Hvordan komme fri fra Putins gassgrep

[Trestein]

Ketill Jacobsen skrev (30 minutter siden):

Hvis du samler det Simen1 svarer og det jeg har svart så burde det være tilstrekkelig. Atomkraftverk kan kjøre på dellast, men av forskjellige grunner så skjer det nesten aldri (bare litt i Frankrike og litt i Tyskland og Canada når det er negative strømpriser). Så igjen verk som må kjøre for fullt hele tiden kan ikke yte balanse.

 

Det man kan gjøre er å kjøre atomkraftverk mot elektrolyse. Ved å kutte ut elektrolyse når strømbehov øker vil kunne gi variabel kraft. Motsatt når strømpris blir negativ lager man hydrogen. Da slipper man at kjernekraftverk går på tomgang med full bemanning eller må betale for å bli kvitt strømmen.

Dessuten bør et kjernekraftverk kunne lage varme. Meg bekjent lager disse steam. I stedet for å kjøre det på en turbin kan steam kjøles av vann og varmen brukes som fjernvarme. Skulle ikke tro at det skulle bety noe for reaktoren?

[Simen1]

Elektrolyse er heller ikke regulerbart av økonomiske grunner. De ønsker i likhet med atomkraftverk å gå nærmest mulig 100%. Det løser altså ingenting å koble to de facto uregulerbare ting med hverandre.

[RJohannesen]

Noxhaven skrev (5 timer siden):

Du skrev "Atomkraft! Balansekraft. Den mest originale kombinasjon av to ord på lange tider! Noe som gar (gir?) 100%, 100% av tiden kan naturligvis ikke balansere noe!"

De fleste land med atomkraft bruker gasskraft eller vannkraft til å balansere med fordi det er dumt å balansere med atomkraft. Atomkraftverket er ca like dyrt å drifte om det går på 100% eller på 10%, så man trenger 10 ganger høyere pris for å gå i null om man bare kjører 10%. 

Den nye reaktoren på Hinkley point C har fått store subsidier og er lovet 1 kr pr kWh, likevel er det tydeligvis for lite så leverandør har sagt opp kontrakten på resterende som de skulle bygge. 

Frankrike har lite gasskraft og vannkraft, og ikke nok forbindelser til nabolandene så de må regulere ned atomkraften sin på netter og i helger, dermed "taper" de ca 25% av all atomkraften sin. De burde satse på batterier og bedre nett til naboland så kan de øke strømproduksjonen mange GW på kort tid bare ved å ikke stenge ned så mange atomkraftverk.

[RJohannesen]

Trestein skrev (22 minutter siden):

Dessuten bør et kjernekraftverk kunne lage varme. Meg bekjent lager disse steam. I stedet for å kjøre det på en turbin kan steam kjøles av vann og varmen brukes som fjernvarme. Skulle ikke tro at det skulle bety noe for reaktoren?

Termiske kraftverk kan fint lage strøm og bruke kjølevannet til fjernvarme, dampen skal kjøles til ca 100 grader, noe som passer bra til fjernvarme. Men med atomkraftverk blir det litt mer komplisert siden man får radioaktivt kjølevann, noe de fleste ikke vil ha inn i huset sitt..  

[Simen1]

RJohannesen skrev (4 minutter siden):

Termiske kraftverk kan fint lage strøm og bruke kjølevannet til fjernvarme, dampen skal kjøles til ca 100 grader, noe som passer bra til fjernvarme. Men med atomkraftverk blir det litt mer komplisert siden man får radioaktivt kjølevann, noe de fleste ikke vil ha inn i huset sitt..  

Løsningen på det heter varmeveksler. Den oppfinnelsen må være flere hundre år gammel nå. Atomkraftverk har flere varmevekslere som sørger for at tungtvannet i reaktoren ikke kommer på avveie.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (12 timer siden):

Løsningen på det heter varmeveksler. Den oppfinnelsen må være flere hundre år gammel nå. Atomkraftverk har flere varmevekslere som sørger for at tungtvannet i reaktoren ikke kommer på avveie.

Det er mange grunner til atomkraftverk ikke leverer fjernvarme. Viktigste er at et verk stenges ned noen uker hvert halvannet år. Man må derfor ha backup. Dernest er fjernvarmesystemet et nødvendig aktivt kjølesystem for reaktoren (riktigere for kondensatoren). Desom fjernvarmesystemet kollapser (utenfor reaktoren) så må en ha en backup som en elv eller en sjø. Summa summarum så finner så godt som ingen at det lønnsomt å kombinere atomkraft med fjernvarme (gen 4 vil kunne være annerledes)

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (5 timer siden):

Det er mange grunner til atomkraftverk ikke leverer fjernvarme. Viktigste er at et verk stenges ned noen uker hvert halvannet år. Man må derfor ha backup. Dernest er fjernvarmesystemet et nødvendig aktivt kjølesystem for reaktoren (riktigere for kondensatoren). Desom fjernvarmesystemet kollapser (utenfor reaktoren) så må en ha en backup som en elv eller en sjø. Summa summarum så finner så godt som ingen at det lønnsomt å kombinere atomkraft med fjernvarme (gen 4 vil kunne være annerledes)

Hvorfor akkurat hvert halvannet år? Legges det ikke konsekvent til lavsesong for strømforbruk? Varmekolber er ikke dyre som backup varmekilde til fjernvarmesystemer. Fjernvarme har ofte flere andre energikilder å ta av: Bio, søppel, olje, kull, strøm osv. Men ofte er det enten dyrt eller begrensede energiressurser. Derfor er det lurt å spe på med varme fra kjernekraft for å redusere bruken av de andre kildene.

Ja, kjernekraft må ha kjøling. Det betyr bare at man ikke kan fjerne alle kjøletårn fullstendig. Man må ha en viss kjølekapasitet + termisk masse (buffer) i fjernvarmeanlegget. I hvert fall nok buffer til at reaktorene kan kjøres kontrollert ned. Dammer utendørs kan også brukes som buffer. Jeg er ganske trygg på at de som designer kjernekraftverk vet hvordan reserveløsninger og redundans skal dimensjoneres.

Endret 13. april 2022 av Simen1

[RJohannesen]

Simen1 skrev (23 timer siden):

Løsningen på det heter varmeveksler. Den oppfinnelsen må være flere hundre år gammel nå. Atomkraftverk har flere varmevekslere som sørger for at tungtvannet i reaktoren ikke kommer på avveie.

Likevel slipper de ut radioaktivt kjølevann. Spesielt tritium. Jeg vet ikke om det er pga mangel på varmevekslere eller om det er at varmeveksler og vannet i sekundærkretsen blir radioaktivt av å bli bestrålt av primærkretsen. Hvis dette kan løses så er jeg enig i at man bør utnytte spillvarme der man kan.

Fjernvarmeanlegget i Kristiansand baserer seg på spillvarme fra smelteverk og søppelforbrenning som hovedkilder, og så er der fliskjele og oljefyr som kan brukes som backup eller spisslast ved behov. Og både smelteverk og søppelforbrenningsanlegg har mulighet til å dumpe varme til vann eller luft om det ikke er behov nok i fjernvarmeanlegget.

 

[Simen1]

Russland stenger gasskranene til Polen og Bulgaria.

Polen: Tidligere har ca 40% av gassen som brukes i Polen stammet fra Russland, eller ca 5,6 bcm av landets totale forbruk på 10-14 bcm. På russisk side utgjør disse 5,6 bcm bare 3,3% av Russlands eksport på 168 bcm til EU. Bcm-tallene er på årsbasis. Polen bruker mindre gass om sommeren enn om vinteren. 1 bcm gass har et energiinnhold på ca 10 TWh. NB. 1 bcm gass kan ikke oversettes til at de trenger 10 TWh mer strøm. Det kommer helt an på virkningsgrader på gass vs strøm til de tingene de velger å konvertere over fra gass til strøm.

Bulgaria: Tidligere har 77% av gassen som brukes i Bulgaria stammet fra Russland, eller ca 3 av landets totale forbruk på ca 4 bcm. På russisk side utgjør disse 3 bcm bare 1,8% av Russlands eksport på 168 bcm til EU. Bcm-tallene er på årsbasis. Polen bruker mindre gass om sommeren enn om vinteren.

EU bruker normalt totalt ca 4-500 bcm gass, derav ca 40%, 168 bcm fra Russland. Stengningen utgjør bare 8,6 bcm eller ca 5% av årsgjennomsnitt og trolig en del mindre nå om sommeren. De stengte kranene er dermed mest av symbolsk effekt. Russland prøver seg altså fram etter taktikken "er det mykt - stikk hardere". Så små volumer av gass er enkelt å erstatte fra andre kilder.