lada1 Skrevet 7. november Del Skrevet 7. november (endret) 11 minutes ago, The Avatar said: Eg er forresten langt meir positivt innstilt til ei borgarlønnordning om ein grovsorterer mottakarane etter behov. Det som er mest problematisk med ekte borgarlønn er at med det systemet så får arbeidledige, direktørar og multihandikapa nøyaktig same beløp sjølv om det reelle behovet er veldig forskjellig, og at denne borgarlønna som alle får kan gi uheldige konsekvensar for prisutvikling. Men om ein har ei sortering slik at arbeidsledige får det dei treng for å få livet til å gå rundt fram til ein får seg ny jobb, direktørar og andre høgtlønna får ingenting eller eit symbolsk beløp, og at multihandikapa får det dei treng til livsopphold i tillegg til assistentar og teknisk utstyr, så blir systemet langt meir realistisk. Spørsmålet då blir eigentleg kor mange ulike grupperingar ein finn behov for. Kan sjå for meg at ein startar med ganske få grupperingar, og så går det nokre år med stadig tilpassingar før ein er tilbake til noko som liknar meir på dagens system der alle får stønad frå NAV etter fastsatte satsar, pluss ei vurdering av konkrete tilleggsbehov som bustadstøtte og liknande. Nå må man ikke glemme at en har et skattesystem i Norge 🙂 Jeg tipper at dersom du har million-inntekt (lønn + kapitalinntekt) så ville skatten spise opp din "borgerlønn". Kanskje Skatteetaten er mest effektiv til å ta seg av slik "sortering". Husk forøvrig på det gamle ordtaket: "det beste er det godes fiende" (litt omskrevet). Endret 7. november av lada1 1 Lenke til kommentar
Subara Skrevet 7. november Del Skrevet 7. november Jeg synes det høres litt uansvarlig ut å dele ut penger til 20-30-åringer som ikke har funnet ut hva de vil gjøre med livene sine. Det bør være plass til dem i arbeidslivet, ikke bare for deres egen skyld men også fordi vi trenger dem. Tenker at mange faktisk får hjelp av NAV til å komme i jobb på jobbsøkerkursene, hjelp til å velge utdannelse el., så vi trenger NAV. Noen bruker bare litt lenger tid for å komme til målet enn andre. Gruppen som er mer utfordrende, er de som ikke har fullført utdannelse, har en psykisk diagnose som blir verre av å gå ledig, har dårlig selvtillitt/for svake til å takle konkurransesituasjonen ved å skaffe en jobb på egen hånd. En CV hvor hullene vokser dag for dag. Kronikeren på 55 år som må bytte jobb. Realiteten er at det ikke går an å få hjelp av NAV hvis de ikke har noe å tilby og man er i en situasjon der man har lite å tilby selv. Da blir det å presse klienten istedenfor inntil det motsatte er bevist. Hvis man derimot ønsker å starte for seg selv og har bakgrunn og motivasjon til det, synes jeg borgerlønn-tanken er god. Men at de som har hatt høy inntekt ikke vil finne seg i å få en lav borgerlønn -utbetaling, hvis man skal gå etter tanken "likt for alle" for å slanke NAV-staben. Det er derfor vi har byråkratene/funksjonærene i sving, fordi alle er forskjellige og skal få en rettferdig behandling etter behov. Om det blir rettferdig i praksis er en annen sak. 1 Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 7. november Del Skrevet 7. november Subara skrev (13 minutter siden): Gruppen som er mer utfordrende, er de som ikke har fullført utdannelse, har en psykisk diagnose som blir verre av å gå ledig, har dårlig selvtillitt/for svake til å takle konkurransesituasjonen ved å skaffe en jobb på egen hånd. En CV hvor hullene vokser dag for dag. Kronikeren på 55 år som må bytte jobb. Realiteten er at det ikke går an å få hjelp av NAV hvis de ikke har noe å tilby og man er i en situasjon der man har lite å tilby selv. Da blir det å presse klienten istedenfor inntil det motsatte er bevist. Hvis man derimot ønsker å starte for seg selv og har bakgrunn og motivasjon til det, synes jeg borgerlønn-tanken er god. Å starte for seg sjølv er nok ikkje eit alternativ for store delar av denne gruppa. Med unntak av dei som synes rekneskap er enkelt arbeid å utføre, så er det å starte for seg sjølv langt meir krevande enn å berre være tilsett. Det er også store fallgruver dersom ein gjer feil i rekneskapsarbeidet og ender opp med pålegg eller straffeskatt. Løysinga på å få slike ut igjen i arbeidslivet er ofte oppmjukning av Arbeidsmiljøloven slik at det er enklare å gi folk ein sjanse i arbeidsmarkedet utan at det blir ei byrde for arbeidsgivaren dersom det ikkje fungerer og ein skal prøve å begrunne ei oppseiing. I dag har vi eit sterkt stillingsvern, som gjer at når du fyrst får jobb så har du høg grad av jobbsikkerheit ettersom det skal ein del til for å gi deg sparken. Eg tenker at for dei fleste arbeidstakarane så er det ein styrke at jobb gir ein økonomisk forutsigbarheit og at arbeidsgivar har ei plikt til å tilrettelegge arbeidet ditt. Dei som dette ikkje er bra for er alle dei som ikkje har 100% arbeidskapasitet, og som ingen tørr å gi ein sjanse for det er stor fare for at det blir veldig dyrt å følge opp ein nytilsett som ikkje fungerer. Eg tenker likevel at det bør være rom for å vurdere om vi kan organisere arbeidslivet på ein anna måte. Det er ikkje sikkert at vi skal tviholde på tanken om at folk flest skal ha 100% stilling og jobbe mellom 8 og 16. Stadig fleire ønsker friheita det gir å være frilanser eller ha eit laust forpliktande arbeidsforhold som gjer at ein jobbar når ein sjølv vil. Det som er vanskeleg er å finne den rette balansen, for det som er bra for denne gruppa som har falt utanfor arbeidslivet og som treng nokon som er villige til å gi dei ein sjanse, er ikkje nødvendigvis like bra for det store fleirtalet som treng ein fast og stabil jobb. Det er heller ikkje slik at det er berre arbeidstakarane som har fordelar med arbeidsmiljøloven, lova regulerer også ei rekke forhold som også arbeidsgivar nytter godt av. Som til dømes at oppseiingstida skal være minst ein månad og i praksis ofte tre månadar, dette gir bedriftene tid til å tilsette nye når nokon leverer oppseiinga, og om den tilsette berre stikk av så kan ein kreve erstatning frå den (tidlegare) tilsette. Andre fordelar for bedriftene er at den tilsette har medvirkningsplikt, til å arbeide med HMS, stille opp når sjefen kaller inn til møte, osv. 2 Lenke til kommentar
hocanee Skrevet 7. november Del Skrevet 7. november Alternativet er en 30 % økning med uteliggere Et bra alternativ? Basically en survival of the fittest modell. Lenke til kommentar
tommyb Skrevet 7. november Del Skrevet 7. november (endret) 9 hours ago, lada1 said: Greia mi er ikke å rakke ned på dagens NAV, men det må være lov å diskutere forbedringer. Definitivt. Det er bra å kunne diskutere forbedringer, så lenge man tar utgangspunktet i hva som finnes og hva konkret man kan forsøke i tillegg eller i stedet. Det jeg sa var i kontekst av trådens "Trenger vi NAV". Når folk sier NAV bør fjerne mellomledere, byråkrati, gjøres enklere mener jeg det er obligatorisk at de først setter seg inn i hva som finnes av tjenester, byråkrati og mellomledere. Det var derfor jeg først spurte hvilke tjenester man mente skulle kuttes i, for å høre om det var noe konkret bak. Ellers blir det jo fort bare å rakke ned på dagens NAV. Og ikke bare det, men rakke ned på en forestilling av hvordan dagens NAV er, uten å begrunne det, og uten noen form for måletall. NAV er sannsynligvis allerede er en ganske utakknemlig arbeidsplass for mange av de ansatte, i tillegg til å være et lettvindt mål for de som ønsker å bygge ned velferdsstaten. Endret 7. november av tommyb 2 Lenke til kommentar
Subara Skrevet 7. november Del Skrevet 7. november The Avatar skrev (5 timer siden): Løysinga på å få slike ut igjen i arbeidslivet er ofte oppmjukning av Arbeidsmiljøloven slik at det er enklare å gi folk ein sjanse i arbeidsmarkedet utan at det blir ei byrde for arbeidsgivaren dersom det ikkje fungerer og ein skal prøve å begrunne ei oppseiing. I dag har vi eit sterkt stillingsvern, som gjer at når du fyrst får jobb så har du høg grad av jobbsikkerheit ettersom det skal ein del til for å gi deg sparken. Eg tenker at for dei fleste arbeidstakarane så er det ein styrke at jobb gir ein økonomisk forutsigbarheit og at arbeidsgivar har ei plikt til å tilrettelegge arbeidet ditt. Dei som dette ikkje er bra for er alle dei som ikkje har 100% arbeidskapasitet, og som ingen tørr å gi ein sjanse for det er stor fare for at det blir veldig dyrt å følge opp ein nytilsett som ikkje fungerer. Ja, det er stor forskjell på å få dårlig helse som fast ansatt med rettigheter og hvis man ikke er etablert på arbeidsmarkedet. Det er økning i midlertidige ansettelser i samfunnet, en utvikling som er i andre land også. Det forutsetter at man er fleksibel og enda mer på hugget som arbeidstaker. For arbeidsgivere er det bra å kunne bytte ut arbeidsstokken og tilkalle ved behov, men sykdom passer ikke inn her. Enig at å starte opp for seg selv er krevende. Men kanskje det bør satses mer på området etterhvert som automatiseringen fører til færre jobber, og behovet for gründere øker inn mot det grønne skiftet? 1 Lenke til kommentar
lada1 Skrevet 10. november Del Skrevet 10. november (endret) On 7.11.2024 at 6:34 PM, Subara said: Ja, det er stor forskjell på å få dårlig helse som fast ansatt med rettigheter og hvis man ikke er etablert på arbeidsmarkedet. Det er økning i midlertidige ansettelser i samfunnet, en utvikling som er i andre land også. Det forutsetter at man er fleksibel og enda mer på hugget som arbeidstaker. For arbeidsgivere er det bra å kunne bytte ut arbeidsstokken og tilkalle ved behov, men sykdom passer ikke inn her. Enig at å starte opp for seg selv er krevende. Men kanskje det bør satses mer på området etterhvert som automatiseringen fører til færre jobber, og behovet for gründere øker inn mot det grønne skiftet? Det ville vært enklere dersom alle kunne stole på en slags minimum sosial sikkerhet som ikke var basert på behovsprøving. Det behøver ikke bety at det offentlige strør rundt seg med penger til alle men at for eksempel skatteetaten innfører noe slags automatikk som sikrer et ubetinget minimum - som egentlig ikke behøver å være så mye. Da fikk en redusert antallet på NAV-klienter. Husk på at allerede i dag er det mange som kunne "gått på NAV" men som unngår dette. Med et lavt ubetinget inntekts-gulv ville det bli flere slike som unngår NAV - og en ville ikke være mindre sårbar om en bare hadde midlertidig ansettelse. Endret 10. november av lada1 Lenke til kommentar
lada1 Skrevet 10. november Del Skrevet 10. november On 7.11.2024 at 11:54 AM, Subara said: Jeg synes det høres litt uansvarlig ut å dele ut penger til 20-30-åringer som ikke har funnet ut hva de vil gjøre med livene sine. Det bør være plass til dem i arbeidslivet, ikke bare for deres egen skyld men også fordi vi trenger dem. Det er dette de skal forske på. Lenke til kommentar
Subara Skrevet 10. november Del Skrevet 10. november (endret) lada1 skrev (6 timer siden): Det ville vært enklere dersom alle kunne stole på en slags minimum sosial sikkerhet som ikke var basert på behovsprøving. Det behøver ikke bety at det offentlige strør rundt seg med penger til alle men at for eksempel skatteetaten innfører noe slags automatikk som sikrer et ubetinget minimum - som egentlig ikke behøver å være så mye. Da fikk en redusert antallet på NAV-klienter. Husk på at allerede i dag er det mange som kunne "gått på NAV" men som unngår dette. Med et lavt ubetinget inntekts-gulv ville det bli flere slike som unngår NAV - og en ville ikke være mindre sårbar om en bare hadde midlertidig ansettelse. Det er ordet "behovsprøvet" som nok setter NAV-maskineriet i gang og eventuelle kafkaprosesser for de som ikke bare er innom NAV midlertidig. Hvis man heller tenker at behovsprøvet er individuell behandling og rettferdig, er ikke NAV-systemet så dumt. Tanken er god, men det blir dessverre ofte noe annet i praksis. Ellers fungerer NAV godt for feks. introverte nyutdannete som får trening i å selge seg selv på jobbsøkerkursene og får sin første jobb etter endt kurs. Inntektssikring er en god tanke, men det kan bli noe annet i praksis. Jeg selv ville nok ikke jobbet en dag hvis jeg hadde hatt denne muligheten som ung, med utdannelse til et yrke som selvstendig næringsdrivende. Hvis man ønsker å endre yrkesretning noen år senere, har man ikke erfaring med rutiner på samme måte, forholde seg til en sjef og å kunne ta i mot beskjeder, hvis man ser bort fra obligatorisk skolegang. Det kan gjøre en mindre attraktiv for en arbeidsgiver. Inntektssikring kan være oppskriften på å legge til rette for utenforskap og "utvikling" av narsissister. Jeg tror også det vil fungere som en fattigdomsfelle. Forhåpentligvis har de som er i en jobb på arbeidsmarkedet lyst til å kjøpe produkter fra de som vil dyrke hobbien sin. De som ikke har funnet en hobby eller en retning i livet, mangler utdannelse og ville gått på NAV uansett, vil motta penger uten oppfølging. Men kanskje det vil bli bedre for de som det ikke er mulig å hjelpe/tilpasse, og diskriminerte grupper som ikke får jobb? Da har samfunnet på en måte gitt dem opp. Til og med endestasjonen sykehjemmet, har fokus på mestring og muligheter. Samtidig er det brutalt av NAV å presse de som fra før av lever et hardt liv med få ressurser, uten samtidig å ha noe å tilby dem. Å sende de som er i en dårlig situasjon - som er de enkleste å ta - på midlertidige tiltak for å ha penere tall å vise frem til arbeidsdepartementet i fjerde kvartal. Endret 10. november av Subara Lenke til kommentar
lada1 Skrevet 10. november Del Skrevet 10. november (endret) 8 hours ago, Subara said: Det er ordet "behovsprøvet" som nok setter NAV-maskineriet i gang og eventuelle kafkaprosesser for de som ikke bare er innom NAV midlertidig. Hvis man heller tenker at behovsprøvet er individuell behandling og rettferdig, er ikke NAV-systemet så dumt. Tanken er god, men det blir dessverre ofte noe annet i praksis. Ellers fungerer NAV godt for feks. introverte nyutdannete som får trening i å selge seg selv på jobbsøkerkursene og får sin første jobb etter endt kurs. Inntektssikring er en god tanke, men det kan bli noe annet i praksis. Jeg selv ville nok ikke jobbet en dag hvis jeg hadde hatt denne muligheten som ung, med utdannelse til et yrke som selvstendig næringsdrivende. Hvis man ønsker å endre yrkesretning noen år senere, har man ikke erfaring med rutiner på samme måte, forholde seg til en sjef og å kunne ta i mot beskjeder, hvis man ser bort fra obligatorisk skolegang. Det kan gjøre en mindre attraktiv for en arbeidsgiver. Inntektssikring kan være oppskriften på å legge til rette for utenforskap og "utvikling" av narsissister. Jeg tror også det vil fungere som en fattigdomsfelle. Forhåpentligvis har de som er i en jobb på arbeidsmarkedet lyst til å kjøpe produkter fra de som vil dyrke hobbien sin. De som ikke har funnet en hobby eller en retning i livet, mangler utdannelse og ville gått på NAV uansett, vil motta penger uten oppfølging. Men kanskje det vil bli bedre for de som det ikke er mulig å hjelpe/tilpasse, og diskriminerte grupper som ikke får jobb? Da har samfunnet på en måte gitt dem opp. Til og med endestasjonen sykehjemmet, har fokus på mestring og muligheter. Samtidig er det brutalt av NAV å presse de som fra før av lever et hardt liv med få ressurser, uten samtidig å ha noe å tilby dem. Å sende de som er i en dårlig situasjon - som er de enkleste å ta - på midlertidige tiltak for å ha penere tall å vise frem til arbeidsdepartementet i fjerde kvartal. Det er farlig å bare gå ut fra ting, da ender en fort opp med å spreie desinformasjon. Økonomien er i forandring i hele den vestlige verden. Trump er et indikasjon på følgende av dette. En kan ikke regne med "faste jobber" for de fleste. Dagens organisering av inntektssikring er tilpasset samfunnet slik det har vært frem til nå (kanskje frem til år 2010?). Mange føler usikkerhet og dette kan en ikke ignorere uten at det kan ha store politiske følger. Jeg tipper at det er umulig at et NAV skal administrere gode liv for svært mange. Det duger ikke med "ideologiske" eller forutinntatte meninger om hvordan en skal sikre rimelig sosial sikkerhet i fremtiden. Jeg mener at en bør være "data-drevet" og ikke tro at en "vet" for mye. Det forskes og eksperimenteres med former for inntekt-sikring mange steder i verden. Ville for forresten bli sittende i en sofa med en kasse øl resten av livet dersom du ubetinget var sikret 10.000 kroner inn på kontoen din hver måned? Endret 10. november av lada1 Lenke til kommentar
tommyb Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november Det ville jo ikke dekket husleia. Fint om man kan arve sofaen iallefall. Lenke til kommentar
lada1 Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november (endret) 6 hours ago, tommyb said: Det ville jo ikke dekket husleia. Fint om man kan arve sofaen iallefall. Et poeng er å gjøre folk mer sosialt robuste. Jeg tror at et inntekts-gulv på 10_000 kr/mnd ville hjelpe mye på selvsikkerheten. Husk at for et par blir det sikring av 10_000 + 10_000 = 20_000 kr. Dette ville redusere mye arbeid i NAV? Greie er ikke å "leve av" et inntekts-gulv. Endret 11. november av lada1 Lenke til kommentar
tommyb Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november (endret) Det ville automatisk blitt spist opp av boligmarkedet og inflasjon, hvis alle fikk det. Hvis folk har en million mer, øker inngangsbilletten til boligmarkedet med en million, og leieprisene tilsvarende, og så har man brukt milliarder av fellesskapets ressurser og ikke oppnådd noe annet enn at de rikeste eiendomsbaronene endte opp med alle disse pengene. Endret 11. november av tommyb 1 Lenke til kommentar
Morromann Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november hocanee skrev (På 7.11.2024 den 12:45 PM): Alternativet er en 30 % økning med uteliggere Et bra alternativ? Basically en survival of the fittest modell. Nja, i samfunn uten velferdsordninger blir de ressurssvake som har falt utenfor arbeidslivet tatt hånd om og bor med familier. Slik var det også i Norge i eldre tider. Men så er det jo de som hverken har familie eller noe annet nettverk og disse risikerer da å havne helt utenfor i et slikt samfunn ja. tommyb skrev (På 7.11.2024 den 5:01 PM): Definitivt. Det er bra å kunne diskutere forbedringer, så lenge man tar utgangspunktet i hva som finnes og hva konkret man kan forsøke i tillegg eller i stedet. Det jeg sa var i kontekst av trådens "Trenger vi NAV". Når folk sier NAV bør fjerne mellomledere, byråkrati, gjøres enklere mener jeg det er obligatorisk at de først setter seg inn i hva som finnes av tjenester, byråkrati og mellomledere. Det var derfor jeg først spurte hvilke tjenester man mente skulle kuttes i, for å høre om det var noe konkret bak. Jeg kan jo starte med : MÅLTALLSYSTEMET. New Public Management, hvor masse unødig tid og ressurser brukes til telling og rapportering av alt mulig tøys for måloppnåelse og som kommer foran hjelp til mennesker som trenger hjelp: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hvorfor-ma-det-vare-sa-vanskelig-da-nav/o/5-95-1069851 Fra hestens egen munn - DETTE brukes det tid, ressurser, byråkrati og skattepenger på: https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2018/1/p-1878/Mål_og_resultatstyring_i_Nav_–_kan_det_bidra_til_å_få_flere_med_nedsatt_arbeidsevne_i_arbeid? https://www.oa.no/nav-en-brukers-fantastiske-reise-gjennom-systemsvikt-og-byrakrati/o/5-35-1937624#am-comments tommyb skrev (På 7.11.2024 den 5:01 PM): NAV er sannsynligvis allerede er en ganske utakknemlig arbeidsplass for mange av de ansatte, i tillegg til å være et lettvindt mål for de som ønsker å bygge ned velferdsstaten. Ja, DET er det og derfor også en grunn til at mange av de sympatiske og diealistiske ansatte hopper av fordi de ikke får muligheten til å yte hjelp fordi de er bundet opp av et monstrøst og firkantet regelverk. Lenke til kommentar
Subara Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november (endret) lada1 skrev (På 10.11.2024 den 9:00 PM): Det er farlig å bare gå ut fra ting, da ender en fort opp med å spreie desinformasjon. Økonomien er i forandring i hele den vestlige verden. Trump er et indikasjon på følgende av dette. En kan ikke regne med "faste jobber" for de fleste. Dagens organisering av inntektssikring er tilpasset samfunnet slik det har vært frem til nå (kanskje frem til år 2010?). Mange føler usikkerhet og dette kan en ikke ignorere uten at det kan ha store politiske følger. Jeg tipper at det er umulig at et NAV skal administrere gode liv for svært mange. Det duger ikke med "ideologiske" eller forutinntatte meninger om hvordan en skal sikre rimelig sosial sikkerhet i fremtiden. Jeg mener at en bør være "data-drevet" og ikke tro at en "vet" for mye. Det forskes og eksperimenteres med former for inntekt-sikring mange steder i verden. Ville for forresten bli sittende i en sofa med en kasse øl resten av livet dersom du ubetinget var sikret 10.000 kroner inn på kontoen din hver måned? At samfunnet er i endring og det tilbys færre faste jobber er et argument for å prøve ut intektssikring. Og finne ut om 10 000 i måneden fungerer som en motivasjon til å skape seg et bedre liv eller blir en hvilepute. Kanskje færre må sove ute i feks. Oslo. Jeg ville ikke ha sittet i sofaen med en kasse øl. Ellers blir oppgaven å være sin egen lykkes smed og arbeidsgvier. 10 000 er ikke nok til å betale andre for tjenester, hvis man er mer nerd enn å ha kompetanse i bredden. På en arbeidsplass, liker jeg energien man får av å jobbe sammen med andre i gruppe. Man arbeider med det man kan best eller utdannet til, mens kollegaer tar seg av de andre områdene. Det er rimelig enkelt hvis man befinner seg på et ok sted og har helsa i orden. Man trenger ikke betale for kontorpult, datautstyr og arbeidsrom. Sjefen forteller deg hva du skal gjøre og når du skal bli ferdig med arbeidsoppgavene. Hvis NAV ble satt til å kurse folk til å lage egen bedrift istedenfor å tilpasse dem til arbeidsmarkedet, hvem vet? Gode idéer er alltid velkomne. De har vel hatt noen slike kurser i sin tid, men ikke så mange, tror jeg. Endret 12. november av Subara Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november lada1 skrev (På 10.11.2024 den 9:00 PM): Ville du forresten bli sittende i en sofa med en kasse øl resten av livet dersom du ubetinget var sikret 10.000 kroner inn på kontoen din hver måned? Det spørs veldig på omstendigheitene. 10 000 kr er ikkje nok til å kunne bli sofasliter på heiltid, og i alle fall ikkje med øl i handa. Unntaket er om du fortsatt bur på gutterommet der du ikkje betalar husleige og får middag av mor. Normalt sett så må ein rekne med at minst 80% av disse pengane går rett til husleigekostnadar. Etter at hus og straum og slikt er betalt så er det nok svært lite igjen. Om ein er arbeidsfør så vil det kunne motivere til å i det minste jobbe litt for å spe på inntekta. Det vil kanskje også gjere det meir attraktivt å opprette bukollektiv slik at det er to eller fleire som bur saman, då ein på den måten får litt meir å leve for etter at ein har spleisa på husleiga. Utfordringa er dei som av ulike grunnar ikkje kan skaffe seg ekstrainntekt, dei vil då enten ikkje klare seg eller så må dei ha meir hjelp frå det offentlege. 1 Lenke til kommentar
lada1 Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november (endret) 22 hours ago, tommyb said: Det ville automatisk blitt spist opp av boligmarkedet og inflasjon, hvis alle fikk det. Hvis folk har en million mer, øker inngangsbilletten til boligmarkedet med en million, og leieprisene tilsvarende, og så har man brukt milliarder av fellesskapets ressurser og ikke oppnådd noe annet enn at de rikeste eiendomsbaronene endte opp med alle disse pengene. Her tror jeg du missforstår konseptet. Et *inntekts-gulv* betyr jo slettes ikke at alle få mer penger på kontoen sin. Det kan forøvrig bidra til at det blir mindre å gjøre i helsevesenet og NAV. Endret 12. november av lada1 Lenke til kommentar
tommyb Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november 3 hours ago, lada1 said: Det kan forøvrig bidra til at det blir mindre å gjøre i helsevesenet (...) Godt mulig jeg tenker for nært borgerlønn, men det ble jo blant annet framstilt som alle skulle få og de som hadde millionlønn ville få det "spist opp" av skatt. Hvordan vil inntekts-gulv gi mindre å gjøre i helsevesenet? Lenke til kommentar
lada1 Skrevet 13. november Del Skrevet 13. november 9 hours ago, tommyb said: Godt mulig jeg tenker for nært borgerlønn, men det ble jo blant annet framstilt som alle skulle få og de som hadde millionlønn ville få det "spist opp" av skatt. Hvordan vil inntekts-gulv gi mindre å gjøre i helsevesenet? Antagelsen er at færre maser om diagnoser/sykmeldinger for å sikre litt inntekt når en har et ubetinget inntekts-gulv. Jeg har ikke noe godt forslag til hvor mye. Det ryktes også at følelse av økt økonomisk robusthet gir bedre helse. Det bidrar til litt til positivitet, liksom. Lenke til kommentar
tommyb Skrevet 14. november Del Skrevet 14. november Høres ut som en forlengelse av Hagens vitnesbyrd om at ungdom går på NAV fordi de er late. Så da ordner de seg diagnose for å holde liv i den forestillingen. Grunnen til at NAV krever bekreftelse fra helsevesenet for alt er for å utsette startdatoen på støtteordningen. Det er derfor man må ha egen bekreftelse per støtteordning, med kun tre måneders varighet på bekreftelser av typen 'Har muskelsykdom'. Og med full egenandel for hver attest - også for barn. NAV er rigget for å gjøre nåløyet for å få støtte så trangt som mulig og for at så mange som mulig blir demotivert og faller av prosessene. Dette sparer de titalls milliarder på, om ikke mer. Lurt på hvorfor det blir flere byråkrater med høyreregjering? Der er årsaken. Det skal være avskrekkende å be om sine rettigheter, så man er sikker på at ingen får det om de ikke villige til å jobbe hardt for det. Med den bakgrunnen virker det søkt at de skulle gå til motsatt ytterpunkt, og begynne å pumpe milliarder ut til folk som ikke engang har tenkt på det. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå