Hvordan komme fri fra Putins gassgrep

[trikola]

2 hours ago, Norolf said:

Hvordan komme fri fra Putins gassgrep

 

Svar: Drastisk forøkelse av norsk gass-produksjon. Gjerne også i Arktis om nødvendig. 

Håper de jobber døgnet rund på Melkøya for å få LNG-anlegget der i drift igjen.

Noen som kjenner status? (kjapt søk ga ikke noe nytt)

[Ketill Jacobsen]

Noxhaven skrev (5 timer siden):

Ah, ja det er jo en vesentlig forskjell.

Tallene er 45% av importert gas og 40% av forbruket. Vel det er i EU.. Jeg vet ikke helt hvordan tallet ser ut når man inkluderer europeiske nasjoner som ikke er med i EU.

Det virker alt som det er på plass eller iallefall krefter på plass for å prøve å få igang et 10-steg program for å bli uavhengig av russisk energi.

In 2021, the European Union imported 155 billion cubic metres of natural gas from Russia, accounting for around 45% of EU gas imports and close to 40% of its total gas consumption.

 

 

1. Do not sign any new gas supply contracts with Russia. [Impact: Enables greater diversification of supply this year and beyond]
2. Replace Russian supplies with gas from alternative sources [Impact: Increases non-Russian gas supply by around 30 billion cubic metres within a year]
3. Introduce minimum gas storage obligations [Impact: Enhances resilience of the gas system by next winter]
4. Accelerate the deployment of new wind and solar projects [Impact: Reduces gas use by 6 billion cubic metres within a year]
5. Maximise power generation from bioenergy and nuclear [Impact: Reduces gas use by 13 billion cubic metres within a year]
6. Enact short-term tax measures on windfall profits to shelter vulnerable electricity consumers from high prices [Impact: Cuts energy bills even when gas prices remain high]
7. Speed up the replacement of gas boilers with heat pumps [Impact: Reduces gas use by an additional 2 billion cubic metres within a year]
8. Accelerate energy efficiency improvements in buildings and industry [Impact: Reduces gas use by close to 2 billion cubic metres within a year]
9. Encourage a temporary thermostat reduction of 1 °C by consumers [Impact: Reduces gas use by some 10 billion cubic metres within a year]
10. Step up efforts to diversify and decarbonise sources of power system flexibility [Impact: Loosens the strong links between gas supply and Europe’s electricity security]

https://www.iea.org/news/how-europe-can-cut-natural-gas-imports-from-russia-significantly-within-a-year

Jeg så nærmere på tallene og kom frem til at Russland står for 38% EU's forbruk (tall fra IEA i 2020). Om en også tar med UK er nok tallet nærmere 30%.

Både UK og Tyskland orienterer seg mot varmepumper i husholdningene (og andre bygninger) for oppvarming og varmt vann. Om denne utviklingen intensiveres kan en få svært stor reduksjon i gassbruken. Med utfasing av atomkraft og kullkraft vil behovet for gasskraftverk heller øke enn synke innen EU. Disse gasskraftverk skal etter hvert fyres med hydrogen i stedet for naturgass.

[Simen1]

Energimiksen i Europa har store innslag av sol og vind for tida. Jeg tenker det er mer å gå på der sånn at man etter hvert vil få overskudd oftere, som i stedet for å være et problem som nå, bør mates inn i fjernvarmenett. Fjernvarme har enormt billig energilagring og kan hentes ut f.eks på natta eller uka etter når det er vindstille, for en billig penge. Fjernvarme bør være varmesystemet for en viss andel av bygg for å kunne ta unna nok av strømtoppene.

Det vil si at gass fortsatt forblir balansekraft, men da med lavere volum (gassmengde).

[Noxhaven]

Simen1 skrev (På 8.4.2022 den 17.57):

Energimiksen i Europa har store innslag av sol og vind for tida. Jeg tenker det er mer å gå på der sånn at man etter hvert vil få overskudd oftere, som i stedet for å være et problem som nå, bør mates inn i fjernvarmenett. Fjernvarme har enormt billig energilagring og kan hentes ut f.eks på natta eller uka etter når det er vindstille, for en billig penge. Fjernvarme bør være varmesystemet for en viss andel av bygg for å kunne ta unna nok av strømtoppene.

Det vil si at gass fortsatt forblir balansekraft, men da med lavere volum (gassmengde).

1. Sol, vind, vann.
2. Kjernekraft.
3. Gass.
4. Kull.

Ut ifra drivhusgass utslipp og forurensning/fare så bør kull avvikles så raskt som mulig. Kjernekraft burde være balansekraften som støtter opp sol, vind og vann frem til sol, vind og vann har en tilnærmet fullstendig forsyningsgrad. Til absolutt nød kan det tas i bruk gass om det forhindrer bruk av kull.
Det at Tyskland avvikler kjernekraft og har startet opp mer kullkraft for å kompensere og samtidig gjør seg helt avhengig av import av gass fra blant annet Russland er for meg regelrett galskap.

[Ketill Jacobsen]

Noxhaven skrev (1 time siden):

1. Sol, vind, vann.
2. Kjernekraft.
3. Gass.
4. Kull.

Ut ifra drivhusgass utslipp og forurensning/fare så bør kull avvikles så raskt som mulig. Kjernekraft burde være balansekraften som støtter opp sol, vind og vann frem til sol, vind og vann har en tilnærmet fullstendig forsyningsgrad. Til absolutt nød kan det tas i bruk gass om det forhindrer bruk av kull.
Det at Tyskland avvikler kjernekraft og har startet opp mer kullkraft for å kompensere og samtidig gjør seg helt avhengig av import av gass fra blant annet Russland er for meg regelrett galskap.

Atomkraft! Balansekraft. Den mest originale kombinasjon av to ord på lange tider! Noe som gar 100% 100% av tiden kan naturligvis ikke balansere noe!

Endret 12. april 2022 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Noxhaven skrev (2 timer siden):

Ut ifra drivhusgass utslipp og forurensning/fare så bør kull avvikles så raskt som mulig. Kjernekraft burde være balansekraften som støtter opp sol, vind og vann frem til sol, vind og vann har en tilnærmet fullstendig forsyningsgrad. Til absolutt nød kan det tas i bruk gass om det forhindrer bruk av kull.
Det at Tyskland avvikler kjernekraft og har startet opp mer kullkraft for å kompensere og samtidig gjør seg helt avhengig av import av gass fra blant annet Russland er for meg regelrett galskap.

Kjernekraft kan ikke justeres opp og ned fra time til time for å kompensere mot variasjoner i sol og vind-kraft. Det er ikke teknisk mulig, så der må du nok tenke nytt.

Europa har for tida for lite gass fordi det ikke er nok vind, sol og vann-kraft. Men øker man produksjonen av disse så vil Europa klare seg med mindre gass. Europa importerer ca 40% av gassen fra Russland nå og den andelen må bort. Europa kan altså bruke 60% av nåværende gassmengde som balansekraft. Gasskraft kan i motsetning til kjernekraft brukes som balansekraft.

Når vi har blitt uavhengig av russisk kull, olje og gass, i den rekkefølgen, så kan vi begynne å tenke på å redusere kjernekraft og gasskraft fra ikke-Russiske kilder, i den rekkefølgen. Da trenger vi en form for billig energilagring, altså ikke batteri-basert. Fjernvarmenett kan være den billige energibufferen, men da må også infrastrukturen og bygg forberedes for varme på den måten.

[Svein M]

Havvind mellom Norge og kontinentet med kabel både til Norge og kontinentet høres fornuftig ut.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (26 minutter siden):

Kjernekraft kan ikke justeres opp og ned fra time til time for å kompensere mot variasjoner i sol og vind-kraft. Det er ikke teknisk mulig, så der må du nok tenke nytt.

Europa har for tida for lite gass fordi det ikke er nok vind, sol og vann-kraft. Men øker man produksjonen av disse så vil Europa klare seg med mindre gass. Europa importerer ca 40% av gassen fra Russland nå og den andelen må bort. Europa kan altså bruke 60% av nåværende gassmengde som balansekraft. Gasskraft kan i motsetning til kjernekraft brukes som balansekraft.

Når vi har blitt uavhengig av russisk kull, olje og gass, i den rekkefølgen, så kan vi begynne å tenke på å redusere kjernekraft og gasskraft fra ikke-Russiske kilder, i den rekkefølgen. Da trenger vi en form for billig energilagring, altså ikke batteri-basert. Fjernvarmenett kan være den billige energibufferen, men da må også infrastrukturen og bygg forberedes for varme på den måten.

I Tyskland og UK går man nå for varmepumper og hydrogen til lagring. Men mye bra med fjernvarme som dekker mer enn 60% av Danmarks husholdninger!

[Noxhaven]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Atomkraft! Balansekraft. Den mest originale kombinasjon av to ord på lange tider! Noe som gar 100% 100% av tiden kan naturligvis ikke balansere noe!

Hmm jeg trodde kjernekraft kunne endre på effekten ganske så raskt? Hvorfor mener du at kjernekraft kun kan produsere maks kapasitet hele tiden? Hvor har du dette fra?

F.eks. tyske Isar 2 kan justeres fra 400 til 1400 megawatt med en hastighet på 40 megawatt i minuttet. Sånne kjernekraftverk kan kompensere for lav effekt i nettet da det blåser lite og da det er overskyet. Men det blir uansett litt frem i tid da Europa faktisk kan drive på et tilnærmet rent kraftnett. Ikke som i dag da vi er totalt avhengig av alternativer som møkkete gass og kjernekraft.

ed. dette var like mye til @Simen1 og hans svar.

Endret 12. april 2022 av Noxhaven

[Simen1]

Noxhaven skrev (34 minutter siden):

F.eks. tyske Isar 2 kan justeres fra 400 til 1400 megawatt med en hastighet på 40 megawatt i minuttet.

Jeg prøvde å faktasjekke litt rundt det og fant en tysk tabell over hvor mye de kan justeres og hvor raskt. Pn = nominell effekt.

Det viser seg at hvis man skal regulere effekten raskt, så kan det bare gjøres i et lite effektområde. Litt mer teknisk så vil reaktorkjernen forgiftes av xenon dersom endringene er for store over for kort tidsrom. Slike variasjoner kan også bare gjøres et begrenset antall om dagen siden reaktoren slites raskere ved termisk sykling. Videre så er kjernekraftverk både dyre å bygge og dyre å drifte. Men driftstkostnaden synker ikke når man henter ut mindre effekt. Dermed blir driftskostnaden per avlevert kWh høyere hvis man skrur ned effektne. Det er nok også grunnen til at tabellen tar utgangspunkt i at reaktoren går på 100% når effekten skal reguleres ned midlertidig.

Kilde: The Head of Technology at E.ON Kernkraft, Michael FUCHS, then presented the load follow from operator point of view with in particular, the issue of intermittency of wind and solar power versus stability of nuclear power.

Endret 12. april 2022 av Simen1

[Noxhaven]

Simen1 skrev (2 minutter siden):

Jeg prøvde å faktasjekke litt rundt det og fant en tysk tabell over hvor mye de kan justeres og hvor raskt. Pn = nominell effekt.

Det viser seg at hvis man skal regulere effekten raskt, så kan det bare gjøres i et lite effektområde. Litt mer teknisk så vil reaktorkjernen forgiftes av xenon dersom endringene er for store over for kort tidsrom. Slike variasjoner kan også bare gjøres et begrenset antall om dagen siden reaktoren slites raskere ved termisk sykling. Videre så er kjernekraftverk både dyre å bygge og dyre å drifte. Men driftstkostnaden synker ikke når man henter ut mindre effekt. Dermed blir driftskostnaden per avlevert kWh høyere hvis man skrur ned effektne. Det er nok også grunnen til at tabellen tar utgangspunkt i at reaktoren går på 100% når effekten skal reguleres ned midlertidig.

Vi har jo ganske grei peiling på hvordan vinden vil være i morgen og hvor mange soltimer det vil være, og ikke minst når vind og sol vil være mest lønnsom (med et visst avvik såklart).
Så jeg vet ikke helt om jeg er med på et premiss der det ligger et krav om å måtte hurtig justere effekten på X antall minutter fra 100% til 20% osv.. Men uansett da så har man handlingsrom. Det er ikke som dere to påsto at kjernekraft kun virker på 100% effekt, 100% av tiden.
 

En grei oversikt:
https://www.energy.gov/ne/articles/3-ways-nuclear-more-flexible-you-might-think

Mer i detalj:
https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/P1756_web.pdf

[Ketill Jacobsen]

Noxhaven skrev (15 minutter siden):

Vi har jo ganske grei peiling på hvordan vinden vil være i morgen og hvor mange soltimer det vil være, og ikke minst når vind og sol vil være mest lønnsom (med et visst avvik såklart).
Så jeg vet ikke helt om jeg er med på et premiss der det ligger et krav om å måtte hurtig justere effekten på X antall minutter fra 100% til 20% osv.. Men uansett da så har man handlingsrom. Det er ikke som dere to påsto at kjernekraft kun virker på 100% effekt, 100% av tiden.
 

En grei oversikt:
https://www.energy.gov/ne/articles/3-ways-nuclear-more-flexible-you-might-think

Mer i detalj:
https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/P1756_web.pdf

Jeg har ikke påstått at atomkraftverkene ikke kan reguleres ned, men praksis er rundt i verden å kjøre dem mest mulig 100% unntatt i Frankrike for å unngå overproduksjon. Økonomiske grunner som Simen1 angir er nok viktigst, men også driftsproblematikk er viktig. I et land kan last variere med en faktor på 3 fra min til maks og da sliter en i Frankrike med en atomandel på 70%. 

[Noxhaven]

Ketill Jacobsen skrev (44 minutter siden):

Jeg har ikke påstått at atomkraftverkene ikke kan reguleres ned, men praksis er rundt i verden å kjøre dem mest mulig 100% unntatt i Frankrike for å unngå overproduksjon. Økonomiske grunner som Simen1 angir er nok viktigst, men også driftsproblematikk er viktig. I et land kan last variere med en faktor på 3 fra min til maks og da sliter en i Frankrike med en atomandel på 70%. 

Du skrev "Atomkraft! Balansekraft. Den mest originale kombinasjon av to ord på lange tider! Noe som gar (gir?) 100%, 100% av tiden kan naturligvis ikke balansere noe!"
Klart land som trenger kjøre effekten på 100% for å dekke behovet sitt kjører kraftverkene på 100%. Men var det virkelig det du mente når du skrev som svar at kjernekraft ikke kan regulere produksjonen sin, så det aldri vil fungere som balanse kraft?

Jeg tror forresten ikke Simen er like enig i kostnadsargumentet som han tok opp, som du er. Argumentet er reelt når det kommer til store endringer på veldig kort tid. Jeg er også enig med han i den konteksten han fremmet det.
 
Det er helt klart en utfordring om en veldig stor andel av kjernekraft produksjonen i landet/nettet er avhengig av et eneste kraftverk (eller et ekstremt mindretall) Men her er det snakk om å ta opp manglende produksjon når vind og sol ikke presterer, noe vi ikke er blinde for, men kan starte å regulere dager i forvei for å følge mengden energi som det er antatt at sol/vind vil generere de neste dagene. Og opprinnelig så var dette snakk om Tyskland der de har 17 kjernekraftverk. Der trolig de fleste burde produsere bortimot maks hele tiden for å redusere gass/kull produksjon (noe som alltid er en stor gevist for miljø, klima og mennesketap) unntatt de dagene det er bra med vind og mye sol, da de må redusere produksjonen sin noe og muligens kompensere med f.eks. gass om de bommer noe med værvarselet. 

Endret 12. april 2022 av Noxhaven

[Ketill Jacobsen]

Noxhaven skrev (1 time siden):

Du skrev "Atomkraft! Balansekraft. Den mest originale kombinasjon av to ord på lange tider! Noe som gar (gir?) 100%, 100% av tiden kan naturligvis ikke balansere noe!"
Klart land som trenger kjøre effekten på 100% for å dekke behovet sitt kjører kraftverkene på 100%. Men var det virkelig det du mente når du skrev som svar at kjernekraft ikke kan regulere produksjonen sin, så det aldri vil fungere som balanse kraft?

Jeg tror forresten ikke Simen er like enig i kostnadsargumentet som han tok opp, som du er. Argumentet er reelt når det kommer til store endringer på veldig kort tid. Jeg er også enig med han i den konteksten han fremmet det.
 
Det er helt klart en utfordring om en veldig stor andel av kjernekraft produksjonen i landet/nettet er avhengig av et eneste kraftverk (eller et ekstremt mindretall) Men her er det snakk om å ta opp manglende produksjon når vind og sol ikke presterer, noe vi ikke er blinde for, men kan starte å regulere dager i forvei for å følge mengden energi som det er antatt at sol/vind vil generere de neste dagene. Og opprinnelig så var dette snakk om Tyskland der de har 17 kjernekraftverk. Der trolig de fleste burde produsere bortimot maks hele tiden for å redusere gass/kull produksjon (noe som alltid er en stor gevist for miljø, klima og mennesketap) unntatt de dagene det er bra med vind og mye sol, da de må redusere produksjonen sin noe og muligens kompensere med f.eks. gass om de bommer noe med værvarselet. 

Du kan si og mene hva du vil, men jeg tror ikke du vil finne et eksempel i verden der atomkraft er blitt kjørt som balansekraft (like lite som sol og vind kjøres som balansekraft).

 

[Noxhaven]

Ketill Jacobsen skrev (9 minutter siden):

Du kan si og mene hva du vil, men jeg tror ikke du vil finne et eksempel i verden der atomkraft er blitt kjørt som balansekraft (like lite som sol og vind kjøres som balansekraft).

 

Fordi sol og vind er avhengig av.. sol og vind. Resurser som ikke er konstante og som dermed ikke kan reguleres.
Hvorfor sammenligner du disse med kjernekraft?

[Noxhaven]

Noxhaven skrev (3 timer siden):

Hvorfor mener du at kjernekraft kun kan produsere maks kapasitet hele tiden? Hvor har du dette fra?

Ketill Jacobsen - jeg må nesten repetere meg selv fra et tidligere innlegg siden du fortsatt er i samme spor men fortsatt ikke har svart på spørsmålet som er veldig relevant.

Hvorfor nekter du svare?

[Simen1]

Noxhaven skrev (12 minutter siden):

Fordi sol og vind er avhengig av.. sol og vind. Resurser som ikke er konstante og som dermed ikke kan reguleres.
Hvorfor sammenligner du disse med kjernekraft?

Konstante ressurser er ikke nødvendigvis regulerbare, som f.eks kjernekraft og ikke oppdemmet elvekraft. Elvekraft kan reguleres ned ved å slippe vann forbi turbinen. Det samme kan man gjøre med varme i et kjernekraftverk for å ikke produsere mer strøm enn det forbruket tilsier. Men begge deler tar tid å regulere og betyr ikke at man får lavere driftskostnader. Når driftskostnadene er konstante så ønsker man å kjøre disse opp mot 100% hele tiden, i stedet for å produsere f.eks 1/2 effekt til dobbelt så høy kostpris per kWh.

Så ja, kjernekraftverk kan i teorien kjøres ned i effekt til tider, men i praksis forsøker man å unngå det, eller i hvert fall begrense det i både mengde nedkjøring og varighet.

Men hør nå på det jeg sier. Hvis man kan overprodusere vann-, vind- og sol-kraft så kan man også lagre denne energien. Overproduksjonen kan magasineres og brukes senere. Prisen på lagringen varierer med metode. Grid scale batterier koster i størrelseorden 100 ganger mer enn lagring av varmt vann. Dermed får man 1/100 av kapasiteten til samme pris som et vannlager med en viss kapasitet. Derfor brukes batterier i liten grad til å lagre strøm over flere dager, uker og måneder. Varmt vann kan derimot lagres på den måten rimelig billig i ganske store kvanta og dermed over lengre tid enn batterier.

[Noxhaven]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Konstante ressurser er ikke nødvendigvis regulerbare, som f.eks kjernekraft og ikke oppdemmet elvekraft. Elvekraft kan reguleres ned ved å slippe vann forbi turbinen. Det samme kan man gjøre med varme i et kjernekraftverk for å ikke produsere mer strøm enn det forbruket tilsier. Men begge deler tar tid å regulere og betyr ikke at man får lavere driftskostnader. Når driftskostnadene er konstante så ønsker man å kjøre disse opp mot 100% hele tiden, i stedet for å produsere f.eks 1/2 effekt til dobbelt så høy kostpris per kWh.

Så ja, kjernekraftverk kan i teorien kjøres ned i effekt til tider, men i praksis forsøker man å unngå det, eller i hvert fall begrense det i både mengde nedkjøring og varighet.

Driftskostnaden forblir bortimot den samme, ja. Men den er likevel mer miljøvennlig og er ikke ekstremt dyr ettersom hva jeg har forstått. Men det kan så klart være at jeg tar feil. Det å bygge kraftverkene er dyrt så klart og om de vil stå uten å produsere stort så er det en dyr investering i forhold til inntjent energi delt på tid.
 

Sitat

Men hør nå på det jeg sier. Hvis man kan overprodusere vann-, vind- og sol-kraft så kan man også lagre denne energien. Overproduksjonen kan magasineres og brukes senere. Prisen på lagringen varierer med metode. Grid scale batterier koster i størrelseorden 100 ganger mer enn lagring av varmt vann. Dermed får man 1/100 av kapasiteten til samme pris som et vannlager med en viss kapasitet. Derfor brukes batterier i liten grad til å lagre strøm over flere dager, uker og måneder. Varmt vann kan derimot lagres på den måten rimelig billig i ganske store kvanta og dermed over lengre tid enn batterier.

Joda, man kan lagre overproduksjon ved å bevare varme via f.eks. vann. Dette er dog ikke noe som kun kan gjøres med vann, vind og sol produsert energi?
Det er soleklart en god måte å bevare energi produsert via miljøvennlige metoder men ekskluderer ikke f.eks. kjernekraft. Jeg er helt enig i at metoder for å bevare energi er helt nødvendig. Varmt vann har dog også sine begrensninger og kost via produksjon (isolerte tanker) men det er en god løsning for å bevare overproduksjon når man ikke har kapasitet/behovet via det tradisjonelle nettet.

[Simen1]

Noxhaven skrev (53 minutter siden):

Driftskostnaden forblir bortimot den samme, ja. Men den er likevel mer miljøvennlig og er ikke ekstremt dyr ettersom hva jeg har forstått. Men det kan så klart være at jeg tar feil. Det å bygge kraftverkene er dyrt så klart og om de vil stå uten å produsere stort så er det en dyr investering i forhold til inntjent energi delt på tid.

Ja, du kan egentlig regne det om til kostpris per kWh. Denne beregningen forutsetter nært 100% produksjon over f.eks 60 års driftstid. Dersom produksjonen halveres, så dobles kWh-prisen. Ganske enkelt.

Noxhaven skrev (55 minutter siden):

Joda, man kan lagre overproduksjon ved å bevare varme via f.eks. vann. Dette er dog ikke noe som kun kan gjøres med vann, vind og sol produsert energi?

Det stemmer. Det kan f.eks også gjøres med kjernekraft. Når forbruket er lavere enn produksjonen, så kan man sende overskuddet fra kjernekraftverket inn i fjernvarmenettet.

Noxhaven skrev (57 minutter siden):

Jeg er helt enig i at metoder for å bevare energi er helt nødvendig. Varmt vann har dog også sine begrensninger og kost via produksjon (isolerte tanker) men det er en god løsning for å bevare overproduksjon når man ikke har kapasitet/behovet via det tradisjonelle nettet.

Angående isolerte tanker så minker faktisk behovet for isolasjon jo større tanken blir. Det skyldes at energikapasiteten følger volumet (r^3), mens varmetapet følger overflatearealet (r^2). Byggekostnad følger også i stor grad overflatearealet og ikke volumet, sånn at større = billigere per energimengde.

Energiproduksjonen bør ha som pri 1 å unngå underskudd nesten for enhver pris. Dvs. styre mot et lite overskudd over tid. En annen fin ting med varmt vann er at det er svært lett å kvitte seg med overskuddet. Enten ved å bare helle det i sjøen og fylle på med nytt kaldt vann eller med kjøletårn der man ikke har sjø og store vannressurser lett tilgjengelig.

[Ketill Jacobsen]

Noxhaven skrev (4 timer siden):

Ketill Jacobsen - jeg må nesten repetere meg selv fra et tidligere innlegg siden du fortsatt er i samme spor men fortsatt ikke har svart på spørsmålet som er veldig relevant.

Hvorfor nekter du svare?

Hvis du samler det Simen1 svarer og det jeg har svart så burde det være tilstrekkelig. Atomkraftverk kan kjøre på dellast, men av forskjellige grunner så skjer det nesten aldri (bare litt i Frankrike og litt i Tyskland og Canada når det er negative strømpriser). Så igjen verk som må kjøre for fullt hele tiden kan ikke yte balanse.

Til Simen1: bare ca 1% av varmen fra verdens reaktorer går til fjernvarme(eller liknende formål). Dette i motsetning til fossilkraftverk som ofte også produserer fjernvarme.