

Man må vel også se på den enkle problemstillingen. Hvordan fungerer rettsystemet i praksis, og hvilke krav er det man kan rekke fram med?

Man har jo to forskjellige latinske uttrykk "De lege ferenda" - "Slik som jeg ønsker at retten skal være" og "De lege lata", "slik som retten faktisk er". Det nytter jo ikke å sette seg ned å ønske, hvis retten faktisk ikke er slik.

Hvor finner man et eksempel på en dom der huesier har blitt dømt til å installere en varmepumpe og namsmannen skal se til at varmepumpen blir installert?

Hvis det faktisk skal komme på plass en ny varmepumpe, så er den eneste gjennomførbare framgangsmåte å samle gode argumenter og å få huseier til å bli enig.
 

 

Endret av arne22
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

§ 5-3.Vedlikehold

Er ikke annet avtalt, plikter utleieren i leietiden å holde utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand som leieren har krav på etter reglene i lovens kapittel 2.

Er ikke annet avtalt, plikter leieren å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. Leieren plikter også å foreta nødvendig funksjonskontroll, rengjøring, batteriskift, testing og lignende av røykvarsler og brannslukkingsutstyr. Må gjenstander som tilhører utleieren skiftes ut, påhviler dette utleieren hvis annet ikke er avtalt.

Utbedring av tilfeldig skade regnes ikke som vedlikehold etter annet ledd.

0

Endret ved lov 16 jan 2009 nr. 6 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 641).

 

Kilde:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17#KAPITTEL_5

 

§ 2-10.Krav på retting av mangel

Leieren kan kreve at utleieren for egen regning retter en mangel ved husrommet eller tilbehøret dersom dette kan skje uten en urimelig kostnad eller ulempe for utleieren.

Vil leieren gjøre en mangel gjeldende, har utleieren krav på å få rette mangelen dersom retting kan skje uten vesentlig ulempe for leieren, og leieren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting.

Retting skal skje innen rimelig tid etter at det er framsatt krav om det.

Oppfyller ikke utleieren sin plikt til å rette mangelen, kan leieren kreve erstattet sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet. Medfører rettingen arbeid, kan leieren kreve en rimelig godtgjørelse for det.

 

Kilde:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/kap2#kap2

 

Vil tro dette kommer innunder urimelig kostnad eller ulempe for utleier.

 

 

 

Lenke til kommentar
1 hour ago, Dragonlove said:

§ 5-3.Vedlikehold

Er ikke annet avtalt, plikter utleieren i leietiden å holde utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand som leieren har krav på etter reglene i lovens kapittel 2.

Er ikke annet avtalt, plikter leieren å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. Leieren plikter også å foreta nødvendig funksjonskontroll, rengjøring, batteriskift, testing og lignende av røykvarsler og brannslukkingsutstyr. Må gjenstander som tilhører utleieren skiftes ut, påhviler dette utleieren hvis annet ikke er avtalt.

Utbedring av tilfeldig skade regnes ikke som vedlikehold etter annet ledd.

0

Endret ved lov 16 jan 2009 nr. 6 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 641).

 

Kilde:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17#KAPITTEL_5

 

§ 2-10.Krav på retting av mangel

Leieren kan kreve at utleieren for egen regning retter en mangel ved husrommet eller tilbehøret dersom dette kan skje uten en urimelig kostnad eller ulempe for utleieren.

Vil leieren gjøre en mangel gjeldende, har utleieren krav på å få rette mangelen dersom retting kan skje uten vesentlig ulempe for leieren, og leieren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting.

Retting skal skje innen rimelig tid etter at det er framsatt krav om det.

Oppfyller ikke utleieren sin plikt til å rette mangelen, kan leieren kreve erstattet sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet. Medfører rettingen arbeid, kan leieren kreve en rimelig godtgjørelse for det.

 

Kilde:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/kap2#kap2

 

Vil tro dette kommer innunder urimelig kostnad eller ulempe for utleier.

 

 

 

Nei dette kommer ikke innunder urimelig kostnad.

Leietager gjør en mangel gjeldene. Dersom utleier ikke retter mangelen, så kan leietager gjøre det, og holde tilbake leie.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
PosteMonopolet skrev (2 timer siden):

Du bør kunne få lavere husleie fordi boligen er nedgradert, men siden varmepumpen har så lav verdi så utgjør det ikke så mange kroner.

Det er ikke verdien på varmepumpa som avgjør hvor mye reduksjon i leie en får men verdien av å ha varmepumpe. To forskjellige ting.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
On 3/18/2022 at 4:40 PM, PosteMonopolet said:

Du bør kunne få lavere husleie fordi boligen er nedgradert,

Det er en teoretisk mulighet.

Men så var det neste spørsmålet som følger av denne muligheten: Hvordan går man rent praktisk fram for å få satt ned husleien?

(Uten at dette får som praktisk konsekvens at man blir sagt opp fra leieforholdet, slik at man står uten leilighet.)

 

 

Lenke til kommentar
2 minutes ago, arne22 said:

Det er en teoretisk mulighet.

Men så var det neste spørsmålet som følger av denne muligheten: Hvordan går man rent praktisk fram for å få satt ned husleien?

(Uten at dette får som praktisk konsekvens at man blir sagt opp fra leieforholdet, slik at man står uten leilighet.)

 

 

Først så ber man utleier om å rette mangelen etter Husleieloven § 2-10.Krav på retting av mangel.

Dersom ikke mangelen rettes innen en rimelig frist så benytter man seg av
§ 2-11.Avslag i leie i samme lov.
I praksis så må da leier finne ut hva verdien av mangelen er, også kan man selv trekke dette fra på leien man betaler inn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Just now, MegaMann2 said:

Dersom ikke mangelen rettes innen en rimelig frist så benytter man seg av § 2-11.Avslag i leie i samme lov.

Hvis huseier ikke godtar en reduksjon i leie, hvordan "benytter" man seg da av § 2-11, sånn rent praktisk?

(Uten at dette i neste omgang leder fram til at leietaker mister sin bolig.)

Lenke til kommentar
arne22 skrev (5 minutter siden):

Hvis huseier ikke godtar en reduksjon i leie, hvordan "benytter" man seg da av § 2-11, sånn rent praktisk?

(Uten at dette i neste omgang leder fram til at leietaker mister sin bolig.)

I så tilfelle må utleigaren på sin side hevde misleghold av leigeavtalen og seie opp leigeavtalen med dette som grunnlag, i denne oppseiinga må det også opplysast om leigetakaren sin rett til å klage. Ettersom utleigaren ikkje kan fysisk kaste ut leigetakaren så vil det være utleigaren som må ta saka til retten og der vise til at leigetakaren har urettmessig tilbakeholdt husleige. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
22 minutes ago, The Avatar said:

I så tilfelle må utleigaren på sin side hevde misleghold av leigeavtalen og seie opp leigeavtalen med dette som grunnlag, i denne oppseiinga må det også opplysast om leigetakaren sin rett til å klage. Ettersom utleigaren ikkje kan fysisk kaste ut leigetakaren så vil det være utleigaren som må ta saka til retten og der vise til at leigetakaren har urettmessig tilbakeholdt husleige. 

Ja, det er helt korrekt.

Men så kommer de neste kapitlene i en slik historie. Huseier vil vanligvis være den part som har eiendom og penger. Leietaker vil vanligvis være den part som ikke har eiendom og like mye penger.

Huseier setter en profesjonell advokat til å følge opp saken, og så kjøres saken gjennom en eller flere runder for retten.

Hvis leietaker har holdt tilbake deler av husleien så er det en risiko for at leietaker faktisk taper saken, men det kan også gå i leietakers favør. De fleste som er leietakere vil oppleve en slik sak som ganske belastende, og man kan ha en rettsprosess som kjører et år eller to.

Til sist så kan det jo være slik at leietaker faktisk vinner saken, og får fullt ut medhold, noe som kanskje ikke er det mest vanlige utfallet av slike saker.

Så snart huseier har tapt saken fullstendig så kan huseier gå til en ny oppsigelse, med en ny begrunnelse, og så kan rettsprosessene kjøre i det uendelige. Det kan også oppstå stadige behov for vedlikehold, slik at huseier må gjennomføre stadige besøk hos leietaker, eller huseier legger bygningen ut for salg, slik at det må gjennomføres mange visninger av leietakerens leilighet.

Det er mitt inntrykk at det forholder seg slik at de aller fleste leietakerne opplever situasjonen som så krevende og belastende at de til sist gir opp og flytter ut.

Av og til så er det nok slik at den praktiske virkeligheten er litt annerledes enn det man kan lese ut av lovparagrafene.

Endret av arne22
Lenke til kommentar
1 hour ago, arne22 said:

Det er en teoretisk mulighet.

Men så var det neste spørsmålet som følger av denne muligheten: Hvordan går man rent praktisk fram for å få satt ned husleien?

(Uten at dette får som praktisk konsekvens at man blir sagt opp fra leieforholdet, slik at man står uten leilighet.)

 

 

Ta det opp med huseier. Er huseier seriøs og forståelsesfull så bør det ikke være noe som helst komplisert.

Endret av PosteMonopolet
Lenke til kommentar
11 hours ago, bruker-540634 said:

Er nok ikke så mange som vil hyre en advokat for å unnslippe å bytte en varmepumpe i sin egen utleiebolig.

Er heller ikke alle som leier ut som har så enormt med penger, tviler på at denne har det med tanke på dem ønsker å erstatte en varmepumpe med panelovner.

Det har ikke så mye med varmepumper eller panelovener å gjøre. Psykologien i det hele og motivet, i de konkrete sakene jeg kjenner til, går på at huseier tenkker eller reagerer noe i retning av "hjelp, nå eier jeg ikke lengre leiligheten, nå er det leietaker som har tatt over hele kontrollen. Skal jeg fortsatt "eie" denne leiligheten og "ha styring med den, så må jeg få denne leitakerren ut, koste hva det koste vil."

Det kan da i en del tillfer oppstå en situasjon der saken blir til noe nærmest "eksistensielt" for huseier, der det gjelder "å ta til bake kontrollen over det som er mitt". I slike saker som "snurrer på seg over tid" så ender det nesten alltid opp med at leietaker til sist ikke orker mer og må flytte ut.

En kategori huseiere er "de som eier litt" og som har et stort behov for å vite at "dette er mitt, her er det jeg som bestemmer".

En annen kattgegori er de som driver "stort og profesjonelt". Her kan det i anda større grad være nødvendig å "slå ned all opposjon og vise hvem som er sjef og bestemmer", slik at ikke "opprøret" forplanter seg til andre leietakere. Da har man store budsjetter og mange advokater å jobbe med, og leletaker vil på sikt, så godt som alltid være "den tapende part som må flytte ut." (Noen ganger med en erstatning etter et rettsforlik.)

Endret av arne22
Lenke til kommentar
11 hours ago, PosteMonopolet said:

Ta det opp med huseier. Er huseier seriøs og forståelsesfull så bør det ikke være noe som helst komplisert.

Det er der den gode muligheten ligger.

Få huseier med på å lytte på de gode argumentene, der begge parter bidrar konstruktivt til felels beste, uten at det oppstår noen konflikter ut over det som er nødvendig. Når huseier sier at jo dette var fornuftig, dette kan jeg godt være med på, da har man oppnådd nye. Sett fra huseiers side så kan leietaker da ha blitt til: Ja, dette var virkelig en grei leietaker, som jeg har setter stor pris på", i stedet for "denne leietakeren truer min eierposisjon, denne leietakeren må jeg for enhver pris bli kvitt."

Det er nok neppe noen lovparagraf som sier at leietaker skal tilby seg å spleise på en varmepumpe, det forholder seg vel snarere tvert i mot, at dette er huseiers ansvar, men i det lange løp, så kan det jo kanskje være en god ide allikevell.  

Innenfor et par rettsområder som for eksempel husleierett og arbeidsrett så vil det nok i praksis være slik at "rett psykologi" er mye viktigeren enn lovparagrafer. 

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...