Trenger vi NAV?

[lada1]

16 hours ago, tommyb said:

Høres ut som en forlengelse av Hagens vitnesbyrd om at ungdom går på NAV fordi de er late. Så da ordner de seg diagnose for å holde liv i den forestillingen.

Grunnen til at NAV krever bekreftelse fra helsevesenet for alt er for å utsette startdatoen på støtteordningen. Det er derfor man må ha egen bekreftelse per støtteordning, med kun tre måneders varighet på bekreftelser av typen 'Har muskelsykdom'. Og med full egenandel for hver attest - også for barn. NAV er rigget for å gjøre nåløyet for å få støtte så trangt som mulig og for at så mange som mulig blir demotivert og faller av prosessene. Dette sparer de titalls milliarder på, om ikke mer. Lurt på hvorfor det blir flere byråkrater med høyreregjering? Der er årsaken. Det skal være avskrekkende å be om sine rettigheter, så man er sikker på at ingen får det om de ikke villige til å jobbe hardt for det.

Med den bakgrunnen virker det søkt at de skulle gå til motsatt ytterpunkt, og begynne å pumpe milliarder ut til folk som ikke engang har tenkt på det.

 

Ja det er et poeng i å forsøke å være realistisk 🙂

Som nevnt tidligere så prøver trønderne et pilotprosjekt for å få unge langtidsledige ut i arbeid: 

https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529

En kan jo forvente at det kommer noe kunnskap/data ut av dette selv om enkelte påstår at de vet det meste om temaet fra før. Trønderne innser at denne runddansen med diagnoser for å få noe å leve av, ikke trenger å være så rasjonelt.

Min bekymring er at pilotprosjektet "Et enklere NAV" blir motarbeidet innen NAV. Er trønderne her litt for naive?

Endret 15. november av lada1

[Subara]

lada1 skrev (1 time siden):

Ja det er et poeng i å forsøke å være realistisk 🙂

Som nevnt tidligere så prøver trønderne et pilotprosjekt for å få unge langtidsledige ut i arbeid: 

https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529

En kan jo forvente at det kommer noe kunnskap/data ut av dette selv om enkelte påstår at de vet det meste om temaet fra før. Trønderne innser at denne runddansen med diagnoser for å få noe å leve av, ikke trenger å være så rasjonelt.

Min bekymring er at pilotprosjektet "Et enklere NAV" blir motarbeidet innen NAV. Er trønderne her litt for naive?

Poenget mitt er at man ikke bør dele ut penger uten oppfølging eller aktivitet. Og at NAV ikke må gi seg før ungdom som sliter er i jobb eller på vei mot en bedre fremtid.

På NRK viser de fram en suksesshistorie. Den bør vi få flere av, selv om det kan bety flere ansatte hos NAV og flere skattekroner.

Endret 15. november av Subara

[The Avatar]

lada1 skrev (1 time siden):

En kan jo forvente at det kommer noe kunnskap/data ut av dette selv om enkelte påstår at de vet det meste om temaet fra før. Trønderne innser at denne runddansen med diagnoser for å få noe å leve av, ikke trenger å være så rasjonelt.

Min bekymring er at pilotprosjektet "Et enklere NAV" blir motarbeidet innen NAV. Er trønderne her litt for naive?

Eg har tru på prosjektet, og eg er ikkje så veldig redd for at det blir motarbeida av NAV sjølv om enkelte naturleg nok vil være urolege for arbeidsplassane sine.

Spørsmålet mitt er kor mykje relevant data ein får ut av dette pilotprosjektet. For det fyrste så har det etter mitt syn ingenting med borgarlønn å gjere, slik som eg har forstått prosjektet så vil ein fortsatt få omtrent same utbetalingane basert på dei same vurderingane, forskjellen er berre at det no blir sendt inn ein søknad og så er det NAV som internt samordnar seg utifrå dei gitte opplysningane. Den viktigaste "nyvinninga" er slik som eg forstår det at dersom ein ser at personen får for lite utbetalt til å kunne leve av, så er det nav som på vedkommandes vegne søker om sosialhjelp for å supplere utbetalinga opp til vanleg nivå. Med den "gamle" ordninga så ser ikkje vedkommande at det er for lite pengar å leve av før ein får utbetalinga, og så må ein nok ein gong gå til NAV for å få hastebehandla ein søknad om sosialhjelp. Eit slikt behov bør det være mogleg å forutsjå og på den måten spare NAV frå å behandle nok ein søknad.

Denne gruppa av unge voksne som ikkje er i jobb eller under utdanning er nok såpass lik både med tanke på behov for oppfølging og levekostnadar at det nok ikkje er så vanskeleg å behandle alle likt.
Det er nok relativt få i denne gruppa som er arbeidsuføre på grunn av fysiske plager, og det å sleppe å skaffe legeerklæring på at ein slit psykisk kan nok gjere det enklare å prøve seg ut i arbeidslivet.

 

Eg har likevel ei lita bekymring for at eit slikt prøveprosjekt har litt avgrensa med verdi når ein ikkje også endrar systemet rundt. Særleg så meiner eg at både som arbeidsufør og arbeidsledig så burde det være enklare å kombinere tilgjengeleg arbeidskapasitet med studier. Eg kan forstå at ein kan stille spørsmål om ein arbeidsufør er ufør om ein studerer på fulltid, eller tilsvarande om ein arbeidsledig er fulltids jobbsøkande når ein studerer på fulltid, men det burde være rom for å fullføre i alle fall ein eksamen per semester. Slik som det er nok så er det offentlege tilbodet til studentar at ein kan gå til lånekassa for å få lån som blir delvis omgjort til stipend. Det tilbodet er ikkje like lett tilgjengeleg for ein som har falt utanfor arbeidslivet og kanskje ikkje er kredittverdig nok til å få studielån, og ikkje minst at ein er uvillig til å ta opp eit studielån når ein ikkje er sikker på å kome seg ut i jobb der ein får betalt tilbake lånet.

[lada1]

6 minutes ago, The Avatar said:

Eg har tru på prosjektet, og eg er ikkje så veldig redd for at det blir motarbeida av NAV sjølv om enkelte naturleg nok vil være urolege for arbeidsplassane sine.

Spørsmålet mitt er kor mykje relevant data ein får ut av dette pilotprosjektet. For det fyrste så har det etter mitt syn ingenting med borgarlønn å gjere, slik som eg har forstått prosjektet så vil ein fortsatt få omtrent same utbetalingane basert på dei same vurderingane, forskjellen er berre at det no blir sendt inn ein søknad og så er det NAV som internt samordnar seg utifrå dei gitte opplysningane. Den viktigaste "nyvinninga" er slik som eg forstår det at dersom ein ser at personen får for lite utbetalt til å kunne leve av, så er det nav som på vedkommandes vegne søker om sosialhjelp for å supplere utbetalinga opp til vanleg nivå. Med den "gamle" ordninga så ser ikkje vedkommande at det er for lite pengar å leve av før ein får utbetalinga, og så må ein nok ein gong gå til NAV for å få hastebehandla ein søknad om sosialhjelp. Eit slikt behov bør det være mogleg å forutsjå og på den måten spare NAV frå å behandle nok ein søknad.

Denne gruppa av unge voksne som ikkje er i jobb eller under utdanning er nok såpass lik både med tanke på behov for oppfølging og levekostnadar at det nok ikkje er så vanskeleg å behandle alle likt.
Det er nok relativt få i denne gruppa som er arbeidsuføre på grunn av fysiske plager, og det å sleppe å skaffe legeerklæring på at ein slit psykisk kan nok gjere det enklare å prøve seg ut i arbeidslivet.

 

Eg har likevel ei lita bekymring for at eit slikt prøveprosjekt har litt avgrensa med verdi når ein ikkje også endrar systemet rundt. Særleg så meiner eg at både som arbeidsufør og arbeidsledig så burde det være enklare å kombinere tilgjengeleg arbeidskapasitet med studier. Eg kan forstå at ein kan stille spørsmål om ein arbeidsufør er ufør om ein studerer på fulltid, eller tilsvarande om ein arbeidsledig er fulltids jobbsøkande når ein studerer på fulltid, men det burde være rom for å fullføre i alle fall ein eksamen per semester. Slik som det er nok så er det offentlege tilbodet til studentar at ein kan gå til lånekassa for å få lån som blir delvis omgjort til stipend. Det tilbodet er ikkje like lett tilgjengeleg for ein som har falt utanfor arbeidslivet og kanskje ikkje er kredittverdig nok til å få studielån, og ikkje minst at ein er uvillig til å ta opp eit studielån når ein ikkje er sikker på å kome seg ut i jobb der ein får betalt tilbake lånet.

I linken ovenfor står det (sitat):

"Forslaget går ut på at unge under 30 år som ikke er i utdanning eller arbeid, kun er nødt til å levere én søknad, istedenfor å søke på flere støtteordninger med ulike vilkår.

Beløpet som utbetales skal være på et nivå de unge kan leve av. Forbeholdt at de følger Navs plan og tiltak.

Det blir første gang et slikt prosjekt prøves ut i Norge."

Dette betyr vel at en unngår en "runddans" der en stadig vekk må bevise at en har en diagnose for å ha noe å leve av - og kanskje får en avslag. Dette gir forutsigbarhet i hvert fall. Slik sett har det visse likeheter med borgerlønn eller universielt inntektsgulv.

 

[tommyb]

10 hours ago, lada1 said:

Som nevnt tidligere så prøver trønderne et pilotprosjekt for å få unge langtidsledige ut i arbeid: 

https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529

En kan jo forvente at det kommer noe kunnskap/data ut av dette selv om enkelte påstår at de vet det meste om temaet fra før. Trønderne innser at denne runddansen med diagnoser for å få noe å leve av, ikke trenger å være så rasjonelt.

Min bekymring er at pilotprosjektet "Et enklere NAV" blir motarbeidet innen NAV. Er trønderne her litt for naive?

Det er sikkert stor inertia i et så stort legeme som NAV. Men så kan man vite at det alltid skjer en lang rekke forsøk i organisasjonen. Svært mange av "tupp-i-ræva" kursene er i privat regi og mener selv de er unike i sin tilnærming. Og også innenfor personlig oppfølging er det forskjellige testprogrammer. Vi ansatte noen ungdommer og trente dem opp i et slik testprogram. Så tar NAV erfaringene med seg internt og sammenlikner. Forbedring og optimalisering er innebygget i organisasjonen... Så kommer ideologiske ostehøvelkutt og de flinkeste hopper av med sluttpakker og erfaringene når kanskje ikke fram.

Mellomlederne vi traff i NAV virket ganske fortvila over at programmene deres fikk kuttet budsjettene gang på gang.

Endret 15. november av tommyb

[lada1]

On 15.3.2022 at 10:51 AM, knutinh said:

Der hvor en 19-åring som bor hjemme kanskje klarer seg fint med 100.000 i året, så trenger en 40 år gammel alenemor med 4 barn en helt annen inntekt for å kunne bo og spise. Da har man med borgerlønn valget mellom å la 19-åringen "bade i penger", eller å la 40-åringen legge seg sulten. Eller å finne en mellomting og se om alenemoren kanskje finner seg en lavlønnet jobb.

En kan alltid dra frem slike eksempler, men en skattesystem kunne mer eller mindre automatisk redusere tallet på slike sitasjoner. Det vil sikkert uansett bli en rest igjen som et mindre NAV kunne ta seg av. 

Legg forøvrig merke til at det er *foreldrene* som gir denne 19-åringen mulighet til å "bade i penger" - de burde kreve husleie og dekning av matutgifter, strøm etc. Da blir det lite igjen av 100.000 🙂

Endret torsdag kl 04:19 av lada1